Gå til innhold

Distrikspolitikk i Norge


Anbefalte innlegg

Oooog da trekker jeg en strek her.

 

_____________________________________________________

 

 

Denne streken markerer slutten på all off-topic diskusjon av muslimer, muslimsk kultur og integrering av innvandrere. Off-topic diskusjon i denne tråden er rapportert. Takk. :)

 

Alle de offentlige ansatte er dessuten overflødig og rent daukjøtt.

En positiv effekt ved å ha en betydelig offentlig sektor er at man minsker arbeidsledighet. Så hvis man hadde kuttet ned på disse stillingene over kort tid hadde man nok sett en økning av offentlige midler som gikk til arbeidsledige.

Men jeg ser allikevel poenget ditt og mener at man burde prøve å finne løsninger på hvordan man kan kutte litt i offentlig sektor uten å skape masse arbeidsledighet. Forresten, mulig at vi nå har et underskudd på arbeidskraft at man hadde absorbert store deler av de som potensielt hadde blitt skåret vekk?

 

Jeg kan egentlig ikke nok til å uttale meg om akkurat siste punkt, men det hadde vært interessant om noen som kan endel kunne beskrevet mulige scenarioer ved en merkbar nedkutting av offentlige stillinger.

Distriktspolitikk genererer en del byråkrati tror jeg. Når vi skal ha fryktelig mange småkommuner med hver sin administrasjon sier det seg selv at det blir en god del byråkrati. Samme med det fordyrende mellomleddet vi kjenner som "fylket". Jeg ser heller for meg en organisering med større og sterkere kommuner hvor fylket fjernes, det gir færre ledd mellom de ulike administrative leddene. Vi er ikke et så stort land (befolkningsmessig) at vi trenger ørten administrative nivåer :)

 

Selvsagt vil økt sentralisering og redusering av byråkrati i forbindelse med dette frigi mange arbeidsplasser, og dette er noe vi må ta seriøst. Men jeg mener i den nåværende situasjonen er det et såpass stort sug etter arbeidstakere mange steder at det ikke vil representere noe stort problem, eventuelt kan en slik reform tas gradvis. Men hvis vi hadde vært i en situasjon med stor arbeidsledighet, måtte vi vært mye mer forsiktig med slike endringer.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kanskje man heller burde gi støtte til de ulike fylkene ut fra eksport. Det er jo faktisk eksport Norge lever av og som gjør at vi kan ha det velferdssamfunnet vi har. Har klippet sammen litt info fra SSB.no og å si at jeg ble litt overrasket over resultatet. Tabellen under viser eksport per innbygger i perioden jan-jul 2008. Vest-Agder er suverent på topp med 110180 per innbygger, mens Oslo har kr 8843 per innbygger.

 

Fylke Eksport per innb. jan-jul 2008

Vest-Agder   110180

Hordaland   78462

Telemark   73795

Vestfold   70457

Møre og Romsdal 63910

Sogn og Fjordane63364

Rogaland   59880

Nordland   46139

Østfold   36490

Buskerud   34872

Sør-Trøndelag   23440

Aust-Agder   20942

Nord-Trøndelag  18484

Finnmark 17740

Oppland   16552

Troms 14817

Hedmark   13053

Akershus   10806

Oslo   8843

 

Her kommer Oslo på en patetisk sisteplass. Skulle resten av Norge sluttet å subsidiere papirflytterne i Oslo ville de fort ha fått samme levestandard som Zimbabwe...

 

Kilder:

http://www.ssb.no/muh/tab20-01.shtml

http://www.ssb.no/aarbok/2007/tab/tab-103.html

Lenke til kommentar

Den statistikken skjønte eg ikkje. På kva måte er Vestfold storeksportør av brenselstoff? No vart eg nysgjerrig!

 

Distriktspolitikk genererer en del byråkrati tror jeg. Når vi skal ha fryktelig mange småkommuner med hver sin administrasjon sier det seg selv at det blir en god del byråkrati. Samme med det fordyrende mellomleddet vi kjenner som "fylket". Jeg ser heller for meg en organisering med større og sterkere kommuner hvor fylket fjernes, det gir færre ledd mellom de ulike administrative leddene. Vi er ikke et så stort land (befolkningsmessig) at vi trenger ørten administrative nivåer :)

 

Både for lokalt og for lite lokal kommuneadminstrasjon er problematisk. Skal kvar kommune i dette landet ha eit minimum innbyggartal, kan vi få urimeleg store geografiske områder under eitt kommunestyre.

 

Ein tredje veg er interkommunalt samarbeid, som kanskje er meir muleg i dag enn det det var før.

