Godt likt, men usynlig?

[Gjest Ståle-Krapyl]

Heisann

 

Føler at ting er litt tungt for tiden, så tenkte jeg skulle lette meg litt anonymt. Jeg er en rimelig godt likt gutt som går siste året på Vgs. Jeg har ikke vanskeligheter for å snakke med folk og får lett nye beskjente. Problemet mitt er at nesten alle jeg treffer på bare blir bekjente på "nikke-når-du-ser-dem-på-gata"-stadiet.

 

Jeg har vel egentlig manglet et sosialt felleskap etter at jeg sluttet på ungdomskolen. Da var jeg med forskjellige kompiser hjem, var på fest så ofte jeg følte for det og var glad og fornøyd. Etter to år på vgs har besøkt to klassekammerater til sammen kanskje 10 ganger.

 

Sliter rett og slett med å få beskjente til å bli gode venner og med å etablere meg i en venneklikk. Noen her som har tips eller råd å komme med, for jeg er absolutt ikke fornøyd med livet jeg lever nå.

 

Jeg ser på meg selv som en skikkelig taper uten noe å se frem til. Dagen går ut på å komme seg igjennom en kjedelig skoledag, for så å slappa av forran pcen og tven til dagen tar slutt. Det er ikke det at jeg ikke vil finne på noe, men jeg blir bare ikke invitert med på noe fordi jeg ikke har noe klikk. Hele livet mitt går egentlig ut på å kave seg frem til helgen hvor fotballen er en sårt tiltrengt pause fra virkeligheten.

 

Jeg har som sagt mange beskjente, så derfor får jeg meg en fest og litt sosialt i ny og ned. Problemet er bare at alt er så tilfeldig og at det stort sett er impulsinvitasjoner fra folk jeg kjenner halveis.

 

På årets sydentur ble jeg kjent med bortimot 30 personer i løpet av to uker og fikk mobilnummer/facebook whatever til 5-6 av personene, uten at jeg selv spurte om noe særlig av det. Igjen har jeg lett for å skaffe "bekjente", men vennene mangler... Ikke det at jeg ønsker de som venner, men det bekrefter jo det jeg har skrevet litt.

 

Tror også jeg har vanskeligheter for å vise følelser, selv om jeg ikke på noen måte er oppdratt til å skjule følelsene mine. Mine foreldre, min søster, mine få venner, generell familie eller skolens rådgiver (som jeg har kontakt med pga skulk) ser ut til å ha liten anelse om at jeg sliter med dette. Jeg går konstant rundt og smiler og kan stort sett ta imot all slags dritt i en krangel mot jevnaldrende uten å vise at ting går inn på meg i det hele tatt. Utad virker jeg nok som en rimelig fornøyd gutt som ser på ting positivt, og klarer seg helt fint sosialt. Jeg mener i hvert fall at det ikke stemmer helt.

 

Det er også ekstra ille at alle andre sitter og prater om russebil og russetiden. Det føles som om jeg er den eneste som ikke er med på noen buss, selv om jeg vet at det selvsagt ikke stemmer. Jeg har sett mulihetene til å være med på tre forskjellige biler, men har til slutt endt uten noe som helst. De to første bussene var fulle, mens den tredje hadde personer som ikke ville ha med med "fordi de ikke kjente meg"... Greia er at alle bilene hadde personer som faktisk ønsket å ha meg med, men jeg var ikke med nok i noen av klikkene. Og det er absolutt ikke fordi jeg prøver å henge meg på alt og alle.

 

Dette ble en laaaang post, men det hjalp meg litt å skrive dette tipper jeg. Noen tips til hva jeg burde gjøre? Takker for svar.

[Malvado]

Ser faktisk problemet ditt allerede ved å lese igjennom posten din.

 

Du trenger rett og slett litt mer initiativ og ønske fra din side å ta mer kontakt.

Det er ikke verre enn at du faktisk ringer opp et par av de som du kjenner og sprø om de har lyst til å finne på noe, da blir det opp til dere hva som passer å gjøre.

