Distrikspolitikk i Norge

[A-Jay]

Norge har jo hatt en politisk tradisjon for å være så "distriktsvennlig". Vi går ganske langt for å gjøre det beboelig på den værharde kysten, selv der det bor nesten ingen. Vi bygger veier og flyplasser der det knapt bor en sjel, og bruker store pengesummer på å subsidere for eksempel flyruter og jordbruk. I det hele bruker samfunnet store pengesummer på distrikter, som sikkert kunne hatt langt bedre samfunnsøkonomisk nytte om de heller ble brukt i litt mer tettbebygde strøk (jeg mener ikke nødvendigvis kun på Østlandet, men i og rundt litt mer tettbebygde strøk overalt i landet, man har byer på Vestlandet og i Nord-Norge også!). Det er rett og slett blitt en "sannhet" at vi må bruke mye penger på distriktene.

 

I et forsøk på å skjønne denne distriktsvennlige politikken har jeg lagd en liste med argumenter for og mot å bruke så mye penger på distriktene.

 

Mot:

- Utrolig store ressursser går med.

- Støtte til jordbruk, inkludert tollmurer, er usolidarisk og går utover de fattige landene.

- Viktige trafikkårer lider. Mye infrastrukturpenger går med til prestisjeprosjekter i distriktene, med dårligere infrastruktur og økte ulykkestall langs tett trafikkerte veier som resultat.

- Klimafiendtlig politikk. Folk som bor i distriktene kan stort sett ikke bruke kollektivtrafikk i hverdagen, og må reise lengre når de for eksempel skal til Syden. De bosetter seg gjerne også i mer "uberørte" områder som er mer følsomme for forurensning. Resultatet er mer CO2-utslipp og generell forurensning.

- Dårligere offentlig servicetilbud. Når vi må bruke masse ressurser på å gi folk som bor i grisgrendte strøk et tilbud som er tilnærmet med nivå til de som bor i sentrale strøk, vil det generelle nivået på servicetilbud (skole, helse, politi osv) lide.

 

For:

- Vi bor i et fryktelig stort land, og det hadde kanskje vært litt kjekt å faktisk bruke det...

- Muligens en noe høyere livskvalitet i distriktene. Hvis ikke det går med i kjedsomhet, konformitet og "bygdedyret" (ødeleggende sladder og rykter) da.

 

Som man kanskje skjønner, strever jeg fortsatt med å forstå hvorfor det på liv og død er så viktig å bruke hele landet for det det er godt for, og opprettholde bosetting på hver eneste lille øy og skjær her til lands. Derfor håpet jeg at noen kunne forklare meg hvorfor distriktspolitikk er så på liv og død viktig Eller eventuelt forklare hvorfor distriktspolitikk bare er noe tull.

 

Og til slutt en liten regel for denne tråden: Ikke diskuter partipolitikk! Dette er en tråd for å dsikutere for/mot distriktsvennlig politikk, ikke for/mot partier generelt (men det er lov å nevne enkeltpartier, så lenge man ikke begynner å diskutere dem). Vi har minst 100 andre tråder som er mer egnet for partidiskusjon

Endret 28. august 2008 av A-Jay

[frevild]

Vi har som kjent demokrati i Norge. Og det er nå engang slik at det finnes mange mennesker i distriktene. Siden folk helst vil bo der de allerede bor (ellers flyttet de jo), er det følgelig ikke til å undres over at mange ønsker fortsatt bosetning i disttriktene. Dette gjenspeiles i partipolitikken.

 

Nå er det riktignok mange som bor i byer også. Men jeg antar at det er viktigere for en i distriktet å kunne bo der han bor, enn det er for en i byen å få folk sentralisert. Mao. kan en byborger godt finne på å stemme på et parti som vil bevare dagens bosetningspolitikk, mens en i provinsen neppe vil stemme på noen som ønsker økt sentralisering.

[oldboy]

- Vi bor i et fryktelig stort land

 

Hohohohahahhehehe!

