Hva skal man gjøre med min bror?

[cyclo]

Første tanken min er depresjon. Han sleit med å finne ut hva han ville med livet, ble deprimert, dermed ble bare liggende på sofa, ble mer deprimert, En ond sirkel rett og slett.

 

Men det er bare min tanke.

[Gjest Guest_Bekymret_*]

For meg så høres det ut som at han fikk alt inn uten å måtte streve for det. Han ble den mest vellykkede fordi andre ville det.

 

Og i dag skjønner han ikke hva som skjedde.

 

Og kommer seg ikke videre med det, da han ikke vet hvordan han havnet der han havnet dengang.

 

Du, derimot, vet hva du måtte gjøre for å hevde deg. Du gikk i en skole (les; livets skole) og husker leksene dine godt..

 

Jeg tror det er forskjellen mellom dere to. Er ikke sjeldent at de populære faller ned fra sin trone og blir tapere i samfunnet. Mens taperene har sett hva de kan oppnå, og har lært seg å jobbe for det..

 

Dere kan ikke forandre broren din. Det må han gjøre selv. Dere kan undergrave han, til han selv innser at han må gjøre noe. Men det nytter ikke å konfrontere han med sine feil og mangler. Det skader!!

 

Pat.

 

Jeg slenger meg på teorien din ettersom jeg har sett liknende eksempler på at de populære og suksefulle i barndommen tar suksess for gitt og da senere forfaller i den virkelige verden og motsatt. Syntes også sånn som trådstarter beskriver broren sin, høres ut som en som har fått det som han ville i barndommen og vært heldig der med en lykkelig barndom, sånn som trådstarter beskriver brorens ønsker høres det ut som broren kun vil ha "det beste" av jobb o.s.v, og at han "er for god" for vanlig VGS med yngre medstudenter, slike holdninger er nok et reultat av en for lykkelig barndom/ungdom og virker ikke som han er spesielt interessert i å starte på bunnen av næringskjeden i det voksne liv.

 

Spørsmål til trådstareter: Greit nok at din bror får kost og opphold gratis av din mor, han spiser hjemme og bor hjemme gratis, men han må da ha andre utgifter som din mor ikke (eller vertfall BØR IKKE) dekke. Som byturer, sosiale aktiviteter, du sa han enda har mange venner. Jeg ble tilbudt gratis kost og husrom hjemme etter jeg ble myndig, men ettersom mine foreldre ikke var veldig giret på å finansiere resten av livet mitt som byturer, nye ting, reiser etc etc, så "måtte" jeg da finne meg en jobb etter millitær tjenesten, og når jeg først hadde en jobb og var kommet i gang med studielivet, så fant jeg meg en leilighet og startet helt på egenhånd.

 

Greit at å sitte inne å spille x-boks ikke koster mye penger, men jeg regner med din bror fremdeles har noen 1000 lapper måndlige utgifter, nye klær, byn-turer/sosiale aktivter, nye x-boks spill, en tur på peppez pizza, kansje en konsert i ny og ne etc etc. Familien din kan da skrenke inn på "lommepengene" til din 22 år gamle bror slik at han ikke nødvendigvis må bo på gaten men vil slite økonomisk ellers. Den "taktikken" har fått meg og de fleste jeg kjenner i arbeid ganske kvikt etter vi ble myndige, regner med at det er det som motvierer de fleste ungdommer å komme seg i arbeid. Etter det når først en stabil inntekt er oprettet pleier resten å gå greit av seg selv (skaffer seg egen bolig etc)

Han har ikke så mange andre utgifter, hvis han trenger noe, tvinger han penger ut av moren min, eller er jeg hjemme maser han på meg. Sier vi nei, blir han sur og forbanna, og da er det bedre å låne han penger for å få han ut av huset. Vet det er feil, men hva skal vi gjøre når han skriker og bærer seg? De tingene han finner på med venner er stort sett å sitte på rommet å drikke eller røyke hasj(billig rus). Øllen tar han av min mor... Av og til (ca en gang i halvåret) jobber han faktisk til og med med strøjobber fra Manpower, men det er sjelden vare og holder kanskje i maks en uke.

