Bevis for at Gud eksisterer

[Lindoniel]

Er det bedre med denne versjonen:

 

* 2. "You can't prove God does exist, so God doesn't exist."

 

enn:

 

* 1. "You can't prove God doesn't exist, so God exists."

 

syns du?

Nei:

 

The two most common forms of the argument from ignorance, both fallacious, can be reduced to the following form:

 

* Something is currently unexplained or insufficiently understood or explained, so it is not (or must not be) true.

* Because there appears to be a lack of evidence for one hypothesis, another chosen hypothesis is therefore considered proven.

 

 

* 1. "You can't prove God doesn't exist, so God exists."

* 2. "You can't prove God does exist, so God doesn't exist."

Nr. 2 er likevel å foretrekke, av rent praktiske årsaker; noe må antas ikke-eksisterende inntil dets eksistens er påvist, for det omvendte er praktisk umulig å forholde seg til. Dermed runder man av, men argumentet i sin avrundede form er ugyldig i den grad det fremsettes som en påstand.

 

Jeg er helt enig, det var derfor jeg prøvde å bevise at Gud eksisterer.

 

 

Du antar til stadighet at det er noe spesielt som trengs. Hvorfor og på hvilket grunnlag?

 

Det er nettopp dette som stikker så dypt at jeg ikke forstår. Kan gi deg et eksempel.

 

Tenk deg at du vil ha en plate med stål. For å få dette må du utvinne jernmalm og karbon ikke sant?

Når du så legger disse ved siden av hverandre skjer det ingenting. Det er på en måte dette vi mennesker kan gjøre i forhold til liv.

 

Men det er Gud som skaper varmen, slik at dette smelter sammen til en stållegering. Han som skaper selve livet.

 

Forstod du hva jeg mener?

Ja, det kalles energi. Jeg synes ordet energi er langt mer dekkende, og det gir ingen misvisende illusjoner om antropomorfisme slik ordet/navnet Gud gjør.

 

Tror du traff spikeren på hodet der Skal vi kalle Gud for en slags energi da?

[Erasus]

Dette minner meg om en annen tråd som ble opprettet for noen måneder tilbake hvor en eller annen kristen drev og forkynte om at Gud eksisterer og hvordan vi måtte drive å motbevise at han ikke gjorde det eller så var vi alle en gjeng idioter.

 

Trådstarter, dine bevis = BS. Men ikke vær redd, sov på det, i morgen har det forhåpentligvis klarnet for deg.

[Lindoniel]

Dette minner meg om en annen tråd som ble opprettet for noen måneder tilbake hvor en eller annen kristen drev og forkynte om at Gud eksisterer og hvordan vi måtte drive å motbevise at han ikke gjorde det eller så var vi alle en gjeng idioter.

 

Tror ikke dere er en gjeng idioter, og jeg syns det er utrolig kjekt å diskutere. Om man ikke liker å diskutere kan man holde seg borte fra forumene. (Ikke ta den personlig).

 

Trådstarter, dine bevis = BS. Men ikke vær redd, sov på det, i morgen har det forhåpentligvis klarnet for deg.

 

Tja, les gjennom tråden. Syns TrondH86 traff spikeren på hodet mht. Gud=Energi.

 

Det som provoserer meg er at alle er så utrolig negative til religion. Det å TRO på noe overordnet.

http://no.wikipedia.org/wiki/Religion

 

Jovisst vet jeg at religion har utledet til mye negativt. Men tenk også på hvor mye positivt som kommer fra religion. Jeg tror at uten religion ville vi fått anarkistiske tilstander, noe som i teorien er umulig. Det ville automatisk blitt opprettet et system, om enn så enkelt som "den sterkestes rett". Deretter ville religion oppstått på nytt, og jeg tror man hadde fått en god del positive leveregler.

 

(Min lille hypotese, liten avsporing bare)

Endret 1. september 2008 av Nafanua

[Erasus]

Gud er energi? Shit! Jeg er herved overbevist! Halleluja!

[Imsvale]

Tror du traff spikeren på hodet der Skal vi kalle Gud for en slags energi da?

Energi holder lenge. Her kommer også Einstein inn i bildet: E=mc² — energi og materie er to sider av samme mynt.

