Søk i nettsamfunnet

Rødt og Klassekampen bommer grovt etter saken om Moxnes sitt tyveri av merkevare solbriller på Gardermoen. Rødt og Klassekampen viser til at det er helt greit å juge og dekke over en slik handling. Det vises til at alle kan gjøre feil holdning. Ja, alle kan gjøre feil, man kan også vikle seg inn i ett nett av løgner. Det betyr ikke at slik opptreden er konsekvensfritt. Moxnes har løyet og endret forklaringer om et mindre tyveri. En beklagelse (når han først er fersket) er nok begrenset verdi. Hvordan kan vi forvente at en leder som ikke en gang håndterer grunnleggende forventning om ærlighet og ansvar, selv etter en kriminell handling, skal ha tillit? Moxnes kan gjerne fortsette i Rødt, men ikke som partileder. Når han ikke håndterer ryddighet etter en stor tabbe, hvordan kan vi da forvente egnethet til å håndtere ulike situasjoner. Skal vi forvente mindre av en politiker enn den øvrige befolkning? Han unnskyldes av kollegaer og det understrekes at slike feil med å stjele og løgner i etterkant kan alle gjøre!!! Torstein Dahle, som har vært leder av både RV og Rødt, er blant dem som avviser at saken bør få konsekvenser for Moxnes sitt verv som partileder Han har gjort en veldig beklagelig feil, og det hender at man gjør feil her i livet. Selve tyveriet og løgnene etterpå er ikke hovedtema mitt her. Det går mer på hva skal man forvente av ledende politikere.

Jeg har i lengere tid hatt en del saker inne hos kommune, NAV å hele veien opp til skrivebordet til Støre selv. Å i den sammenhengen så har jeg opplevd mye som jeg synes det er rart ingen setter ned beina mot. Jeg har tidligere vert en rusmisbruker å etter jeg var ferdig med siste dommen min i 2018 har jeg holdt meg unna rusmiddler. Jeg har tatt fagudannelse å startet en egen bedrift som jeg vurderer nå sterkt om jeg skal ansette flere på fulltid nå. Jeg hadde fått igjen Førerkortet i mot avlevering av prøver 5 dager i uken frem til 2020 å etter det 2 ganger i uken frem til nå. I forbinnelse med dette kommer hva jeg ønsker å ta opp til debatt. Når politiet fikk vite at jeg hadde gjentatt mitt førerkort så startet hele moroa med gjentatte stopp ute på veien hvor politiet mente vær gang at jeg så ruset ut. Spytt og blodprøver viste noe annet. Etter 246 kontroller på under et år med samme resultat, så kom politiet å knuste min altandør, å satte meg på cellen over natten uten videre forklaring på hvorfor. Dagen etter viste de frem to bilder av meg som står 2 meter unna min tidligere leieboer med begge hendene på ryggen. Jeg forklarte at jeg hadde møtt han for å prøve å inndrive skyldig leie, men det gikk heller dårlig å jeg forlot stedet. Politiet hevdet at bildene viste at jeg solgte ut narkotika, noe retten ikke satt mye lit til. Men jeg måtte inn i 9 mnd for brudd på prøvetiden alike vell. På bakgrunn av denne samt hundrevis av slike situasjoner mot meg og også mot andre i familien så har jeg forsøkt å fremme dette oppover i systemet. For i politiets handlinger samt deres saksbehandling har det oppstått og blitt avdekket flere lovbrudd. Det som er for meg uforståelig er at selv om blandt annet straffeloven sier at en handling politiet utfører gir straff eller andre deler av loven slik som Politiinstruksen og forvaltningsloven setter forbud mot handlingen så gir det ingen konsekvenser for de aktuelle politimennene det gjelder. Dette gjelder heller ikke bare hos politiet, men gjentar seg hele veien oppover til regjeringen. I tillegg har også dem vis liten interesse av å reagere på disse lovbruddene. Når de først reagerer så er det med å forsøke å endre loven slik at handlingen blir lovlig fremover. Men heldigvis må vel vårt rettsapparat vertfall følge loven. Eller? Nei, heller ikke de følger lovene som er fastsatt å da får vi slike situasjoner https://rett24.no/articles/vi-kalkulerer-i-realiteten-med-et-betydelig-antall-justismord. I det siste og da ikke bare det som har blitt omtalt i media så er følgende kritikkverdige samt lovbrudd oppstått i fra de som skal være våre overstående i styret av Norge. Flerfoldige 10 tusener har sonet bøtesoning i mot loven. Norske Rettsapparatet tilsidesetter straffeprossesloven sitt krav om at envær tvil skal frifinne. Norske dommere er ikke upartisk og uavhengige slik loven krever. Politiet følger ikke sin Etterforskningsplikten med å etterforske både det som frifinner å gir straff. Samt fjærer alle bevis som kan gi tvil om skylden fra saken før den sendes til retten. Grunnlovens krav om at alle er like for loven å derfor skal dømmes likt, brukes ikke per i dag. Advokatene som brukes som oppnevnte i straffesaker har ingen interesse i å hjelpe sin klient. Spesialenheten for politisaker har ved flere tilfeller bevist at de ikke kan lovene i norge. Riksadvokatembedet leser ikke gjennom tilsendte klager, å sender ut et standard brev som svar på alle mottatte. Det sitter til en hver tid 100 uskyldige i norske fengsler. Alle forvaltningsledd har glemt forvaltningslovens §11 a om at alle forvaltningssaker skal være ferdigbehandlet innen 4 Uker eller så skal grunnlaget oppgis å en fastsatt dato for når svar kommer skal foreligge. Alle forvaltningsorganer har plikt til å hjelpe med utfyllese av klager eller tilsvar, men de få som gir dette. Gir det langt tid etter klagefristen er utløpt. Kun ved å betale store summer kan du klare å slippe unna mistanke per i dag. Politiet kommer med virkårlige anklager samt viser ingen respekt for andres eiendom å gjenstander. Vindmøller oppsatt med å bryte mot samenes rett i grunnloven. Å i tillegg er avgjort at er tilfellet i høyesterett får mest sansynlig lov å stå. Jeg kunne ha fortsatt å skrive i flere dager, men tror kanskje dette er nok for å starte debatten. Det er en betingelse som er grunn fundamentet i et demokrati, dette kalles rettssikkerhet. Uten denne sikkerheten kan ingen demokrati fungere å blir derfor ikke lengere et demokrati. Nå er det blitt avdekket at denne sikkerheten ikke har eksistert i Norge i lengere tid. Kan vi da fortsette å hevde vi er et demokrati før vi har gjenopprettet denne sikkerheten? Bør vi la lovbrudd gjort av våre ledere å deres under avdelinger bare forsvinne under matten eller er det nå kanskje på tide at vi som borgere tar til ordet for å gjeninnføre lov og rett i politikken og justisnorge?