Søk i nettsamfunnet

FOTBALL PÅ TOG Vi stiller oss i gangen og åpner døren da toget går i 50 og sparker fotballen ut av døren med farten 50. For å slippe mye tull og utenomsnakk sier vi at en ser bort fra luftmotstand og gravitasjon. Hva skjer? Ballen har 2 hastigheter på 50, en rett fremover og en 90 grader rett ut. Det store spørsmålet blir vel da. Hvor ble det av den resterende farten på 29 km/t. da en her måler farten der ballen går i 45 grader ut fra toget til 71 km/t. Ballen hadde i utgangspunktet 2 ganger 50. Totalt 100 km/t Med mindre noen kan gi ett oppegående svar på hvor den resterende farten 29 km/t tok veien er jeg redd det er noe alvorlig feil med gjeldende vitenskapelige teorier på området. Personlig tror jeg at legemer kan operere med to hastigheter som ikke kan måles i fart uten en vet utgangshastigheten i begge retninger og vil gi riktig bevegelsesenergi. Dette er sannsynligvis til stor frustrasjon både her på jorden og ikke minst for de som interesserer seg for bevegelse i verdensrommet. Poenget tror jeg er at en regner ut bevegelsesenergi i henhold til objektets tyngde og hastighet. I dette tilfellet ville en måle hastigheten til 71 mens den reelt er 100 som jeg mener gir rett bevegelsesenergi. CURLINGSTEIN FRA TOG Endrer en nå på oppsettet og legger is i gangen på toget som flukter med en islagt perrong og sender en curlingstein ut som treffer en stillestående stein er jeg redd vedtatte sannheter vil kunne få seg en knekk. Om den trufne steinen vil overta farten 71 og den andre vil fortsette med farten 29 etter støtet, eller tar den trufne steinen over hele bevegelsesenergien og får farten 100 mens den andre blir liggende i ro, som er normalt ved vanlig støt rett frem vet jeg ikke noe sikkert om siden jeg ikke enda har testet det ut. Jeg haller til at steinen i fart har sin bevegelseenergi fra begge fartene på 50 i behold og vil overføre farten 100 til steinen som lå stille og at steinen med farten 71 går til ro. MAGNUSEFEKTEN SKRUBALL Siden vi nå er så godt i gang tar vi med luftmotstanden og sparker ballen ut fra toget i 10 mens toget går i 70. En viktig ingrediens her blir loven som sier at luftmotstanden øker 4 ganger om farten dobles. Farten 10 rett ut blir i liten grad påvirket av luftmotstanden mens den rett frem på 70 får kraftig motstand og farten faller mye raskere en den på 10. Dette medfører at den med farten 10 i utgangspunktet, kommer mer og mer til sin rett og en får en bue i banen. På fotball språket kalles fenomenet for skruball. Jeg avviser ikke magnusefekten som skruball i dag forklares med, men den er så liten at den knapt vill merkes. For mange år siden festet jeg en ball på en stang og en drill og kjørte rundt med innretningen opp fra takluken. Uansett fart på både bil og drill merket jeg ikke noe kraft sideveis. Jeg filmet også ballen fra en gangovergang bro der jeg kastet ut ballen fra bilvinduet. Problemet her var at ballen datt for fort mot bakken, men analysen fra alle opptak indikerer skruball. Skruball få en da ballen har forskjellig fart i to retninger. Av: Torstein Surdal