 

Når monoteister legger ifra seg sine illusjoner om en far i himmelen e.l., så kan vi begynne å diskutere ordentlig rundt hva som virkelig foregår. Når folk legger ifra seg sine urgamle personifiseringer av alt mulig rart (sol, måne, hav, elver, planeter, og universet selv; en dirigent der oppe i det blå som har en plan for oss alle, og om ikke der oppe, så iallfall et sted der ute), så går det an å ta dem seriøst.

 

Les litt om logiske feilslutninger, så slipper du å gå i elementære feller og irritere på deg dine noe oversensitive meddebattanter. Jeg kan ikke la være å gremmes når folk går med nesa først på den samme murveggen, gang på gang.

 

Religion er i stor grad et forsøk på å forklare tilværelsen, hvor man har blitt altfor ivrig og hoppet direkte til visse konklusjoner, uten holdbare argumenter, og minst av alt bevis. Hadde man hatt det, hadde det tross alt være vitenskap.

[Lindoniel]

Huff, nå må jeg le. Du antar litt for mye nå syns jeg. Hadde ingenting med hverken kristendom eller religion å gjøre på den måten. Men det var snakk om noe overordnet. Selv du som jeg foreløpig ser på som litt sneversynt kan relatere deg til energi på en eller annen måte.

 

Minds are like parachutes - they only function when open. - Thomas Dewar

[Gjest Slettet-PJ3x8Q2w]

Hvorfor tror dere på Gud? Alle vet jo at den som skapte livet og oss mennesker er Ostesmørdbrødmedketchupmannen og at dere kaller denne "Gud" for den allmektige syns jeg er frustrerende diskriminerende mot Ostesmørdbrødmedketchupmannen. For dere som tror på denne "gud" så skal jeg forklare dere hvorfor Ostesmørdbrødmedketchupmannen er den allmektige skaper av livet og vår beskyttende makt! Ostesmørdbrødmedketchupmannen er rundt oss overalt, noen kaller han Oksygen, men jeg kaller han Ostesmørdbrødmedketchupmannen! Forøvrig så kan man ofte være i tvil om han eksisterer og da blir Ostesmørdbrødmedketchupmannen sint og dytter dere, noen kaller det vind, men det er helt sant!

 

Ostesmørdbrødmedketchupmannen er allmektig og hvis dere ikke tror meg så er dere alle dum!

[Lindoniel]

Når monoteister legger ifra seg sine illusjoner om en far i himmelen e.l., så kan vi begynne å diskutere ordentlig rundt hva som virkelig foregår. Når folk legger ifra seg sine urgamle personifiseringer av alt mulig rart (sol, måne, hav, elver, planeter, og universet selv; en dirigent der oppe i det blå som har en plan for oss alle, og om ikke der oppe, så iallfall et sted der ute), så går det an å ta dem seriøst.

 

 

Man prøver så godt man kan å se en sak fra flere sider :!:

 

Les litt om logiske feilslutninger, så slipper du å gå i elementære feller og irritere på deg dine noe oversensitive meddebattanter. Jeg kan ikke la være å gremmes når folk går med nesa først på den samme murveggen, gang på gang.

 

Oversensitive er forordet. Logiske slutninger, hvor finner jeg stoff om det. (Håper du mente den seriøst =

 

Religion er i stor grad et forsøk på å forklare tilværelsen, hvor man har blitt altfor ivrig og hoppet direkte til visse konklusjoner, uten holdbare argumenter, og minst av alt bevis. Hadde man hatt det, hadde det tross alt være vitenskap.

 

Tror du treffer spikeren her også. Ikke helt enig om dette med at man er for "ivrig", man forsøker så langt egen kunnskap rekker. Og om man ikke har mer kunnskap om emnet, så eksisterer kanskje Gud for enkeltpersonen?

[LordArgh]

Minds are like parachutes - they only function when open. - Thomas Dewar

*Peker på signaturen sin*

[araziel]

Tror du treffer spikeren her også. Ikke helt enig om dette med at man er for "ivrig", man forsøker så langt egen kunnskap rekker. Og om man ikke har mer kunnskap om emnet, så eksisterer kanskje Gud for enkeltpersonen?

Noe som fører til at viljen til å finne ut hva det egentlig er som foregår, blir mindre.

