Hvem syns du er historiens største millitærgeni?

[Hamnli2]

Sun tzu er oppskrytt. Han sier bare helt grunnleggende ting som alle egentlig vet allerede. Nei, min stemme går mot Mr Rommel.

 

Du får gjærne si Cæsar, alexander, napoleon eller en av khanene, men sannheten er vel at alle disse var mer eller mindre uten motstand. Ikke i hær vel å mærke, men hvem har vel hørt om store generaler de sloss mot? Rommel sloss mot ca. alle de beste generalene fienden kunne oppdrive på den tiden, og likevel vant han. Resten sloss bare mot gud og hvermann. Egentlig ikke så imponerende når du tenker over det.

 

Cæsar ingen motstand? Du kan jammen ikke historien din. I det endelige slaget mot gallerne var jo Cæsar bare ca. 50 000 hvis jeg husker rikitg, mens gallerne var 200 000-300 000. Jo det er imponerende, blant annet pga. at krigføringen var helt annerledes. Var mye mer stil over krigføringen før, spesielt på 1700-tallet.

 

Nå sa jeg jo at Caesar møtte store hærer, men han hadde ingen store generaler å sloss mot. Det er ikke vanskelig å vinne over en stor dårlig tent, strukturert og disiplinert hær med en proff liten en. Særlig ikke om generalen på andre siden er en idiot, som ofte var tilfellet før i tiden. Generaler ble valgt fra nobiliteten, ikke fra kompetanse. Unntaket her er ghengis khan, men om han egentlig var så fantastisk kan også diskuteres. Soldatene hans hadde mye mer trening en motstanderene, og hele hæren hans var på hesterygg. Kina, midtøsten og europa var ganske enkelt ikke klar for et sånnt angrep, og derfor hadde mr Khan det ganske lett, egentlig.

 

Rommel derimot fortjener all ære. Sloss mot fiendens beste, veteraner hver en soldat, hver en general. Motstanderen visste nøyaktig hvordan styrker og teknologi Rommel hadde og likevel kjørte han alle flate. Det står det respekt av. Ghengis Khan og Caesar kan ta seg en bolle.

 

Hitler? Ikke få meg til å le.

[Gunfreak]

Enig i at Cesar ikke er noe verdens største militær geni, men han gjorde faktisk en god job under borgerkrigen da hans soldater slåss mot andre romere som var like bra trent, men det er fredmeles langt fra hva andre generaler har gjort før og senere

[Hamnli2]

Ja, det er klart han var en god general, men historiens største blir å ta hardt i.

[Erman]

Det blir ganske håpløst å komme med forslag etter en sånn kommentar, men likevel...

Jeg prøver meg frem med Atatürk:

 

Atatürk, norsk Wiki

 

Atatürk, engelsk wiki

[Svettleif]

Hva med Helmuth von Moltke den eldre? Han var sjef for militæret i Prøyssen under samlingskrigene fra midten av 1800-tallet. Det var imponerende hvordan han (med hjelp fra Bismarcks diplomati) klarte å slå alle fiendene som reiste seg mot dem. Likevel syns jeg hans visjoner om fremtiden er mest imponerende.

 

Moltke skjønte etter erfaringene fra krigen mot Frankrike i 1870 - 71 at den neste konflikten i Europa ikke ville kunne løses raskt og enkelt, som de tyske samlingskrigene. Han så at det ville bli umulig å føre en preventiv krig mot land som Frankrike og Russland, fordi en slik krig ville dra med seg de andre mektige europeiske statene.

 

"Gentlemen, it may be a war of seven years' or of thirty years' duration - and woe to him who sets Europe alight, who first puts the fuse to the powder keg!"

 

Dette sa Moltke i 1890, og det viste seg vel at han fikk ganske så rett. 1914 - 1945 = 31 år. Og det vil vel ikke være så helt galt å si at første og andre verdenskrig på mange måter er den samme konflikten.

 

*Jeg har ikke lest gjennom alle svarene i denne tråden, hvis noen har skrevet om Moltke tidligere, så beklager jeg gjentakelsen.

[Barista Bob]

Caesar hadde andre kvaliteter utover slagmarken også. Han var ikke bare en taktikker, men også en super strateg.

[Erman]

Og taktikk og strategi henger ikke sammen?

[dredg]

Jeg vil også stemme for Rommel. Han er kanskje ikke det største militære geniet verden har sett, men hans "angrep er det beste forsvar" mentalitet og blitztaktikker med tanks er virkelig forlokkende for meg. Samt at han var en svært interessant person som konstant motsatte seg å adlyde ordre og gikk sine egne veier.

