Når man ikke har venner

[Gjest Anonyym]

Når man ikke har venner ja. Jeg studerer og har ingen venner. Knapt noen jeg prater med på skolen i det hele tatt. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, men tenkt på at det kanskje kunne vært smart å prate med folk jeg ikke har noen interesse av å være venn med bare for å få sosial trening. Jeg prater helt klart lettest med de jeg ser på som minst like håpløse tilfeller som meg selv.

 

Men da må man også passe på å ikke komme for tett på så de tror at man vil være venn i vanlig forstand. Eneste jeg kunne vært interessert i er å bli kjent med folk via dem. Men ting er litt fastlåst siden jeg er ganske så innadvendt og aldri vet hva jeg skal si. Jeg føler meg så gammeldags og nerdete, og hadde sikkert passet best til å henge med folk som har passert 40. Jeg er omtrent halvveis til 50.

 

Jeg vet ikke hva jeg prøver å få frem, men det er en form for frustrasjon over at jeg er mitt livs beste alder og føler at jeg går glipp av alt som er gøy, damer, fester osv.

 

Litt depping før jeg legger meg. God natt, hm......

[GRØNÅS]

Må jo vera forferdelig kjipt då... Eg va liksom

på samme nivå som deg te eg va 16. Noke

som har forandra seg fulstendig no som eg

e 19. Men eg kan i all fall sei at der du e no,

har eg vore sjøl. Men du må berre gje blaffen

i ka folk tenkje om deg. Da gjore eg. Og berre

da hjalp meg med å komma meg longt fram

i livet sosialt sett! Eg va blitt meir kjent, fordi

eg va meg sjøl. Enkelt og greit!

 

So da besta du kan gjera, e å vera deg sjøl.

(Og leva livet som kristen, for å gjera da

enda bedre!)

[abbyjr]

Med den tankegangen du har er d ikke så rart du har d sånn som du har det.

Det er ikke så lurt å se ned på seg selv,da henger man seg som regel opp i alt det dårlige å skulle du få sjangsen til å bli kjent med noen så vil negativiteten din sikkert ødlegge alt.

Endret 3. september 2008 av abbyjr

[Astralnoise]

Vel, jeg har heller ingen venner på universitetet. Jeg gadd ikke være med på drikkingen og festingen i "fadder"uka, med unntak av to dager. Da hang fadderne med meg fordi de syntes synd på meg, fordi jeg ikke kjente noen andre der.

 

Jeg går på forelesning alene, spiser alene, leser alene, og går på byen alene. Siden jeg flyttet til Trondheim er det meget få jeg har kommet i kontakt med. Har et par venner utenfor universitetet, men resten er igjen i hjembyen min.

 

jeg er nok litt sjernert, og tar ikke så fort kontakt med andre. Selv om jeg smiler og prøver å være hyggelig når folk setter seg ved siden av meg på forelesning, så blir det aldri noe prat eller lignende. Jeg er hverken heslig, stygg eller ekkel. Helt normal. Kler meg helt vanlig. (dog langt hår (satt opp i hestehale)). Jeg ser mange som dumper ned ved siden av fremmede og tar kontakt, mens det ser ut som jeg er lite attraktiv å starte en samtale med. Jeg er sikker for kjedelig eller for... unormal (ikke at jeg skjønner hvordan).

 

Gikk greit den første uka, men nå begynner jeg å føle meg litt ensom her jeg tasser oppe på Dragvoll. Gidder ikke sitte på lesesalene, kantina eller bibliotekene, for jeg blir altid sittende på et bord alene..

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tror de fleste opplever slike nedturer gjennom sirkuset som kalles livet. Selv hadde jeg en slik periode for et par år siden. Det jeg tok fatt i var ganske enkelt å bli bevisst på hva jeg sa til meg selv. Når jeg hadde kontroll på egne tilbakemeldinger, eller rettere sagt byttet ut de negative beskjedene med positive hadde jeg fjernet sjenansen, eller rettere sagt frykten for å ta kontakt.