Gud er styggedom uansett hvordan du snur, vrir eller vender på det. Vil du forklare noe med Gud unnlater du å innrømme at du ikke vet, innrømmer du ikke at du ikke vet hindrer du framskritt.

[321]

Det er vel egentlig umulig (hvertfall i dag) og hverken bevise eller motbevise om Gud finnes eller ikke.

[Imsvale]

Når monoteister legger ifra seg sine illusjoner om en far i himmelen e.l., så kan vi begynne å diskutere ordentlig rundt hva som virkelig foregår. Når folk legger ifra seg sine urgamle personifiseringer av alt mulig rart (sol, måne, hav, elver, planeter, og universet selv; en dirigent der oppe i det blå som har en plan for oss alle, og om ikke der oppe, så iallfall et sted der ute), så går det an å ta dem seriøst.

 

 

Man prøver så godt man kan å se en sak fra flere sider :!:

Litt filtrering må til. Det er voldsomt mye tull ute og går.

 

Les litt om logiske feilslutninger, så slipper du å gå i elementære feller og irritere på deg dine noe oversensitive meddebattanter. Jeg kan ikke la være å gremmes når folk går med nesa først på den samme murveggen, gang på gang.

 

Oversensitive er forordet. Logiske slutninger, hvor finner jeg stoff om det. (Håper du mente den seriøst =

Ja, jeg mente det seriøst.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_fallacies

 

Håper du er stødig i engelsk, for intet kan konkurrere med informasjonen tilgjengelig på Internett på nettopp engelsk.

 

Religion er i stor grad et forsøk på å forklare tilværelsen, hvor man har blitt altfor ivrig og hoppet direkte til visse konklusjoner, uten holdbare argumenter, og minst av alt bevis. Hadde man hatt det, hadde det tross alt være vitenskap.

 

Tror du treffer spikeren her også. Ikke helt enig om dette med at man er for "ivrig", man forsøker så langt egen kunnskap rekker. Og om man ikke har mer kunnskap om emnet, så eksisterer kanskje Gud for enkeltpersonen?

Her kommer evolusjonær psykologi inn i bildet.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Evolutionary_...gency_detection

 

Med dette i tankene begynner bitene å falle på plass. Iallfall har de gjort det for meg. Gudetroen har selvsagt et felles opphav, men det var ikke helt som man trodde; svaret var ikke å finne i teologien, men i psykologien. Faktisk så ser jeg heller at folk effektiviserer religion ved å luke ut irrasjonell overtro basert på nevnte feilslutninger og skremselshistorier (vi lar oss påvirke mye lettere av det som gleder oss og det som skremmer oss, enn det som ikke påvirker oss følelsesmessig i det hele tatt), men beholder det som gir en følelse av eksistensiell trygghet, for folk har tydeligvis et sterkt behov for det. Religion har ikke tenkt seg noe sted med det første.

 

Det hele bunner i at «Goddidit» ikke forklarer noe som helst, og det er jo en forklaring vi etterspør. Men også det tror jeg lar seg forklare med psykologi. Gud er så godt som like ukjent som det totalt ukjente («Herrens veier er uransakelige» vs. «Vi vet rett og slett ikke»), men av en eller annen grunn et det mye lettere å forholde seg til Gud, enten han er kjærlig eller skummel, for ham stoler vi på. Kan det være far/barn-instinktet som løper løpsk (hvor mye stolte vi ikke på pappa når vi var små?)? En evolusjonær «misfire», som Dawkins kaller det?

 

Uansett, når folk er følelsesmessig investert i en forklaring basert på feilslutninger, sier det seg selv at de kommer til å motarbeide vitenskapelig progresjon som ser ut til å ta en annen retning. Altså når folk har basert seg på et evig lykkelig liv etter døden, kommer det slett ikke som noen overraskelse at folk ikke liker evolusjonsteorien. De fleste aksepterer den, men finner en måte å tro på Gud likevel (tolker Bibelen på en annen måte); mens enkelte innser at det betyr at iallfall denne guden var bare oppspinn den også, nekter å tro at det er sant, og går aktivt inn for å motarbeide den (f.eks. diverse organisasjoner sentrert rundt kreasjonisme).

[Imsvale]

Det er vel egentlig umulig (hvertfall i dag) og hverken bevise eller motbevise om Gud finnes eller ikke.