HAR VITENSKAPEN ført verdens befolkning bak lyset? Albert Einstein ga i 1905 en detaljert beskrivelse av brownske bevegelser. Etter den tid ble det allment akseptert at molekylene er i konstant bevegelse. I henhold til dagens lære er farten ca. 445 m/sek. i gjennomsnitt ved romtemperatur. I fysikk boka står det at molekylenes translatoriske bevegelse er like sikker viten som at jorden er rund. Etter personlige eksperimenter med fenomenet har jeg mistet troen på vitenskapen her. Dette på tross av at dette er en vesentlig del av fysikkens forståelse. Jeg tror ikke at vibrerende og kolliderende molekyler er opphavet til trykk og varme etc. At kona til Einstein "blåkopierte" arbeidene til blant annet Boltzmann og Maxwell, og at disse utledninger siden ble verifiserte og godtatt som korrekte, beviser kun at regnestykkene var riktige ut fra troen på denne molekylteorien. Man har her regnet på noe som ikke eksisterer, selve grunnlaget for utledningen fantes ikke. Jeg foretok for noen år siden en masse forsøk, både med vann og gasser, en av de enkleste var å dryppe en dråpe sukkerkulør i en termosflaske med vann. Som referanse ble det brukt en tilnærmet lik glassflaske (brusflaske) med vann og en dråpe sukkerkulør i denne og. Vannet i termosen og glassflasken hadde samme temperatur, som og var den temperaturen som var i det rommet som de ble bortsatt i. Etter 2 dager hadde sukkerkuløren spredt seg jevnt i hele glassflasken. I termosen derimot hadde kuløren kun jevnet seg ut på bunnen. Etter 3 uker i termosen lå sukkerkuløren fremdeles på bunnen, men med svak avtagende farging 2-3 cm. opp i termosen, resten av vannet var klart som vann. Siden vannet i begge flaskene hadde samme temperatur og sto inntil hverandre i et rom med svak belysning og stabil temperatur ca 22 c. er jeg av den oppfatning at spredningen av kuløren burde vert tilnærmet lik i begge flaskene, som og ville vært i samsvar med den klassiske teori på området, men slik gikk det altså ikke. En anen ting er at resultatet ble akkurat slik jeg hadde forventet det i henhold til min egen teori. Av: Torstein Surdal. Det fines mange eksempler en kan legge frem i en så omfattende gren av fysikken. Her fra en trykkbeholder. Borer en ett lite hull i en trykkbeholder og sier det kommer ut 1000 molekyler i sekundet da beholderen har trykket 3 bar. Hvor mange molekyler kommer da ut fra beholderen da trykket er 9 bar. Etter gjeldende lov er det 3 gange så mange molekyler som vil treffe hullet om temperaturen er den samme da trykket er 9 i stedet for 3, tettheten øker med trykket. Her burde det kommet tilnærmet 3 ganger så mange molekyler ut etter gjeldende naturlov, det gjør det ikke og indikerer att noe er alvorlig galt med den translatoriske tro. Om det går 1000 molekyler ut i sekundet da trykket er 3 vil det også gå 1000 ut ved trykket 9. Farten molekylene kommer ut med øker kraftig men antallet molekyler blir det samme uansett trykk med mindre en endrer størrelsen på hullet. Min teori indikerer at de fremste molekylene akselererer og påfører molekylene som kommer bakenfor mottrykk som holder dem igjen. Jo større trykk desto kraftigere akselerasjon, og rekylen holder de bakenfor tilbake. Jeg mener at det ikke foregår noen koalisjoner mellom molekyler i gasstilstand eller veskeform og at molekylene bare har en elektrisk pol som skyver hverandre fra seg. Den elektromagnetiske energien bygges opp rundt molekyler i gassform og skyver andre unna om den får tilgang på utenforstående energi ,varme eller påført arbeid, inntil temperaturutjevning fra andre molekyler setter trykket imellom dem noenlunde i likevekt om omgivelsestampereturen er stabil. At Brown så pollenet beveget seg tviler jeg ikke på. Molekyler som bli oppvarmet vil innta større areal rundt seg og stige oppover mens de som blir nedkjølt krymper og siger nedover. Dette vil medføre at molekylene i både gass og veske nærmest konstant blir skubbet på og endrer posisjon. I en fullstendig isolert beholder ville molekylene stå stille og skyve på hverandre og beholderveggen om de står under trykk i beholderen. I store norske leksikonet mitt som jeg kjøpte på avbetaling på jærdagen for over 40 år siden betegnes dette som et fenomen. Vitenskapen kunne ikke da eler nå forklare hvordan dette hang sammen. Av: Torstein Surdal

Jeg las noe om å springe og hoppe i trapper og tok frem kalkulatoren og satte 5 meter som fallhøyde og 10 som gravitasjon, 10 er et greiere tall å håndtere en 9,81. Nedturen gir da etter 5 meter en fart på 10 m/s. Et fall på en meter gir 4,47 m/s. En får da ved å dele opp fallet i 5 etapper på 1 m. og å ta ut kraften hver meter en sammenlagt fart på 22,35 m/s. En ser at dette er vesentlig mer en 10 m/s. Stopper en så fallet hver 10 cm som gir farten 1,41 m/s og tar ut energien, blir samlet fart 70,5 m/s. En kan få ut kraften fra farten 70,5 m/s i stedet for 10 ved å ta nedturen på 5 m. i 10 cm etapper. Dette ble i sterkeste laget for meg, så jeg lurer på om noen kan hjelpe til med å få orden på dette?