Særiøst! Dette er så langt fra sannheten som vi kan komme

 

...men over til en litt mer særiøs side, jeg mener det du tar opp her er veldig viktig.

I mine øyner lider dette landet av en gammelgrodd tankegang om at alt er så jævla bra om alle bor i grisgrendte strøk og sysler med sitt lille gårdsbruk, selvsagt med en milliard-tunnel eller en milliard-bro som knytter oss til resten av sivilisasjonen. Nei takk!

 

For et par uker siden haddde DN en kåring av Norges beste kommuner. Her havnet så klart alle fraflyttingskommunene på topp, ganske enkelt fordi der er det lett å dekke alle velferdstilbud tilstrekkelig. De største kommunene(Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger osv...) havnet et godt stykke ned på rangstigen. Her er problemene mange og kompliserte.

[A-Jay]

- Vi bor i et fryktelig stort land

 

Hohohohahahhehehe!

Særiøst! Dette er så langt fra sannheten som vi kan komme

Norge er vel Europas 6. største land, 9. hvis vi eksluderer Svalbard og Jan Mayen. Så Norge er ikke akkurat så fryktelig lite i europeisk sammenheng, iallefall om vi regner i areal. Befolkningsmessig er selvsagt Norge et bittelite land.

[oldboy]

Joda, men jeg klarer ikke la være å humre litt hver gang noen nevner "Norge" og "fryktelig stort" i samme setning...

 

Jeg skal holde meg til temaet fra nå av

[Peter_Lynch]

Mot:

- Utrolig store ressursser går med.

-------------

Infrastruktur er spesielt dyrt i store byer!

 

 

 

 

 

- Støtte til jordbruk, inkludert tollmurer, er usolidarisk og går utover de fattige landene.

-----------------

EU land fattige? Kødder du? De fattige landene er for det meste netto importører av mat i likhet med Norge. Nesten ingen mat i Europa kommer ifra fattige land. Det meste av mat kommer nok ifra Eu her i landet og det vel bli mere mat ifra EU uansett.

 

Subsidiene er nok ikke det eneste som holder fattige land nede når det kommer til matproduksjon, men rett og slett det faktum at de er så lite produktive der.

 

Tro det eller ei men det er vestlige land som produserer mest og skaper mest verdier og ikke den tredje verden som folk vil ha det til.

 

 

 

 

 

- Dårligere offentlig servicetilbud. Når vi må bruke masse ressurser på å gi folk som bor i grisgrendte strøk et tilbud som er tilnærmet med nivå til de som bor i sentrale strøk, vil det generelle nivået på servicetilbud (skole, helse, politi osv) lide.

---------------

Dette kan diskuteres.

[cp-nilsen]

Selv bor jeg langt ute på landet, og er dermed (fra et rent egoistisk ståsted) glad for at småkommuner får skjønnsmidler.

 

Men fra et rent prinsipielt ståsted er jeg sterkt i mot at by-folk skal subsidiere oss på landet. En liten kommune med ~1000 innbyggere får gjerne opp mot dobbelt så mye statsstøtte per innbygger, i forhold til en storby.

Så jeg klager ikke når høyrepartiene vil ha færre, større kommuner

[Gjest medlem-141789]

Norge har jo hatt en politisk tradisjon for å være så "distriktsvennlig". Vi går ganske langt for å gjøre det beboelig på den værharde kysten, selv der det bor nesten ingen. Vi bygger veier og flyplasser der det knapt bor en sjel, og bruker store pengesummer på å subsidere for eksempel flyruter og jordbruk. I det hele bruker samfunnet store pengesummer på distrikter, som sikkert kunne hatt langt bedre samfunnsøkonomisk nytte om de heller ble brukt i litt mer tettbebygde strøk (jeg mener ikke nødvendigvis kun på Østlandet, men i og rundt litt mer tettbebygde strøk overalt i landet, man har byer på Vestlandet og i Nord-Norge også!). Det er rett og slett blitt en "sannhet" at vi må bruke mye penger på distriktene.

