Skandinav

Vi må ikke glemme bort at det fremdeles er religiøse normer som i veldig stor grad er styrende.

@Leo_ har helt rett. Sånn, nå vet du det. Og nå må du skaffe deg en ryggsøyle.

Takk for at du setter ord på noe som ikke er uvanlig. Du er ikke alene. Hvordan kan vi hjelp til selvhjelp?

Jepp...

Wtf? Belaste velferden med sykemelding etter kjærlighetssorg er en forbanna uting. Som skattebetaler blir jeg oppriktig sint av slik. Ulønnet permisjon er ok, men over mitt døde lik at mine unger skal ta sg betalt fri for kjærlighetssorg. Og så Remeron.. Nei, nei og atter nei til medikamentell behandling av reaktiv depresjon sekundært til en sosial hendelse som kjærlighetssorg. Ingen regler uten unntak, kan vurderes hvis det har gått seks måneder uten lys i tunnelen.

Du var emosjonelt investert i forholdet, bevist eller ubevist, så gikk alt i vasken. En "sorgreaksjon" er da å forvente. Men som @Uderzo påpeker, og som du også bekrefter, du slo opp av en god grunn. Så nå kan du gå litt rundt deg selv å være litt bitter i noen uker. Ta tiden til hjelp. Vi er på vei inn i en årstid som hjelper på selvhelbredelsen.

Hvorfor skal du finne på noe utover de vanlige sex-med-deg-selv-øktene?

Come to daddy, så skal jeg fortelle.. For vår overlevelses skyld, har evolusjonen funnet ut at hjernen skal produsere molekyler som gir oss følelsen av velbehag med den eneste hensikten å sørge for forplantning og beskyttelse av vårt avkom. Velbehaget i denne sammenhengen er det vi kaller for kjærlighet. Som rett og slett bare er organisk kjemi. Objektivt sett, eksisterer ikke kjærlighet innenfor fysikkens lover. Men det betyr ikke at kjærlighet likevel føles veldig ekte ut. Og det gir virkelig et velbehag som også skaper en følelse av en mening med livet. Og når man da ikke opplever kjærlighet, hvilken mening har da livet? Jo, da er det bare å kjøre på utav helv*** å skape så mange øyeblikk med hormonsprut i lag med likesinnede som overhode mulig. Snu kjærligheten du prøver å få eller gi, til å elske deg selv. Jo fortere man skjønner dette, jo kortere blir tiden du lider i en vrangforestilling.

Har du tidligere mottatt behandling for din tilstand? Går du på noen medisiner nå? Som foreslått, bytt fastlege. Er det andre fastleger innenfor din rekkevidde som ikke har venteliste, eller veldig kort venteliste. Hvis ikke, må du forholde deg til den fastlegen du har. Har du vært i kontakt med kommunens lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp? De kan muligens hjelpe deg i møtet med legen. Det kan også pasient- og brukerombudet gjøre.

Dette har du spurt om i flere andre tråder du har startet, f.eks: link link Og så stiller du sammenlignbare spørsmål som omhandler samme tema i flere andre tråder. Det ser ut for meg som om du egentlig aldri får et svar du er fornøyd med. Men kan du si noe om på hvilke livsområder du er "høyfungere", og på hvilke livsområder du ikke er det?

Spør du om global forekomst, eller mer lokalt som f.eks Hokksund?

Ja, jeg har erfaring med dystymi. Ut fra din beskrivelse av deg selv, er du i stand til å finne kilder til symptombeskrivelser. I søken på "har jeg en lidelse", er noen feller når man leser om ikke objektivt målbare helsetilstander. Det er også vanskelig å på egen hånd objektivt veie symptomene mot hverandre på en korrekt måte. Derfor vil jeg anbefale deg å oppsøke helsehjelp. Hvis du har penger til privat bistand eller god bedriftshelsetjeneste, ta den veien. Det er bare kvalifisert helsepersonell som i dialog med deg kan diagnostisere deg, og ikke minst utføre differensialdiagnostikk. Ellers er dystymi en vanlig forekommende helsetilstand. I stort sett alle kjenner til en person med dystymi uten at man er klar over det. Hun der som aldri smiler. Han som virker konstant ulykkelig. Det som er skummelt med dystymi, er at lidelsen uten forvarsel raskt (2-4 uker), i noen tilfeller kan utvikle seg til en akutt tilstand. Ofte legger ikke heller omgivelsene merke til det.

