Anmeldelse av norsk film kontra utenlandsk (om karaktersystemet)

[fargoth]

Hvis man ser det fra en annen synsvinkel kan man se på konsekvensen av å systematisk anmelde norsk film med internasjonal storfilm som referansepunkt. Samtlige norske filmer ville rangert fra terningkast 1-4 og og resultatet av at nye norske storfilmer fikk terningkast to eller tre i større aviser og blader ville nok fått folk flest til å rynke på nesen og tenke seg om litt ekstra før de tok beslutningen om å se den aktuelle filmen eller ikke. Resultatet kunne blitt at norsk film i det hele tatt fikk enda lavere besøkstall og labert salg, noe som igjen ville svekket hele den norske filmindustrien.

 

Personlig sidestiller jeg begrepet "norsk film" med forsøk på humor, og jeg mener norsk film har vert en synkende skute i flere tiår. Noen perler har jo glimtet med sitt nærvær opp igjennom, og den tekniske kvaliteten har utvilsomt fått seg et lite løft de siste årene, men det er enda langt igjen før den norske filmen kommer seg bort fra spedbarnsstadiet og får lært seg å gå samt utviklet en egen identitet og evnen til å tale.

Endret 1. september 2008 av fargoth

[Speik]

Hva syntes folket om Mannen Som Elsket Yngve? Selv gav jeg den en sterk 7er, på internasjonal standard. Ellers er Elling og Den Brysomme Mannen 8ere.

[Juvenal]

Hvis man ser det fra en annen synsvinkel kan man se på konsekvensen av å systematisk anmelde norsk film med internasjonal storfilm som referansepunkt. Samtlige norske filmer ville rangert fra terningkast 1-4 og og resultatet av at nye norske storfilmer fikk terningkast to eller tre i større aviser og blader ville nok fått folk flest til å rynke på nesen og tenke seg om litt ekstra før de tok beslutningen om å se den aktuelle filmen eller ikke. Resultatet kunne blitt at norsk film i det hele tatt fikk enda lavere besøkstall og labert salg, noe som igjen ville svekket hele den norske filmindustrien.

 

Jeg vil si det er total mangel på journalistisk integritet å gi en norsk film en god terning for å evt. øke besøkstallene. Sett at norske filmer ble satt opp mot internasjonale verk, og faktisk fikk de anmeldelsene de jo fortjente, hadde det blitt mye større press på regissører for å lage god film. Dette kunne selvfølgelig resultert i mindre bredde, men jeg syns fortsatt at anmeldere skal holde seg langt unna den nær sagt korrupte holdningen de har til norske filmer. Det nytter ikke dekke over nasjonens manglende filmferdigheter med journalistisk svada. Noen må da tørre å være ærlige?

[vikingkylling]

Jeg vil påstå hele gjengen her tar feil. Norsk film må ikke ha en egen skala (hva med svensk film? Dansk?), men den kan heller ikke følge internasjonal skala og konkurrere med Dark Knight, 2001 og så videre. I stedet bør vi bruke logikk og tenke på hvorfor norsk film er så dårlig. Skuespillerne er greie nok, men det er litt vel mye resirkulering. Det er riktignok bedre nå enn da vi kun hadde Bjørn Sundquist, men likevel.

 

Slik jeg ser det er problemet budsjettet. Norge er et lite land med en liten filmindustri, så budsjettene blir selvsagt aldri på høyde med mange utenlandske filmer. Jeg tenker selvsagt ikke bare på Hollywood da de er i en klasse for seg, men for eksempel engelske, spanske og tyske filmer. Selv Sverige har en større filmindustri med større budsjetter og flere skuespillere.

 

Resultatet er at Norge kan sammenlignes med amerikanske B-filmer på godt og vondt. En B-film trenger ikke nødvendigvis å være dårligere enn en A-film, men har et lavere budsjett, må spare på spesialeffekter, har dårligere skuespillere og så videre.

 

Ta Rovdyr som eksempel. Historien og skuespillerne er håpløst dårlige, men effektene er meget bra laget, spesielt til å ha et så lavt budsjett. I tillegg er det ingen tvil om at den foregår på 70-tallet, noe jeg ble litt imponert over. Med en bedre historie og bedre skuespillere hadde den blitt en brukbar B-film, men det er nok alt. Men er det dårlig?

