Skandinav

Link

Jeg er klar over ordningene ved NPE. Her dreier seg erstatningene ikke bare om uvilkårlig økonomisk støtte til begravelse der eneste begrunnelsen var "død som følge av covid ervervet på offentlig helseinstitusjon.

Man blir gal av smertehelvetet, noe som er åpenbart når du begynner å snakke uføretrygd som 28-åring, atpåtil på grunn av en liten ryggprolaps. Har du vært innom spesialisthelsetjenesten og blitt fullt utredet? Hvis nei, da er det veldig på tide. Hvis ja, hvor lenge siden er det? På tide med en ny henvisning?

Det er det ikke. Men det er ikke mye en driftsleder kan gjøre når en ansatt kommer på jobb med litt snufs. Det er helt OT og egentlig en ny tråd. Tenk da hva som vil skje hvis man bestemmer seg for å innføre en ubetalt karensdag på lik linje med Sverige. Helse- og omsorgsarbeidere er allerede lavt lønnet. Det er mange som ikke har økonomisk mulighet for å miste 5% av sin månedlige inntekt for å bli hjemme for litt snufs og 38 i feber. Man tar en febernedsettende og nesespray, og så gå man på jobb.

Et begravelsesbyrå er definitivt eksperter på dette området. Ta en uforpliktende telefon til noen av de større aktørene. Ellers er det kommunen eller NAV som svarer på dette spørsmålet. Jeg har i mitt virke aldri hørt om noen som har fått ellers uvilkårlig økonomisk støtte til begravelse der eneste begrunnelsen var "død som følge av covid ervervet på offentlig helseinstitusjon"

Jeg er lat idag. Kan noen fortelle om veldig enkel forskning som går på hvordan disse hjelpemidlene er sammenlignet med et ekte menneske som har samme funksjon?

På et tidspunkt vil dere nå et "tipping point" der avstanden er til hinder for videre utvikling og styrking av et for tiden vellykket forhold. Siden det statsistisk sett uansett er forsvinnende liten sjanse for at dette dreier seg om livslang kjærlighet, må du ta en øyeblikksvurdering. Føler du at dette forholdet vil gi deg flere års lykkelige øyeblikk som det er verdt å klippe navlestrengen til hjemstedet for, ta frem saksen. Er du i det minste tvil, bør du gå i dyp refleksjonsmodus og navigere etter fornuft-kompassen (til forskjell fra hormon-kompassen). Noen fornuftige ting å reflektere over, er f.eks inntekts- og arbeidssituasjonen; noe du nevner, men ta med i vurderingen utviklings- og karrieremuligheter. Rent geografisk; er det en plass du liker og eller kunne bosette deg på? Kostnader og økonomiske konsekvenser; er det et økonomisk tap som kanskje ødelegger for fremtidige drømmer? Relasjoner til familie og venner; blod er tykkere enn vann og "bros before hoes" har et poeng. I din situasjon kan det å ta "tiden til hjelp" også være destruktivt, så det er ikke sikkert du har så mange måneder på deg.

Det høres ut som om du delvis vet hva du må gjøre mtp aktivitet og kosthold. Men det er noe du ikke forteller om din livsstil ellers. Det er ikke sikkert du heller er helt klar over det. Hvis du føler at du mangler evne til å selv innhente informasjon om hvilke endringer du må gjøre, da må du selvfølgelig få hjelp. Det er hjelp å få i spesialisthelsetjenesten, men spørsmål er om fastlegen er engasjert nok til å henvise deg videre, også med tanke på differentialdiagnostik og adkevat behandling. Jeg ville ha spurt fastlegen en siste gang om henvisning, uten respons ser jeg ikke annet råd enn å bytte fastlege.

Du blir utsatt for en form for psykologisk misshandel. Skaff deg en ryggsøyle og krev en av to ting: Linker: Bra Bedre

Svar: Ja

Oioi. Dette er et vidt tema som kan bli til en doktoravhandling, eller 193. Det er først viktig å presisere at det å være aromantisk, ikke er det samme som å være aseksuell. Man kan være en av de, eller begge samtidig. Man velger ikke dette selv. Det kan være medfødt, eller ervervet gjennom ulike livshendelser, typisk traumer. Jo lenger hjernen har blitt sultet for romanser, jo vanskeligere blir det å innlede romantiske forhold. Det er selvfølgelig individuelt. Noen vil være håpløst romantiske hele livet, andre mister det med hormonproduksjonen. Det finnes patologiske tilfeller også. Da selvfølgelig overveiende i samband med en annen psykisk lidelse, eller en mental tilstand. Jeg tror noen som opplever seg som aromantiske, egentlig ikke er det. Under den rette forutsetning, kan kanskje selv Aunt Lydia vekkes til liv.

Er du stinn av penger, gi det et forsøk.. Ellers vil du ikke få flere tilforlitlige svar enn hvis du spør hvermansen om hvordan kiropraktikk fungerte for dem.

