Når bukken skal passe havresekken

[Bear^]

I det siste har det vært litt vel mye rot med våre "kjære" politikkere. Det kommer stadig frem at noen har fått mer penger og goder enn de først hadde krav på, men selvfølgelig er dette ikke deres feil for "de fulgte bare stortingets instruksjoner".

 

Er det kanskje påtide at havresekken blir passet på av andre enn dem selv? Politikkerne ser ut til å sy seg selv gullvester og fallskjermer.

 

Nå i det siste har denne pensjons skandalen ramlet rundt og kastet litt mer lys på hvor mye forskjell det faktisk er på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker. En normal pensjonist kan ikke tjene over 15 000 kr i året uten at dette går ut over hans pensjon. En stortingspolitiker kan tjene over 30 ganger mer, over 461 000 kr. Det er og en mer kontrollering av en pensjonist enn det er av en stortingspolitikker når det kommer til om han har tjent for mye eller ikke.

 

Er det kanskje påtide at noen andre, ikke stortings regulerte, organer får kontroll over disse "godene" som stortingspolitikkerne våre har? For det blir jo som tittelen sier, bukken som passer havresekken. Alle vet hvordan det går.

[Dotten]

Det hadde vært flott om dette kunne blitt overlatt til noen andre, men spørsmålet blir jo hvem?

 

Det var vel Platon som i sin tid mente at de som styrte samfunnet ikke skulle få lov til å ha eiendeler. Dette for å ivareta integriteten og fordi han mente det skulle være en plikt og ikke nødvendigvis et ønske å styre staten. Staten ville sørge for nødvendig forsørging til de som styrte. Nå var jo samme karen en motstander av demokratiet, men uansett så er det jo en relevant problemstilling.

 

Mange hevder at vi må ha gode vilkår for politikerne for å trekke til seg de beste lederne. Men jeg vil nå stille spørsmålet om vi er tjent med å ha ledende politikere som setter egne materielle behov så høyt at det i det hele tatt blir relevant? Politikken tiltrekker seg allerede maktsyke mennesker, blir det noe bedre av at også pengegriske mennesker tiltrekkes?

 

Jeg personlig ser etter litt andre verdier hos de som bør lede oss.

[Bear^]

En løsning kunne vært et fagelig utvalg utnevt av fagkyndige på feltet, ikke stortingspolitikerne, men den vanlige mann i gaten.

 

I mine øyne burde ikke politikkerne har noe mer goder enn en hvilken som helst annen arbeidstager. De har gnålet i en tid nå om at dette kun er en jobb så hvorfor skal de da ikke bare like godt likestilles med vanlige arbeidstagere?

[Graute Knappstjert]

Hvorfor får ikke politikerne trygd fra NAV som alle andre?

[sosialliberal]

Det var vel Platon som i sin tid mente at de som styrte samfunnet ikke skulle få lov til å ha eiendeler.

 

Gamle Platon, han så for seg oligarki som det beste styresettet. De som hadde den beste kompetansen, i hans tid var det de eldste tilhørere av det gamle aristokratiet, skulle styre. Allmennheten, mente han, hadde verken kunnskap eller innsikt hva som var best for dem. Dermed var viktige politiske beslutninger forbeholdt de med kunnskap og erfaring, samlet i et råd dvs. senatet. Selvsagt måtte han korrigere etter hvert til hensyn for folket og dermed begrense senatets makt ved å blant annet nekte dem eiendeler.

 

På mange måter hadde Platon rett, de med kunnskap er best tilpasset til å styre og ta viktige beslutninger. Problemet er å begrense aristokratiets missbruk av makten. Mange mener at vi har oppnådd dette ved å dele makten mellom lovgivende, dømmende og utøvende. Likevel er ikke ideen til Montesquies helt i samsvar med praksisen. Utøvende makten har blitt lovgivende siden utøvende makten (regjering) utgår fra/av lovgivende (parlamentet) der utøvende må ha flertall blant de lovgivende. I tillegg bestemmer den utøvende makten hvem som sitter i den dømmende makten (høyeste rettsstolen). Jeg tviler på at det var en slik ordning Montesquies, Lock og Rousseau hadde i tankene når de representerte sine ideer under opplysningstiden.