 

I et forsøk på å skjønne denne distriktsvennlige politikken har jeg lagd en liste med argumenter for og mot å bruke så mye penger på distriktene.

 

Mot:

- Utrolig store ressursser går med.

- Støtte til jordbruk, inkludert tollmurer, er usolidarisk og går utover de fattige landene.

- Viktige trafikkårer lider. Mye infrastrukturpenger går med til prestisjeprosjekter i distriktene, med dårligere infrastruktur og økte ulykkestall langs tett trafikkerte veier som resultat.

- Klimafiendtlig politikk. Folk som bor i distriktene kan stort sett ikke bruke kollektivtrafikk i hverdagen, og må reise lengre når de for eksempel skal til Syden. De bosetter seg gjerne også i mer "uberørte" områder som er mer følsomme for forurensning. Resultatet er mer CO2-utslipp og generell forurensning.

- Dårligere offentlig servicetilbud. Når vi må bruke masse ressurser på å gi folk som bor i grisgrendte strøk et tilbud som er tilnærmet med nivå til de som bor i sentrale strøk, vil det generelle nivået på servicetilbud (skole, helse, politi osv) lide.

 

For:

- Vi bor i et fryktelig stort land, og det hadde kanskje vært litt kjekt å faktisk bruke det...

- Muligens en noe høyere livskvalitet i distriktene. Hvis ikke det går med i kjedsomhet, konformitet og "bygdedyret" (ødeleggende sladder og rykter) da.

 

Som man kanskje skjønner, strever jeg fortsatt med å forstå hvorfor det på liv og død er så viktig å bruke hele landet for det det er godt for, og opprettholde bosetting på hver eneste lille øy og skjær her til lands. Derfor håpet jeg at noen kunne forklare meg hvorfor distriktspolitikk er så på liv og død viktig Eller eventuelt forklare hvorfor distriktspolitikk bare er noe tull.

 

Og til slutt en liten regel for denne tråden: Ikke diskuter partipolitikk! Dette er en tråd for å dsikutere for/mot distriktsvennlig politikk, ikke for/mot partier generelt (men det er lov å nevne enkeltpartier, så lenge man ikke begynner å diskutere dem). Vi har minst 100 andre tråder som er mer egnet for partidiskusjon

 

1. Viss veiane ikkje blir brukt er det jo ikkje ulykkar.

2.Viss vi heller skal importere aller varene våre over fleir tusen kilometer blir det mykje meir forurensning enn viss vi lagar det sjøl, du ot seie jo deg sjølv.

3.Til syden brukar vi normalt sett fly og det er jaggu ikkje masse co2 som går opp til atosfæren viss vi flyr frå foreksempel Sogn og fjordane til Madrid.

4.Ingen natur er meir forurensiningsvenlig enn andre, noreg vill faktisk ha tent på at det var mindre skog.

Det er faktisk eit stort problem for både bønder og turist-industrien.

5. Det kostar ikkje noko meir at vi har ein skule på landet enn i byen, det er faktisk dyrare i byen, på grunn av alle pøblane.

 

For kunne vert:

 

1. Klart å forsyne oss med mat sjølv, slik at vi kanskje kunne overleve viss det skjedde ein katastrofe.

2.Folk vill heller ha norsk mat enn utanlandsk, spesielt frå afrika.

3. Folk sleppe å kjøre så langdt til jobb viss vi prioriterte distrikta, kanskje bygge eit par fabrikkar?

Vi hadd og slept masse co2, folk må jo sitte i lang tid i rushen.

4.Masse eletrisk engergi går tapt på vegen inn til byane(ikkje så mykje som før, men det er endå ganske mykje).

5.Folk hadde blitt meir lykkelige, dei fleste trivast jo mykje bedre på landet.¨

Det står til og med i samfunnsfag boka mi.

