Når man ikke har venner

[MadsFN]

Har dyp bass stemme jeg hvertfall xD

[€uropa]

Man trenger også rytme på bassen, man kan ikke snakke som om man har småsten i munnen

[MadsFN]

Rytmen på bassen er det litt verre med ;D

[Trollfjes]

Har relativt mørk stemme, men har lyst på mørkere, noen ideer?

[MadsFN]

mørk bromme stemme er irriterende...

 

Tro meg

[Gjest flight]

Jeg er maks 1.80 høy, veier rundt 65-66 kg, er altså en liten kar, men har STOR respekt der jeg er.

[Trollfjes]

Jeg er maks 1.80 høy, veier rundt 65-66 kg, er altså en liten kar, men har STOR respekt der jeg er.

 

haha, er 187 høy, trener vekter hver dag og veier 90kg, jeg har liten respekt når det er utenfor slosskamp.

 

mørk bromme stemme er irriterende...

 

Tro meg

 

Må bare ha det, har mørk stemme, men må ha mørkere.

[Gjest Loner]

Er helt enig med folket her angående fadderuke-opplegget, og det å bli kjent med folk. Blir man ikke kjent de første 2 dagene, så blir man ikke venner de neste 3 årene. Trist å si det, men det er faktisk slik. Var med på faddervorspiel på mandag og tirsdag i fadderuka, men dro fra vorspielet for å bli med på arrangementer på studentpuben og slikt. Mens de som ble gode venner ble igjen på faddervorspielet.

 

Orket så ikke å dra på noe greier på onsdag og torsdag, fordi det som var da ikke interesserte meg. Var så ute på fredag, men på lørdag ble jeg så drita til kl 22 at jeg måtte hjem da.

 

Nå, 2 år etter sitter jeg her fortsatt uten venner. Meldte meg inn i studentidrettslaget, men her var det slik, som i sikkert alle andre studentforeninger. INGEN KOMMER ALENE. Alle har med seg en de enten går i klasse med, eller en annen som bor i samme studentkompleks. Jeg bor med min kjæreste, og har således ikke noe nettverk her jeg bor.

 

Det samme gjelder forsåvidt fotballaget jeg er med på. Enten så kjenner folk hverandre fra før av, eller så har de ikke noe å gjøre med hverandre på fritiden. Ingen som har blitt venner gjennom fotballen for å si det slik...

 

Jeg og kjæresten er vel litt som han ene i tråden, som skrev at de bare hadde hverandre. Er litt slik for oss også. Vi går på skole eller jobb, eventuelt trening. Er aldri sammen med venner etter skolen. Er jo mye fordi ingen av oss har fått noen skikkelig gode venner her.

 

Er ikke den mest utadvendte, og sliter med å opprettholde gode relasjoner. Klarer ikke å ta iniativ til å finne på ting med mindre jeg vet personen vil svare ja. Har kun en venn her, men vi har egentlig ingenting felles. Var hos han på kaffe for noen dager siden, men vi hadde ingenting å prate om, så endte opp med å se en film...

 

Og slik går dagene... Studentlivet ble ikke akkurat som jeg trodde:( Kommer ikke til å se tilbake på denne tiden med glede for å si det slik...

[Gjest Anonyym]

Jeg har begynt å tenke det du allerede har konkludert med. Nå som de sosiale klikkene er nærmest satt, er det ikke enkelt å komme inn på et senere tidspunkt. Vet jo med meg selv også at jeg ikke hadde vært kjempegira på å bli kjent med noen hvis jeg følte at jeg allerede hadde vennene jeg trengte/likte. Orker ikke å ha for mange venner heller, og føle presset med å skulle fordele tiden mellom dem og blidgjøre alle.

 

På forrige skolen jeg studerte ved hadde de fotball man kunne være med på, og der kom man nesten alltid minst to sammen, utenom meg da. Ble aldri kjent med noen eller pratet noe særlig med dem. Man sa bare hei og hade, og ellers spilte vi fotball. Jeg tror de synes jeg var snål som kom alene.

 

Men du har da i hvert fall vært med på arrangementer, vors osv? Hva var problemet da, satt/stod du bare der, og bare var tilstede? Jeg vet det hadde blitt sånn hvis jeg skulle vært med på noe, men fikk inntrykket av at du er hakket mer sosial enn meg.

 

Noe av problemet er også at jeg er litt kresen på venner, tror jeg. Er noen jeg bare ikke orker, men det er da gjerne de som andre også går lei. Har funnet ut at det er gutter jeg definitivt sliter mest med, utenom de jentene som er attraktive. Jeg er mer komfortabel med å prate med jenter som jeg ikke har noen følelser for overhodet, enn med andre gutter.

