Mr.

Den sterkeste effekten av rå mediepåvirkningen er at toleransen for slikt økes etter hvert. Ikke bare ovenfor spill og filmer, men følelseslivet svekkes generelt på alle områder.

 

Derom strides de lærde. Susan Sontag, for eksempel, argumenterer ene veien i sin klassiske bok "On Photography", men går tilbake på mange av sine tidligere meninger og argumenterer motsatt vei i "Regarding the Pain of Others". Jeg anbefaler begge to.

Jeg tror dette fenomenet særlig bør sees på som en del av "sosial arv". Kanskje er det her de største grunnleggende forandringene oppstår. Barn som ser "far" spille voldelige spill og se på fæle filmer med stor fornøyelse er typiske slike inntrykk som bokstavelig talt bygger barnas sjelsliv.

De som driver med reklame vet at den mest effektive reklamen er den som får folk til å identifisere seg med produktet. Voldelige spill kan ha en viss slik effekt. Et annet psykologisk fenomen er "teorien om kognitiv dissonans". Den går ut på at folk heller tilpasser normene etter virkeligheten enn omvendt. Underholder man seg med fæle ting vil altså i følge denne teorien "lage normer" som gjør dette riktig.

Flere slike ting kunne nevnes. Og summen av dem....... ?

Over tid tror jeg dette sakte og sikkert skaper holdninger som gir rom for å bygge ned de sosiale normene som opprettholder "høykulturer".

"Ufølsomhet" kan antagelig ligge på to plan. Men kan lære seg å stenge for de naturlige følelsene, eller man kan bli total ufølsom for andres lidelser tvers igjennom. Det trenger ikke bety at man er ond eller god. Men begge deler kan kanskje bryte ned motstanden mot annen vold og urett.

Når det gjelder folks moralske nivå, så har faktisk statens statistikkbyrå hatt årlige undersøkelser om dette siden femtiårene. De mener visst at vi nådde en topp rundt 1960. Og siden har det falt jevnt og trutt.

Jeg tror mediene er en sterk medvirkende årsak.

Og det man kanskje vet minst om er alle de usynlige grenseverdiene som ligger skjult i befolkningen. De flytter seg sikkert hele tiden. De som bestemmer når store kulturelle forandringer plutselig kan oppstå. Eller som bestemmer hvor mye som skal til før det f.eks oppstår anarki. Eller kanskje når det blir umulig og drive et forsikringsselskap.

Statistikken har vel vist en veldig entydig sterk økning i all slags kriminalitet de siste tiårene.

Nei, den har nok ikke det. Drap har ligget ganske konstant siden 80-tallet (etter en sterk økning på 70-tallet). 2005 hadde det laveste antallet drap siden 1994. Det veksler mellom ca. 30 og 45 drap i året, men det er ingen økende trend. "Drapstoppen" var i 1991 med 55 drap.

 

Også overgrepssaker ligger relativt jevnt, mens vinningsforbrytelser har vært i tilbakegang de siste årene. De "kriminalitetstypene" som har vært i økning siden 80-tallet er økonomisk, narkotika og voldskriminalitet.

 

Jeg tror det er alt for enkelt å hevde at media har skylden for en "forråelse" av samfunnet. Fordumming kanskje, men ikke forråing.

 

Når jeg skrev "de siste tiårene", så faller vel dette innenfor de rammene du beskriver. At forskjellige typrer kriminalitetsutvikling har gått i bølger er en ting, og at offentlig statistikk har blitt frisert ganske voldsomt er også noe man bør ta i betraktning. Når politiet f.eks henlegger 80% av annelte saker så pynter kanskje dette veldig opp i statistikken.

Mitt hovedpoeng var egentlig bare at store statistiske forandringer i befolkningen finner sted paralelt med forandringer i mediekulturen.

Den sterkeste effekten av rå mediepåvirkningen er at toleransen for slikt økes etter hvert. Ikke bare ovenfor spill og filmer, men følelseslivet svekkes generelt på alle områder. På enkelte arbeidsplasser kan folk mobbes til selvmord uten at det affiserer noen i det hele tatt.

Jeg tror ikke det var slik i 1960.

Hva vi er redde for?

Akkurat nå snakker de om en pervers overgriper og en unggutt som akkurat har drept en jente på nyhetene. For femti år siden snakket man i årevis om et mord. Nå er det dagligdags. Statistikken har vel vist en veldig entydig sterk økning i all slags kriminalitet de siste tiårene. Hvorfor?

