Vår tilstand i et gitt øyeblikk er alltid så bra som det kan bli

[Timeo]

Hvis vi tar utgangspunkt i øyeblikket vi lever i akkurat nå, så er det alltid så bra som det kan bli. Det er ikke mulig å få det bedre. Derfor burde vi være fornøyd med det vi har.

[HolgerL]

Du glemmer at man kan påvirke fremtidige øyeblikk.

[Timeo]

Du glemmer at man kan påvirke fremtidige øyeblikk.

 

Jo, men det har jo ikke noe med den tilstanden man har i øyeblikket. Selvfølgelig kan man gripe fatt i ting som gjør at fremtidige øyeblikk kan bli bedre (eller værre), men uansett hva som skjer, så vil alltid det man har i et gitt øyeblikk være så bra som det kan være - siden det ikke finnes noe annet enn det vi har i et gitt øyeblikk.

 

Det blir som Leibniz sier: Vi lever i den beste av alle tenkelige verdener.

[chokke]

Snakker vi om forbedringspotensiale per tidsenhet? Og når tiden går mot null, så viser det seg at tilstanden er uforanderlig i et minimalt tidsperspektiv?

Eller er jeg helt på jordet nå?

[Psykopatisk Kaffelefse]

Hvis vi tar utgangspunkt i øyeblikket vi lever i akkurat nå, så er det alltid så bra som det kan bli. Det er ikke mulig å få det bedre. Derfor burde vi være fornøyd med det vi har.

 

Det var jo en veldig fin tanke, for de som har det helt forjævlig akkurat nå

[Mynotir]

Men vi vil ha det bedre enn vi har nå.

[Red Frostraven]

Dersom vi er fornøyd med nuet... så har man det enten godt.

Eller så er man sinnsyk.

 

Dermed kan vi legge oss ned å dø?

Eller skal vi akkurat som i forrige øyeblikk forsøke å forbedre tilværelsen for oss selv og andre?

 

Å være fornøyd betyr at man er i en sinnstemning som ødelegger kreativitet og spontanitet: Man ser ikke forbedringspotensiale.

Dermed er det bedre å ikke være fornøyd, i lengden, dersom man ønsker å gjøre noe med livet.

 

Fornøyd kan vi være med kone og barn og foreldre. (da vi ikke trenger å forbedre disse, men akseptere dem slik de er)

[Timeo]

Men vi vil ha det bedre enn vi har nå.

 

Hva vi vil eller kunne ha hatt har jo ikke noe å si. Det er jo ting som ikke eksisterer. Det eneste som virkelig eksisterer er det vi har i et gitt øyeblikk, en gitt nåtid. Og i den nåtiden er det vi har det beste vi kan ha. Selv om vi ligger skutt på slagmarken, selv om vi ligger døende av kreft, så er det ingenting i det øyeblikket som kan være bedre enn det som er i det øyeblikket, så da har vi også det beste vi kan ha, og da er det jo en grunn til å si at vi ikke kunne ha hatt det bedre - dette er en sannhet, ikke en kuriøs teori.

Endret 30. august 2008 av Bellicus

[Jalla]

Hvis vi tar utgangspunkt i øyeblikket vi lever i akkurat nå, så er det alltid så bra som det kan bli. Det er ikke mulig å få det bedre. Derfor burde vi være fornøyd med det vi har.

 

Sett i et ekstremt kort tidsperspektiv er jeg enig, men det er alltid mulig å tenke seg noe bedre.

 

-Enten ved at en tilegner seg materielle goder eller at en f.eks finner noen en blir glad i/finner større glede ved å være sammen/gift med sin nåværende partner, finner en god hobby osv, osv..

 

For øyeblikket er jeg rimelig sikker på at jeg er happy når jeg sovner etter den 3. av 4 forestilinger her

[flammekaster]

Hvert øyeblikk er jo da vår tilstand så forferdelig, grusom, smertefull og uhyrlig som den overhode kan bli også, så jeg ser ikke hvorfor akkurat dette skulle gjøre meg så takknemlig...

[Ceburger]

Snakker vi om forbedringspotensiale per tidsenhet? Og når tiden går mot null, så viser det seg at tilstanden er uforanderlig i et minimalt tidsperspektiv?

Eller er jeg helt på jordet nå?

 

Jeg også tolket dette som en grenseverdi av økningen/reduksjonen i velstand per tidsenhet. med andre ord den deriverte av lykkelighetsnivået ditt med hensyn på tiden. Hvis vi antar at det kan beskrives med en uniformt kontinuerlig funksjon, slik at funksjonen er begreneset av en tallverdi, så vil den alltid ha en konstant verdi for hvert tidspunkt. Og da over et uendelig lite tids intervall også forandre seg uendelig lite.

 

Ser vi mindre matematisk og mer filosofisk på det så er jeg enig med trådstarter at tilstanden du er i til et bestemt tidspunkt er konstant. Men dine valg og handlinger i det tidspunktet og i fremtiden bestemmer hvordan kurven skal krumme i fremtiden. På en måte så kan du være bitter og angre om du er i en håpløs situasjon, fordi du kunne ha gjort noe for å forebygge det før du kom til det tidspunktet. Det er vel dette som er "the meat" i konsekvens teori og moral. Valg du tar og handlinger du utfører må bøtes/belønnes for i fremtiden. Du høster som du sår. Derfor så kan du på en måte si at: Jo du kunne hatt det bedre i et håpløst "nå tidspunkt" om du bare hadde handlet anderledes tidligere. Men på en anen side så kan vi ikke reise tilbake i tiden å endre på valgene og handlingene våre og derfor så skjedde det som det skjedde, og situasjonen der du har det håpløst (som konsekvens av handlinger du ikke kan forandre) er uforanderlig og uansett hva du gjør der og da så kan det kun forandre fremtidige tidspunkt.