Endret 28. august 2008 av medlem-141789

[blackcurrant]

Eg og er ein av dei som ikkje har skjønt denne omtanken for EU sitt jordbruk. I og med at det ikkje eksisterar toll på deu fattigaste landa sine produkt til Norge, so er jo dette berre kødd. Importen ifrå desse landa sank etter at tollfridomen vart innført. Importen er heller ikkje utan subsidier; rederinæringa blir ikkje akkurat hardt skatta...

 

Og so kan vi spør kva bransje i Norge som har rasjonert like mykje som norsk jordbruk.

 

 

Når det gjeld infrastruktur i bygdene er det merkeleg korleis enkelte snakka og skriv. Det kjem folk med eit 'kritisk blikk' og skal 'ta opp problematikk' rundt korfor i all verda det ligg ein veg ute på landet, midt imellom to byar. Korleis blei det sånn at ein veg mellom to byar plutseleg er ein distriktspolitikk som byane øser gavmildt ut over den 'uproduktive landsbygda'? Det er ikkje alle som er sånn, men å høyre på når nokre meinar Lærdalstunnelen var statssubsidiering som kun kom Sogn og Fjordane til gode...

Endret 28. august 2008 av blackcurrant

[Peter_Lynch]

Selv bor jeg langt ute på landet, og er dermed (fra et rent egoistisk ståsted) glad for at småkommuner får skjønnsmidler.

 

Men fra et rent prinsipielt ståsted er jeg sterkt i mot at by-folk skal subsidiere oss på landet. En liten kommune med ~1000 innbyggere får gjerne opp mot dobbelt så mye statsstøtte per innbygger, i forhold til en storby.

Så jeg klager ikke når høyrepartiene vil ha færre, større kommuner

 

Det har seg også slik at den unatulig høye bensinprisen som bestemmes for det meste av staten subsidierer folk i byene.

[A-Jay]

1. Viss veiane ikkje blir brukt er det jo ikkje ulykkar.

2.Viss vi heller skal imortere aller varene våre over fleir tusen kilometer blir det mykje meir forurensning enn viss vi lagar det sjøl, du ot seie jo deg sjølv.

3.Til syden brukar vi normalt sett fly og det er jaggu ikkje masse co2 som går opp til atosfæren viss vi flyr frå foreksempel Sogn og fjordane til Madrid.

4.Ingen natur er meir forurensiningsvenlig enn andre, noreg vill faktisk ha tent på at det var mindre skog.

Det er faktisk eit stort problem for både bønder og turist-industrien.

5. Det kostar ikkjenoko meir at vi har ein skulepå landet enn i byen, det er faktisk dyrare i byen, på grunn av alle pøblane.

1. Hvis nybygde veier ikke blir brukt, er det ikke en indikasjon på at pengene heller kunne vært brukt på trafikktette veier med høy ulykkesfrekvens?

2. Om man heller kjører inn landbruksprodukter fra Østlandet og nabolandene er det ikke nødvendigvis snakk om "tusenvis" av kilometer. Pluss at større og mer effektive bruk har mindre energibruk per kg produkt enn norske småbruk. Men kan kanskje være rett at det gir noe høyere energiforbruk.

3. Fly er kjent for å bidra sterkt til global oppvarming, blant annet fordi utslippene ikke blir tatt opp nede på landsjorden og derfor går rett ut i atmosfæren? Det er også mindre miljøvennlig med småfly fra småflyplasser enn om man samlet opp passasjerer i større fly fra større flyplasser.

4. Det er bare tull. Noen typer landskap er mer sårbare enn andre. Pluss at det gjør mindre skadevirkning å bebygge områder som allerede er bebygd, enn å gjøre det i områder nesten uten bebyggelse.

5. Har du kilde på dette? Og hva med sykehus, politi, legevakt osv?

 

For kunne vert:

 

1. Klart å forsyne oss med mat sjølv, slik at vi kanskje kunne overleve viss det skjedde ein katastrofe.

2.Folk vill heller ha norsk mat enn utanlandsk, spesielt frå afrika.

