Angst for å snakke/spørre andre person om ting

[Gjest Guest_Simen_*]

Hei! Sitter nå på jobben og klarer ikke å få spurt sjefen min det jeg lurer på. Det er en enkel liten ting jeg skal spørre om. Ikke noe dumt spørsmål. Men bare jeg tenker på å gjøre det så blir jeg skikkelig rar. Ør i hodet og magen knyter seg liksom. Det samme skjer når jeg skal spørre læreren min på skolen om noe i timen. Jeg bare får ikke til.

 

Noen som har noen tips om hvordan jeg kan få vekk den følelsen jeg får?

 

Jeg sier aldri noe høyt i klassen(for de andre) uten at jeg må det heller, men det går som regel greit når jeg skal gjøre det. Selv om jeg synes det er veldig ekkelt.

 

Simen.

[Newklear]

Vet ikke hvor lett d er å bli kvitt en sånn følelse da jeg ikke har hørt om\opplevd lignende før, men du må vel bare gjøre d oftere så du blir komfortabel med å gjøre d..

[Manfred]

Det blir jo noe som da ligner en viss grad av sosial angst.

 

Og som Kukaka sier her, så er det kognitiv behandling, altså gjentatt eksponering, som er det beste botemiddelet. Rett og slett å bite tenna sammen.

[TCRW]

Kan ligne litt på sosial angst ja..

 

Men det å spørre oftere og venne deg til å spørre er smart tror jeg. Rett og slett bare å bite tenna sammen.

 

Flere enn bare deg som sliter med det tror jeg.

Jeg er heller ikke en som liker og spørre folk o.l. Er nok litt sjenert osv..

 

Ha en god kveld!

Endret 27. august 2008 av Preppo999

[Bruktbilen]

Hvis du lurer på noe på skolen så spør, det er garantert flere som lurer på det samme, men som ikke tør å spørre. Ingen merker at det er rart at du spør et spørsmål, det er bare noe du selv tror.

[TCRW]

Hvis du lurer på noe på skolen så spør, det er garantert flere som lurer på det samme, men som ikke tør å spørre. Ingen merker at det er rart at du spør et spørsmål, det er bare noe du selv tror.

Det er noe i det du skriver der ja.. Det er nok bare du selv som tror at det er rart. I virkeligheten er det egentlig ingen andre som synes det er rart.

[twisted_]

Problemet vil gradvis gå over hvis du bare klarer å overbevise deg selv om at det er en mental sperre som er irrasjonell og hemmende.

 

Angst for å prate med mennesker bygger nok på frykt for å drite seg ut, og du kan jo tenke det sånn at du "driter" deg mer ut ved å være synlig redd.

[Bruktbilen]

Har selv hatt samme problem, nokså vanskelig å komme seg over, men gikk fint når jeg startet på en ny skole med ukjente folk. Det å plutselig starte å rekke opp handa i klasserommet etter du aldri har gjort det på 3 år er ganske vanskelig når det er en klasse som kjenner deg. Ikke sjangs at jeg klarte det.

[TCRW]

Har selv hatt samme problem, nokså vanskelig å komme seg over, men gikk fint når jeg startet på en ny skole med ukjente folk. Det å plutselig starte å rekke opp handa i klasserommet etter du aldri har gjort det på 3 år er ganske vanskelig når det er en klasse som kjenner deg. Ikke sjangs at jeg klarte det.

Ja, det er ofte en fordel å begynne på ny skole. Kan begynne med blanke ark da..

[Manfred]

Har selv hatt samme problem, nokså vanskelig å komme seg over, men gikk fint når jeg startet på en ny skole med ukjente folk. Det å plutselig starte å rekke opp handa i klasserommet etter du aldri har gjort det på 3 år er ganske vanskelig når det er en klasse som kjenner deg. Ikke sjangs at jeg klarte det.

Been there selv.. Følte meg teit når jeg spurte om noe, følte at alle kikket på meg, osv... Men etterhvert fant jeg ut at når jeg spurte om noe, så satt det minst et par andre og lurte på det samme, og ikke spurte. Så det hjelper flere enn deg selv når du spør

[Gjest member-101642]

Er vel en slags form for sosial angst. Har slitt en god del med det samme selv. Det eneste som nytter er å gi faen og hoppe i det. Ingenting annet nytter, hvis man ser bort fra profesjonell hjelp. Sånt blir bare verre etterhvert, så det er best å ta tak i det fortest mulig.