[Barista Bob]

Og taktikk og strategi henger ikke sammen?

Jo, men det er få andre generaler som har kunnet utmanøvrere egne regjeringer på samme måte som Caesar. Caesar var også en politiker og det tror jeg var viktig, derfor mener jeg han utklaserer både Hannibal og Rommel.

[Gunfreak]

Og taktikk og strategi henger ikke sammen?

 

taktikk og strategi er to veldig forskjellige ting.

noen er fødte taktikkere andre er fødte strategiere, noen blir trent til å bli gode taktikkere, men veldig få blir trent til å bli store strategikere.

Det er vanlig å se ettersom offiserer blir forfremet og må tenkte mer og mer på strategi blir de også dårligere i jobben sin.

 

Andre er ok taktikkere men fantastiske strateger.

 

Caesar var ikke noe vidunder taktikker, han trengte ikke være det da den romerske hæren var så godt laget og godt ledet på de taktikse nivåene så når slagene begynnte var seieren nesten allerde på hans side.

Han var god på det strategiske, og briljant politker.

 

Napoleon var en god taktikker, men en briljant strateg og politiker.

Det var mange generaler som var bedre enn han på det taktiske rundt tiden hans, men han kunne se det strategiske andre ikke kunne. Men som med alle generaler ble han dårligere når blander politik og det militære, selv om napoleon var en mester på multitasking ble det å styre et empir og å ta gode strategiske avgjørelser samtidig for mye. Han brukte de militære til å fremme sin politik og da går det skjeldent bra.

Sherman var på sit beste en gjennomsnitlig taktikker, men var en ekte mester strateg.

strategi ble mer og mer viktig fra 1600tallet og utover jo mer komplisert det ble jo vanskligere ble de å finne generaler som var gode nok strateger til å håndtere moderne hærer.

[Erman]

Det er fint at du er opplysende, men posten din gjør ikke annet enn å bekrefte at det er en sammenheng mellom taktikk og strategi

[Daily-Drifter]

[Gunfreak]

Det er fint at du er opplysende, men posten din gjør ikke annet enn å bekrefte at det er en sammenheng mellom taktikk og strategi

 

Det jeg prøvde å påpeke er at det ikke er det, da det er to veldig forskjellige måter å tenke på, og som jeg sa folk kan trenes i å bli gode i taktikk det samme kan ikke sies om strategi.

[Erman]

To forskjellige måte å tenke på ja, men utfyller de ikke hverandre? Det ene er å tenke detaljorientert, mens det andre er å se det store bildet...

[Gunfreak]

To forskjellige måte å tenke på ja, men utfyller de ikke hverandre? Det ene er å tenke detaljorientert, mens det andre er å se det store bildet...

 

Så klart utfyller de hverandre, du kan ikke ha en hær som er mesterlig styrt på det strategiske men helt elendig på det taktiske da vinner man ikke.

Men det er for enkelt så si, at det taktiske er detaljorientert mens srategi er å se det store bilde.

 

Innen for taktikk har man, bruk av de forskjellige våpen grenene, terreng, persjonlig ledelse av menn(både få dem til å følge ordere og inspirere dem, Dette er ting som delvis kan læres veldig greit, brukt av våpen og terreng kan læres, selv om noen er fødte taktikkere kan de fleste som ikke er høl i hue leiere det brukbart, persjonligledelse av menn, er mer noe man er født med man må vise mot, man må ha respekt av menneske sine, vise at man utsetter seg for fare sammen med dem osv.

 

Innen strategi har man, oppbygging av hær, fra battaljon til selve hæren, dette er ekstremt adminrastivt, men samtidig må man kjenne soldatene sine og vite hva de er gode på. Andre adminrastrive ting er å fø hæren, utstyre dem med våpen og uniformer, de fleste generaler har egene assistenter som hjelper dem med mye av dette men de må fremdeles forstå dette og vite hva som skjer med hæren sin. Ellers må de ha god fortåelse av kart og vite hvordan de forskjellige landskapene påvirker hærens moral og hvor langt og raskt de kan marsjere, hver dag må man sette på ordere for hvilke avdelinger som skal flytte seg først på veien, hvilke veier de skal ta(en hær kan ikke bruke bare en vei, de må spre seg ut) man må ha en plan for hvor man skal konsentere hæren sin viss de får en mulighet til å angripe fienden, avdelingene i hæren kan være spredd dusinvis av kilometere fra hverandre til hundrevis av kilometer i senere kriger. Viss man også kan inspirere hæren sin og ha respekt fra sine soldater er det også en fordel, men er ikke like viktig som på det taktiske Det er også lettere å holde soldatene sine i sjakk med frykt enn inspirasjon på det strategiske. Og før slaget starter må man sette opp et Order of battle, hvor avdelingene skal være på slagmarken, hvor skal kanonene være, kavaleriet osv. Hva skal de forskjellige avdelingene gjøre.