[Gjest Guest_Bekymret_*]

Ingen flere som har noe å si i denne tråden?

[stich_it]

hadde en kamerat som var sånn. han var vanskeligstilt fordi han bodde hjemme og ikke fikk jobb. ikke fordi det ikke var tilbud men fordi han ikke ville jobbe. ikke fulførte han noen studier på vgs for alt var så kjedelig.

så derfor tvang han penger av foreldrene og ville snylte øl av alle vi som var venner når vi var på fest.

 

ikke tenkte vi noe over det når vi var sånn 18 -20 men ettervært så ser en jo at man kan ikke gå å jobbe og så bare gi bort penger til folk fordi de rett og slett hyler høyt for du jobber og tjener penger og han ikke gidder og vil ha ting gratis.

 

alle inkludert foreldrene begynte rett og slett å slutte å gi fyren penger eller øl og endel av vennene (meg inkludert) konfronterte han med hvor mye han skylde oss. idag noen år senere så har fyren flyttet ut, bestått almenn vgs, betalt gjelda si og tar strøjobber men nekter å ta fast jobb uten god grunn.

 

men han har iallefall insett at litt må man gjøre.

 

min mening er slutt å gi han penger. mat på bordet og husly får holde. det går jo selvfølgelig ann at du og/eller moren din tar kontakt med en lege / psykolog og legger frem problemet og prøver å finne en grei løsning til å få hjulpet broren din med profesjonell hjelp.

 

uansett lykke til.

[Morten21]

Slutt med og gi han alt han trenger, så kommer han seg fortere på beina enn du aner

[Ceburger]

Han har ikke så mange andre utgifter, hvis han trenger noe, tvinger han penger ut av moren min, eller er jeg hjemme maser han på meg. Sier vi nei, blir han sur og forbanna, og da er det bedre å låne han penger for å få han ut av huset. Vet det er feil, men hva skal vi gjøre når han skriker og bærer seg? De tingene han finner på med venner er stort sett å sitte på rommet å drikke eller røyke hasj(billig rus). Øllen tar han av min mor... Av og til (ca en gang i halvåret) jobber han faktisk til og med med strøjobber fra Manpower, men det er sjelden vare og holder kanskje i maks en uke.

 

Tvinger på vilken måte ? Høres nå mer og mer ut som din bror faktisk trenger hjelp. Å skrike helt til en får viljen sin er et vanlig fenomen det første 10 året av livet, ikke det tredje. Hanstjeler øll av din mor, han bruker hasj (kan muligens lede til værre stoffer).

 

At han trives med et liv som dagdriver og x-boks spilling på et gutterom når han er godt på vei inn i 20 årene, samt det at han høres ut som en aggresiv type som blir opphiset / voldelig f eks fordi folk ikke vil gi han penger, gjør vel at jeg vil anbefale å snakke med en psykolog/lege, vertfall skaffe profesjonell hjelp. Din bror kan gjerne bli forbannet eller sur hvis du og din mor tar det opp, men det kan være en profesjonell kan få han til å inse hvor trist liv han egentlig lever og hvorfor det er viktig å komme seg inn i voksenlivet.

[Newklear]

nekt han penger KONSEKVENT, selv om han blir forbanna og "bærer seg"... Blir helt sikkert et helvette, men bør få han ut i jobb.

[LaNoche]

Hmmm...

 

Eg har litt kjennskap til ein liknande situasjon sjølv og veit heller ikkje nøyaktig kva ein skal gjere. Du seier han var ein "vinnar" når han var mindre, men var det berre i det sosiale? Det eg meinar er var han skuleflink? Grunnen til at eg spør er berre at eg fekk intrykket av at han kanskje kunne ha ADHD eller noko slikt og eit typisk teikn er vanskar i teoretiske fag og lesing.

