Søk i nettsamfunnet

Medias vinkling på konsekvensene av inflasjonen har har mildt sagt vært interessant. Fredrik Solvang og Debatten som har klart dette bra ved å ha aleneforsørgere, uføre og de som virkelig er vanskeligstilt til å snakke på direkte tv. Jeg har i mange år hatt helt vanlig lønn som fagarbeider (rundt 400-450k brutto i året). Da følte jeg meg "rik" og privilegert - i den forstand at jeg kunne gjøre akkurat det jeg ønsket. Så kom det en brå helseforandring og jeg gikk stuprett ned på et kolossalt maga-plask der jeg til fikk 14k utbetalt av NAV i en periode på to år - før uføretrygden kom. Men jeg taklet ikke overgangen, særlig ikke når jeg gikk fra god lønn til 14k. Så det endte til slutt med personlig konkurs og gjeldsordning. Trippel uflaks der altså. 14k som skal dekke husleie, helseutgifter, mat og alt annet er alt for lite. Det sier seg selv. Da følte jeg meg fattig. Jeg trakk tenner istedenfor å reparere fordi det var billigere. Jeg følte meg fullstendig isolert av samfunnet. Mye av det folk har snakket om på Debatten er gjenkjennelig. Som fulltidsansatt med helt "vanlig" lønn - følte jeg meg rik. Altså; det som skal være middelklassen i Norge. Som ufør føler jeg at alt er "helt greit" - jeg har verken mye, eller spesielt lite. Det går rundt, uten at jeg må slite så veldig mye. Derfor er det vel ingen hemmelighet at jeg blir smått provosert av slike artikler: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Kn8p34/rebekka-33-ventet-stroemregning-paa-3500-maa-i-stedet-ut-med-7500 Dette er ei dame som jobber som psykolog som har millionlønn og et høyt forbruk generelt. Så blir hun fremstilt som et "offer" av VG, med forsideoppslag og en fjollete formulering som at vinterjakka sil sønnen kanskje ryker. Noe som selvfølgelig bare er tull. Og trenger man egentlig en vinterjakke til flere tusen kroner? Som i mange andre vinterland er tilnærmet en månedslønn og vel så det. De går også med vinterjakker. jeg har savnet et mer korrekt (i mine øyne) fremstilling av forbrukerkulturen til Norge. Som i mine øyne består av overflod. Derfor var det utrolig gledelig å se denne artikkelen i dag: https://www.vg.no/nyheter/i/Knr9yo/de-nyfattige-derfor-lever-ikke-brita-paa-krita Det er ganske mange etasjer mellom Rebekka på 33 og Brita på 44 når det gjelder inntekt og forbruk. Og helt nederst på stigen, sitter "Geir" på 54 og teller tomflasker... Når jeg hentet matposer hos Matsentralen, kom folk kjørende med fine biler (og parkerte et stykke utenfor køen) og tente en røyk eller tre mens de sto i køyen. Det fikk jeg til å klø meg i hodet. Det samme i dag, når folk klager over at ribba koster 30 kr,- mer pr kilo enn i fjor. Jeg blir ganske oppgitt over hele forbrukerkulturen i Norge. Vi har levd i overflod i mange år. Folk sliter mer å tilpasse seg. 20 år med opptur, en liten brems, og folk får panikk og blir plutselig "nyfattig". Norge forbruker 25% mer enn gjennomsnittet i EU. > Det er estimert at 400 000 får utfordringer i forhold til inflasjonen, økte renter, priser og mer til. Noen vil selvfølgelig takle overgangen dårlig. Spesielt siden Norge har rekordmye gjeld sammenliknet med andre land. (https://www.gjensidige.no/godtforberedt/content/nordmenn-har-rekordmye-gjeld) - da blir det en klassisk konsekvens av egne handlinger. Så er det jo litt typisk Norsk å forvente at staten skal bidra med støtte her og støtte der. Rike som vi er. > Jeg tror bare det er sunt med litt nedgangstider. Det er bra å gjekke seg litt ned fra tronen. Det nyanserer også forskjellene mellom Norge og resten av verden. Men når det er sagt; er det også mye "feil" med Norge. Vi har skyhøye matvarepriser, lav konkurranse blant dagligvarebransjen og bruker mer på mat enn snittet i EU og i mange andre land. > Hva tenker du?