Endret 30. august 2008 av statsviter

[Dotten]

Ja det stemmer, men jeg ville nødig kapre denne tråden til å handle om de "mest kvalifiserte" skal ha rett til å styre eller ikke (selv om det også er en artig problemstilling, men det får vi ta i en egen tråd). Men Platons argument om at de som styrer ikke skulle få lov å ha eiendeler, da de kan bli fristet til å miste fokus, er litt mer relevant (men han var ikke imot at de skulle få ha unger, dog skulle de ikke få lov å oppdra dem selv).

 

Jeg savner retningslinjer/prinsipper utarbeidet av Stortinget som klart definerer hva man skal begrunne lønn og pensjon utifra. Jeg syntes det er en uting om man blir rik av å lede landet. Det tiltrekker mennesker med feil motivasjon.

[Alinoe]

Bare å stemme SV det, eneste partiet som er for endring i dette systemet.

[Dotten]

Hadde det vært eneste tellende sak, så hadde det vært fristende det. Men helhetlig blir det så utenkelig. Men det er en annen diskusjon.

 

Blir spennende å se hvilken partier som ikke har noen representanter som det finnes "smuss" om. Så langt er det FRP, SV og Venstre sine "pensjonister" som ikke ser ut til å ha bedrevet tull, men spørs hvor lenge det varer.

 

Lurer på hvor mange av dagens politikere som hadde trukket seg om lønnen og pensjonsordningen hadde vært mer avgrenset?

[sosialliberal]

Jeg savner retningslinjer/prinsipper utarbeidet av Stortinget som klart definerer hva man skal begrunne lønn og pensjon utifra. Jeg syntes det er en uting om man blir rik av å lede landet. Det tiltrekker mennesker med feil motivasjon.

 

Godt mulig, men med særegne ordninger tiltrekker vi de med høyest kompetanse. Hva skjer den dagen parlamentets medlemmer har like høy/lav lønn og pensjonsordninger slik som gjennomsnittige i landet, på lik linje med for eksempel en snekker? Mangel på lukrative ordninger kan resultere at de med høy kompetanse forsvinner til andre yrker med bedre ordninger. Dermed overlater vi styring av landet til folk med særdeles begrensende egenskaper og utdanning. Jeg sier ikke at de som sitter på Stortingen i dag skal ha mer enn det som allerede er bestemt, slike forhold burde politianmeldes på lik linje med andre borgere, men er litt i tvil om vi burde senke det eksisterende nivået. Det som selvsagt burde vært gjort er å ha bedre retningslinjer slik at alle er inneforstått med dette, og slik som du fremhever.

Endret 30. august 2008 av statsviter

[Bear^]

Bare å stemme SV det, eneste partiet som er for endring i dette systemet.

 

Er vel det samme som mange sier til meg, stem FrP.

 

Ja partiet har en del interesange punkter, men jeg lar meg ikke lokke av 2 til 3 gode punkter når de resterende 200 punktene deres er totalt imot mine prinsipper.

[JuGeun]

Problemet med pensjonsordningen har flere elementer.

 

Det første er at politikerne vedtar sin egen ordning. Det er problematisk på mange områder, men neppe til å unngå. Det er vanskelig å tenke seg en annen løsning som er bedre, i det minste for Norges vedkommende. Politikken her preges ikke av like sterk klientelisme og bevilgning av goder til seg selv som man kjenner fra andre land, som Italia (landet i Europa med høyest parlamentarikerlønninger).

 

Den norske ordningen bærer preg av å være skapt for en annen tid, som politikere til nå ikke har vært villige til å endre i nevneverdig grad. Tidligere kunne det være større behov for spesielle ordninger rundt stortingspolitikere da det i større grad var et yrkesvalg for livet - og om man ble kastet kunne man gå en usikker tid i møte. I dag er dette snudd på hodet, rikspolitikken er blitt et springbrett for karriere innen blant annet næringslivet. Det er meget enkelt å finne eksemplet på dette, og tidligere politikere besitter mange topper i næringslivet. Eivind Reiten er selve kroneksempelet på dette. Sagt på en annen måte, det er i liten grad behov for veldig gunstige ordninger for tidligere stortingsrepresentanter, dette er oppegående mennesker som i aller høyeste grad klarer å sikre sin karriere når de er ferdig i politikken.

