Giftemål, skrive kontrakt først?

[GoldenBoys]

Har man mulighet til å skrive kontrakt i norge som i usa, slik at det blir jeg eier mitt og du eier ditt ved ett eventuelt brudd?

[Manfred]

Normalt sett er det vel slik her i landet at det man tar med seg inn i et giftemål tar man også med seg ut igjen. Ellers kan man skrive en ektepakt, hvor man definerer særeie og sameie.

[klilleng]

Den typen kontrakter som du tenker på, er ikke noe som praktiseres i Norge. Man kan så vidt jeg vet ikke avtale at den ene f.eks. skal betale X antall kroner ved utroskap, eller liknende. Derimot har man som Manfred sier, noe som heter skjevdeling og noe som heter særeie. Det du konkret spør etter er det som i Norge kalles særeie.

 

En liten utdyping av Manfreds post:

 

I ekteskapsloven har man en paragraf som omhandler såkalt "skjevdeling". Den innebærer at de eiendelene du eier ved inngåelse av et ekteskap - som fortsatt er i behold ved et eventuelt brudd - kan du ta med deg ut igjen.

 

Eksempel på dette kan være at kvinnen eier en fritidsbåt før hun gifter seg, og hun eier den fremdeles ved skilsmisse. Da får hun normalt med seg båten ut, uten at dens verdi blir gjenstand for deling.

 

Å satse på skjevdelingsregelen er dog ikke anbefalt. F.eks. hvis hun i ekteskapet selger båten, og bruker pengene på å delfinansiere ektefellenes felles bolig, så vil neppe skjevdeling av disse midlene være aktuelt. De er ikke lengre "i behold".

 

Man har også noe som heter særeie. Dette innebærer at man i en slags kontrakt/avtale (kalt ektepakt), avtaler hvordan eierforholdene skal være. Dette kan omfatte spesifikke eiendeler, eller også eiendeler ervervet i ekteskapet. Med særeie blir ikke verdier som er i særeie gjenstand for deling ved et eventuelt brudd. Særeie er den beste formen for å "sikre seg". Ektepakt må signeres av to vitner. Den trenger ikke tinglyses, med mindre den overdrar eiendom mellom ektefellene.

 

Anbefalt litteratur er ekteskapsloven. Den er forholdsvis grei lesning, mer eller mindre skrevet for at ikke-jurister også skal forstå innholdet. Ellers er det bare å komme med spørsmål her, naturligvis.

Endret 31. august 2008 av klilleng

[Gaidaros]

Man har også noe som heter særeie. Dette innebærer at man i en slags kontrakt/avtale (kalt ektepakt), avtaler hvordan eierforholdene skal være. Dette kan omfatte spesifikke eiendeler, eller også eiendeler ervervet i ekteskapet. Med særeie blir ikke verdier som er i særeie gjenstand for deling ved et eventuelt brudd. Særeie er den beste formen for å "sikre seg". Ektepakt må signeres av to vitner. Den trenger ikke tinglyses, med mindre den overdrar eiendom mellom ektefellene.

Grei og kortfattet oppsummering dette her, Klilleng. Bare en liten presissering/tilføyelse.

Ektepakt trenger ikke tinglyses for å få rettsvern ektefellene imellom, men for å få rettsvern ovenfor hver enkelt ektefelles kreditorer, så må ektepakten tinglyses. kreditorene trenger altså ikke i vesentlig grad bry seg med ektefellenes personlige ektepakter, de kan jo være oppstått i siste liten, nettopp for å forfordele kreditorene. Ektepakt skal altså, for å få fullgodt rettsvern være tinglyst og være en realitet såvel ovenfor ektefellene som ovenfor omverdenen (les kreditorene). Jfr. Brønnøysundregisterets egen side: http://www.brreg.no/tinglysing/ektepakt/ som sier:

Ekteskap innebærer at det økonomiske forholdet mellom ektefellene blir regulert av rettsregler. Blant annet krever ekteskapsloven at visse avtaler ektefellene imellom skal inngås i form av en ektepakt for å være gyldig. En ektepakt er en juridisk bindende avtale mellom ektefeller - inkludert avtaler om overføring av gaver mellom dem. Det stilles visse formkrav til ektepakten, blant annet skal den være skriftlig og undertegnes av vitner.

 

For å oppnå rettsvern overfor kreditorene, må ektepakten i tillegg tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Ektepakt om gaver må alltid tinglyses i Ektepaktregisteret for å få rettsvern.

 

En ektepakt som skal tinglyses, må være skrevet på særskilt skjema. Skjemaet kan du laste ned herfra, eller du kan få det ved å henvende deg til Brønnøysundregistrene, Ektepaktregisteret, 8910 Brønnøysund.

 

Stortinget har bestemt at det skal betales gebyr for tinglysning av bl a ektepakter.

 

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må for å få fullt rettsvern også tinglyses på eiendommens blad i grunnboka. Partene må selv sørge for tinglysing hos Statens Kartverk.