 

Eg kjenner sjølv nokre med ADHD. En eg kjenner vil sjølv ikkje få oppfølging eller bruke medisin, og han oppførar seg på ein liknande måte. Om du konfronterar han med noko blir han fort sint (det som gjelde då, slik eg har erfart det, er å halde seg 100% rolig sjølv. Ikkje mase, men bruk spørsmål til å få han til å innsjå situasjonen...) Om dette er tilfelle har han krav på hjelp, medisin og oppfølging frå staten, noko som vil gjere det mykje lettare for mor di.

 

For meg virkar det ivertfall som om problemet ligg djupare enn latskap...

[Vizzy]

Det er på tide at dere starter å sette krav til karen . Ikke gi han penger , ikke gi han øl ! Ingenting.. Mas på gutten , få han ut til å søke på jobber. Sett han igang med hus arbeid. Han får starte med å vaske huset 1 gang i uka . Tømme søppla , rydde og tørke støv i starten. For å betale husleia. Når han er kommet igang med det. Press han ut til å søke jobb. Dere må mase på han ! ikke bryr dere om hva han sier. Han oppfører seg som en 10 åring .

 

En venn av meg hadde en bror med stoff problemer i 3år. Deres utvei var at han flyttet inn hos faren , der han kjørte diktatur stil på han. Fordi han kunne ikke bo hjemme hos sin mor. Fordi han fikk det som han ville , som din bror gjør. Det må skje tiltak , det vil bli tungt. Og det vil ta tid! Men når alt er over og det klarner. Så vil dere se tilbake å tenke " Så utrolig sterkt av han ! " .

 

 

Det braker alltids en storm før himmelen blir klar !

[Gjest Guest_Bekymret_*]

Han har ikke så mange andre utgifter, hvis han trenger noe, tvinger han penger ut av moren min, eller er jeg hjemme maser han på meg. Sier vi nei, blir han sur og forbanna, og da er det bedre å låne han penger for å få han ut av huset. Vet det er feil, men hva skal vi gjøre når han skriker og bærer seg? De tingene han finner på med venner er stort sett å sitte på rommet å drikke eller røyke hasj(billig rus). Øllen tar han av min mor... Av og til (ca en gang i halvåret) jobber han faktisk til og med med strøjobber fra Manpower, men det er sjelden vare og holder kanskje i maks en uke.

 

Tvinger på vilken måte ? Høres nå mer og mer ut som din bror faktisk trenger hjelp. Å skrike helt til en får viljen sin er et vanlig fenomen det første 10 året av livet, ikke det tredje. Hanstjeler øll av din mor, han bruker hasj (kan muligens lede til værre stoffer).

 

At han trives med et liv som dagdriver og x-boks spilling på et gutterom når han er godt på vei inn i 20 årene, samt det at han høres ut som en aggresiv type som blir opphiset / voldelig f eks fordi folk ikke vil gi han penger, gjør vel at jeg vil anbefale å snakke med en psykolog/lege, vertfall skaffe profesjonell hjelp. Din bror kan gjerne bli forbannet eller sur hvis du og din mor tar det opp, men det kan være en profesjonell kan få han til å inse hvor trist liv han egentlig lever og hvorfor det er viktig å komme seg inn i voksenlivet.

Kunne godt hjulpet han med å skaffe profesjonell hjelp. Men så er det jo engang slik at han ikke vil innrømme at han har et problem. Og siden tvangsbehandling ikke kan gjennomføres med mindre han er til fare for seg og sine omgivelser, så kommer nok han aldri til å gå til psykolog/lege med ting som skulle plage han. Han føler seg vel for "bra" til å søke hjelp.

 

Det er dette som er så ironisk. Han kjefter på alt og alle og gir andre skylda når noe ikke går veien for han. Tror at han på en måte mener at det er samfunnets krav som har gjort han slik han er, ved å kreve at han skal jobbe osv. Stiller man krav til han, blir han dødsforbannet, og dette orker ikke jeg om moren min å høre på, så da gir vi heller faen i å mase.