 

Dessuten ser selve utformingen så til de grader tåpelig, selv om man skulle ønske en gunstig ordning. Politikerne har tydeligvis tatt utgangspunkt at de selv ikke skal være underlagt samme kontroll av opplysninger som andre folk, at de selv er mer troverdige, mindre opptatt av å få mest ut av systemet osv. Ingen burde bli overrasket over at politikerne fungerer som alle andre, og utnytter ordninger fullt ut om de blir gitt muligheten. Tenk om ordninger for vanlige mennesker skulle tatt utgangspunkt i et slikt "honour system".

 

Dette, kombinert med at det er politikerne selv som kontrollerer og overser ordninger, er det mest problematiske. En ting er å vedta ordninger som er gunstige. En annen ting er å ikke ha skikkelige ordninger på plass rundt godene, samt sitte og styre dem selv. Det er her kritikken virkelig kan settes inn.

 

 

For øvrig har saken fostret mange tåpelige uttalelser. Ved spørsmål om dette kunne være en sak for ekstern gransking, for eksempel av politiet, presterte Jagland å kontre med noe surr om at vi lever i en rettstat; som om det aspektet ikke ville vært ivaretatt om det var andre enn politikerne som gransket saken - slik tillit har Jagland til det norske rettsvesenet. En annen journalist klarte å sende avgårde det grenseløst tåpelige spørsmålet "Du tror de har mottatt pengene bevisst?" til Inga Marte Torkildsen, som gav det like håpløse svaret "Det vil jeg ikke spekulere i". Hva er det de mener, at politikerne har mottatt hundretusener ubevisst? At de har mottatt pengene bevisst er en selvfølge, det trenger ingen spekulasjon. Om de bevisst har utnyttet systemet er en annen sak. Mye tyder hvertfall på at de fleste ikke akkurat har vært skeptiske til å motta hundretusener samtidig som en har høy inntekt på annet hold. Alle disse vet utrolig godt at svært mange ytelser fra staten avhenger av inntekt, at de ikke har gjort seg tanker rundt egen ordning er spesielt, for å si det forsiktig.

Endret 30. august 2008 av Cybbe

[Dotten]

Jeg savner retningslinjer/prinsipper utarbeidet av Stortinget som klart definerer hva man skal begrunne lønn og pensjon utifra. Jeg syntes det er en uting om man blir rik av å lede landet. Det tiltrekker mennesker med feil motivasjon.

 

Godt mulig, men med særegne ordninger tiltrekker vi de med høyest kompetanse. Hva skjer den dagen parlamentets medlemmer har like høy/lav lønn og pensjonsordninger slik som gjennomsnittige i landet, på lik linje med for eksempel en snekker? Mangel på lukrative ordninger kan resultere at de med høy kompetanse forsvinner til andre yrker med bedre ordninger. Dermed overlater vi styring av landet til folk med særdeles begrensende egenskaper og utdanning. Jeg sier ikke at de som sitter på Stortingen i dag skal ha mer enn det som allerede er bestemt, slike forhold burde politianmeldes på lik linje med andre borgere, men er litt i tvil om vi burde senke det eksisterende nivået. Det som selvsagt burde vært gjort er å ha bedre retningslinjer slik at alle er inneforstått med dette, og slik som du fremhever.

 

Tar du ikke her for gitt at kompetente mennesker ikke ville tatt til takke med å lede landet om lønnen var en samme som en snekker (for ordens skyld er ikke en god del snekkeres lønninger til å kimse av, men det er en annen sak)? Jeg tror rett og slett ikke på at kompetente mennesker vil sky unna politikken om lønningen ikke er høy.

 

Det finnes utdannede leger, høyt utdannede ledere m.m som i dag jobber for en slikk og ingenting i diverse hjelpeorganisasjoner. For mange er ikke lønn noe mål i seg selv, det er knapt nok et middel. Man har andre motivasjoner og jeg tror også vi vil kunne få kompetente ledere i landet vårt som gjør det ikke fordi de har lyst, ikke fordi de har maktbehov eller ønsker pengene, men fordi de gjør det utifra en pliktfølelse. Nå har vi et samfunn hvor karrierejaget og søken etter tjukkere lommebok er motivasjonen og målet for mange, så det er jo klart det gjør utvalget mindre. Men jeg anser det ikke som noen utopi og det er så absolutt noe Stortinget på en eller annen måte bør definere som ønskelig (at man er der mer av plikt enn av begjær).