 

Det kan være lurt å føre et slags system, på den måten kan man skrive ned en liste med personer som man trives / liker / finner interessante og sørger for å ha kontakt med dem.

 

Ser nok ikke på deg som noen taper i det hele tatt nei, du har nok venner og bekjente men mange føler kanskje at du ikke bryr deg nok, noe som du enkelt kan gjøre noe med.

 

Personlig så har jeg flyttet veldig mye i Barndommen, faktisk ca 8 ganger til jeg ble 16 noe som gjorde at jeg har vært i en lignende situasjon som deg.

 

Uansett så er det bare å stå på, ring eller send et par Sms allerede i morgen og ikke vær redd for å drite deg ut, det gjør vi alle uansett

[Gjest Ståle-Krapyl]

Takker for svar, Malvado. Jeg har hatt perrioder hvor ting har gått bedre etter at jeg har tatt intiativ til noe, men ting faller på en måte sammen til slutt. Har en fyr i klassen som absolutt kunne vært min beste kompis - og jeg trodde lenge det var gjensidig - men han drar ofte "jeg ringer deg i morgen"-kortet for så å drite i å ringe.

 

Jeg har også prøvd å ringe opp igjen og han virker hyggelig nok, men det ser alltid ut til å være noe i veien. Han har noen venner som driver så smått med narko, noe jeg har sagt rimelig klart fra om at jeg ikke liker, så det er muligens derfor han støter meg bort? Jeg synes i hvert fall det er merkelig at personen jeg har supergod kontakt med på skolen ikke er min venn på fritiden.

 

Etter ungdomskolen ble kompisene mine stort sett spredt litt rundt på videregående, og alle skaffet seg vel egentlig sosiale klikker for seg selv. Det førte til at jeg i prinsippet ikke har noe som helst kontakt med noen av de, og jeg synes det virker unaturlig å prøve å oppnå kontakt etter så lang tid. Folk forandrer seg, får nye interesser og lignende.

 

Jeg vet jo innerst inne at det finnes personer som har det mye værre enn meg sosialt, for jeg blir ikke mobbet, ikke baksnakket (for det jeg vet) og ikke uthengt i det hele tatt. Allikevel sier man jo at det motsatte av kjærlighet er likegyldighet og ikke hat. Jeg tror nesten jeg hadde likt å få klare svar av og til, for da veit jeg tross alt hva jeg gjør feil.

[Malvado]

Tror nok du skal holde deg unna han kameraten som du tror kan bli din beste venn, ser personlig ikke at noe godt kan komme ut av det forholdet, spesielt når du har sagt ifra såpass klart om hva du mener om narko.

 

Det er selvsagt best å få svare klar, men mange ganger så er det bare omstendighetene som faktisk gjør det slik at det blir vanskelig å få kontakt, det er mange mennesker som er vanedyr og dermed så holder man seg til sine og tar kanskje ikke kontakt selv med nye bekjente. Man må bryte denne onde sirkelen litt og kanskje trenge seg litt på til å begynne med, men man bør også sørge for å være seg selv for da blir man i alle fall godtatt eller ikke som man er.

 

Nei, tror nok du bør sette deg ned litt og skrive en liten liste om personer som du kan tenke deg å bli bedre kjent med, og som sagt gjør det enkelt og ta de som bor i nærheten av deg til å begynne med.

 

Det kan også være lurt å ta en prat med søsken (om du har det) , har man en lillesøster som er for eksempel 1/2 år yngre eller eldre så kan det jo fort hende at hun har noen venniner som liker deg? Har du ikke søsken så prat i alle fall med foreldrene dine om det du føler da du har absolutt behov for å få dette ut og ikke bare på nettet, på den måten kan de sørge for å støtte deg og komme med litt moralsk støtte nå som du trenger det.

Er det ikke mulig å snakke med foreldrene dine om dette så kan det være greit å få snakket med en psykolog også da det ser ut som det er litt begrenset hvem du ellers kan snakke med om dette på et personlig plan.