At folk fores med vold og sex som underholdning fra de er små tror jeg har litt av den samme effekten som i land som ganske påviselig har blitt ødelagt sosialt og kulturelt gjennom feks krig. Man så det i tyskland etter 1. Vk. Da Hitler mobiliserte for 2.VK manglet det ikke hensynsløse ufølsome mennesker. Og veldig mange tilhørte en spesiell aldersgruppe. Nazistene værvet horder av mobbere og pøbler som terroriserte jøder og motstandere av nazismen. Og da krigen startet for fullt hadde verden knapt sett større brutalitet.

Jeg vet faktisk ikke om noe annet som kan ha styrt kriminalitetsstatistikken i norge en mediepåvirkningen. Folk som vokser opp i dag lar sin virkelighetsforståelse i mye større grad påvirkes av medier enn før. Men de har selvsagt ikke noen bevissthet om dette selv. Det er bare at folk i dag rent statistisk fremstrå som ganske andeledes enn før.

Utdatert grisedyr telefon for helt spesielt interesserte er noe jeg har lest i tester. Den har blitt betegnet som en salgsflopp i andre land. Den solgte så dårlig at den faktisk måtte dumpes i pris!

Dette er jo ikke en gang en "smarttelefon". MP3-spilleren er sikkert bra men bør man legge avgjørende vekt på dette når man snakker om en mobiltelefon i denne prisklassen tro?

Jeg kan i hver fall ikke begripe hvorfor "dette valget var enkelt".

Hmmm.....

Ser fortsatt ingen kilder :-)

 

Og ser heller ingen grunn til å henge ut en spesiell operatør når det er flere som selger telefoner bundlet med egen software.

Jeg selv er faktisk kilden. Og jeg SNAKKER IKKE om bundlede telefoner!

Og hvis du ikke tror meg kan du, eller hvem som helst andre, ta en ringerunde selv. Ring til noen av de største leverandørene og nettbutikkene og spør om de leverer norske telefoner i uåpnet emballasje fra produsenten.

Og vær så snill og gi meg en tilbakemelding når du har gjort dette. Fortell meg hvem som eventuellt leverer dette. Hvis ikke. Fortell meg hvilken teleoperatør de legger inn.

For jeg er faktisk i ferd med å kjøpe en telefon. Men jeg ønsker ikke en ubundled telefon med telenorinnstillinger. Det er det jeg leter etter. Jeg er nemlig redd de flasher dem med et oppsett de har fått fra telenor med de konsekvenser dette kan få.

Det er ganske tendensiøst med folk som hele tiden krever "kilder" og "dokumentasjon" i slike tråder når det dreier seg om ting veldig mange vet, og som det er veldig lett å få bekreftet.

Er ganske krasse og tvilsomme uttalelser du kommer med uten kilder.

 

Uten kilder er du dessverre ikke litt troverdig engang, spesielt når det ikke er bare Telenor som bundler telefoner med egen software(Netcom og bla).

Tror mange kan bekrefte dette siden flere store leverandører konsekvent leverer telefoner i sprettet embalasje som er klistret igjen med telenorklistremerke. Gjør de det for moro skyld?

Selv bestillte jeg en nokiatelefon uten binding for ikke så lenge siden. Jeg fikk en annen telefon enn den jeg bestillte, men den var også uten binding. Men det stod på klistremerket at den ble levert forrhåndsinnstillt med telenors engen innstillinger. Jeg returnerte den uten å bryte "telenorforseglingen".

Det jeg lurer på er om de flasher den eller bare legger inn manuelle brukerinnstillinger. Uansett mener jeg det er uakseptabelt å sprette opp orginalembalasje for å gjøre slikt. Mange kjente leverandører av merkevarer ber faktisk kunden påse at forseglingen er

ubrudt før man mottar varen.

Enkelte leverandører av mobiltelefoner sier faktisk at telenor krever at de åpner orginalembalasjen og legger inn telenors egne innstillinger på alle telefoner de leverer. Også de uten binding.

Nokia selv tror dette er wappinnstillinger og innstillinger i nettleseren osv som man kan forandre selv. Men kan man være sikker på at de ikke flasher telefonene med enkelte permanente innstillinger tro?

Telenor minner meg litt om den arrogante utøvelsen av markedsmakt som Microsoft praktiserer.