[Speik]

Vel, Max Manus skal visstnok ha det største budsjettet på en norsk spillefilm noensinne. Noen som har noen konkrete tall? Uansett gleder jeg meg stort til denne!

[magnusbe]

Norske filmer er å blir useriøse. da tenker jeg ikke på at regissørene lager bare for tull, men jeg mener at det norske språket er useriøst, uansett dialekt. mange vil være uenig med meg der, men F eks ville du blitt mer flau av å si "jeg elsker deg" framfor "i love you" til en de er glad i ? er for trøtt til å komme med flere/bedre eksempler, men det er noe i det norske språket som er i filmene som får det til å høres ut som de er copycats fra de amerikanske filmene.

 

Det er vel motsett: "Eg elskar deg" er *for* seriøst. "I love you" høyrer vi i ulike media heile tida, det er framandt, det er mindre forpliktande.

[Juvenal]

Slik jeg ser det er problemet budsjettet. Norge er et lite land med en liten filmindustri, så budsjettene blir selvsagt aldri på høyde med mange utenlandske filmer. Jeg tenker selvsagt ikke bare på Hollywood da de er i en klasse for seg, men for eksempel engelske, spanske og tyske filmer. Selv Sverige har en større filmindustri med større budsjetter og flere skuespillere.

 

Resultatet er at Norge kan sammenlignes med amerikanske B-filmer på godt og vondt. En B-film trenger ikke nødvendigvis å være dårligere enn en A-film, men har et lavere budsjett, må spare på spesialeffekter, har dårligere skuespillere og så videre.

 

Jeg er delvis uenig. Såklart spiller budsjettet inn på filmen som helhet, men først og fremst på uttrykkssiden. Budsjettet er en begrensning, men det koster (som oftest) fint lite å skrive en god historie. Muligens legges litt for mange kreative bånd på manusforfatterne når de hele tiden må tenke på "hvor mye vil denne scenen koste?", men det er ingenting i veien for å jobbe seg rundt dette. Bad Taste hadde jo ikke verdens største budsjett, og etter norske standarder er det en førsteklasses film.

 

Jeg vil påstå hele gjengen her tar feil. Norsk film må ikke ha en egen skala (hva med svensk film? Dansk?), men den kan heller ikke følge internasjonal skala og konkurrere med Dark Knight, 2001 og så videre.

 

Hvordan vil norsk film utvikle seg hvis vi ikke skal måles opp mot internasjonal standard? Øker kvaliteten ved at vi isolerer oss i vår egen lille filmboble? Jeg bare spør, for det er ikke akkurat noe fasitsvar på dette.

[CypheroN]

Vel, Max Manus skal visstnok ha det største budsjettet på en norsk spillefilm noensinne. Noen som har noen konkrete tall? Uansett gleder jeg meg stort til denne!

 

Gleder meg til Max Manus selv, og mer nå når du sier det har blitt investert så mye penger i arbeidet.

 

Litt morsomt er også dette fordi Max Manus (den ekte) vanka i hytta til til farfaren min

[Dorian Gray]

Norske filmer er triste og jævlige og laget av pompøse selvopptatte drittsekker som vil at deres smale, eksistensielle film med Aksel Hennie skal elskes av et helt land. Hvor er underholdningen? Hvor er vår Fucking Åmål?

 

Eller, selvfølgelig, vi har jo skrekkfilmene. Motorsagmassakren på norsk om att og om att. Det vi trenger er en lystig, glad, morsom, positiv, vi-lever-faktisk-i-verdens-beste-land film. Vi trenger ikke 5 løgner, som viser hvor forferdelig alt er. Vi trenger ikke kun triste figurerer og hjertesorg. Den eneste norske filmen jeg har likt var Mars & Venus, fordi den hadde noen oppriktig søte, morsomme øyeblikk. Selvfølgelig ble den ødelagt av kommentaren "hun er litt løs i fitta, men hun suger bra" - fordi det er så typisk norsk å være negativ. Eller hur, Bård Breien?

 

Nei. Kom an folkens. Flåklypa. Eller i det minste en film av Nils Gaupe som ikke får meg til å gråte og skamme meg over å være norsk. Vis oss noe av det positive som er norsk, bare det ikke er noe så uinteressant som kvinnehåndball eller skiskyting.

