Søk i nettsamfunnet

Siden nesten hele Norge har fått tredje dose med vaksine. Siden det nevnes at Covid er nå blidt mer som en vanlig influensa, så hvor bekymret bør vi egentlig være nå? Trenger vi å bekymre oss nå i det hele tatt? 🙄 Så klart skal man helst holde seg hjemme når man har influensa, det sier jo seg selv. Slik er det å bli koronasmittet nå Omikronvarianten og vaksinen har endret på hva som er typiske koronasymptomer. Nå kommer den store andelen symptomer i hodet, og ett av de tidligere kjennemerkene er nesten vekk. Folkehelseinstituttet følger med på hva slags symptomer de smittede får. Ett av formålene med overvåkingen er å se etter positive eller negative trender. Trenden instituttet ser nå er helt klart positiv. – Generelt er det mildere symptomer nå. Omikronvarianten og økt immunitet i befolkningen sørger for det, sier lege ved Folkehelseinstituttet Joakim Øverbø. Omikronvarianten gir mildere sykdom. Blant annet er det nå langt sjeldnere at viruset ødelegger vevet i lungene. Alle vaksinedosene hjelper også til med å verne oss mot de mer alvorlige følgene av smitte. [Les videre i NRK artikkelen] https://www.nrk.no/urix/slik-er-det-a-bli-koronasmittet-na-1.15847949 Dette er de vanlige symptomene på Covid nå: Rennende nese Hodepine Slapphet/tretthet Nysing Sår hals Vedvarende hoste https://www.volvat.no/aktuelt/ofte-stilte-sporsmal-om-korona-og-vaksine/

Hei, Jeg er 19 år og har fått kyssesyken. Men det mest irriterende symptomet jeg har er ikke diskutert i noen grad i det hele tatt. Er det uvanlig? Jeg bråvåkner flere ganger om natten og er helt knusktørr i munnen, det er enormt ubehagelig. (Jeg drikker ganske mye på en dag siden jeg desperat prøver å unngå symptomet). Noen som har hatt det samme eller hørt om dette?