Jeg har bestilt en e55 fra mpx. De sier at de første telefonene ble trukket tilbake og at de fikk nye for ikke så lenge siden. Disse har det ikke vært noe galt med sier de.

11800 kroner i Norge for den utgående modellen, og 7600 NK for ny modell i Sverige! Jeg tror mange norske næringsdrivende ønsker å holde de høye fortjenestene oppe ved å sette opp prisene.

Hvilken påvirkning har vi egentlig? For meg ser det ut som om de demokratiske mekanismene er nesten borte. Vi kan stemme på et parti, men de forholder seg overhode ikke til folkeviljen, hvis de da ikke ser seg nødt til å bekjempe den. Det er FN, EU, bildenbergergrupper og jeg vet ikke hva som styrer dem.

Det er derfor de frykter og hater Frp. De snakker hele tiden slik som vanlige folk tenker. Og dette passer den etablerte makteliten dårlig.

Jeg tror demokratienes tid snart er forbi.

Kan noen hjelpe meg med å få tilbake "pakke ut" zipfiler i menyen man får opp hvis man høyreklikker på en zipfil i vista? Ved et uhell valgte jeg "åpne i" i den samme menyen, og siden ble valget "pakke ut" helt borte.

Er det noen som er i tvil om at EVF har en stor fremtid? Det eneste vi skriver er at slr vil alltid beholde sine kjernekvaliteter, men EVF er et godt alternativ for mange. De fleste vet jo ikke engang hva et polafilter gjør. Gjør du, Mr.? Det gjør du nok, i og med at du har noe erfaring. Men det er jo ikke alle med erfaring som har brukt pola heller.

 

Det jeg spekulerer på er om slr om noen år kanskje vil kunne bli et nisjeprodukt. Kanskje noe lignende den rollen som feks hasselblad har i dag.

Det vil garantert få mindre betydning enn i dag, men et så nisjepreget produkt som mellomformat blir det neppe. Til det er det for billig. Hasselblad er ikke bare et nisjeprodukt på grunn av at proffene bruker det, men fordi det er så grusomt dyrt. Også det kommer til å bli billigere teknologisk, men optikken kommer alltid til å være flere ganger dyrere enn småbildeoptikk.

 

Men så lenge det finnes entusiaster så finnes tradisjonell slr, for vi som bruker pola og slikt må ha direkte syn rett på filteret. Gjennomsiktig sensor kan kanskje gi en lignende mulighet, men da ikke i forbindelse med EVF. Og da blir det egentlig en form for lignende prinsipp av det vi har i dag, en optisk løsning med vanlig okular.

Du har et veldig vesentlig poeng. Produsenter er seg veldig bevisst kunders brukervaner. De utvikler de produktene kundene ønsker. Og SLR-brukere er nok et forholdsvis atraktivt kundesegment de neppe vil avspise med "billige erstattninger". Kanskje vil de lansere et helt nytt konsept?

Jeg er ingen fotoekspert, men jeg har brukt polarisasjonsfilter til vanlig filmkamera, og kommer nok til å kjøpe dette til mitt neste dSLR. Men jeg kom til å lure på noe, vil man ikke også kunne få et visst inntrykk av filtreringen i en EVF?

Det var aldri godt å si hvordan fargene på film ble påvirket med et slikt filter. Jeg regner med at dette til en viss grad må være tilfelle med et digitalt kamera også. Vil EVF kunne ha noen fordeler på den måten?

Kanskje vi i fremtiden får sensorer som slipper å skjermes for lyset når det ikke er under eksponering og kan da fungere som selve søkeren. Det jeg mener at det som til enhver tid oppfattes av sensoren vil kunne bli vist på en skjerm som liveview, man kan jo ikke få mer korrekt søker enn det. I øyeblikket vi trykker ned utløseren skifter sensoren modus og tar en eksponering, kanskje samtidig som vi ser motivet på skjermen.

Slik tenker jeg også. Kanskje vil man kunne kjøre sensorer i flere moduser og oppdateringsfrekvenser for å begrense varmeutvikling. Denne teknoligien finnes jo, den er bare litt begrenset enda.

Er det noen som er i tvil om at EVF har en stor fremtid? Det eneste vi skriver er at slr vil alltid beholde sine kjernekvaliteter, men EVF er et godt alternativ for mange. De fleste vet jo ikke engang hva et polafilter gjør. Gjør du, Mr.? Det gjør du nok, i og med at du har noe erfaring. Men det er jo ikke alle med erfaring som har brukt pola heller.