 

Hvor mange av våre toppolitikere kan ærlig si at det ikke er begjæret som styrer dem?

[Thlom]

Nå skal pensjonssystemet visst forandres for politikerne, det blir nok en og annen forandring, men jeg kan tenke meg at det blir svært lukrativt uansett. Jeg synes politikerne burde vært underlagt akkurat samme pensjonssystem som de har utarbeidet for resten av oss. Sett dem over på AFP alle som en.

[Dotten]

Egentlig en ganske grei løsning på det hele.

[Bear^]

Problemet er at det er vel de selv som må gjøre vedtakene for å få disse endringene og det er klart de er ikke interesert i å ta vekk gullet de selv har lagt i stand.

 

Derfor mener jeg at alt som har med godtgjørelsene deres, lønn, pensjon etc, skal underlegges en uavhengig avdeling som jobber selvstendig og nærmest er politikkernes arbeidsgiver slik sett. Synes det er riv ruskende galt at de skal få dedikere sine egene goder, det er ingen andre arbeidstagere som har samme rettigheter med tanke på avgjørelse av egene goder, synes derfor det blir feil at politikkerne skal få lov å ture frem som de selv ønsker det.

[JuGeun]

Karriere (begjær om du vil) styrer mange personer i vårt land, også politikere (dog ikke alle). Men med en sterk offentlighet, og i et konkurransedemokrati, er ikke dette nødvendigvis et stort problem; polikernes motivasjoner er underordnet så lenge de konkurrerer med hverandre og kan kastes når folk er misfornøyde. Det problematiske i dag er uklare ansvarsforhold (spesielt under tiden med mindretallsregjering), og politikkens natur som svekker sammenhengen mellom valg og hvem som styrer (i en og samme periode kan man ha to forskjellige regjeringer, som begge springer ut fra det samme valget; hva betyr mest, stemmegivning eller alliansene og politiske handler som oppstår på tinget?).

 

Problemet når forbindelsen mellom valg og politikk svekkes er at velgerne gis liten innflytelse over spesifikke problemområder, og der politikerne i fellesskap har et annet syn enn velgerne mister konkurransedemokratiet sin effekt. Det finnes en rekke eksempler på politikkområder hvor politikerne gjennomgående har et annet syn enn sine velgere (kriminalpolitikk er ett av dem). Ved en sak som stortingspolitikernes pensjon spiller konkurransedemokratiet fallitt, velgernes mulighet til å påvirke dette politikkområdet er lite, spesielt etter som det har vært få partipolitiske forskjeller (med unntak av SV). Hvilken mulighet har man til å endre pensjonsordningen til politikerne gjennom stemmegivning? Liten.

Endret 30. august 2008 av Cybbe

[sosialliberal]

Tar du ikke her for gitt at kompetente mennesker ikke ville tatt til takke med å lede landet om lønnen var en samme som en snekker (for ordens skyld er ikke en god del snekkeres lønninger til å kimse av, men det er en annen sak)? Jeg tror rett og slett ikke på at kompetente mennesker vil sky unna politikken om lønningen ikke er høy.

 

Jeg tar ingenting for gitt men jeg har mine tvil. Er det noe jeg har lært meg fra andre land er at korrupsjon og fristelse for tvilsomme handlinger øker i samsvar med lavere lønn og andre goder. Hvis du tenker på dette på en rasjonell måte så er det slik at høyere lønn og diverse andre goder demper fristelse for ulovlige handlinger. Rett og slett på bakgrunn av økt risiko hvis man blir tatt. En med høy lønn risikerer å miste mye mer enn en med mindre lønn. Jeg sier ikke at de som har godt betalt ikke begår slike handlinger men at sjansene er mindre hvis vi sammenligner dem med de som ikke er i besittelsen av slike goder. Derfor er korrupsjon blant norske parlamentarikere lavere i forhold til mange andre land. I hvert fall ut i fra det vi vet.

 

Jeg sier ikke at vi ikke får kompetente mennesker hvis lønna senkes men jeg er tvil på om vi får de beste. Hvis du tar dagens situasjon som tilsier at for hver dag er det mindre og mindre politisk aktive aktører, der folk viser mindre og mindre interesse for politikk og hvor, bortsett fra Frp, alle partiene mister medlemmer så er dette bekymringsfullt. Oppslutningen innad partiene går ned dermed mener jeg at tiltak slik som mindre lønn og fjerning av goder kommer bare til å forsterke nedgangen.