Hei Jeg ønsker å gjerne å vite hvorfor det funker for meg, for jeg håper ved å skjønne hvorfor kan jeg kanskje skape andre lignende teknikker, skulle den feile. Jeg håper også at den hjelper for den som evt kommer forbi dette. Ønskes det ikke å lese middels lange bakgrunnen min, så kan du bla helt nederst for kilden til teknikken Så jeg har alltid vært en overtenker, og en som tenker mye. Jeg er 31 år gammel, vokst opp med alkis far som skapte mye uro i familien, mor og familie med høye forventninger og press rundt karriere. Foreldre uten utdanning og sterke språk problemer, så ingen hjelp å få ved skole eller sosialt. Det er kanskje ikke sjokk hvis jeg sier at jeg er asiatisk, og hadde disiplinert hard oppvekst. At de ikke hadde noe form for utdanning gjorde at de var lite forståelse fulle. Så når jeg ytret mine svakheter, vansker og trengsel som barn fikk jeg som regel "Du skal bli mann en dag, ta deg sammen og håndtere det selv" Denne formen for oppdragelse har verdi hvis barnet klarer å komme seg gjennom å håndtere det alene, da bygger de tidlig sterk mentalitet. Men hvor mange barn klarer egentlig det? For meg gikk det så vidt, men noe jeg aldri kommer til å gjøre mot mine barn. For går det ikke, kan konsekvensen være fatal. Jeg har alltid slitt på skolen da med vansker i å holde fokus. Jeg dagdrømmer veldig mye og tanker kommer hele tiden, det er min egen evig stemme som snakker konstant. Lager scenarioer og alt mulig av helt ville ting. Jeg skal ikke skylde alt på foreldrene mine for jeg er i dag veldig glad i dem. Men jeg vet at den ustabile hjemmet har nok ikke gjort det lettere for det mentale og fokus. 2012 etter å ha ikke klare fullføre vgs tok jeg egen beslutning om å ta ett fri år i skjul for mine forledre, dette i frykt for deres raseri og skuffelse over meg. Etter halvt år med løgn til foreldrene mine, og gjemt meg da de var på jobb ble jeg fersket en gang. Naturligvis ble foreldrene mine forbannet og jeg ble nedskylt av skam. Jeg mistet all selvverdi og mening med livet. Negative tanker om alt mulig, men mest over meg selv, kom som en foss mot munnen. Følelse av kvelende og slitsom vann i store mengder som kommer konstant, som så fort jeg prøver å si hold kjeft til den eller bare spørre om pause. Bare fyller lungene med vann og det fortsetter å dytte på, selv når jeg er nede, helt nådeløst. Det var ikke før jeg brynet meg på min første alene fisketur i villmarken at jeg fikk stoppet fossen. Da kunne jeg sette all fokuset på det og alt vakre rundt det. Sone hodet helt ut på jakten på storfisken. Men som alle andre kan jeg ikke dra på slike turer hele tiden, og fossen kom tilbake. Fisketurene lærte jeg meditasjon og selv terapi, og det fungerte lenge. Helt til jeg ble kjent med min nåværende samboer. Jeg vil si jeg har fått meg sterk mentalitet da jeg alltid på et vis klarer å pause fossen. Men det merkes at jeg mister den stødige kontrollen over fossen av negative tanker etter drama med samboeren. Når den er der mister jeg selvverdien, selvtillit, meg selv og jeg føler jeg samboterer nesten forholdet med det. Har nå i 1 år forsøket igjen å lære meg å kontrollere fossen nå uten fisketurene. Jeg har brukt hundrevis av timer med research på nett, og jeg burde kanskje bare søkt hjelp. Men det sitter jo langt inne den "Du skal bli mann en dag, ta deg sammen og håndtere det selv" Nå lyder det kanskje mer "Nå er jeg mann, nå må jeg ta meg sammen og håndtere dette selv" men hvis du leser dette, og sliter med det samme så nei. Ikke gjør som meg, vær så snill å søk proffesjonell hjelp. Jeg kom så over et klipp som jeg ønsker å dele, for dette var stort skritt for meg. For første gang i livet mitt kan jeg stoppe fossen av negative tanker, med selv snakk og det bare med enkle ord. Når fossen med negative tanker kommer så spør jeg meg selv "Har disse tankene noe nytte for meg?" så svarer jeg så dønn ærlig mot meg selv, og som regel så har de ikke det. Så spør jeg meg selv igjen "Hvordan er de oppfører seg?" og svarer like ærlig, og svaret er som regel helt på trynet. Hvis jeg fortsetter, så vet jeg innerst inne at de tankene ikke har nytte for meg. Og det som ikke har nytte for meg, trenger jeg ikke å forholde meg til som alt annet i livet. Og de som oppfører seg på trynet, samme. Etter jeg så klippet og forsøket så var det noe som bare klikket og det fungerte med en gang. Og det skremmer meg at det var så effektivt. Så kommer spørsmålet hvorfor funker det? Hva er det i ordene som gjør at tankene faktisk bare stopper helt opp? Jeg er helt sjukt glad for at det funker, men samtidig skremt av at det er stille når jeg bruker det. Kanskje mer skremmende er når jeg ikke forstår hvorfor det funker. Under legger jeg ved originale kilde for klippet.

Saken er at når jeg legger meg så tar jeg ofte sovemedisin, så sovner jeg å etter en til to timer så våkner jeg igjen, Da er jeg tydeligvis sulten så da går jeg å lager meg mat. Jeg lager både varm mat og kald mat. Problemet her er at jeg husker ingenting, før jeg dagen etter når jeg skal stå opp ser på kjøkkenet at her har jeg laget mat, men husker ikke at jeg har gjort dette. Dette skjer både med og uten sovemedisiner, og det skjer ofte. Jeg blir selv skremt av at dette her skjer, å at det skjer så ofte. Det er også familie som blir skremt og redd for dette her. Tenk om det skjer ett eller annet jeg ikke har kontroll over. Så er det noen her som har noe tips til hva jeg kan gjøre? Går jeg til legen er jeg redd for at han kanskje kutter ut noen av medisinene mine som jeg faktisk trenger, ikke det at jeg bruker mye, men de jeg bruker er faktisk nødvendige. Anonymous poster hash: e3611...c6d

Hei! Har søkt litt på nettet men finner ikke noe svar, så prøver her. Jeg har lenge hatt en ganske så stor mørk flekk på låret (ikke fødselsmerke). For noen månder siden begynte det å spre seg, og nå har jeg mørke flekker over hele magen. Det er ikke soleksem, har hatt det før så vet hvordan det er. Det er ikke irriterende, klør ikke, svir ikke, kjennes ikke. Er bare nysgjerrig på hva det kan være. Har ikke orket gå til lege med det ettersom det ikke plager meg noe særlig. Legger ved bilde av det. Noen som har peiling på hva det kan være? Takk på forhånd!

