Søk i nettsamfunnet

I dag vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache offentliggjøre en ny rentebeslutning. Det har tidligere vært signalisert at styringsrenten skal videre opp. Spørsmålet er bare hvor mye. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.2022. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Ved å heve styringsrenten forsøker Norges Bank å dempe den kraftige prisveksten. I juni var konsumprisindeksen 6,8 prosent høyere enn for et år siden, med en markant økning i løpet av den siste månedene. Ekstremt høye strømpriser i sør bidrar sterkt til inflasjonen, men prisene stiger raskt også på mat og andre forbruksvarer over hele landet. Situasjonen har foreløpig ikke ført til større arbeidsledighet her i landet. Ledigheten er faktisk den laveste på 14 år. Ubalanse i økonomien er ikke noe særnorsk fenomen. De samme problemene vi sliter med i Norge er langt større i de fleste andre land. I Storbritannia lå den årlige prisveksten på 10,1 prosent i juli, som er den høyeste inflasjon på 40 år. Den britiske sentralbanken satte opp styringsrenten med ytterligere 0,5 prosent denne måneden, men forventer likevel fortsatt inflasjon og et fallende bruttonasjonalproduktet i år. Flere internasjonale forhold forklarer at inflasjonen skyter fart i alle land, og at den økonomiske veksten uteblir i mange store industriland. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på vei til pressekonferanse i juni, da styringsrenten ble satt opp med 0,5 prosentpoeng. Foto: Heiko Junge / NTB Krigen i Ukraina er en vesentlig årsak til at energiprisene er skyhøye. Store problemer med forsyningslinjene i internasjonal økonomi etter pandemien er inflasjonsdrivende. De enkelte lands regjeringer har begrenset handlingsrom for å løse slike store internasjonale kriser. Det finnes ingen raske og enkle nasjonale løsninger på globale utfordringer. EU-landene må, for eksempel, styrke samarbeidet for å hindre de verste utslagene av det som kan bli en kald og mørk vinter i Europa. Under pandemien, med lange perioder med nedstengning, var det fornuftig å øke den offentlige pengebruken for å hindre konkurser og massearbeidsledighet. Etter gjenåpningen står vi i en krevende overgangsfase. Rentene må settes opp for å hindre en overoppheting av økonomien. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2021 har 900 000 nordmenn ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Pris- og renteoppgangen i år vil forsterke problemene for svært mange husholdninger. Det bør være en prioritert oppgave for regjeringen å hindre at de økonomiske forskjellene øker og flere blir fattige på grunn av høyere renter og inflasjon. Mye tyder på at nordmenn flest forstår at den økonomiske virkeligheten har endret seg til det verre. Finans Norge, som i 30 år har målt nordmenns forventninger til egen økonomi, har aldri registrert en større grad av pessimisme. Norske forbrukere er i økende grad bekymret for sin egen økonomi i tiden fremover. Hvis bekymringen fører til at forbruket raskt går kraftig ned vil det skade norsk økonomi og føre til større ledighet. Det er derfor en krevende balansegang Norges Bank står overfor. De må stramme inn for å hindre inflasjonen i å vokse, men ikke så hardt at det fører til økonomisk nedtur. Vis full artikkel

E24 skriver i dag at euro og dollar har blitt henholdsvis 10 og 17 prosent dyrere å kjøpe med norske kroner i løpet av siste året (https://e24.no/boers-og-finans/i/mQzVkg/norges-bank-kutter-kronesalget-til-17-mrd-per-dag). Det følger inn i et mønster som har vart en tid, og påvirker trolig folks kjøpekraft i langt større grad enn de fleste av oss er klar over. Norge har hatt et av verdens høyeste lønnsnivå de siste tiårene. Dette er i ferd med å smuldre opp. Medianinntekt for ti år siden var 440 000 kroner, målt i USD med dollarkursen fra inngangen til 2013 i overkant av 76 000. Medianinntekt i fjor var 595 000 kroner, målt i USD med dagens dollarkurs i underkant av 58 000. På ti år har norske lønninger gått ned, målt i USD, fra 76000 til 58000. Ja, det meste av forbruk i Norge skjer i norske kroner, men det påvirker folks kjøpekraft for importerte produkter. I 2013 kunne du for eksempel kjøpe i overkant av 89 iPhone stk av iPhones flaggskipmodeller for en norsk brutto medianinntekt, i 2023 hadde tallet sunket til under 37. Hvor har det blitt av de 18 000 dollar, pluss inflasjon, den siste tiårsperioden? Fagbevegelsen i Norge liker å vise til amerikanske eksempler med reallønnsstagnasjon for vanlige lønnsmottakere de siste 40 årene (https://frifagbevegelse.no/nyheter/amerikanske-lonninger-begynte-a-stagnere-pa-1970tallet-her-er-staa-for-joe-biden-6.158.762728.cf9567670e; https://www.pewresearch.org/fact-tank/2018/08/07/for-most-us-workers-real-wages-have-barely-budged-for-decades/). Hvor er vi i Norge? Er det noen politikere som har en real plan for hvordan krona kan forsvares? Prøver vi oss på en tilsvarende utvikling som amerikanerne? Forutsatt at jeg har tatt grep og skaffet meg en jobb som gir en norsk medianinntekt, hvor er reallønnsveksten min? Hvorfor er det ikke fokus på kjøpekraft når man snakker om reallønnsvekst?