"Body battery" er et begrep man finner hos Garmin's aktivitetsklokker. Body battery gir en indikasjon på hvor mye effekt du kan produsere på en sunn måte. Det er ikke skrevet noen avhandlinger om Garmins "Body battery", men det er skrevet delavhandlinger til doktoravhandlinger der man bruker bl.a. aktivitetsmålere til prediksjon. Garmin hevder ikke noe mer enn at det kan brukes som en indikasjon. Således vil jeg delvis motargumentere at at det ikke finnes vitenskapelig hold. Det gjør faktisk det. Det har noe for seg som et hjelpemiddel.

Ved å sette det spissen, kan man faktisk påstå at PTSD i tilstrekkelig omfang over tilstrekkelig tid, vil kunne årsake for tidlig død som følge av sykdom.

Svar: Nei.

Det finnes 20 ulike standard aminosyrer. Kan du være mer spesifikk? Ellers er svaret ja, du kan være allergisk mot et en aminosyre. Et eksempel er en tilstand som heter PKU.

Tidligere innhentet informasjon samkjøres med nyinnhentet informasjon, hvorpå den gjennom mønstergjenkjenning predikerer et resultat.

Nei, hold deg i ro det første døgnet. De kommende 2-3 døgnene bør du holde et lavt aktivitetsnivå.

"Er det umoralsk å bli kjæreste med en som er 20 år eldre?" Mange gode svar i denne tråden. Jeg vil supplere med at man bør drite i hva andre mener, men det er sjelden feil å søke råd hos en annen person som kjenner deg. Men man bør definitivt reflektere over om man er umoralsk mot seg selv. Selv om hele livet koker ned til serotonin og dopamin, så må man ha respekt for andres hormoner. Som nevnt i tråden, er man som 18-åring ikke fysiologisk nok utviklet til å kunne gi et informert samtykke til å kunne forstå de langsiktige konsekvensene ved å etablere et romantisk forhold med en person som er 38 år. Dette bør man som 38-åring ha forståelse for. I de aller fleste tilfeller, er 38 år gamle personer på en helt annen plass i livet enn en 18-åring.

Utmattelsestilstander, som følge av hva det nå måtte være, er det svært lite forsket på. Årsaken er selvsagt at det er komplisert og at det dreier seg om en liten del av befolkningen. Tidlig forskning på CFS delte inn hovedgruppene i genetiske årsaker, infektiøse årsaker, autoimmune årsaker og nevrologiske årsaker. Man har kommet til enighet i at det sannsynlig ikke bare er en årsak alene som medfører en sykdomstilstand. Etter dette har forskningen stått nesten stille unntatt på to områder; kreftbehandling og covid. Senere skilte man ut ME fra CFS-paraplyet. Likevel er ME (brannfakkel) en "sekke-diagnose" mer eller mindre konstruert for å ha en adminisrativ forklaringsgrunn. I starten var mange ME-pasienter takknemlige for at de kunne si "Aha, så det er det jeg lider av", uten at man kunne hjelpe de videre, men raskt dytte de ut av helsevesenet som behandlingsresistente. Men man er rimelig sikker på at mange er feildiagnostisert med ME, når det i stedet dreier seg om noe annet, som faktisk kunne ha blitt behandlet, men kompleksiteten gjør at det går mye skattepenger. Sannsynligvis blir det billigere for skattebetalerne å gi uføretrygd fremfor annen kostbar helsehjelp. Innenfor feltet kreftbehandling, er det nå i mange land etablert at mange typer kreftbehandling fører til utmattelsessyndrom. Positivt i denne gruppen er at forskning viser at de fleste faktisk kan bli bedre med trening, noe som er kontraindisert ved f.eks både CFS og ME. Innenfor covid (+ 5 år),kan man snart vise til statistisk signifikante resultater som gir medhold for at covid er en medvirkende faktor til at en person utvikler utmattelsessyndromer. Man er i ferd med å hekte opp dette mot minst en annen tilleggsårsak. For eksempel, har du andre latente forstyrrelser, er du mer disponert for å pådra deg long-covid. Her har man dog støtt på en ny hovedgruppe nemlig psykiatri. I ditt tilfelle har nok legen en misstanke om at du kan ha en depresjon. Enten i forkant av din covid, eller som følge av. Uansett finnes det ingen "behandling" utover nøyaktig coaching etter grundig kartlegging. Som kjent er det bare innenfor en helsetjeneste man får coaching, og det er innenfor rehabilitering.

Svar:

Mianserin er et antidepresiva med søvndyssende effekt. Det vil ikke hjelpe på en angstlidelse i seg selv. Men det som du beskriver som angst, er mer et symptom på annen sykdom enn angstlidelse. Mulig du vil kunne oppleve noe positiv endring i din "angst".

Noen ganger kan begrunnet pruting fungere også. Jeg spurte en selger på Finn en gang om hvorfor varen, som var et år gammel og brukt, ble priset bare 10% under hva en helt ny kostet. Påpekte også ytterligere mangler som ville ha kostet 10% av varens verdi å få fikset av en fagperson. Endte opp med å prute 40%.

Hvilken type angst mener du?

Hvorfor lurer du på om andre føler det samme?