 

Syntes det blir litt drøyt å si at vi burde være fornøyd med et grusomt "nå øyeblikk" om man selv har forutsaket det. Det ødelegger litt av "Du høster som du sår" prinsippet. Skal en som er i fengsel være fornøyd med situasjonen sin fordi han ikke kan ha det bedre der og da ? Han kunne hatt det bedre om han ikke hadde gjort ugang på frifot og er derfor selv skyldig i sin egen situasjon.

[Red Frostraven]

...

 

Jeg bare påpeker igjen:

Når man er fornøyd kritiserer vi ikke, og når vi ikke kritiserer finner vi ikke bedre løsninger, så når man er fornøyd med tingenes tilstand så får man det ikke bedre i framtiden ved egen maskin.

 

Man kan gjøre og løse oppgaver når man er fornøyd, men man ser ikke nye problemer.

[oslofreak]

Hm, denne tråden ga meg et litt lysere syn på øyeblikket, gitt...

[LordArgh]

Akkurat nå i dette øyeblikk, er situasjonen så jævlig som den kan få blitt.

[Timeo]

Akkurat nå i dette øyeblikk, er situasjonen så jævlig som den kan få blitt.

 

Er dette glasset halv-fullt eller halv-tomt? Begge deler er jo riktig.

 

Selv om du sier at situasjonen i øyeblikket er så jævlig som den kan bli, så er det likevel så bra som det kan bli.

[chokke]

Selv om du sier at situasjonen i øyeblikket er så jævlig som den kan bli, så er det likevel så bra som det kan bli.

Så om situasjonen hadde vært en annen hadde den fortsatt vært så bra den kan bli? Er da alle situasjoner likeverdige?

 

Beklager, men jeg forstår ikke helt hva du mener. I dette punkt i tidslinja kan ikke situasjonen forandres, fordi det krever mer tid og dermed er et annet punkt? ...

[Jalla]

Er dette glasset halv-fullt eller halv-tomt? Begge deler er jo riktig.

(bilde tatt bort av plasshensyn)

 

Slik jeg ser det har glasset potensiale for både å kunne fylles og å slukke tørsten til noen som trenger det, det nåværende volum kan ikke observeres som en tilstand i positiv eller negativ forstand siden en i ethvert øyeblikk mangler referanser til hva potensialet for tilstanden er.

Ergo er tilstanden fullstendig nøytral og meningsløs helt til en gjenkjenner potensialet i situasjonen i forhold til ens egen (og meget mulig mange andres) oppfatning av negativitet og positivitet.

Endret 31. august 2008 av Jalla

[Timeo]

Så om situasjonen hadde vært en annen hadde den fortsatt vært så bra den kan bli? Er da alle situasjoner likeverdige?

 

Beklager, men jeg forstår ikke helt hva du mener. I dette punkt i tidslinja kan ikke situasjonen forandres, fordi det krever mer tid og dermed er et annet punkt? ...

 

Hvis du tenker deg:

 

-----------X-------------*----------------Y------------

 

Der stjernen er ditt gitte øyeblikk, så vil ikke øyeblikket være bedre hvis vi tenker oss at stjernen f.eks. hadde vært plassert i X eller Y, siden dette ikke er realiteter, men forestillinger. Jeg sier ikke at alle situasjoner er likeverdige med hensyn til hvor mye postivt eller negativt som finnes i det gitte øyeblikket, men alle situasjoner er likeverdige, fordi øyeblikket slik det oppleves som en foranderlig konstant, alltid er så bra som det kan bli akkurat da.

 

det nåværende volum kan ikke observeres som en tilstand i positiv eller negativ forstand siden en i ethvert øyeblikk mangler referanser til hva potensialet for tilstanden er.

 

Nei, vi vet jo at uansett hvordan øyeblikket er - helt til vi trekker vårt siste åndedrag - så vil det alltid være ting som kunne vært værre. Selv om det er mulig å forestille seg det teoretisk, så er det ikke praktisk mulig å oppleve en fullstendig, komplett tilstand av lidelse så lenge vi lever (og om det hadde vært mulig, så har vi uansett forsvarsmekanismer som besvimelse og hallusinasjoner). Og nettop dette gjør jo at vi vet hvilke gode ting vi har i et øyeblikk, at at det gode vi har ikke kan være bedre i et gitt øyeblikk, annet enn i forestillinger og tanker.

Endret 31. august 2008 av Bellicus

[Lindoniel]

Hvis vi tar utgangspunkt i øyeblikket vi lever i akkurat nå, så er det alltid så bra som det kan bli. Det er ikke mulig å få det bedre. Derfor burde vi være fornøyd med det vi har.

 

Nei, det tror jeg ikke nødvendigvis er sant. For vi higer alltid etter noe bedre, og selv om vi egentlig har det så bra som vi overhode kan ha det, ødelegger denne "higen" nuet ganske så grundig tror jeg.

 

Å være fornøyd betyr at man er i en sinnstemning som ødelegger kreativitet og spontanitet: Man ser ikke forbedringspotensiale.

Dermed er det bedre å ikke være fornøyd, i lengden, dersom man ønsker å gjøre noe med livet.

 

Å være fornøyd må være en "perfekt" følelse. Jeg tror derimot ikke at det er mulig å være helt fornøyd, det er alltid noe å forbedre.

[Imsvale]

Det var da voldsomt så deterministisk du er blitt, Bellicus, som reduserer deg selv til en ensom observatør av livets oppturer og nedturer, utenfor din kontroll. Hvor ble det av den frie viljen?