Endret 1. september 2008 av Dorian Gray

[Bob_3 The Builder]

Stakkars Dorian, har du hatt en tøff dag? Skrivekurs med Torlaug var kanskje ikke det helt store?

Men fra spøk til revolver, sjekk ut norsk film fra før 1995. Der finner du de beste. Filmer som er verdt å sjekke ut(også fra etter 95):

Eggs, De Usynlige, Insomnia, Kunsten Å Tenke Negativt, Elling, Den Brysomme Mannen, Pelle&Proffen-trilogien, Lasse & Geir, Åpen Framtid, Flåklypa, Veiviseren, Orions Belte etc.

Pre-95 er jævla lattermilde filmer, perfekte for vorspiel. Nyere film er bare middelmådig, med noen unntak.

[Snurreleif]

Insomnia er vel den eneste norske filmen jeg føler jeg er stolt av (med unntak av Flåklypa og veiviseren), men den løftes jo ganske stort av den svenske hovedrolle-innehaveren..

 

 

....Mener iallefall at Insomnia er norsk så vidt jeg vet, hadde en liten diskusjon med en venn for en uke siden som påsto at den var svensk.

Endret 1. september 2008 av Snurreleif

[DoktorBacon]

Sikkert fordi en svenske spiller hovedrollen.

[Bob_3 The Builder]

Insomnia finnes også i en Criterion-utgave, som eneste norske film. Den er ikke fabelaktig, men absolutt en god film.

[vikingkylling]

Selvsagt har man mange bra filmer med lavt budsjett. Bad Taste er nevnt, og Evil Dead er en klassiker med meget bra effekter når man ser på budsjettet. På samme måte trenger norske filmer ikke være dårlige på grunn av budsjettet. Det koster ikke noe mer å skrive en bra historie enn en dårlig, og skuespillerne trenger ikke skyhøye lønninger bare fordi de klarer å huske en og annen setning.

 

Ta Hotell Cæsar, for eksempel. Det er en tv-serie og kan fint måle seg med mange internasjonale serier. Om de kan, kan vel filmer også?

 

Men likevel, norsk film er og blir b-filmer før de får større budsjett. Riktignok har vi en og annen bra b-film, men vi har nok altfor mange dårlige.

[athorb]

Ta Hotell Cæsar, for eksempel. Det er en tv-serie og kan fint måle seg med mange internasjonale serier. Om de kan, kan vel filmer også?

 

Nå er det langtifra de beste internasjonale seriene Cæsar er på nivå med. Det er en serie jeg ikke på død og liv kan ta seriøst.

[CypheroN]

Jeg ser heller Cæsar enn f.eks, tja, Home And Away, Days Of Our Lives, osv.

[DoktorBacon]

Ta Hotell Cæsar, for eksempel. Det er en tv-serie og kan fint måle seg med mange internasjonale serier. Om de kan, kan vel filmer også?

 

Nå er det langtifra de beste internasjonale seriene Cæsar er på nivå med. Det er en serie jeg ikke på død og liv kan ta seriøst.

 

Cæsar er en god såpeserie. Men hvis det er dette vi klarer å skryte av på seriefronten så løper jeg og gjemmer meg i nærmeste fjellhule. Både danskene og svenskene har jo klart å levere en rekke gode tv-serier opp gjennom årene.

[Juvenal]

Cæsar duger nok på manusfronten, men skuespillerne derimot... Huff. Greit vi er et lite land, men det må da finnes bedre skuespillere?

[Badering]

Har vi helt glemt de fantastiske tv-seriene Holms, Karl & Co og Mot i Brøstet?

 

Jeg tror ikke det er budsjett som er problemet. Vi har bare ikke fått vår Bergman enda.

[Keiseren av Grønland]

Det er jo helt logisk at norsk film anmeldes sammenlignet med norsk filmstandard?

 

Mange anmeldere gjør forskjellige ting, men når du anmelder Hollywood filmer så er det jo selvfølgelig en Hollywood standard som gjelder.

 

Det er ingen universal standard for film, selv om det kanskje virker sånn takket være all amerikansk film vi ser. Men skulle det vært en universal standard hadde jo Bollywood, Hollywood, japanske, franske og norske filmer alle vært en del av samma standarden da.

 

Det sier seg selv at dette er umulig.