 

Edit: kanskje like greit, først som sist å tinglyse ektepakten. Man vet jo ikke hva fremtiden vil bringe.

Endret 31. august 2008 av Gaidaros

[Gaidaros]

Et lite tillegg til forrige post.

Som vi ser så vil en ektepakt vedrørende særeiemidler berører flere enn de to ektefolkene. Kreditorer, særkullsbarn, felles barn og arvinger er noen av disse gruppene. Man kan ha forskjellige grunner for å opprette ektepakt om særeie og egne interesser er bare en av dem. Felles interesser i forbindelse med skilsmisse og sikkerhet av den annen part eller egne barn ved død kan være andre interesser. Sikkerhet mot felles, egne eller den annen parts kreditorer kan være andre interesser. Jeg vedlegger en liten oversikt over de mest vanlige former for særeie og hensynet bak dem. Igjen er det Brønnøysundregisteret som er kilden: http://www.brreg.no/tinglysing/ektepakt/saereie.html

 

Ektepakter om særeie

Etter loven har ektefellene i utgangspunktet felleseie. Men hvis ektefellene finner at felleseie ikke passer for dem, kan de inngå avtale om å avvike fra felleseie. Dette kan de gjøre ved å avtale fullt eller delvis særeie. Særeiet kan også tidsbegrenses og det kan gjøres betinget av at ektefellene ikke får barn sammen.

 

Fullt særeie

Ektefellene kan bli enige om at alt de eier eller senere måtte komme til å eie skal bli særeie. Dette kalles fullt særeie.

 

Delvis særeie

Avtaler om særeie kan begrenses til bestemte eiendeler eller til en del av ektefellenes formue. Dette kalles delvis særeie.

 

De enkelte eiendelene som skal være særeie må normalt nevnes uttrykkelig i ektepakten. Det som ikke er spesifisert som særeie blir da felleseie. Ektefellene kan for eksempel ønske at en bestemt hytte skal være særeie mens alt det de ellers eier skal være felleseie.

 

Ektefellene kan også avtale delvis særeie for en bestemt andel av formuen. For eksempel kan de avtale at 50 prosent av en eiendel skal være særeie, mens den andre halvparten skal være felleseie.

 

Tidsbegrenset særeie

Ektefellene kan opprette tidsbegrenset særeie. Det vil si at de kan avtale særeie for et visst antall år. Hvis ekteskapet fremdeles består etter disse årene, opphører avtalen og ektefellene får felleseie. Ved å avtale tidsbegrenset særeie slipper de å inngå ny ektepakt for å gjenopprette felleseie.

 

Betinget særeie

Ektefellene kan også bestemme at de skal ha særeie så lenge de ikke har felles livsarvinger. Særeiet blir da automatisk omgjort til felleseie når ektefellene får barn sammen.

 

Det er mulig å kombinere avtaler om tidsbegrensning og betingelse om felles livsarvinger. Ektefellene kan for eksempel avtale at særeiet skal omdannes til felleseie når ektefellene får barn eller senest etter fem år.

 

Særeie i livet - felleseie ved død

Ektefellene kan avtale at særeie skal omdannes til felleseie ved død ("særeie i livet - felleseie ved død"). Ved en slik avtale kan en ektefelle sikre seg mot likedeling ved skilsmisse. Men blir ekteskapet oppløst ved at en av ektefellene dør vil den etterlatte få de samme rettighetene som felleseie gir lengstlevende.

 

Ektefellene kan også avtale at det bare er hvis en bestemt av dem dør først, at særeiet ikke skal gjelde.

 

Avtale om at særeie skal omdannes til felleseie ved død, kan gjøres for hele formuen, eller deler av den enes eller begges formue.

 

Avtale om å sitte i uskifte med særeie

Ektefellene kan avtale at den som lever lengst, skal ha rett til å sitte i uskifte med særeiet eller med deler av særeiet. Det vil si at lengstlevende får overta både særeie-midlene og midlene fra felleseiet, og at han eller hun i utgangspunktet får råde fritt over dem. Avdødes arvinger vil først få sin arv når uskifteboet skal skiftes.

 

Hadde den avdøde barn fra tidligere forhold, kan lengstlevende sitte i uskifte bare hvis disse barna (særkullsbarna) har gitt sitt samtykke til det.

 

Avtaler om å sitte i uskifte med særeie kan også begrenses til bare å gjelde hvis en bestemt av ektefellene skulle dø først.

 

 

Det er veldig vanlig at man oppretter særeie som omhandler "særeie i live, felleseie ved død". På den måten beholder man sitt særeie ved skilsmisse mens særeiemidlene blir behandlet som felleseie ved død. Praktisk og vel gjennomtenkt mht. å sikre den annen part ved død og samtidig å sikre sin egen økonomi ved eventuell skilsmisse. "Felleseie i live, særeie ved død" er en drømmesituasjon dersom man har kreditorer som man vil forfordele, men den formen for særeie er ikke lov.

[mushi]

Så en artikkel om det i vg idag, håper den hjelper litt.

http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=529286

[klilleng]

Fin oversikt!

