Oslo tingrett har bestemt at Stig Millehaug skal slippe ut fra forvaring (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WRKLB2/stig-millehaugen-proeveloeslates). Avgjørelsen er ikke rettskraftig, og påtalemyndighetene har anket. I en kommentar fra Millehaugens forsvarer Furuholmen etter ankingen, argumenterer Furuholmen med at det ikke er mer å hente for Millehaugen fra soningen.
Millehaug har, ved to separate anledninger og 17 års mellomrom, drept noen, hvorav den ene var fengselsansatt. Han har sittet inne det meste av livet for drapene og annen kriminalitet, og blir, ifølge VG, av enkelte betegnet som "Norges farligste mann".
Jeg steiler når jeg hører Millehaugen skal slippe ut, fordi jeg tenkte forvaringssystemet var der å beskytte samfunnet mot notorisk kriminelle ut over hva vanlig, tidsbestemt fengselsstraff kan utrette. Hadde rehabiliteringen vært hovedfokus, hadde man kunne brukt vanlig, tidsavgrenset straff. Når man har sonet en periode for drap og velger å drepe igjen, er det jo ganske åpenbart at soningen etter første drapet ikke har hatt ønsket effekt i form av rehabilitering hos den innsatte.
Når man skal kåre "Norges farligste mann", kommer gjerne et annet navn opp. Jeg vet, og vil også at andre skal vite, at det er to ulike innsatte og to ulike saker, men hvor lenge man skal sitte i forvaring, samt argumentene som holder for prøveløslating, er også relevant for alle som lurer på hvor lenge Breivik skal sitte inne. Hvis både Breivik og Millehaugen slipper ut, er det ikke helt usannsynlig at Millehaugen vil begå ny kriminalitet først av de to, men regner likevel Breivik som farligere på grunn av omfanget og vilkårligheten for de tingene han allerede soner for. Den dagen hvor en forsvarsadvokat vinner frem med argumentet at Breivik ikke har mer å hente i form av rehabilitering ved lengre soning, vil han, med Furuhaugens logikk, igjen være en av oss og ute i det fri.