Søk i nettsamfunnet

Jeg mener at det var en samletråd for aksjer for en stund siden. Denne kan jeg ikke finne, selv ved søk, så da håper jeg det går greit at en ny startes, om ikke må den gjerne stenges. Har nettopp registrert meg hos Nordnet, og spyttet inn ca 1/3 av sparepengene mine. Jeg har ingen efaring fra aksjer eller lignende, det nærmeste må være poker. Uansett, ved hjelp av en bekjent og min egen stahet, har jeg gjort disse kjøpene idag: NORD - 1000stk - 9,50 GGS - 2000stk - 3,70 Jeg har ikke peiling, så derfor denne tråd der jeg håper folk kan komme med innspill og gjerne fortelle om deres kjøp og salg. Om noen skulle føle for litt kritikk, skylder jeg på den lille gambleren i meg; jeg har trukket et lodd, så får vi se. Rune

Det har vært en del spørsmål om fond i den store aksjetråden, og jeg tenkte at det var nokså rotete. I tillegg til at denne tråden kan inneholde diskusjon om fond, har jeg tenkt å forsøke å oppdatere denne meldingen med informasjon folk spør om eller som man bør vite før man bruker penger på fond. Kom gjerne med tips om hva som bør være med, eller bedre måter å strukturere informasjonen på. Hva er et fond? http://no.wikipedia.org/wiki/Fond I denne sammenhengen er de som får utbytte de samme som har satt inn penger på fondet, minus en andel til forvalterene. Nyttige lenker: http://www.morningstar.no - mye informasjon om alle tilgjengelige fond + nyheter og artikler relatert til fond. Morningstar.coms artikkelarkiv - Artiklene til den amerikanske utgaven av Morningstar. Det meste er om amerikanske fond, men det finnes også noen veldig gode generelle artikler om hva man bør ta hensyn til. Hvilke typer fond finnes? Aksjefond investerer bare i aksjer. De har vanligvis kjerneområder de satser på, f.eks. en bransje, et geografisk område, bare små eller bare store selskaper, bare vekstselskaper, eller en kombinasjon av disse. Rentefond har bare pengene i obligasjoner og vanlige bankinnskudd. Noen investerer pengene bare i Norge, mens andre kan investere dem i hele verden. De vil da gjerne forsøke å finne land der valutaen er stabil eller vil bli mer verd i forhold til den norske, og/eller der renten er ekstra høy samtidig som valutarisikoen er lav. Kombinasjonsfond En kombinasjon av aksjefond og rentefond. De har vanligvis regler for hvor stor andel av pengene de skal bruke på hver type. I tillegg finnes hedgefond. Det er en type fond som gjør alle slags finansielle krumspring for å forsøke å få en stigning uansett om markedet går opp eller ned (hedge betyr sikre). De er bare tilgjengelige for folk med mye penger, siden de i virkeligheten kan ta ekstremt mye risiko. Hvor risikabelt er det? Det avhenger av hvordan du sparer og hvor du putter pengene. Aksjefond er generelt langt mer risikabelt enn rentefond, som bare er litt mer risikabelt enn å ha pengene i banken. Generelt fører høyere risiko i snitt til høyere avkastning, og omvendt. En potensiell fordel med å ha pengene i banken fremfor rentefond er at pengene er forsikret når de står på en norsk bankkonto. En måte å prøve å begrense risikoen ved plutselige korreksjoner på er å ikke sette inn alle pengene på en gang. Da vil du ikke få med deg en evt. oppgang i mellomtiden, men på den andre siden vil du tape mindre om markedet plutselig går ned 20% dagen etter at du satte inn pengene. Hvilket fond bør jeg kjøpe? Jeg har ikke lyst til å forsøke å anbefale enkeltfond, men generelt vil de som klarer å slå indeksen de sammenlikner seg over tid uten å tar mer risiko være gode valg. Ta også hensyn til hvor mye du må betale i gebyr. Spesielt kjøps/salgsgebyret er relevant. Forvaltningsgebyret har ikke fullt så mye å si, siden det er bakt inn i avkastningen som oppgis. Du tar derfor indirekte hensyn til det når du sammenlikner fond. Når bør jeg kjøpe? Det er umulig å si. I teorien er det mest lønnsomme å kjøpe nå, siden markedet på sikt går oppover. Det kommer imidlertid større og mindre korreksjoner fra fra tid til annen. Se "Hvor risikabelt er det" for måter å redusere denne risikoen på. Rentefond har vanligvis mest for seg når vanlig bankrente er lav. Hvordan kjøper jeg? Du kan enten kjøpe direkte fra fondsforvalteren, eller gjennom noen som videreformidler fond, f.eks. aksjemeglere eller banker. Det siste er ofte både enklest og billigst. Personlig bruker jeg Skandiabanken, siden de har et nokså godt utvalg av gode fond, og ofte lavere gebyrer enn hvis man kjøper rett fra forvalteren. I tillegg har de en sammenlikningsfunksjon for fondene sine som er bedre enn den som finnes på morningstar.no. Vil man kjøpe gjennom nettbank er det vanligvis bare å bestille en fondskonto, finne fondet man vil ha, si hvor mye man vil kjøpe for, og trykke ok, så ordner banken resten. Å selge er like lett. Det tar imidlertid vanligvis noen dager før alt er gjennomført. Skatt På aksjefond og kombinasjonsfond regnes formuen for tiden som 85% av den oppgitte verdien. På overskudd/underskudd regnes det 28%. Hvis du tjener penger må du betale 28%, og hvis du taper kan du trekke av 28% av tapet på skatten. Dette gjøres når du løser inn andelene. I tillegg er det noe som kalles skjermingsfradrag, som gjør at du kan legge til en viss prosentandel til inngangsverdien på fondet pr år du har hatt det. Se magicgunnars forklaring. For rentefond er skatten som på vanlig bankinnskudd. 100% formueskatt av verdien, 28% skatt hvert år og ikke skjermingsfradrag. Verken inntekt/tap på aksjefond eller rentefond påvirker om du får toppskatt.

