Skandinav

Svar: Ja. Det finnes ikke et enkelt kortfattet svar på det spørsmålet. Men hvis man skal nevne på en spesifikk ting, så er det vrangforestillinger. Altså; faste, feilaktige trosoppfatninger som en person holder fast ved, selv om det foreligger motstridende bevis. Disse forestillingene er ofte urealistiske og deles ikke av andre i samme kulturelle kontekst. I tillegg til vrangforestillinger, kan det være: Hallusinasjoner som sanseopplevelser uten at det finnes noen ytre stimuli. De kan oppstå i alle sanser, men hørselshallusinasjoner (å høre stemmer) er vanligst. Tankeforstyrrelser som tankekaos, vanskeligheter med å konsentrere seg, og følelsen av at tankene blir kontrollert av eksterne krefter. Desorientering som å føle seg desorientert i tid og rom, eller å ha problemer med å gjenkjenne personer eller steder. Katatone symptomer inkludert motoriske forstyrrelser som stivhet, voksaktighet, eller tilfeldige, repetitive bevegelser.

Du beskriver symptomer som stemmer overens med det du beskriver som "traume-depresjons/angst reaksjon". Ubehandlet kan din beskrivelse av ditt symptombilde "depersonalisert [...] uvirkelighetsfølelse/fremmedfølelse [...] egen boble. Vansker med å tenke og føle og koble seg på", meget godt lede til et psykotisk gjennombrudd. Det er ikke alle psykosetilstander som må behandles med antipsykotika. Men å diskutere hvilke preparater som passer best i ditt tilfelle, på et forum, vil være uforsvarlig. Dette må du ta med din behandler.

Psykose er en samlebetegnelse på et symptom med en rekke ulike opphav. Det finnes ingen form for psykose som kan betegnes som "bare psykose". Når en person opptrer med psykotiske symptomer, er det viktig å finne ut hva som er årsaken. Hvis personen fra før har en kjent psykiatrisk lidelse eller annen kjent hjerneorganisk lidelse, så kan man raskt sette inn adekvat behandling. Psykosetilstander ved depresjon er oftest vrangforestillinger og hallusinasjoner. Men det passer også inn på f.eks rusutløse psykoser. Så svaret på ditt spørsmål er rett og slett: Nei.

Uten tvil de beste rådene du kan få. Godt forfattet innlegg med høy kvalitet på rådene som gis. Jeg vil legge til at det er nå mor skal skrive en fremtidsfullmakt. Link

Ut fra det du beskriver, er du nok innenfor spektret dystymi. Her er helse-norge dessverre "underbemannet" i den forstanden at det sjelden finnes helt konkret helsehjelp for dette tilgjengelig over hele Norge. Det er også avhengig av noen få personers engasjement. Dysymi anses heller ikke å være akutt nok til f.eks innleggelse. Det finnes ikke noe godt svar på hva som kan hjelpe da det er relativt individuelt. Noen har svært god hjelp av total livsstilsomlegging, altså bytte jobb, endre kosthold og gjennomgripende fysisk aktivitet. Andre har hjelp av psykedelisk behandling i kombinasjon med adferdsterapi. Hvis det tipper helt over og nærmer seg terminale tanker, skal man selvfølgelig straks oppsøke akutt hjelp. Noen med dystymi har hatt nytte av ECT.

Du kan kreve det, men ingen vil etterkomme ditt krav da ingen har plikt til det. Som @aklla helt korrekt påpeker og kildehenviser til, vil du ikke få journaføringer på engelsk. En eller to linjer forfattet av legen på engelsk som omhandler de medisiner du tar, f.eks forbundet med reiser til utlandet, er dog ikke forbudt. Veien å gå er å få din epikrise på norsk. Oppsøke en statsautorisert oversetter som kan lage en godkjent juridisk oversettelse. Noen land vil kreve apostillestempel og/eller legalisering fra notarius publicus. Alt i alt vil det koste noen høvdinger å få dette gjort.

Svar: Ja. @Krig og fred står for begrunnelse.

Nei... eller jo. Man kan venne seg til det, men det å være vant til å ha grisen på kjøkkenet, betyr ikke at den skal være der. Ja, fordi en person med gjennomsnittlig lange emosjonelle antenner, vil fange opp de signaler du sender, herunder også fange opp om de signalene bærer preg av et falskt budskap. Nemlig. Bruk tid på dette og vær ærlig fra starten. Det å prate mye om forventninger til hverandre er svært viktig når man leter etter en person å dele noe av tiden sin med. Introvert = behov for mer egentid

Potte kaller kjele sort. Nuff' said.

Er du TS, den samme personen som startet denne tråden?: Link

Det er ditt eget verdigrunnlag som dikterer hva du burde gjøre. Du kan tenke på å ta en prat med henne og spørre om hun trenger hjelp, og eventuelt råd om hva hun burde gjøre. Hvilket selvfølgelig er å oppsøke sin fastlege.