 

Forumet var en av de sosiale mulighetene jeg ofte benyttet meg av. For å få god kontakt med fremmede, og skaffe vennekrets er det en god regel for å være interessant for andre, å fordele lytting og snakk i forholdet at man har en munn og to ører. De fleste mennesker setter pris på at noen bare lytter.

 

Det er mine råd.

 

Lykke til!

 

Endret 3. september 2008 av Bruker-95147

[Gjest Anonyym]

Mye av det samme som meg. Jeg var heller ikke noe særlig med på fadderopplegget. De eneste gangene folk setter seg sammen med meg er hvis det er dårlig med plass. Litt annerledes i fjor for da var det 2-3 stykker som ofte satte seg sammen med meg. Men jeg ble aldri ordentlig venn med dem, og vi pratet stort sett skole.

 

I år har jeg gradvis mistet kontakten med dem. Sier hei og sånt, og småprater litt, men det blir ikke noe mer. Merket for en drøy uke siden at hun ene i gjengen syntes synd på meg og ba meg om å komme bort til dem der de stod og pratet. Hun lurte også på om jeg ville være med på å lese til eksamen nå nylig, prate/diskutere osv men det ble aldri noe av.

 

Føler ikke at det skal være noe galt med det ytre, verken med utseende eller klær. Så jeg tror ikke folk ser på meg som en raring før de ser hvordan jeg oppfører meg og hvor stille og sjenert jeg er. Jeg er faktisk ganske opptatt av å ta meg bra ut.

 

Skulle bare ønske jeg klarte meg like bra i virkeligheten som jeg gjør over internett og msn. Er flere jenter som har blitt interesserte i meg. De har ikke vært top notch, men likevel.

[Astralnoise]

Hvis du er ute etter jenter, så sier jeg bare: Ikke møt dem på fest. Da blir du skuffa, selv om det kanskje blir "årnings". Jeg kjenner så alt for mange som har innledet forhold etter festiviteter, og det går aldri bra. Jeg og kjæresten min "pratet oss sammen", for å si det sånn. Hadde lange samtaler der vi delte erfaringer, synspunkter, interesser osv. Vi pratet. På universitetet eller høyskolen er det alltid noen jenter som er ute etter reflekterte, snille menn.

Dette er så klart om du ønsker et fast forhold.

 

Gøy og moro og "årnings" finnes over alt, i alle aldre i studentmiljøet. Det lover jeg.

 

Når det gjelder venner er jeg litt usikker. Det kan være litt vanskelig å innlede vennskap med folk under 20, eller folk som ikke er på "rett bølgelengde". Selv føler jeg meg noen gang kjedelig og "nerdete" når jeg prater med folk på min egen alder, og jeg er bare 19. Jeg føler at mange bare er opptatt av festing, trening, og fritidsaktiviteter. Du kunne prøve å melde deg inn i en eller annen diskusjonsgruppe. Å diskutere politikk, religion, historie osv. blir man aldri for gammel til, og mange kan bli betatt og interessert i noen som kan legge ut om ting. Du har jo tross alt ganske lang livserfaring, og sikkert mye kunnskap

[Olaaaaa]

Engasjer dere! Bli med i en eller flere frivillige opplegg. Organisert idrett, selv på lavt nivå, klubber for sære interesser, kor, studentpolitikk, teater, linjeforeninger. Det finnes de fleste steder masse organisasjoner fulle av særinger som driver med amatørradio, elektronikkverksted, manga, skepsis, programmering, musikk....

 

Man kommer ingen vei med å sitte på rompa og vente på at noen tar kontakt, om man finner en gruppe som driver med noe innen ens eget interesseområde er det en snarvei til å finne venner for livet. Skummelt med opptaksprøver? Om man ikke tør har man ihvertfall ingen kjangse, det er bare å prøve å hoppe i det.

 

Det som gjør et godt studiemiljø, en god studietid er det man gjør utenfor skolen, dette kommer ikke uten at man tar litt initiativ til det selv.