[Gjest Loner]

Jeg har begynt å tenke det du allerede har konkludert med. Nå som de sosiale klikkene er nærmest satt, er det ikke enkelt å komme inn på et senere tidspunkt. Vet jo med meg selv også at jeg ikke hadde vært kjempegira på å bli kjent med noen hvis jeg følte at jeg allerede hadde vennene jeg trengte/likte. Orker ikke å ha for mange venner heller, og føle presset med å skulle fordele tiden mellom dem og blidgjøre alle.

 

På forrige skolen jeg studerte ved hadde de fotball man kunne være med på, og der kom man nesten alltid minst to sammen, utenom meg da. Ble aldri kjent med noen eller pratet noe særlig med dem. Man sa bare hei og hade, og ellers spilte vi fotball. Jeg tror de synes jeg var snål som kom alene.

 

Men du har da i hvert fall vært med på arrangementer, vors osv? Hva var problemet da, satt/stod du bare der, og bare var tilstede? Jeg vet det hadde blitt sånn hvis jeg skulle vært med på noe, men fikk inntrykket av at du er hakket mer sosial enn meg.

 

Noe av problemet er også at jeg er litt kresen på venner, tror jeg. Er noen jeg bare ikke orker, men det er da gjerne de som andre også går lei. Har funnet ut at det er gutter jeg definitivt sliter mest med, utenom de jentene som er attraktive. Jeg er mer komfortabel med å prate med jenter som jeg ikke har noen følelser for overhodet, enn med andre gutter.

Jeg er alltid selv åpen for å få nye venner, men sliter med å ta kontakt med folk, og med det å holde en samtale i gang. Er liksom ikke så naturlig å spørre noen man knapt klarer å prate med. Min store drøm er å ha en vennegjeng med nære venner på 5-6 stykker, slik jeg hadde på videregående. Slik det er nå har jeg nesten ingen venner hverken her jeg studerer eller på hjemstedet.

 

Det du sier om at folk tenker at du er snål når du kommer alene, er noe jeg også kan føle på kroppen av og til. At folk ser rart på meg siden jeg kommer alene, og nesten ikke tør å si noen ting.

 

Angående aktivitetene og vorspielet så var mye av grunnen til at jeg ikke ble kjent med folk tilfeldigheter. Første dagen var det først vors og så konsert ved skolen. Ble da med 2 stykker fra dette vorspielet bort for å høre på denne konserten, men de har ignorert meg siden den dagen. Andre dagen var det også vors, var der i ca en og en halv time, før jeg måtte dra på et arrangement jeg hadde kjøpt billett til. Dessverre var det omtrent ingen andre fra vorspielet som skulle på dette, bortsett fra denne ene kameraten som jeg egentlig ikke har noe til felles med. På fredagen var ting egentlig allerede kjørt før det hadde begynt, men det hjalp ikke at jeg og han andre jeg allerede har nevnt var de eneste gutta som var med på dette arrangementet i vår faddergruppe. Lørdagen har jeg jo fortalt allerede.

 

Prater også lettest med jenter. Kan vel ha noe med at jeg ønsker kompiser så sterkt og jeg blir usikker og nervøs når jeg prater med andre gutter, mens med jenter kan jeg slappe litt mer av, fordi jeg ikke har noe kjempetanker om å bli venn med de uansett. De gangene jeg prater med jenter er det hvis jeg og samboeren har vært på noen ting med folk i klassen hennes. (De få gangene de ber oss fordi vi har hintet frempå at vi ikke har noe fest å gå til)

[Gjest flight]

Jeg snakker lettest og kun med gutter omtrent.

Jeg føler at jeg er mye bedre enn gutta, så derfor prater jeg lett med de og får venner hele tiden, men jeg har ikke en eneste jentevenn, jenter klarer jeg bare ikke og prate( bortsett fra når jeg er alkoholpåvikret) Så om du klarer og snakke lett med jenter og ikke gutter, skjønner jeg ikke, burde jo være omvendt : )

[€uropa]

mørk bromme stemme er irriterende...

 

Tro meg

 

Ja, hvis den er overdreven og bare høres unaturlig ut. Man må snakke med magen uten å gjøre seg til.

[Gjest Anonyym]

Er mye enklere å prate med jenter, uten å måtte tenke på å være kul eller måtte være akkurat som de andre gutta. Men så fort jeg begynner å tenke på jentene som jenter, og potensielt ditt og datt, da kan jeg bare legge inn årene.

 

Blir fort falskt og man gir faen i hva den andre sier når man prater med gutter. Jenter skjuler det i hvert fall bedre.

[Trashyman]

Selv om jeg smiler og prøver å være hyggelig når folk setter seg ved siden av meg på forelesning, så blir det aldri noe prat eller lignende. Jeg er hverken heslig, stygg eller ekkel. Helt normal. Kler meg helt vanlig. (dog langt hår (satt opp i hestehale)). Jeg ser mange som dumper ned ved siden av fremmede og tar kontakt, mens det ser ut som jeg er lite attraktiv å starte en samtale med. Jeg er sikker for kjedelig eller for... unormal (ikke at jeg skjønner hvordan).