Lenke til kommentar
Kanskje man heller burde gi støtte til de ulike fylkene ut fra eksport. Det er jo faktisk eksport Norge lever av og som gjør at vi kan ha det velferdssamfunnet vi har. Har klippet sammen litt info fra SSB.no og å si at jeg ble litt overrasket over resultatet. Tabellen under viser eksport per innbygger i perioden jan-jul 2008. Vest-Agder er suverent på topp med 110180 per innbygger, mens Oslo har kr 8843 per innbygger.

 

Fylke Eksport per innb. jan-jul 2008

Vest-Agder   110180

Hordaland   78462

Telemark   73795

Vestfold   70457

Møre og Romsdal 63910

Sogn og Fjordane63364

Rogaland   59880

Nordland   46139

Østfold   36490

Buskerud   34872

Sør-Trøndelag   23440

Aust-Agder   20942

Nord-Trøndelag  18484

Finnmark 17740

Oppland   16552

Troms 14817

Hedmark   13053

Akershus   10806

Oslo   8843

 

Her kommer Oslo på en patetisk sisteplass. Skulle resten av Norge sluttet å subsidiere papirflytterne i Oslo ville de fort ha fått samme levestandard som Zimbabwe...

 

Kilder:

http://www.ssb.no/muh/tab20-01.shtml

http://www.ssb.no/aarbok/2007/tab/tab-103.html

Åh, herre. Enda et innlegg som klager over at alle ressursene bare sendes til "de late Oslo-folkene som ikke bidrar til noen reell verdiskapning"? Du er vel ikke tilfeldigvis tilhenger av vestlandsk separatisme også?

 

Jeg vet ikke om du innser dette jeg, KrageV, men i et moderne samfunn er faktisk ikke eksport det eneste som får landet til å gå rundt. Et moderne samfunn har også lover og regler, og administrasjon som både utformer og håndhever disse, dette vises ikke nødvendigvis på statistikk over eksport, men er et krav for at samfunnet som vi kjenner det skal eksistere. Er du klar over at eksport av tjenester også er en betydelig del av økonomien (og er en del som etter all sannsynlighet vil bli enda mer viktig i framtiden)?

 

Forresten, du trekker inn velferdssamfunnet, på hvilken måte er tjenesteyting innad i landet uviktig i et velferdssamfunn? Du er klar over at det ikke er oljeeksport som tar vare på gamle, syke og barn?

 

Alltid flott å se kritikk fra folk som ikke forstår de mest elementære prinsipper om hvordan samfunnet vårt er bygget opp.

Lenke til kommentar
Pengene til å bygge ut olja kom fra Oslo, så dere vestlendinger kan bare bajse dere ut med å påstå at dere eier olja som nesten ligger i England uansett.

 

Feil. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge.

Lenke til kommentar
Åh, herre. Enda et innlegg som klager over at alle ressursene bare sendes til "de late Oslo-folkene som ikke bidrar til noen reell verdiskapning"?
Nå er da min erfaring at det er folk i Oslo/Akershus som går rundt i troen at resten av landet bare er sosialklienter som ikke bidrar til verdiskapning.

 

Du er vel ikke tilfeldigvis tilhenger av vestlandsk separatisme også?
Nei, og ikke liker jeg Brann heller...

 

Jeg vet ikke om du innser dette jeg, KrageV, men i et moderne samfunn er faktisk ikke eksport det eneste som får landet til å gå rundt.
Er det hersketeknikk du prøver deg på, Kalinken, med å nevne brukernavnet mitt totalt ut av konteksten? Uansett, men det er eksporten som gjør at vi har verdens dyreste helse- og skolevesen, i tillegg til en haug med andre sosiale goder.

 

Et moderne samfunn har også lover og regler, og administrasjon som både utformer og håndhever disse, dette vises ikke nødvendigvis på statistikk over eksport, men er et krav for at samfunnet som vi kjenner det skal eksistere.
Ja, men da er da ikke noe poeng i å ha alle disse personene trykket sammen i Oslo-gryta. Når det gjelder flytting av eksisterende arbeidsplasser i det offentlige ut av Oslo er jeg litt skeptisk, da dette vil ha stor konsekvens for enkeltmennesker. Når det gjelder nye offentlige stillinger burde det vært forbudt å legge disse til Oslo.

 

Er du klar over at eksport av tjenester også er en betydelig del av økonomien (og er en del som etter all sannsynlighet vil bli enda mer viktig i framtiden)?
Ja, men ingenting tilsier at denne verdiskapningen ikke vil skje/skjer i distriktene.