GME shortsqueezed til 72$. Sykt!

Hei, Min søster har lånt fra banken og videre til meg til boligkjøp/finansiering.(gjeldsbrev) Jeg personlig får ikke lån pga papirer. Jeg betaler månedlig avdrag nedbetaling og renter som vanlig punktlig før forfall og min søster betaler videre til bankens vanlige nedbetalingsplan. Renter er det jeg som får fradrag/skattelette ved selvangivelsen. Min søster har god eiendoms formue fra før og hun må betale ekstra formueskatt pga lånet? Anonymous poster hash: 41e2e...cec

Heisan godtfolk! Problemstilling: Nytt boligfelt er bygget med ca. 20 selveier boenheter i et fellesskap. Folk har nå bodd her et års tid, og ladet først sine biler via felles elbilladere på fellesparkeringen, for så de siste 5 måneden lade via egne ladere i carport. Problemet er at ingen har mottatt noen fakturaer for strømforbruket i denne perioden, selv etter gjentatte purringer til utbygger. Etter mye om og men ble det gitt en litt vag beskjed om at det ikke kunne faktureres ut noe før fellesområdene er ferdigstilt / området er klart, noe det fortsatt ikke er. Spørsmålet: Hva er reglene for etterfakturering av strøm? Det er som sagt over et år nå og vi er livredde for at det kommer en helt forjævelig samlefaktura (som sikkert blir vanskelig å ettergå stemmer mtp. strømstøtte m.m.). Det ble av en nevnt at frem til fellesarealene er ferdigstilt og området offisielt overlevert til beboerne, så var strømmen å regne som en utgift som gikk på utbygger. Men, jeg klarer ikke her å finne noe konkret på dette og nå driver utbygger å hvisker om at de skal sende ut fakturaer i sin helhet. Også verd å nevne at vi ellers har betalt resterende strøm som normalt, det er kun elbilladingen via fellesanlegg (Eease hvor man må inviteres via utbygger) som ikke er fakturert enda.

Har merket at det har blitt dyrere å reise slik at jeg må være enda mer forsiktig med forbruket. Ser at butikkpriser i de fleste land har økt betraktelig mer enn i Norge og det kommer i tillegg til lav kroneskurs. Mange som ikke har vært vant til å sjekke priser vil antagelig få sjokk når de reiser til utlandet. Gamle østblokk-land er fortsatt billigere enn Norge selv om også de har blitt dyrere. Unngå Euro-land. Om du absolutt skal til Euro-land så er Montenegro, Kypros, Malta og Portugal billigst. Storbritannia har også blitt mye dyrere, men da så mange nå har økonomiske problemer der har de nå økt sponsing av enkelte tjenester. Det er endel bussruter som før kanskje kostet 10 pund som nå koster 2 pund. Tog er fortsatt dyrt. Skal du reise i skandinavia er Sverige nå langt billigere enn Danmark selv om de også har opplevd stor prisøkning. Danmark har tatt helt av. I USA har hotellpriser i flere populære områder økt ca 4 gangeren etter covid. Om du før kunne finne et greit rom i ikke for mye luksus til 100 dollar natten kan det nå koste 400 dollar natten der. Og mer luksuriøse steder til over 200 dollar kan nå ligge over 1000 dollar natten. De har også det merkelige i USA at jo høyere hotellpriser er, jo mindre er inkludert. Har hatt billige hotellrom hvor i tillegg til frokost og litt ettermiddagsmat også inkluderte transport til og fra flyplass. Hadde jeg valgt det langt dyrere hotellet over gaten ville ikke noe av det vært inkludert. Prisen for leiebiler er også mangedoblet mange steder. Så ikke finn på å booke flybilletter til USA uten å sjekke hva hotell og eventuelt leiebil vil koste der du skal. Har hørt om folk som med tap har måtte kansellere flybilletter til USA (fikk kun skatter og avgifter tilbake) da de skjønte at de ikke hadde muligheter til økonomisk å gjennomføre oppholdet.