 

 

Det finnes utdannede leger, høyt utdannede ledere m.m som i dag jobber for en slikk og ingenting i diverse hjelpeorganisasjoner.

 

Sant nok men dem er i mindretall. Samt gir slike jobber en følelse av medmenneske for de som søker dette og en tilfredsstillelse for de som ønsker å hjelpe andre. Skulle ønske at det var flere av disse men dessverre så er det ikke slik. Jobbe med politikken gir ikke tilsvarende følelse siden mange politikere ikke jobber direkte med mennesker de ønsker å hjelpe og dermed føles det hele litt kunstig etter en stund i politikken.

 

 

Man har andre motivasjoner og jeg tror også vi vil kunne få kompetente ledere i landet vårt som gjør det ikke fordi de har lyst, ikke fordi de har maktbehov eller ønsker pengene, men fordi de gjør det utifra en pliktfølelse.

 

Hadde vi levd en gang på 1800-tallet så hadde jeg sagt med enig, men ikke i dag. Den type pliktfølelse mener jeg har forsvunnet etter demokratiseringsprosessen. Beklager men her må jeg si meg uenig i din påstand.

 

 

Nå har vi et samfunn hvor karrierejaget og søken etter tjukkere lommebok er motivasjonen og målet for mange, så det er jo klart det gjør utvalget mindre.

 

Du sier det som det skal være en negativ ting. Karrierejaget eller jaget etter tjukkere lommebok betyr ikke at mennesker med slike preferanser gjør en dårlig jobb. Slike preferanser kan være motivasjon nok til å yte maks i jobbsammenheng. Spesielt når det kommer til karrieremulighetene.

Endret 30. august 2008 av statsviter

[Dotten]

Jeg tar ingenting for gitt men jeg har mine tvil. Er det noe jeg har lært meg fra andre land er at korrupsjon og fristelse for tvilsomme handlinger øker i samsvar med lavere lønn og andre goder. Hvis du tenker på dette på en rasjonell måte så er det slik at høyere lønn og diverse andre goder demper fristelse for ulovlige handlinger. Rett og slett på bakgrunn av økt risiko hvis man blir tatt. En med høy lønn risikerer å miste mye mer enn en med mindre lønn. Jeg sier ikke at de som har godt betalt ikke begår slike handlinger men at sjansene er mindre hvis vi sammenligner dem med de som ikke er i besittelsen av slike goder. Derfor er korrupsjon blant norske parlamentarikere lavere i forhold til mange andre land. I hvert fall ut i fra det vi vet.

 

Jeg sier ikke at vi ikke får kompetente mennesker hvis lønna senkes men jeg er tvil på om vi får de beste. Hvis du tar dagens situasjon som tilsier at for hver dag er det mindre og mindre politisk aktive aktører, der folk viser mindre og mindre interesse for politikk og hvor, bortsett fra Frp, alle partiene mister medlemmer så er dette bekymringsfullt. Oppslutningen innad partiene går ned dermed mener jeg at tiltak slik som mindre lønn og fjerning av goder kommer bare til å forsterke nedgangen.

 

Dette er et godt poeng ja. Men på den andre siden, om en topputdannet person velger vekk godt betalt toppjobb fordi h*n heller tar en dårligere betalt jobb på Stortinget utifra mer pliktfølelse, så ville det jo vært litt merkverdig å ty til å bli korrupt grunnet den dårlige lønnen. For vedkommende vil jo ha mulighet til å ta en godt betalt toppjobb, hvor man kan forbli redelig. Det er vel mer aktuelt for lavtlønte politikere som ikke har et bedre betalt alternativ?

