Bevis for at Gud eksisterer

[RWS]

Jeg satt og tenkte litt for meg selv. Hvis vi da er enige i at Gud er en slags energi. Selve livskraften vår, da kan man vel si at Gud er i oss alle.

 

Så tenkte jeg meg. Om det nå er slik at sjelen er den du er som person da, alle erfaringer, tanker og handlinger du har utført gjennom et liv. Kan det da tenkes at når du da dør forlater denne energien kroppen din, og tar med seg sjelen din. Til "gud vet hvor"

 

Uten at jeg er kristen falt dette meg logisk, siden jeg ikke tror at man bare opphører å eksistere når man dør. Jeg nekter å tro at det bare er slutt. Ingen eksistens er en form for eksistens det også. Kanskje man blir en del av alt, at sjelen din på en måte fisjonerer med denne energien når den forlater kroppen din. (Og blir en del av universet?)

 

Noen innspill på dette også?

 

Ja. Når man er død så er man død. Punktum. Det er det jeg håper og tror vil skje når jeg dør. Jeg vil ikke, ikke engang om jeg ble tilbudt muligheten, sitte i en himmel i all evighet å skravle om de samme gamle tingene med jesusen nei, takk som byr!

[Lindoniel]

Noen innspill på dette også?

Igjen er alt basert på grunnløse antagelser, denne gangen at mennesker har en sjel.

 

Nei ikke helt. Det er en del antakelser/forhåpninger. Men jeg definerte da hva jeg mente med sjel for deg, gjorde jeg ikke?

[Skarstard]

Ja. Når man er død så er man død. Punktum. Det er det jeg håper og tror vil skje når jeg dør. Jeg vil ikke, ikke engang om jeg ble tilbudt muligheten, sitte i en himmel i all evighet å skravle om de samme gamle tingene med jesusen nei, takk som byr!

Det er da vitterlig ikke det han sier heller. Du må ikke dra inn kristendommen i hver eneste bidige diskusjon på RFL-forumet, vet du.

Endret 1. september 2008 av Skarstard

[Lindoniel]

Noen innspill på dette også?

Igjen er alt basert på grunnløse antagelser, denne gangen at mennesker har en sjel.

 

Nei ikke helt. Det er en del antakelser/forhåpninger. Men jeg definerte da hva jeg mente med sjel for deg, gjorde jeg ikke?

 

Huff, u-utfyllende. Kom borti knappen. Uansett: Det som er antakelser er dette:

"Uten at jeg er kristen falt dette meg logisk, siden jeg ikke tror at man bare opphører å eksistere når man dør. Jeg nekter å tro at det bare er slutt. Ingen eksistens er en form for eksistens det også. Kanskje man blir en del av alt, at sjelen din på en måte fisjonerer med denne energien når den forlater kroppen din. (Og blir en del av universet?)"

 

Men jeg kan ikke forstå at vi bare forsvinner. Hvis vi er enige om at Gud = Energi, så vet vi alle også at energi ikke forsvinner. Den skifter bare form. Kan ikke forstå at dette skulle være helt på jordet.

[Imsvale]

Det blir naturlig å se på livet som en slags våken og fokusert tilstand, hvor du før du ble født og etter du dør, rett og slett slumrer. Det er ikke slutt på alle mulige vis, men du er ikke lenger våken, så i praksis kan man si at det er slutt. Noe derfor er det at bevissthet er et såpass hett tema innenfor filosofi, psykologi m.v.

 

Du dør, råtner, og med tid og stunder er du igjen stjernestøv. Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Energien er der, energiinnholdet i universet er konstant (via E=mc²); alt som du er nå vil etter hvert spres rundt omkring, mer eller mindre.

 

(Dette med sjelen hopper jeg glatt over, det blir igjen noe misvisende etter min oppfatning, da en postulerer noe som per definisjon er der, uten å ha noen formening om hva det er for noe.)

[Thend]

(Natur)Vitenskapen gir deg heller ingen gode svar på De store eksistensielle spørsmål.

Det kommer helt an på spørsmålet.

?

 

Hva er meninga med livet. Hvorfor er vi her. Osv.

[Lindoniel]

Da er svaret 42

 

EDIT: Henviser deg heller til https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=995329

der meningen med livet blir diskutert.

Endret 1. september 2008 av Nafanua

[Thend]

Var ikke akkurat overflod på gode svar der heller, Naffis.

[Lindoniel]

Så sant så sant, men går da an å ta opp tråden igjen og holde den seriøs

[Imsvale]

Det går da helt fint an å avlede svar på slike spørsmål på grunnlag av det vi vet så langt. Hvis du derimot tenker på absolutte, endelige svar, kan du bare glemme det først som sist.

[Thend]

Det går da helt fint an å avlede svar på slike spørsmål på grunnlag av det vi vet så langt.

 

Kjedelige svar av typen "føre genene videre" er jo relativt nytteløse.

Dette er metafysiske spørsmål som vel ikke kan besvares ved hjelp av naturvitenskapen.

Endret 1. september 2008 av Thendrup

[Gjest Bruker-95147]

Da er svaret 42

 

EDIT: Henviser deg heller til https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=995329

der meningen med livet blir diskutert.

 

Skikkelig pingle altså!?

[Imsvale]

Det går da helt fint an å avlede svar på slike spørsmål på grunnlag av det vi vet så langt.

 

Kjedelige svar av typen "føre genene videre" er jo relativt nytteløse.

Dette er metafysiske spørsmål som vel ikke kan besvares ved hjelp av naturvitenskapen.

De svarene er ikke bra nok liksom. Du bare er interessert i svaret med forbehold om at det er noe kult. M'kay.