Helse- og omsorgsministeren ber landets innbyggere ta mer ansvar for egen alderdom. (https://www.nrk.no/norge/helseministeren-sier-vi-ma-ta-storre-ansvar-for-egen-alderdom-1.16267239) Det er jo lettere sagt enn gjort, ikke minst med tanke på skattetrykket man lever med. Leder av pensjonistforbundet viser til at 85 prosent av eldre stort sett klarer seg fint selv. Likevel er tjenestene mangelfulle, i noen tilfeller på grensen til skandaløse, hvor særlig eldre uten kapasitet eller evne til å klage på tjenester, rammes. Det er trolig bare toppen av isfjellet: Menneskelig psykologi tilsier at det er lettest å gi bedre tjenester der man risikerer klager. Det er helt sikkert lettere å levere noe forenklede tjenester til de som er alene i tillegg til svekket, da de ikke har pårørende som står som vaktbikkje. De mest sårbare leser man om i avisen først etter at de har ligget død i en leilighet i månedsvis, hvor de blir oppdaget fordi det er fritt for penger på kontoen hvor regningene trekkes fra. Jeg har selv vært den som rasjonaliserer bort skattetrykket med at man får mye igjen for pengene man betaler inn. For alle praktiske formål får nok de fleste mer igjen enn de betaler inn, i hvert fall på kort sikt, da personbeskatning kun utgjør en begrenset del av pengene som går ut av budsjettet. Sjefsargumentet for skattetrykket er samfunnskontrakten, en imaginær kontrakt mellom individet og samfunnet som ingen av oss egentlig har valgt å skrive under på. Bryter man samfunnskontrakten, er man for alle praktiske formål kriminell, i hvert fall i henhold til loven, og kan straffes deretter. I praksis ville skattelette trolig ført til høyere sparetakt og økte boligpriser. Direktør i skatteetaten skrev i en kronikk: "For at den samfunnskontrakten, det store spleiselaget skal fungere, må folk ønske å gjøre opp for seg. Og for at folk skal ønske å gjøre opp for seg, kreves det tillit. Tillit til velferdsstaten, at velferdsordningene fungerer, at pengene i stort brukes fornuftig, er det helt grunnleggende". (https://www.skatteetaten.no/presse/nyhetsrommet/harde-og-myke-virkemidler/) Når helseministeren ber folk ta mer ansvar selv, etter at de har betalt en ikke ubetydelig del av personinntekten til staten, mange i mer enn de 40 mest inntektsbringende årene i livet, er det mildt sagt provoserende, ikke fordi man betaler skatt eller fordi det er mangler i helsevesenet, men fordi øverste ansvarlige for helse- og omsorgssektoren i Norge heller ennå å ta ansvar og rydde opp i egen sektor, ber folk ta mer ansvar selv, og det etter at staten har forsynt seg grovt. Tar man inn en stor del av personinntektene gjennom skatter, vingeklipper man samtidig mange av de samme personene for mulighetene til å gjøre nødvendige økonomiske forberedelser. Jeg mener man da frasier seg retten til å kreve betalt for det. Ingen betaler for en bussbillett for å løpe etter bussen. Samfunnskontrakten brytes gang på gang: Kvaliteten på helse- og omsorgstjenester er fallende, man betaler flere ganger for veier man kjøres på, man betaler grov overpris for maten gjennom proteksjonistiske toll-ordninger, og man betaler for et offentlig byråkrati hvor et stadig økende antall direktører, både innen helse, utdanning, samferdsel og forvaltning, stikker av med penger som kunne vært benyttet til bedre tjenester for sluttbrukere. De samme direktørene benytter seg av konsulenter i stort omfang, og nekter ofte å uttale seg til pressen når de trår i salaten. Så, hva er løsningen? Kunne man fått til bedre tjenester hvis pengene fulgte brukerne, i stedet for det lokale rådhuset eller det stadig oftere ikke lokale sykehuset? Helse-Norge er en hellig ku i den forstand at det er svært godt beskyttet mot privatisering. Med garantisum som dekker minstekrav til grunnleggende tjenester, kunne det vært mulig å legge til rette for at folk i større grad kunne ta ansvar selv. Jeg er ikke prinsipielt mot et offentlig helsevesen, men er det for mye forlangt at det skal levere adekvate tjenester?