 

Når slaget har startet styres det meste på det taktiske nivået, men generalen for hæren må kanskje gjøre noen større avgjørelser og det kalles det ofte stor taktisk, og der smelter det taktiske og strategiske sammen.

[Erman]

Tillat meg da å sitere megselv (uten å gjengi det, selvsagt).

 

Men ja, godt formulert.

[Gronko]

Hele spørsmålet ligner litt på spørsmålet om hvem som har størst penis. Noen mener at det lengden er viktigst, andre tykkelsen mens noen andre igjen sier at det ikke er viktig i den store sammenhengen. Det er hvordan man bruker den som er viktig. Jeg vil påstå at det er umulig å si hvem som er den største da det er mange måter å være størst på. Det er selvfølgelig de som er høyt opp på en eventuell liste, men noe mer finner jeg meningsløst.

Alexander den store er en av mine favoritter, men det skyldes kanskje at jeg ikke klarer å ikke bli fascinert av hele historien rundt hans liv og særlig hans liv etter døden.

 

 

Jeg fant et sitat i hukommelsen som jeg fant passende. "Ingen taktikk er idiotsikker. Hadde det vært tilfellet ville krig vært en umulighet. Da hadde det ikke vært noe mer enn å flytte brikker. Men krig er ikke noe sjakkparti. Brikker blør ikke og de bommer ikke på fienden, de får ikke panikk og ingen forkilinger."

[Fhtagn]

Og taktikk og strategi henger ikke sammen?

Jo, men det er få andre generaler som har kunnet utmanøvrere egne regjeringer på samme måte som Caesar. Caesar var også en politiker og det tror jeg var viktig, derfor mener jeg han utklaserer både Hannibal og Rommel.

 

Man har harde fakta, vitne-beskrivelser og detaljerte nedtegnelser når det kommer til Rommel og hans taktiske viten, men det vi vet om Ceasar har vi fra eldgamle arkelogiske skrifter fra flerfoldige århundrer tilbake, alt eller intet fra disse kan være blank løgn, forfalskelse eller overdrivelse.

Endret 8. juni 2009 av Fhtagn

[hottentott52]

Jeg syns det er flere punkt enn bare taktikk som spiller en rolle for å være ett militærgeni.

 

-Organisering er kanskje det viktigste. Flytte 10000+ menn over lange avstander er ikke bare, bare. Bygge fort/leirer, velge den beste ruten og skaffe mat og drikke(" uten mat og drikke, duger hæren ikke.") Man må også rekrutere soldater til sin sak.

 

-Lederegenskaper er noe en hærfører må ha. Respekt, lojalitet og disiplin fra soldatene og evnen til å "oppmuntre" dem. Soldatene til en stor hærfører må være villig til å dø for sin leder, eller hans sak.

 

-Politikk/ambisjoner. En grunn for å sloss eller erobre bør man ha. Men hovmod kan være i disfavør.

 

-Taktikk og planlegging. Bruke det man har av menn, utstyr og taktikker på best mulig måte, se svakheter hos motstanderen og utnytte dem, gjøre besluttninger i kampenshete og være nytenkende og kreativ.

 

 

Jeg syns personlig at det er umulig å sette en som den største. Det var forskjellige tider, utstyr, situasjoner og motstandere for alle. Men jeg har mine favoritter.

 

Caesar- Hadde alle punktene over og mer.

Hannibal- En av de beste taktikkerne, men gjorde seg upopulær i Kartago og fikk derfor aldri de forsterkningene som kanskje ville ha satt en tilig stopper for romerriket.

Salahadin- Ga de muslimske hærene struktur og tok tilbake Jerusalem.

Atilla- Samlet mange småe stammer til en stor hær som raidet asia og fikk romerne til å skjelve.

Djengis Khan- Kom fra ingenting og erobret halve verden.

Alexander- Beseiret perserne mot alle odds og erobret land folk knapt hadde hørt om.