Søk i nettsamfunnet

Hei, jeg har nylig blitt valgt inn som styreleder i ett sameie som i fjor utførte større vedlikehold i form av skraping og maling, samt utskifting av vinduer og dører til alle seksjonene. Dette har blitt utført av ett malerfirma og ett vindu/dør firma. Arbeidet har blitt finansiert av ett lån. Når vi gikk gjennom vedtektene i forbindelse med første styremøte fant vi i vedtektene: og Jeg har sett gjennom årsmøteprotokollene og årsmeldingene fra styret og finner at styret argumenterte med at det var sameiets ansvar å vedlikeholde fasade og dør/vindu ifølge eierseksjonsloven når det ble tatt besluttninger av årsmøte, men som sett over viser vedtektene det motsatte. Hvilke konsekvenser vil dette ha for det forrige styret, for forvaltningsorganisasjonen som sameiet har en avtale med(siden juridisk avdeling ble involvert) og viktigst for finansieringen av arbeidet som ble vedtatt av årsmøte på falske premisser?

Hei. Bakgrunn: I gården der jeg bor fikk jeg for ca 5 år siden en mail fra styre i gården der de informerte om at styret hadde signert en avtale med GET om TV og bredbånd, en såkalt minimumspakke. Der sa de at siden dette lønnte seg for alle hadde styret tatt denne beslutningen. Ung og dum som jeg var så signerte jeg på papirene til GET når de kom på døren (slik vi hadde fått beskjed om) i stedet for å stille spørsmålstegn om styret kunne beslutte å pålegge personer i sameiet en kostnad uten at dette var stemt på i et sameiemøte. Noe som ikke kom godt frem var at kostnadene ble lagt på sameiebrøken i gården (som er ganske skjev der jeg og en minioritet har betydelig større brøk og kostnad enn flertallet. I så måte betaler jeg for mitt eget bredbånd og deler av andres bredbånd siden dette er en sameiavtale som betales etter sameiebrøk. For meg ble det en ekstrautgift jeg har hatt i mange år, uten at jeg har sett på "lineær-tv", jeg har vært mer interessert i å se TV via nett-TV slik som TV2 sumo og nrk.no (selv om jeg har hatt denne pakken med leie av dekodere osv prakken på meg mot min vilje via sameiet. Så viser det seg at forbrukerombudet mener at det koblingssalget som styret i sin tid tredde over huet på meg uten avstemming er ulovlig. I hvert fall mener forbrukerombudet det, ref: http://www.aftenposten.no/digital/Get-gir-opp-koblingssalget---vil-la-kundene-kjope-bredband-uten-a-kreve-TV-pakker-618947_1.snd GET skulle allerede ha kommet med en løsning/alternativ for dette koblingssalget, men har ennå ikke kommet med noe tilbud selv om det bare er 2 måneder igjen for å få på plass løsningen de lovde i fjor, men de skal komme med noe. Min mening rundt dette: Pga skjev og urettferdig sameiebrøk (som vi ikke finner i leiligheter som oppføres i dag) ønsker jeg å gå ut av denne avtalen. Jeg vil kutte kostnad med nesten 1000 kr måneden fra å gå fra GET til 419 kr med riks-TV (hvis jeg vil ha TV i det hele tatt) - med 4 TVer (til andre i leiligheten som bor der, men også fint kunne klart seg uten TV da de egentlig som meg ikke ser TV, i allefall ikke lineær-TV. Så skal jeg se TV vil jeg heller velge det. Jeg er misfornøyd med GET og ønsker å velge en leverandør selv som jeg har tiltro til. Jeg har egen internettlinje hjem betalt av jobben så internettet som ble innført i koblingssalget har aldri vært brukt av meg. Jeg mener at koblingssalg generelt har bidratt til å holde både internett og TV prisene høye i norge i og med at sameieavtalene har ført til at det ikke ble noe prispress siden leverandørene startet med dette + hvis noen enkeltseksjoner er misfornøyd med leverandøren sin så er de bundet til leverandøren uansett og velger enkeltseksjoner andre så må de fortsatt betale på sin eksisterende. I Sverige er bredbåndsprisen for internett mye lavere, oftest 3 ganger så lav, noe jeg mener er fordi hver enkelt har mulighet til å velge sin egen leverandør selv. Koblingssalget til sameier har bidratt til å begrense utviklingen fra lineær-tv til tv-kanaler via internett (slik at man er bundet til å betale ekstra både for dekodere, tv-pakker i stedet for enkeltkanaler og internett i tillegg selv om man har det fra før eller foretrekker andre leverandører) Ift min personlige situasjon så mener/tror jeg at: Styret i gården ikke hadde myndighet til å tegne en slik avtale som påførte folk i gården en kostnad uten at det ble tatt opp på et sameiemøte og stemt på enten ved et flertall eller kvalifisert flertall. Tror det er andre regler ift hva som kreves når nye kostnader innføres ift når de skal fjernes, endres eller opphøre. Så koblingssalget er vel ulovlig ift måten det ble innført på selv om ingen motsatte seg mailen da? Koblingssalget er ulovlig fra GET sin side og kan annuleres ut ifra det? Mine spørsmål: Kan jeg si at jeg ikke vedkjenner meg avtalen som er opprettet av styret pga saksbehandlingsfeil og nå nekte å betale mer på dette (anse avtalen som ulovlig opprettet fra styrets side)? Kan jeg få avtalen annulert fra nå av (årsskiftet) fordi GET ennå ikke har kommet med en løsning der TV pakken og bredbånd er fraskilt? Bredbånd er aldri stemt på i sameiet der jeg bor som en fellesavtale og er en ny kostnad som skal inn, krever det kvalifisert flertall (2/3) for å opprette det (hvis man ønsker sameieavtale på bredbånd etter at bredbånd er adskilt fra koblingssalget? Generelt, hvilket mulighetsrom og forbrukerrettighet har jeg for å kunne velge min egen bredbåndsleverandør og TV-leverandør selv uten å få det prakket ned i halsen i en sameieavtale der jeg må betale for andres bruk over en sameiebrøk i tillegg til å være tvunget til en avtale som motvirker konkurranse og prispress? Sist, men viktigst av alt: Hva kan jeg gjøre nå for å komme meg ut av denne sameieavtalen, hvis det er noen mulighet?