3. Folk sleppe å kjøre så langdt til jobb viss vi prioriterte distrikta, kanskje bygge eit par fabrikkar?

Vi hadd og slept masse co2, folk må jo sitte i lang tid i rushen.

4.Masse eletrisk engergi går tapt på vegen inn til byane(ikkje så mykje som før, men det er endå ganske mykje).

5.Folk hadde blitt meir lykkelige, dei fleste trivast jo mykje bedre på landet.¨

Det står til og med i samfunnsfag boka mi.

1. Og hvor sannsynlig er det?

2. På grunn av hjernevasking fra visse aktører...

3/4. Folk har da generelt lengre avstander til jobben i distriktene? Byene har mye større potensial for kollektivtrafikk og bedre utnyttelse av energi.

5. Kanskje noen trives bedre på landet, men jeg ville vært litt mindre bastant med denne konklusjonen.

Endret 28. august 2008 av A-Jay

[cp-nilsen]

5.Folk hadde blitt meir lykkelige, dei fleste trivast jo mykje bedre på landet.¨

Det står til og med i samfunnsfag boka mi.

5. Kanskje noen trives bedre på landet, men jeg ville vært litt mindre bastant med denne konklusjonen.

Det må da være opp til hver enkelt hvor man skal bo. Alle er forskjellige.

Men om man velger landet/småkommuner, burde man ikke forvente samme tjenestetilbud som i byene.

[oldboy]

Det har seg også slik at den unatulig høye bensinprisen som bestemmes for det meste av staten subsidierer folk i byene.

 

Kan du ta denne en gang til? Jeg har problemer med å forstå hva du skriver.

[Gjest medlem-141789]

1. Viss veiane ikkje blir brukt er det jo ikkje ulykkar.

2.Viss vi heller skal imortere aller varene våre over fleir tusen kilometer blir det mykje meir forurensning enn viss vi lagar det sjøl, du ot seie jo deg sjølv.

3.Til syden brukar vi normalt sett fly og det er jaggu ikkje masse co2 som går opp til atosfæren viss vi flyr frå foreksempel Sogn og fjordane til Madrid.

4.Ingen natur er meir forurensiningsvenlig enn andre, noreg vill faktisk ha tent på at det var mindre skog.

Det er faktisk eit stort problem for både bønder og turist-industrien.

5. Det kostar ikkjenoko meir at vi har ein skulepå landet enn i byen, det er faktisk dyrare i byen, på grunn av alle pøblane.

1. Hvis nybygde veier ikke blir brukt, er det ikke en indikasjon på at pengene heller kunne vært brukt på trafikktette veier med høy ulykkesfrekvens?

2. Om man heller kjører inn landbruksprodukter fra Østlandet og nabolandene er det ikke nødvendigvis snakk om "tusenvis" av kilometer. Pluss at større og mer effektive bruk har mindre energibruk per kg produkt enn norske småbruk. Men kan kanskje være rett at det gir noe høyere energiforbruk.

3. Fly er kjent for å bidra sterkt til global oppvarming, blant annet fordi utslippene ikke blir tatt opp nede på landsjorden og derfor går rett ut i atmosfæren? Det er også mindre miljøvennlig med småfly fra småflyplasser enn om man samlet opp passasjerer i større fly fra større flyplasser.

4. Det er bare tull. Noen typer landskap er mer sårbare enn andre. Pluss at det gjør mindre skadevirkning å bebygge områder som allerede er bebygd, enn å gjøre det i områder nesten uten bebyggelse.

5. Har du kilde på dette? Og hva med sykehus, politi, legevakt osv?

 

For kunne vert:

 

1. Klart å forsyne oss med mat sjølv, slik at vi kanskje kunne overleve viss det skjedde ein katastrofe.

2.Folk vill heller ha norsk mat enn utanlandsk, spesielt frå afrika.

3. Folk sleppe å kjøre så langdt til jobb viss vi prioriterte distrikta, kanskje bygge eit par fabrikkar?

Vi hadd og slept masse co2, folk må jo sitte i lang tid i rushen.