Hei! Jeg har forsøkt å finne meg fram på hvordan jeg kan regne ut avdrag og renter til bolig lånet mitt med forskjellige renter. Jeg klarer ikke å finne noe formell på dette på nettet. Noen som kan hjelpe meg å finne ut av dette?

Hei, jeg bestilte en pakke fra en nettside i Kina, og når jeg bestilte den greide jeg å skrive feil postnummer. Jeg skrev 1261 (som ikke eksisterer) istedenfor 1262. Hva skal skje med pakken min? Skal den bli sendt tilbake til Kina?

Hei Min kjæreste skal flytte inn sammen med meg, jeg eier en leilighet med lån. Jeg lurer på hvordan det er rettferdig å fordele utgiftene med tanke på at det er jeg som tjener på å få lånet nedbetalt. Vi har begge hver vår bil, men jeg bruker ofte firmabil og sparer litt utgifter på det. Vi begge jobber fulltid og tjener ganske likt, men jeg kan ha varierende ekstra inntekter fra perioder med overtid, og så driver jeg et lite ENK ved siden av jobb. Hun er veldig pengesmart (mer en meg) og om samboerskapet fungerer, kan jeg absolutt se for meg å stifte familie med henne i fremtiden og kjøpe en større bolig sammen. Hva tenker dere? Jeg vil ikke «utnytte» henne for å få nedbetalt lånet mitt, men jeg vil heller ikke «tape» på fordelingen. Hun er svært selvstendig og ønsker å ha en lik og rettferdig fordeling, hun også.

I dag vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache offentliggjøre en ny rentebeslutning. Det har tidligere vært signalisert at styringsrenten skal videre opp. Spørsmålet er bare hvor mye. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.2022. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Ved å heve styringsrenten forsøker Norges Bank å dempe den kraftige prisveksten. I juni var konsumprisindeksen 6,8 prosent høyere enn for et år siden, med en markant økning i løpet av den siste månedene. Ekstremt høye strømpriser i sør bidrar sterkt til inflasjonen, men prisene stiger raskt også på mat og andre forbruksvarer over hele landet. Situasjonen har foreløpig ikke ført til større arbeidsledighet her i landet. Ledigheten er faktisk den laveste på 14 år. Ubalanse i økonomien er ikke noe særnorsk fenomen. De samme problemene vi sliter med i Norge er langt større i de fleste andre land. I Storbritannia lå den årlige prisveksten på 10,1 prosent i juli, som er den høyeste inflasjon på 40 år. Den britiske sentralbanken satte opp styringsrenten med ytterligere 0,5 prosent denne måneden, men forventer likevel fortsatt inflasjon og et fallende bruttonasjonalproduktet i år. Flere internasjonale forhold forklarer at inflasjonen skyter fart i alle land, og at den økonomiske veksten uteblir i mange store industriland. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på vei til pressekonferanse i juni, da styringsrenten ble satt opp med 0,5 prosentpoeng. Foto: Heiko Junge / NTB Krigen i Ukraina er en vesentlig årsak til at energiprisene er skyhøye. Store problemer med forsyningslinjene i internasjonal økonomi etter pandemien er inflasjonsdrivende. De enkelte lands regjeringer har begrenset handlingsrom for å løse slike store internasjonale kriser. Det finnes ingen raske og enkle nasjonale løsninger på globale utfordringer. EU-landene må, for eksempel, styrke samarbeidet for å hindre de verste utslagene av det som kan bli en kald og mørk vinter i Europa. Under pandemien, med lange perioder med nedstengning, var det fornuftig å øke den offentlige pengebruken for å hindre konkurser og massearbeidsledighet. Etter gjenåpningen står vi i en krevende overgangsfase. Rentene må settes opp for å hindre en overoppheting av økonomien. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2021 har 900 000 nordmenn ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Pris- og renteoppgangen i år vil forsterke problemene for svært mange husholdninger. Det bør være en prioritert oppgave for regjeringen å hindre at de økonomiske forskjellene øker og flere blir fattige på grunn av høyere renter og inflasjon. Mye tyder på at nordmenn flest forstår at den økonomiske virkeligheten har endret seg til det verre. Finans Norge, som i 30 år har målt nordmenns forventninger til egen økonomi, har aldri registrert en større grad av pessimisme. Norske forbrukere er i økende grad bekymret for sin egen økonomi i tiden fremover. Hvis bekymringen fører til at forbruket raskt går kraftig ned vil det skade norsk økonomi og føre til større ledighet. Det er derfor en krevende balansegang Norges Bank står overfor. De må stramme inn for å hindre inflasjonen i å vokse, men ikke så hardt at det fører til økonomisk nedtur. Vis full artikkel