Søk i nettsamfunnet

Heisann! Har kommet meg i en posisjon hvor det kanskje kan være gunstig å flytte ut av Norge (fastlandet) mtp. skatt. Søkt litt rundt, men ikke funnet noen tråder som tar opp dette ift. næringsinntekt, kun lønnsinntekt. Mulighetene jeg ser på er enten Svalbard eller Kypros. Har noen spørsmål angående begge, da jeg selv sliter med å forstå meg på lover og skatteavtaler rundt dette. Planen er å kontakte advokat, men å høre her om jeg er på riktig spor først er mye billigere 😅 Min situasjon Jeg har ingen lønnsinntekt. All inntekt er gjennom eget enkeltpersonforetak. Svalbard Slik jeg har forstått det, så regner man 8% + trygdeavgift på inntekt under 12G og 22% + trygdavgift på inntekt over 12G. I følge skatteetaten er jeg skattemessig bosatt fra starten på oppholdet om jeg oppholder meg der i mer enn 12 måneder. Er det da sånn å forstå at om jeg flytter dit i November 2024 og bor der til Mars 2026, så vil all inntekt fra mitt ENK i 2025 bli skattlagt etter Svalbards skattesatser? Det høres logisk ut, men byråkrati-språk er ikke min sterkeste side. Kypros Skattesats for næringsinntekt på Kypros ser ut til å være 12.5% for all inntekt + 2.65% av inntekt opp til €180,000. Er her ting begynner å bli litt komplisert mtp. skatteavtale, skattemessig emigrasjon, osv. Lister opp det jeg tror er sant basert på det jeg har lest: Jeg er skattemessig bosatt på Kypros om jeg bor der minst 183 dager i et kalenderår. Ift. artikkel 5 i skatteavtalen: Jeg har "fast driftsted" i Kypros når jeg leier bolig der, har mitt ENKs ledelse der (meg), og utfører tjenester derifra (jeg driver konsulentvirksomhet, remote). Basert på punkt 1 og 2 og artikkel 7 i skatteavtalen, så skal jeg skatte til Kypros for inntekten min, og ikke til Norge. Er egentlig her det begynner å stokke seg litt. Sånn jeg forstår det, så er jeg som person og bedrift skattepliktig til Kypros for inntekt gjennom mitt ENK. MEN, betyr dette at jeg kun vil betale ~15% skatt totalt, eller er det sånn at jeg kun får kreditt for dette og må betale skatt til Norge (45-50%) frem til jeg er skattemessig emigrert? Fra artikkel 7: "Fortjenesten til et foretak i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan den fortjeneste som kan tilskrives det faste driftsstedet i medhold av bestemmelsene i punkt 2, skattlegges i denne annen stat." All fortjeneste vil vel tilskrives det faste driftsstedet om jeg er i Kypros hele året? Jeg kan også starte et Kypriotisk selskap og hente inn ca. halvparten av inntekten min der om det er hensiktsmessig. Jeg er fortsatt avhenging av ENK for deler av inntekten, da jeg kjøper saker og ting av norske privatpersoner med bankoverføring som jeg senere eksporterer. Internasjonale overføringer er uaktuelt for de fleste. Spørsmålene jeg har er egentlig: Er antagelsene jeg har gjort ovenfor korrekte? Er det mulig å flytte til Kypros og betale mindre skatt enn jeg gjør nå før jeg blir å regne som skattemessig emigrert? Om punkt 2 er mulig, hva skjer med skatt før jeg er å regne som skattemessig bosatt i Kypros? Regner med den skatten vil gå til Norge. Er inntekt gjennom norskt enkeltpersonforetak å anse som næringsinntekt i kypros? Jeg og ENKet er samme "entity" på et vis, og leverer næringsmelding, men inntekten hadde blitt blandet om jeg f.eks. hadde hatt lønnsinntekt i tillegg. Virker ikke like rett frem som overskudd i AS f.eks.