4.Masse eletrisk engergi går tapt på vegen inn til byane(ikkje så mykje som før, men det er endå ganske mykje).

5.Folk hadde blitt meir lykkelige, dei fleste trivast jo mykje bedre på landet.¨

Det står til og med i samfunnsfag boka mi.

1. Og hvor sannsynlig er det?

2. På grunn av hjernevasking fra visse aktører...

3/4. Folk har da generelt lengre avstander til jobben i distriktene? Byene har mye større potensial for kollektivtrafikk og bedre utnyttelse av energi.

5. Kanskje noen trives bedre på landet, men jeg ville vært litt mindre bastant med denne konklusjonen.

 

1.Problemet er faktisk at alle vegane i Noreg blir brukt, derfor er det vanskelegt å få sikra alle.

2.Det er nesten ingen småbruk igjen, kjør ltt rundt i Noreg og sjå korleis det er.

3.Ja, det har du heilt rett i, men det er faktisk slik at detikkje er nkon utenlands reisar frå småflyplassane.

4.Ja, men folk bygger jo aldri hus midt opp på fjellet, det er altid mangen andre gardar der det er andre gardar.

Folk kan jo hellerikkje bygge huset sitt på ein plass der det ikkje er jobb å få.

5.Nei, eg har ikkje det, men dei seie seg sjølv at det kostar like mykje og ha ein politimann ein plass eller ein annan.

Sjukehusa er stort sett i byar, dei rykker vanlegvis ut med luftambulanse viss det tar lang tid med sjukebil.

 

1.Like stor sansynlegheit som at hiler skulle gå til krig, det kan skje når som helst.

Du må ikkje tru at vilever i paradis.

2.Kanskje, eller kugalskap og dorlig reinhold av kjøttet, kjøling o.s.v.

3.Ja, men i byane er det rush og trangt, det kan gå lang tid før du kan foreksepel kjøre over ein vei.

4.Vis eg ein statestikk på at ein by kan bruke energi på ein bedre måte, dei fleste veit at det er dtrøm som forsvinner i strøm-ledninganepå vei til destinasjonen.

Det er faktisk grunnen til at den kraft-krevande industrien er bygd på vestlandet.

5.Kanskje ikkje eg kan bevise den påstanden, men eg likar meg mykje bedtre på landet, eg bur i by sjølv.

[sosialliberal]

EU land fattige? Kødder du?

 

Nok et ”straw man” argument. Du vrir på det han sier, slik som du gjør med alle andre. Han sier ikke at EU land er fattige men at støtte til jordbruk, inkludert tollmurer, er usolidariske og går utover de fattige landene, noe som jeg for øvrig er helt enig i. Mitt forslag er at du leser nøye andre sine påstander, opp til flere ganger hvis nødvendig, før du svarer.

 

 

Subsidiene er nok ikke det eneste som holder fattige land nede når det kommer til matproduksjon, men rett og slett det faktum at de er så lite produktive der.

 

Og hva er grunnen for at de er lite produktive? Det sier du ingenting om.

 

Grunnen for at de er lite produktive er fordi de mangler det økonomiske grunnlaget slik som vestlige land besitter, og som vesten har opparbeidet seg ved å utnytte nettopp disse fattige land. Bønder i fattige land kan ikke ta opp store lån for å investere i bedre teknologi slik at de kan produsere mer. I tillegg har de dårlig infrastruktur og det lønner seg ikke med overproduksjon siden varer ikke kan eksporteres fra lokale bønder til større marked. Gi dem samme forutsetninger slik som bønder i vestlige land har så kan jeg garantere at de kommer til å være like produktive, og mer til, enn de vestlige bønder.