 

Han har nok ikke AD/HD, men et helvetes temperament. Farfaren min var en tyrann som styrte familien med jernhånd, og faren min har kjeftet på meg for småting som at jeg sølte og liknende gjennom hele oppveksten. Jeg har nok også arvet litt av dette temperamentet, men skal mye mer til for å få meg forbannet enn min bror som klikker helt bare han taper i X-box spillinga.

 

Husarbeid gjør han av og til, men det blir ca en gang i måneden i stedet for en gang i uka...

[Gjest Guest_Bekymret_*]

Forresten så har det nok litt å si hva slags omgangskrets han vanker i også. Han har jo som sagt vært en av de "kule" gjennom oppveksten og ungdommen, og har jo da havnet i miljøer der det er greit å drite i samfunnets normer og regler. Jeg sier ikke at man skal leve et fullstendig A4-liv, med jobb fra 8-16, kone, hus og barn, men noe må man gjøre med livet sitt.

 

I denne omgangskretsen har omtrent ingen høyere utdannelse, og de er enten folk som har sittet i fengsel pga voldshandlinger i fylla, lever på trygd eller bor hjemme sånn som han. De som jobber har ofte praktiske yrker som rørlegger og bilmekaniker(ikke noe galt i det, men mange som er "kule" på ungdomsskolen, er jo mer praktisk enn teoretisk flinke).

 

Det er også litt rart, fordi han egentlig kan veldig mye, følger med på nyheter, leser om filosofi og overnaturlige ting på nettet, og er generelt ganske opplyst. Han er derimot ikke spesielt praktisk anlagt, bortsett fra tegning. Kunne også gjort det bra på skolen, men han gadd rett og slett ikke. Han har også holdningen at det ikke er viktig å gjøre det bra på skolen om man bare sitter og ser serier på TV3 i stedet for nyheter på TV.

 

Han idoliserer Jokke (Joachim Nielsen), og vi vet jo alle som har hørt noe av han, hva han mente om samfunnets normer og regler...

[Miss_Pepsi]

Jeg tror moren din må bestemme seg om hun vil fortsette å gjøre sønnen sin en bjørnetjeneste. HVis hun vil endre på det må hun sette av 2-6 mndr av ro og stillhet i huset til å hjelpe gutten ut av denne onde sirkelen. Hun må faktisk ofre en del for å gjøre om på alle disse årene hun har latt dette passere.

1. Si at han har max 4 mndr til å skaffe seg en jobb/begynne på skole (hvis han slutter, må han finne seg noe nytt før han slutter/innen en mnd.) hvis han skal fortsette å få kost og losji.

2. Ikke ha penger tilgjenglig i huset.

3. Ikke ha øl eller snop tilgjenglig i huset.

4. Undersøk hvilke rettigheter han har på tilskudd, hjelp osv hvis det viser seg at han virkelig har store psykiske problemer. Undersøk også hvor lange køer ol det er på behandling i deres kommune.

5. Hvis ingen av planene funkner, gi han kun "lommepenger" hvis han går med på å få hjelp.

 

 

Tror forresten han bruker mye mer av deres mors penger enn du tror. Hun kjøper nok endel ekstra øl og snop. Og hvis han ikke gjør stort annet enn å spille x-box, går det masse penger på det...

[Gjest Guest_Bekymret_*]

Jeg tror moren din må bestemme seg om hun vil fortsette å gjøre sønnen sin en bjørnetjeneste. HVis hun vil endre på det må hun sette av 2-6 mndr av ro og stillhet i huset til å hjelpe gutten ut av denne onde sirkelen. Hun må faktisk ofre en del for å gjøre om på alle disse årene hun har latt dette passere.

1. Si at han har max 4 mndr til å skaffe seg en jobb/begynne på skole (hvis han slutter, må han finne seg noe nytt før han slutter/innen en mnd.) hvis han skal fortsette å få kost og losji.