Dersom dine symptomer ikke kan tilskrives annen forstyrrelse, er det ikke uhørt at de kan høre sammen med et karpaltunnelsyndrom. Kjenner du igjen deg ved noen av de andre symptomene i denne beskrivelse? LInk

At du kunne få god hjelp av en verge i noen år.

Unnskyld. Jeg ble bare helt forfjamset. Jeg trodde i min enfoldighet at så og si hele den voksne norske befolkningen var klar over hvor farlig alkohol faktisk er. Og at det er en absurd ide å selvmedisinere seg med alkohol fordi det er direkte farlig. Statistikken er klar og tydelig på at det er overveiende sannsynlig at man forkorter livet betraktelig. I samme slengen ødelegger man også for alle mennesker i sin nærhet. Og oppå det så belaster man samfunnet. Men da anbefaler jeg deg at du først gjennomfører en grundig etterforskning av all tilgjengelig informasjon om alkoholens negative innvirkninger. Du kan begynne med det generelle. Siden kan du grave dypere og finne ut hva det gjør med deg og din psykiske helse.

Mener du at du ønsker å bruke alkohol som selvmedisinering for første gang som 29-åring, fordi livet er for vanskelig? Hvis svaret er nei; kan du utdype hva du egentlig mener. Hvis svaret er ja; så er det en svært dårlig ide. Listen er lang over de skadelige virkninger alkohol har på en hjerne som allerede er svekket. Mer uformelt: Hadde det vært postet som en anonym post, hadde jeg tatt det for å være trolling fordi hele ideen er absurd til de grader at det er vanskelig å tro at du mener alvor. *Superlativer* er det forbausende.

Dette er det generelle utgangspunktet. Men det finnes helt klart en rekke unntak. Jeg foreslår at du leser her: link se spesielt kap 3

Som jo er hele poenget mitt. Men jeg forstår nå at mitt første svar - "Ja, hvem som helst kan be en assistent om å gå hjem fra jobben.", ikke ble forstått med den ironiske undertonen (til dels semisatirisk), som var ment. Jeg lærer nok aldri at ironi fungerer dårlig på et forum da man ikke ser sitt publikum (Svein Sæter, "Humor er alvorlig" 2006)

Takk for utdypningen. Så ditt egentlige spørsmål var: Kan en som er nær slekt, nærstående til arbeidsleder/bruker i BPA ordning kreve ansatt assistent om å gå hjem fra jobben? Svar: Nei. Men med dine senere tilleggsopplysninger: "Tjenestemottakeren er samtykkekompetent og mentalt oppegående som oss andre. [...] Den nære slektningen er utpekt som nærmeste pårørende [...]. Svar: Ja. Nærmeste pårørende har her en rett til å medvirke ved utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. Siden BPA er nettopp dette, kan en nærmeste pårørende hevde seg som fullmektig og kreve at bistanden straks avsluttes og således be assistenten om å fjerne seg tjenestemottakeren. Takk for korrigering. Dumme meg som trodde at "Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt [...] individets frie meningsdannelse" i denne sammenhengen kunne bety at misfornøyde pårørende kunne gi uttrykk for sitt misnøye med hvordan omsorgstjenester utøves, men at helsepersonell ikke trenger å legge vekt ved det.