Heldigvis er det fullstendig irrelevant hvis man kan forklare motivasjonen for å tro på en annen måte; du er ikke like interessert i hvorvidt det var et spøkelse som veltet vasen, når du finner ut at det var katten som gjorde det. Katten erstatter spøkelset. På samme måte har den vitenskapelige modell av solen basert på beviser erstattet solguden Ra. Det er ikke lenger noen som er interessert i hvorvidt Ra eksisterer (muligens med få unntak — folk finner på så mye rart).

 

Ser du ikke sammenhengen?!

[Bruktbilen]

Det er vel egentlig umulig (hvertfall i dag) og hverken bevise eller motbevise om Gud finnes eller ikke.

Heldigvis er det fullstendig irrelevant hvis man kan forklare motivasjonen for å tro på en annen måte; du er ikke like interessert i hvorvidt det var et spøkelse som veltet vasen, når du finner ut at det var katten som gjorde det. Katten erstatter spøkelset. På samme måte har den vitenskapelige modell av solen basert på beviser erstattet solguden Ra. Det er ikke lenger noen som er interessert i hvorvidt Ra eksisterer (muligens med få unntak — folk finner på så mye rart).

 

Ser du ikke sammenhengen?!

 

Folk liker spenning/mystikk i livet, trodde det var spøkelser som laget lyder i veggene mens jeg sov når jeg var liten, men det var visst bare en søt mus som ble spist av katten et par dager etterpå .

[RWS]

Det som provoserer meg er at alle er så utrolig negative til religion. Det å TRO på noe overordnet.

http://no.wikipedia.org/wiki/Religion

 

Ja, religion er å tro noe overordnet, men det LØSER ikke noe, det gir oss ingen svar, bare antagelser... Klarer du å se det? Å si at gud gjorde dette løser ikke noe, vi er fremdeles like blanke med den metoden... Vitenskap GIR oss svar og om vitenskapen enda ikke har alle svarene er fremdeles ikke gud noe svar... Tror du skjønner dette, men VIL ha en gud å tro på. Men den guden kommer aldri til å gi deg svar på noe som helst, bare lamme antagelser skrevet av ignorante menn i en ignorant tid....

 

Det har altså ingenting med negativitet å gjøre, bare det faktum at de fleste av oss for lenge siden oppdaget at religion ikke gir oss et eneste svar på noe som helst og at det ikke bør brukes som noens livssyn i dag..... Men noen trenger noe å tro på, men dette er og blir overtro for de fleste av oss. Og hadde "gud" gitt svar hadde vi helt sikkert brukt gud som svar.....

 

[Thend]

(Natur)Vitenskapen gir deg heller ingen gode svar på De store eksistensielle spørsmål.

Endret 1. september 2008 av Thendrup

[RWS]

(Natur)Vitenskapen gir deg heller ingen svar på De store eksistensielle spørsmål.

Muligens ikke enda, men jeg er rimelig sikker på at gud ikke gjør det heller.... Gud gir ingen svar, bare bare lamme antagelser..... Vitenskapen forsøker ihvertfall å gi gode svar uten å påberope seg å ha fasiten....

[Imsvale]

(Natur)Vitenskapen gir deg heller ingen gode svar på De store eksistensielle spørsmål.

Det kommer helt an på spørsmålet.

[Lindoniel]

Jeg satt og tenkte litt for meg selv. Hvis vi da er enige i at Gud er en slags energi. Selve livskraften vår, da kan man vel si at Gud er i oss alle.

 

Så tenkte jeg meg. Om det nå er slik at sjelen er den du er som person da, alle erfaringer, tanker og handlinger du har utført gjennom et liv. Kan det da tenkes at når du da dør forlater denne energien kroppen din, og tar med seg sjelen din. Til "gud vet hvor"

 

Uten at jeg er kristen falt dette meg logisk, siden jeg ikke tror at man bare opphører å eksistere når man dør. Jeg nekter å tro at det bare er slutt. Ingen eksistens er en form for eksistens det også. Kanskje man blir en del av alt, at sjelen din på en måte fisjonerer med denne energien når den forlater kroppen din. (Og blir en del av universet?)

 

Noen innspill på dette også?

Endret 1. september 2008 av Nafanua

[Skarstard]

Noen innspill på dette også?

Igjen er alt basert på grunnløse antagelser, denne gangen at mennesker har en sjel.