 

http://e24.no/makro-og-politikk/article2623415.ece

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=529320

 

 

Enkelte fattige land har mer tilegnet jordareal for landbruk enn for eksempel Norge der verken klima eller landskapet er egnet for jordbruk. Vi som har et land med store fiske- og oljeressurser burde konsentrere oss om disse eksportvarer i bytte for landbruksvarer som kommer fra land som har bedre forutsetninger for produksjon av slike varer. Det er det som er markedsøkonomi eller byttemarked. Er det noe som er sikkert så er det at dette landet ikke egner seg for landbruk. Det er konsensus blant historikere at disse elementer var årsaksforhold på hvorfor Norges eneveldet på 1300-tallet kollapset som en kortstokk. Norge var rett og slett ikke egnet for jordbruk og dermed fikk ikke adelen fotfeste her til lands slik som adelen i Danmark eller Tyskland. Norsk adel hadde rett og slett ikke noe å bygge sin rikdom på, noe som kunne bidradd til at adelen kunne utfordre kongemakten, slik som den gjorde i de to andre representative landene.

Endret 28. august 2008 av statsviter

[Dux ducis]

Jeg orker ikke sette meg inn i denne diskusjonen akkurat nå, men har følgende spørsmål:

 

Ønsker vi at alle skal samle seg i noen få storbyer, og forlate landet? For byene er jo så fantastiske å bo i hvis vi ser på eksempler rundt om i verden..

 

Dessuten genererer det at folk bor ute i distriktene arbeidsplasser.

Endret 28. august 2008 av Dux ducis

[A-Jay]

1.Problemet er faktisk at alle vegane i Noreg blir brukt, derfor er det vanskelegt å få sikra alle.

2.Det er nesten ingen småbruk igjen, kjør ltt rundt i Noreg og sjå korleis det er.

3.Ja, det har du heilt rett i, men det er faktisk slik at detikkje er nkon utenlands reisar frå småflyplassane.

4.Ja, men folk bygger jo aldri hus midt opp på fjellet, det er altid mangen andre gardar der det er andre gardar.

Folk kan jo hellerikkje bygge huset sitt på ein plass der det ikkje er jobb å få.

5.Nei, eg har ikkje det, men dei seie seg sjølv at det kostar like mykje og ha ein politimann ein plass eller ein annan.

Sjukehusa er stort sett i byar, dei rykker vanlegvis ut med luftambulanse viss det tar lang tid med sjukebil.

 

1.Like stor sansynlegheit som at hiler skulle gå til krig, det kan skje når som helst.

Du må ikkje tru at vilever i paradis.

2.Kanskje, eller kugalskap og dorlig reinhold av kjøttet, kjøling o.s.v.

3.Ja, men i byane er det rush og trangt, det kan gå lang tid før du kan foreksepel kjøre over ein vei.

4.Vis eg ein statestikk på at ein by kan bruke energi på ein bedre måte, dei fleste veit at det er dtrøm som forsvinner i strøm-ledninganepå vei til destinasjonen.

Det er faktisk grunnen til at den kraft-krevande industrien er bygd på vestlandet.

5.Kanskje ikkje eg kan bevise den påstanden, men eg likar meg mykje bedtre på landet, eg bur i by sjølv.

Jeg orker ikke å hakke på masse småpoeng, så tar de jeg mener er viktigst:

A) Man får mye bedre ulykkesreduksjon per kr ved å utbedre de viktigste veiene mellom de større byene, enn å utbedre lavt trafikkerte veier. Også bedre trafikkavvikling per kr. Et godt stamveinett vil også indirekte komme distriktene til gode (kortere transporttider, lavere transportkostnader fra sentrale strøk ut i distriktene). Derfor ønsker jeg at de mest trafikkerte veiene, som E6, E18 osv prioriteres. I dag blir de i praksis ikke det.

B) En flyplasstruktur med mange kortbaneflyplasser og ekstra flyhopp forurenser mer.

C) En politimann som holder til i en by kan tjene langt flere borgere enn en som holder til på landet.