Det jeg spekulerer på er om slr om noen år kanskje vil kunne bli et nisjeprodukt. Kanskje noe lignende den rollen som feks hasselblad har i dag.

Så, ut over å komme med plattheter om teknologisk utvikling, kan du faktisk begrunne det du påstår?

Det var ingen påstand. Jeg skrev "spekulasjoner". Den teknologiske utviklingen kan de fleste se. Jeg kan ikke se at det er "platt" og sette denne i sammenheng med kameraets utvikling. For den er for tiden utrolig. Den fasinerer meg virkelig.

Min begrunnelse var som sagt bare at hvis utviklingen fortsetter som den har gjort siden Thomas Wedgwood's tid, så er det naturlig å tro at de stadig bedre sensorerene, displayene og elektronikken vil fortsette å ta over flere og flere oppgaver og funksjoner. Hvorfor skulle denne tendensen stoppe opp? Hvorfor vil feks. flere og flere ha liew view, helst med vribar skjerm? Hva er fordelen med en optisk søker hvis man i stedet kan se det ferdige bildet i krystallklar oppløsning, med mulighet for justeringer mens man ser på? Kanskje med "HDR på lufta". "Wysiwyg" (hva du ser er hva du får) var faktisk en liten revolusjon når det gjaldt software i en annen, men lignende sammenheng.

I elekronikbransjen er dagens teoretiske muligheter ofte en realitet i morgen. Det er viktig å ikke slå seg til ro med det man har, for da hadde vi vel fremdeles måttet drasset med oss store glassplatenegativer som måtte fremkalles i felten med medbragte kjemikalier. Også dette var en gang hitec. :-)

Og hvor mange ganger har ikke kapasiteten på batterier dobblet seg siden før nikkelcadmiumbatteriene kom? Og reduksjonen i stømforbruket? For ikke å snakke om ytelsesøkningen i de digitale kretsene.

Og hva så?

 

Uansett hvor mye du forbedrer batterikapasiteten, uansett hvor mye du bedrer regnekraften, så vil speilreflekskameraet alltid være i stand til å gjøre mer med de samme ressursene.

 

Du kommer ikke unna at et speilreflekskamera, med samme sensor, samme batteri og samme kretser vil bruke mindre energi enn sin EVF-konkurrent og derfor få det samme batteriet til å vare lengre.

 

Og gitt samme prossessorkraft, så vil en fasedetekterende autofokus være raskere, rett og slett fordi det krever mindre regnekraft for å gjøre samme jobb.

 

Alle forandringene som gjør EVF-kameraet bedre kan også brukes for å forbedre speilreflekskameraet tilsvarende.

 

Kanskje får vi avanserte 3D-kamerar som setter sammen bilder med laserteknologi i stedet?

Det finnes allerede, brukes en del i 3D-modellering. Skal du lage noe sånt i portabelt format vil du i utgangspunktet ha samme begrensninger mtp. rekkevidde som du har med alle andre systemer som baserer seg på aktiv scanning.

Jeg leste en gang en liste over berømte uttalelser og spådommer om fremtidens teknologi. Det spesielle med dem var at de alle kom fra høyt kvalifiserte eksperter, men de evnet bare å vurdere ting ut fra samtidens etablerte tilstand.

I dag er dette topp underholdning.

Når telefonen ble demonstrert for første gang smilte man overbærende og kalte den et morsomt leketøy som nok aldri ville få noen praktisk betydning.

Det spesielle er at uviklingen stadig tar nye vendinger. Og mine spekulasjoner var bare et forsøk på en vidreføring av den digitaliserte utviklingen for fototeknologi som jeg har sett hittil. Så får vi se hvordan det går.

For hvis man blir i stand til å produsere svært lysfølsome sensorer og vesentlig bedere skjermteknologi vil man lett kunne lage en bedre søker med "skjerm i et hull" enn med prisme og speil. I tillegg til at man ser gjennom objektivet vil man da også kunne vise det "digitale resultatet" før man tar bildet. Rent teoretisk ville dette konseptet kunne forbedre absolutt alle egenskaper i et dSLR. Vekt, kanskje pris, hurtighet, fokusering, størrelse, brukervennlighet osv. Men selvsagt, bare hvis utviklingen fortsetter i samme takt.