Vel blåst! På den tiden jeg "dejtet", i den forstand at jeg var singel og trodde det beste for meg var å finne en partner å dele hele livet med, hadde jeg en laaang kriterieliste som måtte være oppfylt. Sent omsider (for sent), er jeg der som @Dikedis så episk beskriver: Et kompromiss i en likevel opprettholdt balanse mellom ulike kvaliteter. De skandinaviske utrykkene: "styggpen, fulsnygg, grimsmuk", ble ofte brukt da jeg var tenåring for veldig mange år siden. Mitt råd til meg selv for 40 år siden ville vært å gå for disse, de er de mest interessante menneskene. Selvsagt er mennesker som skårer 10 av 10 på alle parametre det ultimate i partnervalg, men de er det jo bare 1 / 50.000 av. Jeg kan også legge til at selv om man ikke er på "dejtingmarkedet", er det overhode ikke å være utro eller på noen måte unormalt at man blir betatt av en annen person. Fantasien løper løpsk til; hva hvis.. Slik skal det være. Det betyr at serotonin og dopamin funksjonene i hjernen fungerer som de skal. Og så skjer det nok mer i hjernen vår enn hva vi faktisk er klar over. Ny forskning er interessant: følehorn

Beskriv hvorfor. Jeg er åpen for korrigering.

Din kommentar har heller ingen relevans for temaet. Men vi har jo ytringsfrihet. Med det utgangspunkt som TS stilte spørsmålet, ble temaet om en person kunne yttre sitt syn til en annen person. Mitt svar var det enkleste svaret med hensikt å utfordre til nødvendigheten av å presentere flere faktiske forhold. Ellers måtte man ha skrevet en mindre forelesning om lovligheten ut fra en rekke mulige tenkbare scenarier, noe som ville vært tidkrevende og forvirrende. Nå som TS har lagt frem noe mer fakta, har det vært mulig å i hvert fall snevre det inn noe. Hvis TS kan komme med ytterligere faktum i saken, vil det bli mulig å være enda mer nøyaktig.

Tjenestemottakeren som er"oppegående som oss andre" kan når som helst be assistenten om å avslutte sine arbeidsoppgaver og fjerne seg. Tjenestemottakeren har rett til dette da BPA er en helse- og omsorgstjeneste link og link og således til enhver tid er frivillig å motta. (Assistenten bør i dette tilfellet raskt sørge for at hendelsen blir dokumentert, gjerne med en signatur fra tjenestemottakeren). Tjenestemottakeren har rett til å utpeke en nærmeste pårørende link. Når tjenestemottakeren er "oppegående som oss andre", har det ikke noe å si om denne personen er slektning eller ikke. Det er bare når en tjenestemottaker selv samtykker, eller når vedkommende mangler samtykkekompetanse (også midlertidig), som nærmeste pårørende er gitt hjemmel til å kreve medvirkning i helse- og omsorgstjenester som ytes link. Dette skal tjenesteyteren ha blitt gjort kjent med, f.eks ved en fullmaktserklæring. Siden du er så knapphendt med konteksten blir det vanskelig å helt nøyaktig vise til noe mer enn det generelle. Vi vet jo ikke om du er student som sitter med oppgaveskrivning, tjenestemottakeren, slektningen, assistenten, saksbehandler i kommunen, klagebehandler i Uloba, etc. Det er mange gråsoner ut fra hvilken rolle man har i hendelsen.

For et sammentreff, jeg har sett det samme, men også bad girls (og bad them). Et annet eksempel er at det ikke bare sjøfolk, kriminelle og satanister som har tatoveringer. Hvem er hvem.. Hvor er verden på vei liksom? Jeg har kommet til en forståelse av at menneskers forhold til symboler er mer komplekst enn min snevre oppfatning. Det er ikke alltid en klar sammenheng mellom et symbol og den forventede atferden.

Ja, hvem som helst kan be en assistent om å gå hjem fra jobben. Det er lovfestet i Grunnloven § 100 Det er hva som skjer etter denne ytringen som vi må vurdere lovligheten av. Men da må du utdype situasjonen mye mer da konteksten er alt for vag. Vi trenger en beskrivelse av helsetilstanden til tjenestemottakeren, inkludert samtykkekompetansen? Hvilke handlinger fra assisenten som førte til at vedkommende ble bedt om å gå hjem fra jobben? Hvilken konkret bistand var assistenten tilstede for å yte? Er denne nære slektningen utpekt som nærmeste pårørende? Hvilken helsetilstand har denne nære slektningen?