 

Det er veldig vanlig at man oppretter særeie som omhandler "særeie i live, felleseie ved død". På den måten beholder man sitt særeie ved skilsmisse mens særeiemidlene blir behandlet som felleseie ved død. Praktisk og vel gjennomtenkt mht. å sikre den annen part ved død og samtidig å sikre sin egen økonomi ved eventuell skilsmisse.

Bare en bitteliten kommentar til dette; med "veldig vanlig" antar jeg du mener blant de som faktisk har særeie?

For det klart vanligste er vel å ikke ha noen ordning med særeie i det hele tatt.

 

En ting man også må passe litt på, er at partneren kanskje kan føle seg såret, hvis man begynner å snakke om særeie og slike ting. Hvis man ønsker særeie, så ta det opp på riktig måte.

 

F.eks. vil det nok være en grei sak å be om særeie på hytta man arvet av bestemor og bestefar, men å kreve særeie på f.eks. all fremtidig inntekt, da bør man trå litt varsomt..

[Gaidaros]

Fin oversikt!

 

Det er veldig vanlig at man oppretter særeie som omhandler "særeie i live, felleseie ved død". På den måten beholder man sitt særeie ved skilsmisse mens særeiemidlene blir behandlet som felleseie ved død. Praktisk og vel gjennomtenkt mht. å sikre den annen part ved død og samtidig å sikre sin egen økonomi ved eventuell skilsmisse.

Bare en bitteliten kommentar til dette; med "veldig vanlig" antar jeg du mener blant de som faktisk har særeie?

For det klart vanligste er vel å ikke ha noen ordning med særeie i det hele tatt.

 

En ting man også må passe litt på, er at partneren kanskje kan føle seg såret, hvis man begynner å snakke om særeie og slike ting. Hvis man ønsker særeie, så ta det opp på riktig måte.

 

F.eks. vil det nok være en grei sak å be om særeie på hytta man arvet av bestemor og bestefar, men å kreve særeie på f.eks. all fremtidig inntekt, da bør man trå litt varsomt..

 

Ja, du har helt rett i din kommentar. Jeg mente akkurat som du formoder. Og du konkluderer korrekt. Vanligvis stifter man bo og står last og bram med hverandre. Felles inntekt og felles utgifter i komplett solidaritet (helt til man skiller seg, for det er da krangelene oppstår ).

 

Og du har igjen rett i de følelsesmessige sidene ved slike krav om særeie. Det hele får lett et preg av forretningsvirksomhet over seg. Det er jo en av ulempene som vi som aktivt bruker jussen glemmer. Vi er så vant til å se situasjonen i et kjølig juridisk lys, og glemmer ofte at det er sterke følelser involvert i situasjonene som vi behandler.

 

Forøvrig en bra artikkel; mushi

Endret 31. august 2008 av Gaidaros

[GoldenBoys]

Mye bra her, men jeg er ikke så flink til å tolke lover å regler.

Hvis jeg gifter meg nå, kan jeg skrive en ektepakt på at alle mine eiendeler vil tilfalle mine barn ved mitt eventuelle dødsfall før min nye kone?

Da tenker jeg på rubbel og bit, hus, bil, formue etc..

[klilleng]

Mye bra her, men jeg er ikke så flink til å tolke lover å regler.

Hvis jeg gifter meg nå, kan jeg skrive en ektepakt på at alle mine eiendeler vil tilfalle mine barn ved mitt eventuelle dødsfall før min nye kone? Da tenker jeg på rubbel og bit, hus, bil, formue etc..

En ektepakt inngåes mellom to ektefeller. (Unntak for "ensidige" disposisjoner, men disse gjelder kun hvis det er til fordel for den andre). Det betyr at din ektefelle må signere på ektepakten, du kan ikke lage en ektepakt på egenhånd.

 

Ved dødsfall må du eventuelt i tillegg ha et testamente som tilgodeser dine barn på bekostning av din kone. Hun må være klar over dette testamentet.

 

For å oppnå det du spør etter her må du for det første få til en ektepakt der alt du eier, og noensinne vil eie, er ditt særeie. I tillegg må du altså opprette et testamente der dine barn er oppført som enearving. Ingenting av dette kan du "lure unna" å involvere din kone i.

 

Dersom du IKKE lager særeie eller testamente vil din kone arve 1/4 av din del av felleseiet, mens barna får resten. Eventuelt kan hun sitte i uskiftet bo.

 

Det enkleste er vel egentlig å unngå å gifte seg, hvis du ønsker å dele minst mulig.

 

Et annet spørsmål er jo også hvorfor du vil forfordele din kone på denne måten. Skulle tro man ønsket den andre godt når man går så langt som å gifte seg. Men det er dog intet juridisk spørsmål..

Endret 1. september 2008 av klilleng

[GoldenBoys]

Takk for svar klilleng, men angående det siste du sa så har du rett. det er dog intet juridisk spørsmål.

Så du kan vel holde deg til emnet.