Vi bor i en eierseksjon i et lite sameie.Det ble bestemt at seksjonseierne kunne bygge hagestue i tilknytning til leiligheten på egen terrasse. Vedtektene ble ikke oppdatert og det er pr idag ingen bestemmelser der om hagestuene. Nå ønsker man å få dette på plass - og det er forslag om at det skal betales felleskostnader for hagestueareal slik som for leiligheten Er det vanlig praksis å betale felleskostnader for hagestue? Kommunen forlanger ikke reseksjonering

Hvor streng er Lov om eierseksjoner § 48? I vårt sameie eier en person pr i dag både stor næringsseksjon og 2 leiligheter (utbyggeren) På årsmøte har han dermed 2/3 flertall alene. Vi er to seksjonseiere som er i dialog/krangel med ham om hvem som skal dekke noen kostnader i forbindelse med tilbygg/hagestuer Det som skjer er at han møter på årsmøte og med sine 2/3 flertall bestemmer at vi er ansvarlige og må ta på oss disse kostnadene. Bør ikke både vi og han være inhabil i denne avstemmingen?

I sameiet der vi bor har noen leilighetseiere fått tillatelse til å bygge hagestue på egen terrasse. Årsmøte i sameiet har bestemt at de som har bygget hagestue må reseksjonere må utføre og koste reseksjonering Sameiet vil dermed få høyere månedlig innbetaling til felleskostnader Er dette vanlig å kreve dette? Kan vi protestere? Kommunen krever ikke seksjonering Sameiet krever ikke reseksjonering/felleskostnader for innredede/isolerte boder i garasjene Noen måte å unngå dette?

Bor i et sameie med varmtvann, som er fordelt etter eierbrøk. Vi har felles oppvarming av varmtvann med fordeling til leiligheter med egen måler for forbruket. Dette er ikke avregnet etter forbruk og inngår i felleskostnaden (fordelt på eierbrøk). Denne ordningen synes noe urettferdig for de som sparer på varmtvann eller kun bruker leiligheten halve året. Hva trenges å gjøres på årsmøte med vedtektene, og eventuelt andre krav, for å forandre dette til fordeling av forbruk? PS: Vi har gulvbåren varme med felles oppvarming og fordeling av forbruk via egen energimåler. Dette forbruket avregnes årlig mot innbetaling på a-konto. DS.

Hei! Jeg er styreleder i et relativt nytt sameie som ikke har hatt ordensregler før. Etter anbefaling fra boligbyggelaget, fikk vi på plass noen generelle ordensregler på årsmøtet i år. Vi fikk tilsendt ordensreglene bare et par dager før årsmøtet, og vi fikk derfor ikke veldig god tid på å skrive dem om slik at de passer sameiets behov. Spørsmålet mitt er altså: Må vi ha et ekstraordinært årsmøte for å kunne gjøre endringer på ordensreglene, eller står styret fritt til å gjøre endringer når enn det måtte passe? Akkurat i dette tilfellet er det snakk om et punkt som var ganske "strengt", som vi i styret ønsket å mykne opp i. Synes det er litt unødvendig å måtte innkalle til ekstraordinært årsmøte for å kunne endre på dette. Har prøvd å google meg frem, men finner ikke særlig mye info. (Kan også legge til at det burde stått i vedtektene om styret har lov å gjøre endringer på ordensreglene. Det står det dessverre ingenting om, og er egentlig et punkt vi burde fått på plass ved neste årsmøte) Takk for svar!

Jeg bor i sameiet *sensurert*. Dette sameiet har en kollektiv avtale med Allente eller Telenor om leveranse av kabel-TV, dekoder og internett. Denne avtalen fungerer slik at fibersentralen og den digitale dekoderen tilhører leiligheten, og skal derfor følge leiligheten ved et eventuelt salg. Det framgår av husleiefakturaen at man betaler 400 kr per måned for dette. Avtalepakken heter Telenor Frihet M. (Et ganske misvisende navn etter min mening.) Vi som bor i dette sameiet har ikke blitt spurt om vi ønsker å være med på dette. I hvert fall de 7 siste årene så har jeg ikke mottatt en eneste muntlig eller skriftlig henvendelse fra sameiets styre hvor de i det minste forsøker å kartlegge den enkelte sameiers behov for internett, bredbånd, telefoni, strømmetjenester eller annen TV. Administrerende leder i styret *sensurert* skrev til meg i en e-post nylig at bortsett fra min henvendelse så har de ikke mottatt en eneste klage eller dårlig tilbakemelding på dette fra noen av de menneskene som bor her. Men jeg har svært vanskelig for å tro på akkurat dette når man tar i betraktning hvor elendig den kabel-TV-tjenesten er.