Når dere har vært gift i 50 år, så må dere være minst 68 år begge to. Du kan ikke endre på henne, du kan bare endre deg selv. Grovt skissert, kan jeg bare se tre løsninger her: 1. Fordi du er glad i henne. går du "all in" og blir hennes "pleier". Det vil si at du omhendertar, støtter og kompenserer henne på alle livsområder hun ikke mestrer på en eller annen måte. Enten det er hjelp til selvhjelp eller direkte utførelse av gjøremålene. Du finner deg til rette med dette og blir enig med deg selv at det er slik resten av ditt korte liv utfolder seg. 2. Separasjon og alt som følger ved det. 3. En pseudovariant av 1 og 2. Du opprettholder dine økonomiske forpliktelser og gir noe begrenset hjelp til selvhjelp der det er åpenbart. Parallelt med dette skaper du ditt eget liv ved siden av, som om du var separert. Kom deg ut av boligen på dagsturer og korte overnattinger. Ta opp utfordringer eller noe annet lystfylt du har hatt en drøm om lenge.

Men hva lurer du egentlig på?

Korrekt - Badabomtsss Definitivt. Fordi samfunnet fremdeles underviser, fremsnakker og belønner ideen om et langt liv med en fast partner. Men det er ikke slik naturen har tenkt det. Kloke tanker. Også relatert til min kommentar her ovenfor. Brannfakkel: Hva hvis det å "glemme å være kjærste" i de tilfellene du nevner, faktisk er en naturlig prosess?

Oppfatter jeg deg riktig; at du spør om hvordan du bør forholde deg til din bekymring for helsetilstanden hos en ansatt på UiO? Det vil si bekymringer basert på egne observasjoner og konklusjoner med rot i din egne psykiske helsetilstand?

Glemte å si at du kan kreve det, men da mot betaling. Jeg har i noen tilfeller i rettslige sammenhenger bedt om å få for flere år. Da har banken hjulpet til med å produsere excel-dokumenter.

Sbanken er jeg ikke kjent med, men derimot DNB. I mitt virke håndterer jeg omtrent 3500 kontoutskrifter årlig mellom 1 januar til 30 april. Dette henter jeg ut selv fra DNB, som har en liten privatkunde-vennlig løsning. Man må hente ned kontoutskriftene måned for måned. Men jeg kan si at det tar deg maks 30 minutter å hente ned 10 år kontoutskrifter per konto når du først får dreisen på det. 1 konto = 12 nedlastinger pr år x 10 år = 120 nedlastninger x 10 sekunder per dokument = 20 minutter + litt navigering. Fryktelig kjedelig jobb. Tro meg, jeg har prøvd alle mulige kanaler for å få DNB til å ordne en "batch"-mulighet for innhenting av kontoutskrifter som flere andre banker har der man kan laste dem ned for et helt år av gangen. DNB har hittil ikke løftet et finger.

Kommer inkassoloven § 8 til anvendelse her? "§ 8.God inkassoskikk Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det samme gjelder ved leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe." Fra jusinfo.no (link) kan man bl.a. lese om inkassoskikk: "Det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, [...] også manglende diskresjon vil være i strid med god inkassoskikk. Det er ikke tillatt å true debitor med å gjøre forholdet kjent for arbeidsgiver, politi eller andre, eller liknede sjikanerende oppførsel.

Slettes ikke uvanlige følelser når man er 16 år. Jeg synes ikke du skal se en fremtid med noen på din alder.

Link

Jeg er klar over ordningene ved NPE. Her dreier seg erstatningene ikke bare om uvilkårlig økonomisk støtte til begravelse der eneste begrunnelsen var "død som følge av covid ervervet på offentlig helseinstitusjon.

Man blir gal av smertehelvetet, noe som er åpenbart når du begynner å snakke uføretrygd som 28-åring, atpåtil på grunn av en liten ryggprolaps. Har du vært innom spesialisthelsetjenesten og blitt fullt utredet? Hvis nei, da er det veldig på tide. Hvis ja, hvor lenge siden er det? På tide med en ny henvisning?

Det er det ikke. Men det er ikke mye en driftsleder kan gjøre når en ansatt kommer på jobb med litt snufs. Det er helt OT og egentlig en ny tråd. Tenk da hva som vil skje hvis man bestemmer seg for å innføre en ubetalt karensdag på lik linje med Sverige. Helse- og omsorgsarbeidere er allerede lavt lønnet. Det er mange som ikke har økonomisk mulighet for å miste 5% av sin månedlige inntekt for å bli hjemme for litt snufs og 38 i feber. Man tar en febernedsettende og nesespray, og så gå man på jobb.

Et begravelsesbyrå er definitivt eksperter på dette området. Ta en uforpliktende telefon til noen av de større aktørene. Ellers er det kommunen eller NAV som svarer på dette spørsmålet. Jeg har i mitt virke aldri hørt om noen som har fått ellers uvilkårlig økonomisk støtte til begravelse der eneste begrunnelsen var "død som følge av covid ervervet på offentlig helseinstitusjon"

Jeg er lat idag. Kan noen fortelle om veldig enkel forskning som går på hvordan disse hjelpemidlene er sammenlignet med et ekte menneske som har samme funksjon?