 

Som sagt, det er ikke verre enn at du kommer igang allerede i morgen, er jo en perfekt helg å starte med spesielt siden det er helg snart.

 

Lykke til og kom gjerne med tilbakemeldinger om hvordan det går, skal titte innom jevnt her og krysser fingrene for deg.

[Gjest Ståle-Krapyl]

Nå tviler jeg faktisk på at kompisen min selv driver aktivt med narko, og jeg er absolutt ikke hysterisk. Hvordan han velger å leve livet sitt er egentlig ikke mitt problem, men jeg føler i hvert fall at dette er noe av problemet. Akkurat hvor problemet ligger kan jeg desverre ikke peke på.

 

Personen er på mange måter en speiling av meg selv. Han har samme brennende interesse for fotball og deler stort sett mine verdisyn og lignende. Føles derfor utrolig synd at en person jeg lett kan prate 20 minutter med på telefonen og i dagliglivet til vanlig skal være så distansert på fritiden.

 

En liten lista skal jeg forsøke å skrive, så får vi håpe det løser noe. Meg selv prøver jeg egentlig alltid å være. Tror dette er mye av grunnen til at jeg faktisk klarer å skaffe mange beskjente også.

 

Ønsker ikke å gi alt for mange detaljer her, men søsteren er nok så ung at det ikke er noe å hente der. Har heller ikke veldig lyst til å ta dette opp med hun, for alle vil jo "beholde maska". Jeg har ellers mulighet til å ta det opp med foreldre, besteforeldre og skolens rådgiver, men man lurer jo på hva slags tips man kan få ut av dette da. Er ikke helt sikker på om jeg synes det er verdt å nevne det for noen andre enn rådgiveren nå. Allikevel føles det veldig verdt det å forklare litt her når man får så gode svar.

 

Hele helgen er satt av til noe familieopplegg, så det får nok vente til neste helg. Heldigvis kommer min meget gode fetter på besøk, så det er da positivt.

 

Skal komme med noen oppdateringer etterhvert og svare på evt. flere svar/spørsmål etc. Det finnes sikkert flere som er i samme båt som meg.

[Frank2004]

Åpenbart hva problemet ditt er: fotballen. Det er greit nok å spille selv, men all sport er tragisk som underholdning.. Finn deg en ordentlig aktivitet i stedet, helst noe fysisk som kampsport. Og ikke trekk deg unna når folket der gjør noe sosialt.

 

Selv om du er 'godt likt', så virker det som du mangler en del når det kommer til sosial dynamikk. 20 min på telefonen blir for mye uansett hvem du snakker med, særlig når du ikke omgås med personen sosialt. Spiller ingen rolle hvor bra samtalen flyter; fyren blir drittlei, og du virker desperat.

Les en selvhjelps-bok eller noe slikt. Selv fikk jeg en del aha-opplevelser i løpet av "The game", også om andre ting enn jenter.

 

PS: Takket være effektiv hjernevasking og propaganda fra ung alder av, er det mye renspikket ignoranse rundt emner som bl.a. "narkotika", steroider og FRP. Tenk over om dette kan stemme for deg, og prøv å grave opp stoff fra nøytrale kilder før du danner deg en (ny) mening. -- Og ikke kast deg etter narko/fotball-buddien din; du har sikkert blåst det der, og har bedre "sjanse" på noen andre.

[Gjest Ståle-Krapyl]

Fotballen er muligens et problem, men det spørs om jeg er villig til å ofre fotballen. Jeg mener det er fullt mulig å kombinere gode venner og fotball, i hvert fall når det er mange som interesserer seg i klassen.

 

Hva jeg mangler av sosial dynamikk tror jeg ikke du vet så mye om etter de få postene jeg har skrevet her. 20 minutter var et eksempel - f. eks når man har mye å fortelle etter ferien - og var først og fremst et bevis på at jeg ikke har noe problemer med å snakke med folk. Gjennomsnittet ligger vel kanskje på 30 sek - 1 min. Selv om jeg ikke kan benekte det, så skjønner jeg heller ikke hvorfor fyren skal være så lei av meg. En lang samtale etter ferien og noen korte i løpet av en uke er ingenting for ungdommer på min alder.