 

Forresten, du trekker inn velferdssamfunnet, på hvilken måte er tjenesteyting innad i landet uviktig i et velferdssamfunn? Du er klar over at det ikke er oljeeksport som tar vare på gamle, syke og barn?
Hvor tror du pengene til å drifte helsevesenet kommer fra? De vokser ikke på trær...

 

Alltid flott å se kritikk fra folk som ikke forstår de mest elementære prinsipper om hvordan samfunnet vårt er bygget opp.
Hmm, nå omhandlet innlegget mitt en oversikt over norges eksport. Kan ikke skjønne hvordan du har nok informasjon til å kommentere min kunnskap om hvordan samfunnet vårt er bygget opp...
Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Ifølge Glesbygdeverkets årsrapport for 2007 bor nå knapt 2 prosent av svenskene på landsbygda.

http://www.dagbladet.no/2008/12/04/nyheter...enriks/3932757/

 

Den minste kommunen i Sverige har 2500 innbyggere, i Norge har den minste 200...

 

 

Det er ikke statens oppgave å bestemme hvor folk skal bo, etter min mening. Ønsker ikke folk å bo i utkanten lenger, så får de flytte uten at staten skal komme med all mulig subsidiering for å hindre at de finner det mer attraktivt å bo i by/tettsted.

Endret av kilik
Lenke til kommentar
Norge har jo hatt en politisk tradisjon for å være så "distriktsvennlig". Vi går ganske langt for å gjøre det beboelig på den værharde kysten, selv der det bor nesten ingen. Vi bygger veier og flyplasser der det knapt bor en sjel, og bruker store pengesummer på å subsidere for eksempel flyruter og jordbruk. I det hele bruker samfunnet store pengesummer på distrikter, som sikkert kunne hatt langt bedre samfunnsøkonomisk nytte om de heller ble brukt i litt mer tettbebygde strøk (jeg mener ikke nødvendigvis kun på Østlandet, men i og rundt litt mer tettbebygde strøk overalt i landet, man har byer på Vestlandet og i Nord-Norge også!). Det er rett og slett blitt en "sannhet" at vi må bruke mye penger på distriktene.

 

Gode argumenter for politiske tiltak kan være at tiltakene øker samfunnets samlete velferd (økt effektivitet), eller at tiltakene gir en bedre fordeling av valgmuligheter og velferd på tvers av individer.

 

Den pågående sentraliseringen kan enten bety at distriktspolitikken har vært ineffektiv (her er jeg enig), eller at det er så sterke drivkrefter bak sentraliseringen at den er krevende å stoppe.

 

Mulige fordeler ved en slik politikk er at distriktene i større grad kan utnytte de positive effektene av sentralisering; blant annet i form av stordriftsfordeler, et mer dynamisk fungerende arbeidsmarked samt utvikling av næringsklynger.

 

Selv foretrekker jeg bedre karrieremuligheter og høyere lønnsnivå. Samtidig er større utvalg i butikker og servicetilbud å foretrekke. Bredere kulturtilbud, kafeer, restauranter og utesteder er heller ikke å forakte.

 

De som velger distriktene vil kanskje heller ønske seg bedre tilgang til uberørt natur, lavere kriminalitet, trygge oppvekstvilkår, nærhet og større mulighet til å påvirke, "et roligere liv med mindre stress", lavere boligpriser, osv.

 

I et forsøk på å skjønne denne distriktsvennlige politikken har jeg lagd en liste med argumenter for og mot å bruke så mye penger på distriktene.

 

 

Mot:

- Utrolig store ressursser går med.

- Støtte til jordbruk, inkludert tollmurer, er usolidarisk og går utover de fattige landene.

- Viktige trafikkårer lider. Mye infrastrukturpenger går med til prestisjeprosjekter i distriktene, med dårligere infrastruktur og økte ulykkestall langs tett trafikkerte veier som resultat.

- Klimafiendtlig politikk. Folk som bor i distriktene kan stort sett ikke bruke kollektivtrafikk i hverdagen, og må reise lengre når de for eksempel skal til Syden. De bosetter seg gjerne også i mer "uberørte" områder som er mer følsomme for forurensning. Resultatet er mer CO2-utslipp og generell forurensning.

- Dårligere offentlig servicetilbud. Når vi må bruke masse ressurser på å gi folk som bor i grisgrendte strøk et tilbud som er tilnærmet med nivå til de som bor i sentrale strøk, vil det generelle nivået på servicetilbud (skole, helse, politi osv) lide.

 

For:

- Vi bor i et fryktelig stort land, og det hadde kanskje vært litt kjekt å faktisk bruke det...

- Muligens en noe høyere livskvalitet i distriktene. Hvis ikke det går med i kjedsomhet, konformitet og "bygdedyret" (ødeleggende sladder og rykter) da.