 

Nå kan det jo godt være legene i Leger uten grenser ikke er like gode som leger i private virksomheter, men jeg vil nå uansett mene at personer med den form for motivasjon og pliktfølelse har en egenskap som legene som velger utifra sine materielle behov har. Det blir en egen kvalifikasjon (det var vel den Platon etterlyste). Men der er jo berettiget å ha tvil, det spørs jo om man i det hele tatt ville klart å fylle opp Stortingssalen med godt kvalifiserte ledere i så måte. Nå er jeg ikke en av de som mener man må ha høy utdannelse for å sitte på tinget, men jeg mener så absolutt at det er en sterk kvalitet å ha om man ikke har den "materielle" motivasjonen. For da er man der i hvert fall på riktig grunnlag og vil ikke så lett falle for økonomiske fristelser (korrupsjon) all den tid rikdom ikke er et mål for vedkommende (for da ville ikke personen tatt til takke med Storting i første omgang). Er man valgt inn på Stortinget så får man ikke sparken, man sitter "på toppen" og der sitter man trygt med den lønn man har i fire år til. Motivasjonen ved å prestere for feitere lommebok blir da ikke like relevant her som i en privat virksomhet, for man kan i realiteten sitte på rævva og motta samme summen uansett.

 

 

Hadde vi levd en gang på 1800-tallet så hadde jeg sagt med enig, men ikke i dag. Den type pliktfølelse mener jeg har forsvunnet etter demokratiseringsprosessen. Beklager men her må jeg si meg uenig i din påstand.

 

Det kan godt være du har rett i dette. De kompetente menneskene jeg kjenner med denne egenskapen har alle en ting til felles; De "gidder" ikke bry seg med politikk, da de anser det hele som en uetisk farse. Men det er vel nettopp de menneskene som burde vært våre ledere, men demokratiet og delvis kapitalisme og karrierejag gjør dem kanskje mangelvare. Det er vel prisen å betale og det forblir vel ironien som preger demokratiet.

 

Du sier det som det skal være en negativ ting. Karrierejaget eller jaget etter tjukkere lommebok betyr ikke at mennesker med slike preferanser gjør en dårlig jobb. Slike preferanser kan være motivasjon nok til å yte maks i jobbsammenheng. Spesielt når det kommer til karrieremulighetene.

 

Jeg sier det som en negativ ting ja, da jeg har den oppfatningen av det. Det går på bekostning av så mye, som integritet, omsorg for barn og eldre, selvrealisering og annet. Selvfølgelig er bildet mer nyansert, det finnes ulemper og fordeler med alt. Men en karriere eller feitere lommebok som mål og ikke middel er ikke den retningen jeg foretrekker. Der heller jeg mer mot "The best way for people to live is to focus on self-development rather than the pursuit of material wealth."

 

Dagens situasjon i Stortinget er noe jeg anser som et resultat av nettopp dette. Om politikerne var mer opptatt av plikten fremfor begjæret ville nok ikke pensjonsordningen deres vært på dagsorden i dag.

[sosialliberal]

Dotten: Jeg ser poenget ditt og jeg forstår din rasjonelle tankegang til tross for at vi er litt uenig på noen punkt. Samtidig så mener jeg at det har alltid eksistert, og kommer alltid til å eksistere, en slags hat relasjon fra allmennheten mot politiske ledere. Uansett hvor god jobb de folkevalgte gjør. Det har alltid vært en slags ”vi” mot ”dem” innstilling og dermed skal det ikke mye til før mobben ønsker lynsjing av de på toppen når saker slik som i dette tilfelle havner i medier. Av og til har jeg på følelsen at majoriteten ønsker at topp politikere skal gjøre slike feil og deretter gni seg i hender å si: ”det var det jeg sa, de på toppen er kjeltringer hele gjengen”. Kjeltringer finnes i alle samfunnsgrupper og det er naivt å tro at de på toppen er feilfrie. Men heldigvis tror jeg, og jeg ønsker å tro, at våre politikere er både to og tre hakk bedre enn mange andre land kan å vise til. Hadde slike saker havnet i avisen daglig så hadde jeg også vært for en mer kvassere kritikk og krevd drastiske endringer i systemet, men slik er det heldigvis ikke.

Endret 30. august 2008 av statsviter

[Dotten]

Dette "hat"-forholdet du taler om er jeg nok ganske enig med deg om. Det er min oppfattelse at en god leder ofte vil være en mislikt leder. Fordi det rette valget veldig ofte ikke er det populære valget. Akkurat som jeg tviler på at sauene liker gjeteren særlig godt så vil ofte allmennheten nok ikke helt like hva en vis og innsiktsfull leder kan mene og uttrykke. Det er som dilemmaet med å være verdens smarteste mann. Ingen andre vil da være smart nok til å forstå deg og du vil da ende opp med å bli ignorert. Satt på spissen.