 

Selvhjelpsbok tror jeg ikke blir så veldig aktuelt egentlig, men jeg skal vurdere det. Omtalte "The game" virker muligens spennende, selv om jeg tror jeg venter litt.

 

Mulig det virker som jeg prøver å forsvare meg selv her, men det sier seg selv at det er ganske unødvendig gjennom en anynom gjestebruker. Jeg prøver i hvert fall å være så ærlig som mulig.

 

Takk for svar, folkens...

 

Kan forøvrig ta litt fra idag. Tenkte bevist over å være positiv og delaktig i samtalene som kom, og ble raskt innvolvert. Følte straks at folk hørte ordentlig på det jeg sa og inkluderte meg i samtalen med spørsmål tilbake o.l. Ble også med gutta inn til sentrum og hang litt. Føltes absolutt ikke unaturlig for noen parter så det ut som... Så er vel et lite skritt i riktig retning.

 

Denne helgen er det noe familiegreier, men til neste helg skal jeg se om jeg får funnet på noe.

[Miss_Pepsi]

prøv å lage en "sosial-status-sirkel" I den innerste sirkelen skriver du ditt navn, i den neste skriver du navnet på dem som står deg nærme og du er på bølgelengde med (fra nærmest ditt navn og utover mot neste sirkel hvor du skriver navnet til dem du har en god tone med, men som du ikke nødvendigvis henger så mye sammen med.. og enda lengre ut kan du nevne de bekjente du ikke har noe særlig kontakt med i det hele tatt. da vil du får en oversikt over hvor mange venner du egentlig har og hvem det vil være naturlig å prøve å få enda bedre kontakt med.. Kan jo være at fler av disse egentlig syns du er en veldig kul kar men at de tror du har så mange venner at du ikke har tid til å involvere deg i fler.. Tror nok det er du som må ta initiativ her ja..

Du er forresten egentlig helt motsatt fra meg, jeg har noen få men veldig gode venner, og alt for få bekjente..

[Gjest Ståle-Krapyl]

Skal gjøre det Miss_Pepsi. Jeg ønsker jo tross alt en forandring, så det er jo verdt er forsøk.

 

Når det gjelder mange bekjente mot få gode venner, så hadde jeg foretrukker sistnevnte. Har ikke ønske om å være den kuleste i gjengen, men alle liker jo å bli inkludert i planer og bli invitert på ting. Derfor tror jeg nok du koser deg mer med få og gode venner.

[Morten21]

har rundt en 10 gode venner, og en haug med gode bekjente.

[Frank2004]

Fotballen er muligens et problem, men det spørs om jeg er villig til å ofre fotballen. Jeg mener det er fullt mulig å kombinere gode venner og fotball, i hvert fall når det er mange som interesserer seg i klassen.

Fotballgreiene var dårlig skrevet av meg, sorry. Skulle være en spøk, men burde sluttet etter "..".

 

Hva jeg mangler av sosial dynamikk tror jeg ikke du vet så mye om etter de få postene jeg har skrevet her. 20 minutter var et eksempel - f. eks når man har mye å fortelle etter ferien - og var først og fremst et bevis på at jeg ikke har noe problemer med å snakke med folk. Gjennomsnittet ligger vel kanskje på 30 sek - 1 min. Selv om jeg ikke kan benekte det, så skjønner jeg heller ikke hvorfor fyren skal være så lei av meg. En lang samtale etter ferien og noen korte i løpet av en uke er ingenting for ungdommer på min alder.

Greit. Jeg fikk assosiasjoner til klengefyren-som-aldri-vil-legge-på, men er kanskje farget av dårlige erfaringer.

IMO bedre å kutte en samtale litt tidlig, og avtale å møtes senere i stedet.