D) Jeg mener også sykehusstrukturen muligens burde blitt mer sentralisert, med mer avanserte sykehus i de større byene og kun mer "grunnleggende" sykehusfunksjoner opprettholdes der vi har lokalsykehus i dag (nøyaktig hvor denne "balansen" skal gå kan sikkert diskuteres side opp og ned av folk med mer kompetanse på medisin enn meg). Det vil gi bedre ansamling og underbygging av kompetanse på ulike helseområder, og mer effektiv utnyttelse av helsepenger. Vi lever ikke lenger på 50-tallet, et par røntgenmaskiner og noen operasjonssenger er ikke lenger nok for å opprettholde "topp-klasse" sykehus, dessverre for distriktene.

E) Vi hadde ikke NATO da, vi har NATO i dag. Og ellers synes jeg et nytt angrep på Norge blir en veldig hypotetisk situasjon, det er mer sannsynlig at vi feks blir involvert i en krig på en annen kant av Europa eller en annen verdensdel.

F) I byene kan man velge kollektivtrafikk, det kan man ikke på landet. Jeg tror man kan være enda flinkere med kollektivtrafikk i de største norske byene enn det man er i dag. Ellers synes din beskrivelse av rushtidstrafikken å være noe overdrevet, iallefall i de litt mindre byene hvor man uansett ikke har noe særlig potensial for kollektivtrafikk.

 

Ellers synes jeg statsviter over kommer med mange gode poeng. Jeg er ikke mot at man oppretter bosetning (med måte) for for eksempel fiske der fisket faktisk lønner seg såpass at man kan bygge hele småsamfunn rundt det. Det er når man kjører på med masse penger for å ha jordbruk i klimamessig dårlig egnede områder bare så "vi har det" at jeg begynner å reagere såpass.

[A-Jay]

Jeg orker ikke sette meg inn i denne diskusjonen akkurat nå, men har følgende spørsmål:

 

Ønsker vi at alle skal samle seg i noen få storbyer, og forlate landet? For byene er jo så fantastiske å bo i hvis vi ser på eksempler rundt om i verden..

 

Dessuten genererer det at folk bor ute i distriktene arbeidsplasser.

Ja, jeg ønsker at folk bosetter seg mer i byer, men ikke nødvendigvis i de største byene. Feks. Alta eller Kristiansund holder langt på vei. Norsk levestandard er uansett relativt høy, norske byer er relativt små og vi har mye ubrukt land rundt mange av byene. Vi ligger altså uansett an til en relativt høy livskvalitet om vi gidder jobbe litt for å gjøre det trivelig å faktisk bo i byer også og ikke bare kaster bort alt i distriktssubsidier.

[cp-nilsen]

Jeg orker ikke sette meg inn i denne diskusjonen akkurat nå, men har følgende spørsmål:

 

Ønsker vi at alle skal samle seg i noen få storbyer, og forlate landet? For byene er jo så fantastiske å bo i hvis vi ser på eksempler rundt om i verden..

 

Dessuten genererer det at folk bor ute i distriktene arbeidsplasser.

Jeg "ønsker" ikke at alle skal samle seg i noen få storbyer.

Men det er en vedtatt "sannhet" her i landet at sentralisering er noe forferdelig. Derfor subsidierer byene/større kommuner de mindre enhetene, da småkommuner får mye mer per innbygger fra staten. Dette fordi det er mye dyrere for en liten kommune å levere lovpålagte tjenester, enn for en stor.

 

I tillegg blir små/øde steder subsidiert med tanke på veier o.l.

Det er vel dette som er hovedtemaet i tråden.

 

Jeg mener myndighetene/politikere burde la folk selv bestemme hvor de vil bo, men da må de betale de ekstra utgiftene selv. Byfolk burde ikke måtte betale for at vi skal ha det greit på landet

[€uropa]

Joda, men jeg klarer ikke la være å humre litt hver gang noen nevner "Norge" og "fryktelig stort" i samme setning...

 

Jeg skal holde meg til temaet fra nå av

 

I Norge har vi 14.68 innbyggere på hver km, i sammenligning med 44.33 i hele verden. Vi er et stort stort land. Vi er også et rikt land og har råd til dem som velger å bo utenfor byene.