2. Ikke ha penger tilgjenglig i huset.

3. Ikke ha øl eller snop tilgjenglig i huset.

4. Undersøk hvilke rettigheter han har på tilskudd, hjelp osv hvis det viser seg at han virkelig har store psykiske problemer. Undersøk også hvor lange køer ol det er på behandling i deres kommune.

5. Hvis ingen av planene funkner, gi han kun "lommepenger" hvis han går med på å få hjelp.

 

 

Tror forresten han bruker mye mer av deres mors penger enn du tror. Hun kjøper nok endel ekstra øl og snop. Og hvis han ikke gjør stort annet enn å spille x-box, går det masse penger på det...

Så hun skal i tillegg til en jobb som krever at hun jobber overtid hver dag, pluss at hun omtrent er på reise hver uke, holde ut med skrikingen og bråkingen hans fordi han ikke får det som han vil? Eller mener du at hun skal slutte og jobbe for å bruke tid på å få han ut i jobb. Tviler på at det funker...

 

Hun har satt en grense på 25 år når han må flytte ut, men jeg tviler på at hun holder det om det er slik det er nå i 3 år til.

 

Hvordan skal hun kunne slappe av med en øl på fredags og lørdags kvelden om hun ikke får ha det i huset? Tror heller ikke dette er så aktuelt.

 

Problemet når det gjelder rettigheter på tilskudd er at min mor har veldig i mot at folk lever på trygd, og mener at de som gjør det snylter på samfunnet. Da søker hun ikke trygd til sin egen sønn. Spesielt ikke når han aldri åpner seg om hun spør han om ting.

[Miss_Pepsi]

Din mor har satt seg selv i dette problemet ved å la det gå så langt, så da må hun jobbe litt for å hjelpe sønnen sin tilbake på beina.. Derfor sa skreiv jeg først i tråden min at hun først må bestemme seg for om hun virkelig vil gjøre noe med dette. DU kan ikke gjør noe med dette hvis ikke din mor orker eller har tid! Dessuten slipper hun kanskje å jobbe masse overtid hvis hun ikke trenger å punge ut med masse penger til broren din hele tida!

Hvis hun vil slappe av med en øl i helga, kjøp en øl ikke tolv! (ikke at jeg veit om hun gjør dette, men mye kan jo tyde på at hun kjøper nok til bde henne og broren).

Hvis moren din er så imot tilskudd og sånt er det suuuuuuuuuuuuuuuuuuperviktig for henne å får ræva i gir og hjelpe sønnen sin, blir bare værre med åra det her, blir langt fra mindre sosialklient når han er 25!

Dessuten var det du som ville ha råd, men virker ikke som du er interessert i annet enn en mirakelkur eller en nanny911 kanskje?

Dette er et "problem" som har gått for langt, og som trengs litt ofring spesielt fra din mor for å ordne opp i!!

[stich_it]

hva slags løsning vil du ha?

virker som du kun er interessert i å hjelpe broren din vis det kan gjøres med godteri og klemmer...

faktum er at broren din har skjønt at dere ikke orker / gidder høre på han hyle å vræle og vet at han kan bare gjøre det og få det som han vil.

vis dere er interessert i å prøve å komme noen vei med å endre holdninger så må dere være klar for å ofre litt en stund fremover.

 

ut ifra svarene du gir folk her så får jeg litt inntrykk av at du og (slik du forklarer det) moren din har gitt broren din opp helt og egentlig bare vil ha et telefonnummer som dere kan ringe og noen henter han så dere slipper å stresse mer.

 

av og til må man ofre noe for å komme noen vei. Kanskje prøve (hvis mulig) å jobbe mindre overtid for å ha mer tid med broren din, ikke alltid ha øl og snacks i huset så broren din kan spise det. hvis ikke du og moren din kan ofre ei pils i ny og ne for å komme noen vei så har dere større problemer vil jeg si.