Endret 29. august 2008 av Frank2004

[Malvado]

Frank2004 : Ja, det er viktig å at man ikke gir følelsen av å være "klenge" eller desperat.

Forsåvidt enig med innlegget ditt.

 

Miss pepsi kommer også med et godt råd og det eneste jeg kan tilføye er godt jobba for i dag.

 

Lykke til videre.

[Honey Badger]

Du er forresten egentlig helt motsatt fra meg, jeg har noen få men veldig gode venner, og alt for få bekjente..

Forskjellen på disse to er i grunn overraskende små. Om du har noen få, men veldig gode venner er det lett å ende opp med mange bekjente om du havner i en situasjon hvor du ikke har noen gode venner, og ikke har så mye erfaring med å skaffe deg nye venner.

 

 

Til trådstarter:

 

Jeg synes det virker som om du har lav selvfølelse. Du nevner at du ser på deg selv som en taper, noe som forøvrig ikke er sant, og dette er et problem i seg selv. Å være en taper innebærer også å være uinteressant for andre. Du må forstå at du er en interessant person.

 

Du får ikke akkurat bedre selvfølelse av å bruke all fritid på ingenting. Jeg føler meg som en dritt akkurat nå, har bare slasket innendørs hele helga. Vil du føle deg bedre, så kom deg ut på sosiale sammenkomster, til bekjente osv.

 

For å få venner, kreves det ikke mer enn at du tar initiativ. Snakk med noen på skolen, spør hva de skal om kvelden, og inviter dem til å bli med hjem til deg en tur etter skolen. Sannsynligheten er stor for at du får nei som svar i og med at du ikke kjenner dem så godt, men plutselig får du et ja, men ikke gjør det til noen big deal. Andre alternativer er å melde deg på en fritidsaktivitet, arrangere fester eller noe sånt.

[Miss_Pepsi]

Du er forresten egentlig helt motsatt fra meg, jeg har noen få men veldig gode venner, og alt for få bekjente..

Forskjellen på disse to er i grunn overraskende små. Om du har noen få, men veldig gode venner er det lett å ende opp med mange bekjente om du havner i en situasjon hvor du ikke har noen gode venner, og ikke har så mye erfaring med å skaffe deg nye venner.

 

Jeg mener jo ikke at sånn jeg har det er noe bedre, men jeg har ingen genuin interesse av å bli bedre kjent med mange andre heller. HATER å småprate om været og bare fjas med folk jeg ikke er interresert i. Men kan på den andre siden tulle og tøyse med venner midt i en flokk av totalt ukjente. Folk kan nok se på meg som sær eller overlegen eller noe, men treffer jeg noen jeg er på bølgelengde med er jeg kjempeinterresert og kan da åpne meg veldig. Liker nok å være jenta i bakgrunnen og se folk an og så komme i snakk med dem jeg har sett meg ut. Også kan jeg fort komme i snakk med folk som ser litt utafor ut, eller har mye å tenke på/litt problemer.

 

edit: håper jeg ikke kuppet tråden for mye nå...

Endret 31. august 2008 av Miss_Pepsi

[Honey Badger]

Du er forresten egentlig helt motsatt fra meg, jeg har noen få men veldig gode venner, og alt for få bekjente..

Forskjellen på disse to er i grunn overraskende små. Om du har noen få, men veldig gode venner er det lett å ende opp med mange bekjente om du havner i en situasjon hvor du ikke har noen gode venner, og ikke har så mye erfaring med å skaffe deg nye venner.

Jeg mener jo ikke at sånn jeg har det er noe bedre, men jeg har ingen genuin interesse av å bli bedre kjent med mange andre heller. HATER å småprate om været og bare fjas med folk jeg ikke er interresert i. Men kan på den andre siden tulle og tøyse med venner midt i en flokk av totalt ukjente. Folk kan nok se på meg som sær eller overlegen eller noe, men treffer jeg noen jeg er på bølgelengde med er jeg kjempeinterresert og kan da åpne meg veldig. Liker nok å være jenta i bakgrunnen og se folk an og så komme i snakk med dem jeg har sett meg ut. Også kan jeg fort komme i snakk med folk som ser litt utafor ut, eller har mye å tenke på/litt problemer.