 

Som man kanskje skjønner, strever jeg fortsatt med å forstå hvorfor det på liv og død er så viktig å bruke hele landet for det det er godt for, og opprettholde bosetting på hver eneste lille øy og skjær her til lands. Derfor håpet jeg at noen kunne forklare meg hvorfor distriktspolitikk er så på liv og død viktig :) Eller eventuelt forklare hvorfor distriktspolitikk bare er noe tull.

 

Attributtene til landsbygda blir forringet som en følge av sentraliseringen, ved at sosiale miljøer, servicetilbud og arbeidsmarked forvitrer. En relativt høy lønnsvekst kan føre til at flere foretrekker å bo og/eller arbeide i byene fordi dette gir høyere levestandard og større forbruksmuligheter.

 

Derfor er det ikke så enkelt å se bort fra distriktspolitikken, ettersom det påvirker en hel del sosialøkonomiske faktorer.

 

Kommunene vil med ubenyttet infrastruktur risikere kapitalkostnader ved nedlagte bygninger og anlegg som ikke blir brukt.

 

Kanskje støtteordninger for å skape arbeidsplasser og et godt tjenestetilbud på landsbygda har noe for seg.

 

Kommunesammenslåinger: Større og mer robuste kommuner kan gi større fagmiljøer som gjør det lettere å tiltrekke og holde på kvalifisert arbeidskraft, samtidig som smådriftsulempene i tjenesteytingen blir redusert.

 

På den annen side, det får også konsekvenser motsatt vei:

 

Det blir et press for utbygging av boliger og næringsanlegg som kan gå utover parker og grøntområder, eller det kan bli fortettet og bygd mer i høyden slik at bymiljøet forringes.

Eller byene kan ese ut, og det blir lengre reiseveier til arbeid og rekreasjon, økt trafikk og lengre køer på veiene.

 

Mange av disse problemene kan til dels motvirkes gjennom god byplanlegging, samordnet utbygging av boliger, tjenester og arbeidsplasser samt tilrettelegging av offentlig transport

 

Sluttvis skal jeg legge til at du har noen gode poeng. Jeg mener at forskjeller mellom by og bygd med hensyn til tetthet, reiseavstander og størrelsen på lokale markeder vanskelig kan la seg endres gjennom politiske vedtak.

Lenke til kommentar

Jeg synnes vi burde bli ENDA flinkere til å bygge ut distriktene

I Nord-Trønderlag er det helt dødt noen plasser, det samme gjelder Troms og Finnmark, synnes ikke det er det minste rart de er frustrerte oppi der.

 

Men at det må en stortsilt utbygging av infrastrukturen er det ingen tvil om :)

Lenke til kommentar
Distriktspolitikk genererer en del byråkrati tror jeg. Når vi skal ha fryktelig mange småkommuner med hver sin administrasjon sier det seg selv at det blir en god del byråkrati.

 

dette er bare så allt for rett, men det som værre er er at sammarbeidet ødelgges. alle vil ha sin del av kaken. Som på helgeland, i over tiår har man prøvd og bygge skikkelig vei og ny flyplass for og erstatte 3 andre. men alle her sine ideer og interesser og ingen ting blir gjort. så ja til stor kommuner.

 

 

Åh, herre. Enda et innlegg som klager over at alle ressursene bare sendes til "de late Oslo-folkene som ikke bidrar til noen reell verdiskapning"?

 

er det så utrolig rart dette da? når den generelle holdnigen nede i øst er at nord og distriktene blir subtidiert av folk sørpå når det i realitetn er motsatt.

 

 

 

en annen ting er at kystfisket er blitt havarert av fabrikk trålere, det gav rot for bærekraftige småsamfunn i alle fjorder og kroker. i dag er står det ålesund på de fleste båtene jeg ser i troms området :)

Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...

Distriktspolitikk koster:

 

2.000 kroner i støtte - per billett

 

Hver billett på ferjestrekningen Sommarøy-Tussøy-Sandneshamn i Troms er subsidiert med 1.930 kroner. Det er 3 registrerte fastboende på Tyssøy, skriver Dagens Næringsliv.

 

Sommarøy Cruise as. vant nylig anbudsruten Sommarøy-Tussøy-Sandneshamn med Troms fylkeskommune. Kontrakten gjelder i ti år fra 2010 og gir 2,3 millioner kroner i året brutto. Årlig fraktes 1.190 passasjerer på strekningen. Strekningen er trolig den mest subsidierte per passasjer av kystrutene her til lands, ifølge DNs beregninger.

 

Til sammenligning er en billett i Den Norske Opera subsidiert med rundt 1.600 kroner.

Endret av kilik
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...