Her er et forslag: Slutt å vente på at folk skal ta kontakt med deg, og gjør noe med det selv.

 

Folk som klager på at de ikke har venner, men alikevell bare sitter å venter på at venner bare skal falle ned rett i fanget på dem selv - får heller ingen venner.

 

Få ræva opp av datastolen, gå ut og si hei til folk.

 

/endofrant

[Gjest flight]

Er mye enklere å prate med jenter, uten å måtte tenke på å være kul eller måtte være akkurat som de andre gutta. Men så fort jeg begynner å tenke på jentene som jenter, og potensielt ditt og datt, da kan jeg bare legge inn årene.

 

Blir fort falskt og man gir faen i hva den andre sier når man prater med gutter. Jenter skjuler det i hvert fall bedre.

 

DET ER JO SÅ MYE LETTERE OG PRATE MED GUTTER. Gutter carer maks i hvordan du er, bare ikke oppfør deg som en taper.

 

Jenter må man ( jeg) anstrenge meg for og klare å snakke med dem, veit faen ikke åssen jeg skal oppføre meg for og bli godt likt av de. haha

[Gjest Loner]

Når det gjelder meg, så prater jeg nok lettest med jenter fordi jeg har kjæreste selv, og dermed ikke har noe behov for å bli kjent med jenter på "den" måten. Ikke at jeg har behov for å bli kjent med gutter på "den" måten heller, men å søke nye kompiser for en som ikke har noe særlig til venner, blir jo som sjekking for en jomfru.

 

I tillegg føler jeg at med jevnaldrende karer så må man kødde og komme med gullkorn hele tiden, mens med jenter kan man snakke mer seriøst. Synes det er moro at det er folk som tuller og sier mye rart, men klarer ikke det selv.

 

Til deg som mente at det er bare å gå ut å ta kontakt med folk. Det er desverre ikke så lett. Er ikke som på barneskolen at man bare kan gå bort å spørre om å være venner. Først må man innlede en samtale, så må man finne på ting å prate om. Man kan likevel ikke første gang man møter en person spørre de om å finne på noe, da virker man påtrengende. Og når man møter folk i forelesningssalen kanskje 2 timer 3-4 dager i uka, så er det ikke lett å bli godt kjent.

[DNA]

Det er ganske lett og ordne opp i det der.

Jeg digger og reise bort og møte nye folk, jeg liker å dra dit ingen kjenner meg.

 

FORDI: Jeg blir kjent med folk med EN gang, det er en ganske spesiell grunn til det, dette burde du også prøve.

Jeg har nå begynt på helt ny skole, har gått der i rundt 2 uker nå, og har blitt GOD kompis med mange av folka der, og fått en haug med bekjente.

 

Det du må gjøre, er og leke litt "overlegen" Du må få folk til og ville bli kompis til deg, når de snakker til deg eller spør om ting, må du svare med en sånn holdning om at du ikke bryr deg så mye, og du må få det til å føle at du er bedre enn dem.

Etter at jeg gjorde det, begynte folk og se opp til meg, pga holdningen min og måten jeg var på, at folk ville ha kontakt med meg, og når jeg begynner og svare litt mere, spørre dem om ting, er det akkurat som om de føler seg "beæret" over at jeg snakker til akkurat de.

 

Du må få folk til og snakke med deg, og når du først gidder og være litt seriøs, evt spørre dem om litt, føler de seg beæret over _DU_ snakker til dem, for dem ser opp til deg.

 

Gi ikke folk så mye blikk, ikke hopp rundt som annen idiot, du må bare oppføre deg, du må ikke la andre folk tro at de er bedre enn deg, når du går i gangene der, ikke vik unna for folk, la de vike unna for deg, du skal bare gå der du vil gå.

Nå folk setter seg ved siden av deg, se litt oppgitt ut på de, som om du mener at du er bedre enn han som setter deg ved siden av, da vil han føle seg mindreverdig, og når du da snakker til ham, vil han føle seg beæret over at du snakker til han.

Hvis du oppfører deg sånn ender det nok med at noen til slutt gir deg bank.

[Bruktbilen]

Når du kommer til auditoriet så sett deg med noen som sitter alene, spør spørsmål til det som det undervises i, prat litt sammen, spør hva slags linje de går, hva de skal bli, fortell litt om deg selv, hva slags linje du går på. Prat om fagene dere tar.

 

Først dag på universitetet så ville alle bli kjent med folk, da var ikke noe problem å bare prate med noen for så å bli kjent.

 

Nå er det litt lengre uti semesteret, men det er langt fra for sent, i calculus har vi vel 100 folk eller noe slikt, den metoden jeg beskrev over fungerer fint. Ikke sett deg alene, du må ta litt sjangser, enkelte har ikke lyst til å prate i det hele tatt, andre er det som om du har kjent dem en evighet.