Det er bare det at når du sier du har det omvendt, så mener du veldig annerledes, jeg vil bare påpeke at forskjellen er overraskende liten. Jeg selv har vært på begge sider av gjerdet.

[Gjest Ståle-Krapyl]

Har ingen problemer med at dere diskuterer litt andre ting her egentlig. Det er jo bare en fin bumpefunksjon for min del til jeg vil ha svar eller tanker rundt noe. :!:

 

Eivolele: Jeg har nok kanskje litt lav selvfølelse, men jeg tror ikke det er så alt for synlig til vanlig. Denne tråden ble, naturlig nok, opprettet i et litt mørkt øyeblikk, så det er ikke sånn at jeg nødvendigvis går rundt og føler meg som en konstant taper. Det er spesielt i helgene, hvis jeg ikke får vært med på noe, og hvis folk drar på ting uten meg at jeg kjenner det svir litt. Det er da jeg savner et godt netverk.

 

Tror nesten jeg skal prøve å være litt aktiv en uke fremover og sjekke hva som skjer. Ønsker ikke å røpe alt for mye med tanke på at det kan være kjente her, men skal gi noen tilbakemeldinger på hva som skjer.

[Gjest Ståle-Krapyl]

Da har det gått sånn ca 2 uker siden sist jeg posta noe her. Har prøvd å være så sosial som mulig hele veien og synes det funker bra. Blir dratt inn i samtaler, kortspill og generell annen småsnakk. Jeg har rett og slett gått fra å være en liten henger, til en som folk snur seg etter for å se om jeg går med dem.

 

Litt av problemet mitt er at jeg enda ikke er 18 år, så nå foregår festene stort sett på puber/nattkluber/you name it. Jeg har i hvert fall fått høre at jeg skal få beskjed hvis det er fest uten at jeg direkte har spurt om det. Tyder vel på at jeg har blitt mer interessant å prate med.

 

Meker også at folk oftere prater direkte til meg, istedenfor at jeg bare er en person med innspill. Har slått endel gode vitser som har passe i situasjonene og føler at folk på en måte har åpna øye litt for meg. Tror også jeg utstråler mer selvtillit enn før. Sånt er ikke så alt for lett å tolke, men jeg synes jeg får blikk fra jenter som tyder på interesse.

 

Alt i alt har det vært to positive uker, selv om det ikke har skjedd alt for mye sosialt i helgene. Det er tross alt mange som har begynt å jobbe med tanke på penger til russebil og lignende. Det er tross alt mye penger man skal legge i russetida, lappen, bil og annet.

 

Takker for tips og kommentarer. Bare det å få skrevet tankene mine tror jeg har hjulpet meg en god del. Kommer til å skrive videre her inne fremover også, men har på følelsen av at ting har endret seg mye til det bedre i det siste. Jeg har kort og godt klart å komme innafor gjengen i løpet av rimelig kort tid, så jeg er litt stolt.

[Gjest Ståle-Krapyl]

Kan legge til at jeg ikke var en "henger" i negativ forstand som i en folk vil bli kvitt, men heller det at jeg måtte løpe litt etter for å være der. Ingen som merket noe stor forskjell på om jeg var der eller ikke.

[Gjest Ståle-Krapyl]

Burde vært en liten redigeringsfunksjon her.

 

Har også blitt flinkere til å utrykke følelsene mine og tror det har gjort med til en mer spennende person. Har sagt ifra hvis jeg blir skuffa over ting og har fått "sympati" på en god måte. Folk begynner å tenke seg om for å finne alternative løsninger og lignende. Ler og smiler vel også mer og tenker ikke lenger like mye over hva jeg sier. Impulskommentarer og vitser er jo ofte det beste og ikke gjennomtenkte grier.

[Miss_Pepsi]

Så bra! ser ut som du er på god vei her ja! Gratulerer med to gode uker;)