 

du har fått mange forslag til hjelp her (av de fleste som har sagt noe i tråden), vis du ikke vil høre på disse og tenke over det som blir foreslått anbefaler jeg at du og moren din tar kontakt med lege/psykolog for å få profesjonell hjelp med hvordan dere skal gå frem med broren din.

 

vet dette kan fornærme deg og andre som leser det, men det er slik jeg oppfatter det.

[Mephistopheles]

... Alt han over meg skreiv.

Fint at nokon maktar setje ord på det.

[Gjest Guest_Bekymret_*]

Din mor har satt seg selv i dette problemet ved å la det gå så langt, så da må hun jobbe litt for å hjelpe sønnen sin tilbake på beina.. Derfor sa skreiv jeg først i tråden min at hun først må bestemme seg for om hun virkelig vil gjøre noe med dette. DU kan ikke gjør noe med dette hvis ikke din mor orker eller har tid! Dessuten slipper hun kanskje å jobbe masse overtid hvis hun ikke trenger å punge ut med masse penger til broren din hele tida!

Hvis hun vil slappe av med en øl i helga, kjøp en øl ikke tolv! (ikke at jeg veit om hun gjør dette, men mye kan jo tyde på at hun kjøper nok til bde henne og broren).

Hvis moren din er så imot tilskudd og sånt er det suuuuuuuuuuuuuuuuuuperviktig for henne å får ræva i gir og hjelpe sønnen sin, blir bare værre med åra det her, blir langt fra mindre sosialklient når han er 25!

Dessuten var det du som ville ha råd, men virker ikke som du er interessert i annet enn en mirakelkur eller en nanny911 kanskje?

Dette er et "problem" som har gått for langt, og som trengs litt ofring spesielt fra din mor for å ordne opp i!!

Nei, er ikke interessert i noen mirakelkur, men problemet er mer komplisert enn at man bare tvinger han til å skaffe seg jobb når han ikke gidder å prøve det hele tatt.

 

Selvsagt burde hun sette foten ned og si at nok er nok, men det er jo hele problemet her. Hvis han maser på henne om å få ting og hun sier: "skaff deg jobb som andre folk", så er svaret: "Gjør det jævla fittehore, osv", helt til hun gir seg og drar på butikken og kjøper ting for han.

 

Hun jobber jo ikke overtid for å tjene ekstra så hun kan fø på han. hun gjør det fordi hun har en haug med ansvarsoppgaver på jobben som tar tid.

 

Og når maset på han angående jobb blir for stort, bare resignerer han, og sier at han skal rane en bank.

 

Hun kjøper mer enn en øl, og det er nok først og fremst beregnet til henne selv, men han får jo av henne også. Akkurat dette med at han får ting av henne kan jeg ikke si noe på, for jeg har jo også gratis kost og losji når jeg er hjemme i ferier og slikt...

[fjeddiu]

La han slappe av litt da

guttene r jo bare 22 .

vitsen med å styre og jobbe og mas

Skal jo jobbe i 40år til etter det.

 

blir akkurat ikke rik av å jobbe heller.

så samma det vel

WTF?! Det er det dummeste jeg har hørt. Hvordan blir folk rike da? Av å sitte på baken?

Nei, man må jobbe!

 

Forøvrig er det et under at han ikke gamer wow.

 

On Topic:

Lån en ferrari for en dag, sammen med en pornostjerne, og si til broren din at du har kjøpt den, dama også. Så skjønner han kanskje hva man kan få hvis man jobber

[Miss_Pepsi]

Når sønnen terroriserer sin mor på den måten tror jeg det nesten er på tide å ringe politiet...