Hei, Min søster har lånt fra banken og videre til meg til boligkjøp/finansiering.(gjeldsbrev) Jeg personlig får ikke lån pga papirer. Jeg betaler månedlig avdrag nedbetaling og renter som vanlig punktlig før forfall og min søster betaler videre til bankens vanlige nedbetalingsplan. Renter er det jeg som får fradrag/skattelette ved selvangivelsen. Min søster har god eiendoms formue fra før og hun må betale ekstra formueskatt pga lånet? Anonymous poster hash: 41e2e...cec

Hei! Jeg har nylig opprettet en nettbutikk hos Spreadshirt. Spreadshirt produserer on demand, tar seg av lagerbeholdning, kundeservice, fakturering, reklamasjonssaker og så videre. Produktene mine er ulike morsomme motiv som kan trykkes på t-skjorter, gensere og så videre. Jeg har noen spørsmål til dere: 1. Når jeg selger en vare, får jeg en prosent av prisen varen koster. Disse overføres en gang i måneden til min konto. Jeg er ikke ansatt i Spreadshirt og har heller ikke koblet noe ENK / selskap til nettbutikken min. Hvordan fører jeg skatt? Sannsynligvis en egen kolonne i skattekortet? Jeg tok kontakt med skatteetaten, men fikk ikke noe skikkelig svar. 2. Hvordan kan jeg reklamere for butikken på en god måte? Jeg har koblet opp til Google Merchant center og Meta Business site. Har også brukt noen kroner på markedsføring på Facebook. Er det noen gode måter å markedsføre litt gratis i tillegg? For eksempel, finnes det facebook-grupper som tillater det? Kan jeg bruke FINN til det? 3. Har dere flere tips til meg? Tusen takk! Anonymous poster hash: abeb3...bdc

Hei, Da skattemeldingen har kommet har jeg lest meg litt opp på hva en faktisk kan få fradrag for. Jeg solgte en bolig i 2020, som jeg muligens kan få noen fradrag for i forbindelse med utgifter som boligselgerforsikring, styling, påkostnader i leilighet. Jeg kan ikke huske å ha fylt ut dette i daværende skattemelding. Dette var et salg jeg tjente på og da er jo gevinsten igjen skattepliktig, så nå ble jeg usikker på om dette i det hele tatt er lurt å gjøre. Kanskje det slår tilbake på meg. Jeg har skjønt at en kan endre skattemelding for maks tre år tilbake. Noen som har erfaring med dette? Anonymous poster hash: 82e5a...eb8

Hei Jeg holder på å undersøke mulighetene for å starte en dropshipping virksomhet i USA, og har en del spørsmål som jeg håper at noen kan svare meg på. På fornånd tusen takk for (seriøse) svar. 1. Jeg er bosatt i Norge, og har norsk statsborgerskap. Hvis jeg etablerer et selskap i USA som selger utelukkende til kunder i USA (ingen norske kunder og heller ikke noen produkter inn i Norge) er jeg da skattepliktig til Norge? 2. Hvordan blir det med skatt hvis jeg overfører utbytte som er tjent inn i selskapet, over på privat bankkonto i Norge (lønn, aksjeutbytte, etc.)? Blir det sett på som formuesskatt? 3. Bokføring av utbytte til norsk konto: Slik jeg har forstått det så fyller jeg inn utbytte i aksjonæroppgaven i skattemeldingen? Men hvordan blir skatt beregnet og betalt for utbyttet? Må utbytte bokføres på annet vis i Norge? 4. Må utbytte til norsk konto bokføres i USA også? Hvordan gjør man eventuelt det? 5. Hvilken selskapsform er best for å drive med drop shipping i USA? Og kan jeg opprette ett selskap som drifter flere nettsider/domener? 6. Hvordan oppretter jeg et amerikansk selskap? Har undersøkt litt og ser at Stripe Atlas kan hjelpe med dette. Men er det bedre å bruke et norsk selskap til å få hjelp? Eventuelt noen forslag? 7. Hva som må til for å kunne drive en lovlig drop shipping virksomhet i USA?

