Vår tilstand i et gitt øyeblikk er alltid så bra som det kan bli

[Runar]

Ergo er tilstanden fullstendig nøytral og meningsløs helt til en gjenkjenner potensialet i situasjonen i forhold til ens egen (og meget mulig mange andres) oppfatning av negativitet og positivitet.

 

Akkurat! Man kan ikke ta en enkelt tilstand ut av sammenhengen uten at det gir oss et fullstendig ubrukelig bilde. Ser man på et enkelt tidspunkt og vår tilstand i dette øyeblikket, er jo alt så bra som det kan bli, men ting må (eller bør) sees i en sammenheng.

[Jalla]

det nåværende volum kan ikke observeres som en tilstand i positiv eller negativ forstand siden en i ethvert øyeblikk mangler referanser til hva potensialet for tilstanden er.

 

Nei, vi vet jo at uansett hvordan øyeblikket er - helt til vi trekker vårt siste åndedrag - så vil det alltid være ting som kunne vært værre. Selv om det er mulig å forestille seg det teoretisk, så er det ikke praktisk mulig å oppleve en fullstendig, komplett tilstand av lidelse så lenge vi lever (og om det hadde vært mulig, så har vi uansett forsvarsmekanismer som besvimelse og hallusinasjoner). Og nettop dette gjør jo at vi vet hvilke gode ting vi har i et øyeblikk, at at det gode vi har ikke kan være bedre i et gitt øyeblikk, annet enn i forestillinger og tanker.

 

Her er det spørsmål om å gjenkjenne en tilstand uavhengig av tid.

La meg formulere det mer presist:

 

"En isolert sett uforanderlig tilstand, der varigheten er avhengig av tilstandens uforanderlighet"

 

Tiden er her ikke signifikant, endring i tilstand er det som definerer varigheten av tilstanden.

Hvordan tilstanden oppleves innenfor et lukket system som dette nødvendigvis er kan observeres, men da kun evalueres ut fra observatøren(e)s erfaring med gitte tilstand eller estimering av opplevelsen av denne ut fra teori/beregninger/empiri. Subjektet for observasjonen vil derimot aldri kunne avgjøre om situasjonen er god eller dårlig, den er alltid nøytral og meningsløs som tidligere antydet.

 

Det hele veltes imidlertid av det Schrödingers observasjonsparadoks og Heisenbergs usikkerhetsprinsipp som sier at en

 

1: Aldri kan observere noe uten å påvirke det en observerer.

-Noe som ekskluderer observasjon av en uforanderlig tilstand

2: Aldri heller kan måle noe til å være fullstendig uforanderlig.

 

I tillegg har en Plancktidens begrensning.

 

Deretter stupdykker det hele ned i et hav av kvantemekanikk og ultrareduksjonisme.

 

Uansett er det slik at en aldri vil kunne skille ut isolerte eksakte øyeblikk som hverken godt eller vondt siden en hele tiden mangler referanser til tilstanden en til ethvert øyeblikk befinner seg, som vist ovenfor.

Er du uenig får vi heller enes om å være uenige, artig tema forresten

Endret 2. september 2008 av Jalla

[Reeve]

Hvis vi tar utgangspunkt i øyeblikket vi lever i akkurat nå, så er det alltid så bra som det kan bli. Det er ikke mulig å få det bedre. Derfor burde vi være fornøyd med det vi har.

 

Jeg er ikke uenig, og syntes det er en god leveregel. Jeg skjønner dog ikke hvorfor dette krever en egen tråd i religionsdelen av forumet?

[chokke]

Hvis vi tar utgangspunkt i øyeblikket vi lever i akkurat nå, så er det alltid så bra som det kan bli. Det er ikke mulig å få det bedre. Derfor burde vi være fornøyd med det vi har.

 

Jeg er ikke uenig, og syntes det er en god leveregel. Jeg skjønner dog ikke hvorfor dette krever en egen tråd i religionsdelen av forumet?

Fordi kategorien ikke er forbehold til ene og alene om religion?

Religion, filosofi og livssyn

[Reeve]

Jeg syntes fortsatt ikke dette ene sitatet trenger en hel tråd.