[Alinoe]

Engasjer dere! Bli med i en eller flere frivillige opplegg. Organisert idrett, selv på lavt nivå, klubber for sære interesser, kor, studentpolitikk, teater, linjeforeninger. Det finnes de fleste steder masse organisasjoner fulle av særinger som driver med amatørradio, elektronikkverksted, manga, skepsis, programmering, musikk....

 

Man kommer ingen vei med å sitte på rompa og vente på at noen tar kontakt, om man finner en gruppe som driver med noe innen ens eget interesseområde er det en snarvei til å finne venner for livet. Skummelt med opptaksprøver? Om man ikke tør har man ihvertfall ingen kjangse, det er bare å prøve å hoppe i det.

 

Det som gjør et godt studiemiljø, en god studietid er det man gjør utenfor skolen, dette kommer ikke uten at man tar litt initiativ til det selv.

 

Dette støttes så sykt. Det finnes så mange grupper og orgs på ethvert universitet at det halve kunne vært nok. Å bli kjent med folk pleier å være sykt lett på slike steder, så det er bare å løfte ræva og komme seg ut.

[Gjest Anonyym]

Jeg er ikke på damejakt. Har bare lyst til å være med på ting isteden for å sitte alene med data/tv hver kveld, og så får dame kommer senere. Jeg er faktisk nysingel og vi ble sammen på omtrent samme måte som dere. Var venner i et par år eller noe, og da var hun min eneste venn. Vi har vært ganske ensomme sammen, selv om det har hendt at vi har funnet på noe sammen med hennes relativt få venner.

 

Burde prøvd å vri det her bort fra dameaspektet, men når vi først er inne på temaet føler jeg at jeg egentlig aldri har flørtet med noen face to face, aldri bedt med noen ut, aldri spurt om noen vil danse (som jeg egentlig ikke kan fordra, siden jeg er erkenorsk på dansegulvet) og aldri tatt initiativ til noe som helst med damer. Jeg har bare kysset eksen, og det var hun som kysset meg først.

 

Jeg har ikke noen interesse av å diskutere politikk, religion og historie, selv om eksen mente at jeg var så opptatt av politikk. Det var bare fordi jeg likte å holde meg litt oppdatert. Hun ser på meg som veldig kunnskapsrik, men det er nok fordi det skorter på kunnskap hos henne. Egentlig føler jeg at det er litt manko på interesser i det hele tatt. Har forsåvidt vært fotballinteressert så lenge jeg kan huske, men det har dabbet litt av.

 

Kan hende at det er idrett på studiestedet som man kan bli med på, men prøvd meg på det et annet sted og følte meg fortsatt veldig alene.

 

Tviler ikke på at jeg kunne hooket opp med noen damer hvis jeg gikk inn for det, for det er nok alltid noen nødne der ute.

[Trollfjes]

Jeg har vært der jeg og, men nå har jeg en del venner, hadde det sånn fra 3-14 år

 

Gikk alene hvert eneste friminutt.

 

EDIT: Og hjemme.

Endret 3. september 2008 av WildWolF

[Gjest flight]

Det er ganske lett og ordne opp i det der.

Jeg digger og reise bort og møte nye folk, jeg liker å dra dit ingen kjenner meg.

 

FORDI: Jeg blir kjent med folk med EN gang, det er en ganske spesiell grunn til det, dette burde du også prøve.

Jeg har nå begynt på helt ny skole, har gått der i rundt 2 uker nå, og har blitt GOD kompis med mange av folka der, og fått en haug med bekjente.

 

Det du må gjøre, er og leke litt "overlegen" Du må få folk til og ville bli kompis til deg, når de snakker til deg eller spør om ting, må du svare med en sånn holdning om at du ikke bryr deg så mye, og du må få det til å føle at du er bedre enn dem.

Etter at jeg gjorde det, begynte folk og se opp til meg, pga holdningen min og måten jeg var på, at folk ville ha kontakt med meg, og når jeg begynner og svare litt mere, spørre dem om ting, er det akkurat som om de føler seg "beæret" over at jeg snakker til akkurat de.