Helse- og omsorgsministeren ber landets innbyggere ta mer ansvar for egen alderdom. (https://www.nrk.no/norge/helseministeren-sier-vi-ma-ta-storre-ansvar-for-egen-alderdom-1.16267239) Det er jo lettere sagt enn gjort, ikke minst med tanke på skattetrykket man lever med. Leder av pensjonistforbundet viser til at 85 prosent av eldre stort sett klarer seg fint selv. Likevel er tjenestene mangelfulle, i noen tilfeller på grensen til skandaløse, hvor særlig eldre uten kapasitet eller evne til å klage på tjenester, rammes. Det er trolig bare toppen av isfjellet: Menneskelig psykologi tilsier at det er lettest å gi bedre tjenester der man risikerer klager. Det er helt sikkert lettere å levere noe forenklede tjenester til de som er alene i tillegg til svekket, da de ikke har pårørende som står som vaktbikkje. De mest sårbare leser man om i avisen først etter at de har ligget død i en leilighet i månedsvis, hvor de blir oppdaget fordi det er fritt for penger på kontoen hvor regningene trekkes fra. Jeg har selv vært den som rasjonaliserer bort skattetrykket med at man får mye igjen for pengene man betaler inn. For alle praktiske formål får nok de fleste mer igjen enn de betaler inn, i hvert fall på kort sikt, da personbeskatning kun utgjør en begrenset del av pengene som går ut av budsjettet. Sjefsargumentet for skattetrykket er samfunnskontrakten, en imaginær kontrakt mellom individet og samfunnet som ingen av oss egentlig har valgt å skrive under på. Bryter man samfunnskontrakten, er man for alle praktiske formål kriminell, i hvert fall i henhold til loven, og kan straffes deretter. I praksis ville skattelette trolig ført til høyere sparetakt og økte boligpriser. Direktør i skatteetaten skrev i en kronikk: "For at den samfunnskontrakten, det store spleiselaget skal fungere, må folk ønske å gjøre opp for seg. Og for at folk skal ønske å gjøre opp for seg, kreves det tillit. Tillit til velferdsstaten, at velferdsordningene fungerer, at pengene i stort brukes fornuftig, er det helt grunnleggende". (https://www.skatteetaten.no/presse/nyhetsrommet/harde-og-myke-virkemidler/) Når helseministeren ber folk ta mer ansvar selv, etter at de har betalt en ikke ubetydelig del av personinntekten til staten, mange i mer enn de 40 mest inntektsbringende årene i livet, er det mildt sagt provoserende, ikke fordi man betaler skatt eller fordi det er mangler i helsevesenet, men fordi øverste ansvarlige for helse- og omsorgssektoren i Norge heller ennå å ta ansvar og rydde opp i egen sektor, ber folk ta mer ansvar selv, og det etter at staten har forsynt seg grovt. Tar man inn en stor del av personinntektene gjennom skatter, vingeklipper man samtidig mange av de samme personene for mulighetene til å gjøre nødvendige økonomiske forberedelser. Jeg mener man da frasier seg retten til å kreve betalt for det. Ingen betaler for en bussbillett for å løpe etter bussen. Samfunnskontrakten brytes gang på gang: Kvaliteten på helse- og omsorgstjenester er fallende, man betaler flere ganger for veier man kjøres på, man betaler grov overpris for maten gjennom proteksjonistiske toll-ordninger, og man betaler for et offentlig byråkrati hvor et stadig økende antall direktører, både innen helse, utdanning, samferdsel og forvaltning, stikker av med penger som kunne vært benyttet til bedre tjenester for sluttbrukere. De samme direktørene benytter seg av konsulenter i stort omfang, og nekter ofte å uttale seg til pressen når de trår i salaten. Så, hva er løsningen? Kunne man fått til bedre tjenester hvis pengene fulgte brukerne, i stedet for det lokale rådhuset eller det stadig oftere ikke lokale sykehuset? Helse-Norge er en hellig ku i den forstand at det er svært godt beskyttet mot privatisering. Med garantisum som dekker minstekrav til grunnleggende tjenester, kunne det vært mulig å legge til rette for at folk i større grad kunne ta ansvar selv. Jeg er ikke prinsipielt mot et offentlig helsevesen, men er det for mye forlangt at det skal levere adekvate tjenester?

Er det noen forskjell på beskatning av et aksjeselskaps (AS-1) tap på utlån til et annet AS-2, i forhold til tap etter salg av aksjer i AS-2? Spiller det noen rolle om AS-1 konverterer lånet til AS-2 til aksjer eller om lånet beholdes som lån, dersom AS-2 går konkurs? Vil tapet som realiseres medføre et fremførbart underskudd i AS-1? Dette gjelder selskap innenfor fritaksmetoden.