Så lenge han skjønner at han bare kan hyle, være ufin og true med forbrytelser (les: legge seg ned å hylgrine i godisbutikken) for å få det han vil ha, skal jeg love dere at det ikke hjelper det døyt å nekte han noe. Moren din burde ikke gidde å bruke krefter på å krangle med han, bare kjøpe det han har lyst på og gi han penger når han spør. For han kommer bare til å bli værre og værre i språkbruken sin hvis hun fortsetter å nekte han ting, for så å gi seg etter en halvtime.. Sier hun nei, må det bety nei! Det jeg mener er at hun må sette seg ned med han i en rolig stund ikke i det han spør om ting eller hyler til henne. Så må de lage en plan der hun ikke legger skyld på han eller klager for at han ikke har noen jobb, men viser empati for hans situasjon. Hun må være klar på hvordan hun vil ha det og få han til å forstå at dette er alvor. Han m føle at han er med på å bestemme, og hvis han ikke følger planen er det han det går utover. Kanskje han ønsker at hun skal endre på en del ting også? Han vil sikkert ha slutt på all maset, så da kan hun jo slippe å mase på han så lenge han følger planen. Det å slenge ut: skaff deg en jobb! er ikke å prøve å hjelpe, da ber hun jo om problemer.. Hvis det ikke går an å sette seg ned å ha en alvorlig samtale med gutten tror jeg dere har større problemer enn dere to kan takle alene og at dere i første omgang må kontakte legen..

Syns forøvrig det er supert av deg å ta dette nå, i motsetning av din mor som vil drøye i tre år til. Noe jeg kan se på som et problem for å få løst dette, tror kanskje ikke hun er interessert nok i å få slutt på dette.

Det at du kommer hjem i ferier og helger og fr kost losji og kanskje noen nye klær er ikke uvanlig i det hele tatt og noe som jeg trur de fleste mødre setter pris på å kunne bidra med. Men hvis du setter deg ned og regner ut hvor mye penger du bruker i mnd på ting og tang i tillegg til mat ser du nok at det blir en del tusen som broren din burde sette mer pris på enn han tilsynelatende gjør. Han har aldri arbeida nok til å forstå verdien i det moren din gjør for han, noe som gjør han til en ufordragelig forvokst tenåring.

 

Beklager mine sterke ord, men kjenner jeg blir litt.. eehh.. engasjert(?)..

[medlem-90636]

Det er vanskelig for meg å se for meg noen som ikke orker å jobbe i en alder av 22. Selv har jeg tjent mine egne penger siden jeg var 15. Flyttet hjemmefra da jeg var 18. Mens jeg bodde hjemme fikk jeg bare mat og husly. Klær og penger og slikt ble det slutt på da jeg startet å jobbe.

 

Det kunne aldri fallt meg inn å snylte på noen andre. Enten det er snakk om venner, samboer eller foreldre.

 

Da jeg gikk på videregående jobbet jeg først i en kiosk, og så i en matvarebutikk. Jeg hadde venninner som ikke jobbet . Årsaken var at "de ikke ville ha en hvilken som helst jobb". Jeg husker at jeg syntes de var ufattelig treige, som ikke forsto at de ikke kan begynne yrkeslivet som advokater eller direktører. Man må jobbe seg oppover. Har man jobbet som 16-18'åring mens man gikk på skole, har man gjerne noe mer å skilte med når man søker om læreplass f.eks. Da kan arbeidsgiver se at man kan å "ta i ett tak".

 

Som arbeidsgiver kunne det ikke falt meg inn å ansette noen som aldri har hatt en fast jobb i en alder av 22. Med mindre vedkommende har studert siden vgs.. Men selv da er det vanlig å ha en deltidsjobb ved siden av.

 

Han bør få seg en jobb og begynne å bidra litt. Bidra til samfunnet ved å betale skatt, og bidra til foreldrene sine ved å betale husleie (eventuellt skaffe seg en egen plass å bo).

 

Han trenger bare et spark bak. Dersom han fungerer bra sosialt sånn ellers, så har jeg mer troa på at han er lat og ikke vil jobbe, heller enn at det er et dyptliggende psykisk problem som forårsaker latskapen.

 

Men nå er ikke jeg ekspert heller.