 

Nu vel, dette er jo bare et steinkast unna å definere Gud som noe utenfor vår fatteevne, for så å løpe rundt og rope henrykt at Gud ikke kan bevises! Gratulerer, du har prestert å gjøre argumentet ditt immunt overfor motargumenter. 1=1.

 

[Thend]

Interessant at du kan trekke så mye ut av de små setningene mine.

Endret 1. september 2008 av Thendrup

[trn100]

Så at det var mange tråder om at Gud ikke eksisterer, jeg har derimot prøvd å bevise at han eksisterer:

 

Jeg tror at Gud eksisterer. Ikke som en religiøs person eller relikvie, men som noe overordnet, noe som er større en menneskeheten. Dette baserer jeg på at ingenting kan eksistere uten at noen forstår det. Vi kan plante trær, og vi kan vanne dem, og de gror. Men hvorfor gror de? Dette kan vi f.eks. ikke forstå fullt ut. Men vi kan «gro» hus, for vi forstår dem. Vi kan «gro bygninger» og «gro» brød. Men vi kan ikke «gro» liv, vi kan sørge for at de rette omstendighetene er til stede for at det skal skje, men ikke noe mer. For at ting som vi ikke forstår skal skje eller være til stede, må det være noe eller noen som forstår dem. Derfor er det også en Gud.

 

Enda et "bevis" som begynner med "jeg tror"??

Endret 1. september 2008 av trn100

[Imsvale]

Interessant at du kan trekke så mye ut av de små setningene mine.

Mulig. Det jeg prøvde å si var at dette er en tautologi.

[-AbraXas-]

Nå må du ikke glemme at "meningen med livet" er en menneskeskapt tanke. Hvis det i det hele tatt finnes en "mening" for oss, vil det være vanskelig å få den uttrykt i ord. Hvis vi noen gang finner svaret, som vi selvfølgelig ikke gjør, vil meningen fortsatt være den samme... Og da er det ganske meningsløst å finne meningen i utganspunktet. Vi velger ganske enkelt vår egen mening med livet. Siden vi mennesker klarte å generere spørsmålet, vil vi også være i besittelse av svaret. Se på det som en likning av veldig stor grad. Det finnes ikke en enkelt mening med livet. Det finnes mange.

Endret 1. september 2008 av -AbraXas-

[cyclo]

jasså du vet det? da er du alene om det, for forskere har bare en teori på det.

de vet mer om hvordan en stjerne mange millioner mil unna i galaksen oppstår

Lynet oppstår når spenningen mellom et område med positiv elektrisitet og et område med negativ elektrisitet i atmosfæren blir så stor at det utløses en gnist mellom de to områdene.

Knegg. Forkningen vet særdeles lite om lynet. Det du kommer med her er for det første veldig oversimplifisert, samtidig som det har vist seg å ikke stemme med observasjonene man har. Jeg leste nettopp en artikkel skrevet av en dr som studerte lyn-fenomenet. Han sa at fenomenet lyn var et flaut tema for enhver forsker. Her har man et fenomen som man sannsynligvis har studert siden mennesket oppstod, og likevell vet man mindre om fenomenet enn man vet om forholdene på overflaten av mars.

[321]

Heldigvis er det fullstendig irrelevant hvis man kan forklare motivasjonen for å tro på en annen måte; du er ikke like interessert i hvorvidt det var et spøkelse som veltet vasen, når du finner ut at det var katten som gjorde det. Katten erstatter spøkelset. På samme måte har den vitenskapelige modell av solen basert på beviser erstattet solguden Ra. Det er ikke lenger noen som er interessert i hvorvidt Ra eksisterer (muligens med få unntak — folk finner på så mye rart).

 

Ser du ikke sammenhengen?!

 

Joda, ser sammenhengen

Jeg er vel ikke egentlig kristen, vet ikke om jeg er ateist heller, min mening om Gud, er ganske enkelt at jeg ikke har noen mening.

Uansett er vi alle sammen nødt til å leve i denne sære verden, så det er jo bare å gjøre det beste ut av det

Jeg vil hvertfall prøve å gjøre det beste ut av livet, så kan Gud, Allah, Buddah, eller gjøre hva de vil når jeg dør

Men et argument for at Gud finnes, er jo at et eller annet må jo ha startet alt, det må jo ha begynnt et sted, eller skjedde det bare "av seg selv" ?

[trn100]

Nå må du ikke glemme at "meningen med livet" er en menneskeskapt tanke. Hvis det i det hele tatt finnes en "mening" for oss, vil det være vanskelig å få den uttrykt i ord. Hvis vi noen gang finner svaret, som vi selvfølgelig ikke gjør, vil meningen fortsatt være den samme... Og da er det ganske meningsløst å finne meningen i utganspunktet. Vi velger ganske enkelt vår egen mening med livet. Siden vi mennesker klarte å generere spørsmålet, vil vi også være i besittelse av svaret. Se på det som en likning av veldig stor grad. Det finnes ikke en enkelt mening med livet. Det finnes mange.

 

Nettopp! Vi har ikke noen fellesnevner for en mening med livet! Vi vet jo ikke egentlig hva livet eller døden er en gang, så mange er opptatt av å få med seg så mye materielle goder som mulig i fall det kan benyttes senere andre steder, mens andre tror livet slutter når man dør og er mer opptatt av å ikke råtne ensom under en stein på en eng og drømmer om folk som i evighet skal komme å pynte steinen med blomster...

 

Tror vi er alt for opptatt av meningen med livet for oss selv. Når man først ligger under torven og råtner er det ikke du som er viktig, men kanskje et smil du ga til en som fremdeles lever?

 

Selv tror jeg meningen med livet er å gi det videre til noen andre, og det kan man godt gjøre uten ragnarokk og himmelens forbannelse og Guds djevelskap