Godt likt, men usynlig?

[Gjest ståle-krapyl]

Ting gikk veldig bra denne helga og uka egentlig. Prata masse med forskjellige folk og blitt bedre kjent med mange. På fredagen overnattet jeg faktisk hos kompisen jeg har prata endel om, og vi hadde det dritfet.

 

Det hjelper å endre holdninger og kaste seg ut i det. Føler at livet er morsommere enn på lenge.

[Miss_Pepsi]

Så bra!! fint å se at egeninnsats gir resultater!!

[Malvado]

Gratulerer!

Jobbinga di gir resultater, nå er det bare å fortsette i denne duren så blir det nok bedre...

Vi kan vist alle lære litt av deg

[Gjest Ståle-Krapyl]

Long time, no see.

 

Siste tida har gått strålende for meg. Jeg og kompisen min, som jeg prata om litt før i tråden, har nå blitt dritgode venner og intiativet er tosidig... Han ringer for å spørre om jeg har lyst til å komme, hva jeg driver o.l, samt at vi har hengt endel sammen generelt og på skolen. Har blant annet blitt noen byturer som har vært sinnsykt fete.

 

Har også fått mye bedre kontakt med andre gutta i klassen. Tenkte spesielt over navnerekkefølgen når man skal finne på noe f. eks. Før var det X, Y, Z og meg. (F. eks hvis en ringe og spurte om vi i klassen ville finne på noe f. eks). Nå har det snudd seg til X, Meg, Y, Z... Virkelig kanskje veldig banalt, men jeg synes jeg har økt sosial verdi uten å ha endret noe som helst bortsett fra holdningene mine og det å tenke over å være aktivt med i samtaler og lignende.

 

Folk spør meg også mer om hva jeg driver med og andre generelle spørsmål. Har kort og godt blitt en del av gjengen i klassen og ikke han litt innafor/utafor. Er flere spøker mellom meg og de andre i klassen også og føler jeg har blitt en person du snakker til istedenfor en som hører på og kommer med innspill i blant.

 

Nå fyller jeg 18 i November, så da blir det også lettere å få med folk på ting i helgene. Det er lite fester for tiden bortsett fra på typisk nattklubb-opplegg, og der kommer ikke jeg inn enda seff. Da tror jeg at jeg vil bli enda mer med i kompisgjengen.

 

Vil takke for tips, råd og motivasjon til å forbedre meg. Tenkte egentlig at løpet var kjørt og at jeg kunne vente til Universitet/høyskole, men tror faktisk ikke det ville gått så bra for å være ærlig. Venner skaffer man seg som regel de første ukene på skolen og ikke etter tre år. Det krever i hvert fall mye mer jobb, noe jeg har jobbet aktivt for nå. Tror derfor jeg har lettere for å snakke med nye mennesker med den selvtilliten og sosiale evnene jeg har fått.

 

Det er en god del her på Samfunnsforumet som prater om PUA. Jeg synes personlig mye av det virker som crap, men instillingen til livet er viktig å ta med seg. Jeg tenker mindre over hva andre synes om meg og setter mine behov i sentrum. Mennesker liker å få instrukser, for vi er jo faktisk flokkdyr. Bare å si at man har lyst på en kebab og få med seg de i klassen er jo genialt for å vise intiativ og for å finne på noe. Anbefaler derfor alle å tenke litt over hvorfor akkurat de er bra mennesker når det går som tyngst. Hilsen en som føler han har kommet et lite stykke på veien og er på vei til å ta det helt ut.

 

Hvis det er noen som har spørsmål/kommentarer/whatever, så bare skriv.