 

Du må få folk til og snakke med deg, og når du først gidder og være litt seriøs, evt spørre dem om litt, føler de seg beæret over _DU_ snakker til dem, for dem ser opp til deg.

 

Gi ikke folk så mye blikk, ikke hopp rundt som annen idiot, du må bare oppføre deg, du må ikke la andre folk tro at de er bedre enn deg, når du går i gangene der, ikke vik unna for folk, la de vike unna for deg, du skal bare gå der du vil gå.

Nå folk setter seg ved siden av deg, se litt oppgitt ut på de, som om du mener at du er bedre enn han som setter deg ved siden av, da vil han føle seg mindreverdig, og når du da snakker til ham, vil han føle seg beæret over at du snakker til han.

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[Glasscola2]

Det viktigste er å holde selvtilliten høyt oppe! Det er selvfølgelig forskjell på å barbere seg og på å kappe hodet av seg, men en som mumler, snakker litt for seg selv, ser ned og ikke tør å se noen i øyene eller er generelt usikker er det ingen som liker. Koden er å være litt frempå når det passer seg, mens ellers være litt gjemt. Alltid vær med noen, om det så kun er for å høre på, så kan du skyte inn en ting og to. Aldri drit ut noen med å rette på dem, bare legg til ting så får du håpe det går seg til etterhvert.

[Gjest flight]

Det der gjorde jeg på ungdomsskolen, og det endte med at jeg ikke fikk venner i det hele tatt.

 

Tviler på at du gjorde det, da veit du ikke hvordan jeg mener.

[Gjest Bruker-95147]

Det viktigste er å holde selvtilliten høyt oppe! Det er selvfølgelig forskjell på å barbere seg og på å kappe hodet av seg, men en som mumler, snakker litt for seg selv, ser ned og ikke tør å se noen i øyene eller er generelt usikker er det ingen som liker. Koden er å være litt frempå når det passer seg, mens ellers være litt gjemt. Alltid vær med noen, om det så kun er for å høre på, så kan du skyte inn en ting og to. Aldri drit ut noen med å rette på dem, bare legg til ting så får du håpe det går seg til etterhvert.

Fine egne regler, men de høres samtidig ut til å være hemmende for de du ikke kjenner til bunns!?

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[Gjest flight]

Det der gjorde jeg på ungdomsskolen, og det endte med at jeg ikke fikk venner i det hele tatt.

 

Tviler på at du gjorde det, da veit du ikke hvordan jeg mener.

 

Hva mener du da? Overse folk, virke overlegen, brøyte seg fram? Hvis man kommer ny på en skole og holder på sånn, hvorfor skal folk ville være venn med en? Må jo være et eller annet "mer"..? At man ser spesielt "kul" ut, eller et eller annet sånt?

 

Overse folk? neei, ikke det jeg mener, bare ikke virk så jævlig intressert, få det til å virkes som om du har bedre ting og gjøre. Du skal ikke brøyte deg fram, men du skal ikke vike unna heller, når du ser at folk er på vei mot deg, om de heller ikke viker unna, ser du bare stygt på de,( de ALLEr fleste viker unna deg ) aldri noen som har dytta borti meg.

Når folk ser på deg, så ser du likegylidig ut, at du ikke bryr deg så stort.

 

Nå snakker folk til meg hele tiden, vil at jeg skal gjøre ditt og datt, jeg har kun kjent folka i 2 uker, er nesten som med jentene, du må ikke være for needy, du må vise at du ikke er no mindre verdt enn dem, så _ALLTID_ på deg selv som om du er mest verdt og mye bedre enn alle andre, kle deg kult, og oppfør deg kult.

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[€uropa]

Du må virke høy. Før pleide jeg å være høy, men nå har de andre tatt meg igjen. Du må være rett i ryggen og gå med hodet høyt og haka litt opp i været. Da vil folk se på deg som om du er høy og kraftig, selv om du kanskje er liten og spinkel. Og du må snakke med dyp rungende stemme. Ikke snakk lavt for å spare på oksygenet, men pust dypt inn og brøl ut med en høy, mørk igjenskjennelig stemme når noen spør deg om noe.