 

Det blir en litt forenklet fremstilling.

 

Det er en del faktorer som man ikke kan forandre. En aktiv sensor og skjerm vil alltid bruke strøm, så et speilreflekskamera vil alltid ha en fordel mtp. batterilevetid. Og signalbehandling, responstid for skjermen etc. innfører en forsinkelse uansett. En speilsøker vil være raskere enn enn en sensorbasert søker.

 

Fokusering er også et område hvor det er vanskelig å gjøre systemer basert på bildesensoren raskere enn spesialiserte autofokussensorer. Kontrastbasert fokus krever rett og slett mer regnekraft for den samme ytelsen, så gitt samme regnekraft i huset vil speilreflekshuset være raskere.

Jeg fikk en gang en datamaskin fra slutten av nitten-sekstitallet. Den veide ca 100 kg, var en god "varmovn", og hadde regnekraft som en middels lommekalkulator kalulator. Den hadde også mange mekaniske funksjoner, slik som i et speilrefleks.

Og hvor mange ganger har ikke kapasiteten på batterier dobblet seg siden før nikkelcadmiumbatteriene kom? Og reduksjonen i stømforbruket? For ikke å snakke om ytelsesøkningen i de digitale kretsene.

I dag får man vel langt mer datakraften i en billig mobiltelefon enn det man fikk i en diger pc til seksti tusen kroner for ca tyve år siden.

Om nye tyve år, hvis utviklingen fortsetter, vil bare "de gammle" vite hva et dSLR er for noe.

Kanskje får vi avanserte 3D-kamerar som setter sammen bilder med laserteknologi i stedet?

Hvis man tenker seg at utviklingen går videre i samme takt som i de siste femten åra, så tror jeg det bare vil være et tidsspørsmål før speilreflekskameraet vil være ute av produksjon.

For hvis man blir i stand til å produsere svært lysfølsome sensorer og vesentlig bedere skjermteknologi vil man lett kunne lage en bedre søker med "skjerm i et hull" enn med prisme og speil. I tillegg til at man ser gjennom objektivet vil man da også kunne vise det "digitale resultatet" før man tar bildet. Rent teoretisk ville dette konseptet kunne forbedre absolutt alle egenskaper i et dSLR. Vekt, kanskje pris, hurtighet, fokusering, størrelse, brukervennlighet osv. Men selvsagt, bare hvis utviklingen fortsetter i samme takt.

Og bare for å strekke spådommen litt, kanskje noen snart vil lage kamerar med søkeren i en "trådløs brille"? Tenk så praktisk det kunne ha vært å slippe og gnu nesa i displayet bestandig.

Det som fikk meg til å se to ganger på dette bildet var det litt ubestemmelige, kanskje "litt nifse" utrykket hunden hadde i øynene.

Et brukbart "hundeportrett". Kanskje bildet hadde passet bra i en liten bildeserie? Alene gir det et noe begrenset inntrykk av selve dyret?

Synes bare det vi lærte på skolen om slavehandlen var ganske missvisende, nå som jeg har lest en del mer om emnet.

 

Noen synspunkter?

Når det gjelder skoleundervisningen er jeg helt enig. Den ser ut til å være utformet kun med tanke på å "forme hodene" på de unge etter den "sosialistiske virkelighetsmodellen". Den har preg av å bestå kun av overfadiske "politisk korrekte forklaringer".

Når det gjelder slavehandel så har jeg lest at det i stor grad var afrikanere selv, og særlig islamske afrikanere som solgte slaver til Europeerne. De ble levert til de europeeiske handelsstarsjonene langs kysten. Og slavehold er jo fremdeles helt vanlig i mange islamske land.

På denne tiden tror i middlertid jeg at grensen mellom "slaver" og andre mennesker med lav status kunne være temmelig flytende. I noen tilfeller kunne nok slaver ha det bedere enn fattige tjenestefolk, eller feks. barn som måtte jobbe i gruver.

Det er forresten ikke mer enn vel 60 år siden mange nordmenn så frem til å bli nazistiske "overmennesker" med massevis av slaver. Når Hitler hadde knust sovjetkommunistene og desimert befolkningen til et passe antall, så skulle blant annet norske "germanere" bli tildelt store gårder, og bli en del av herskerklassen i disse områdene.

Her var det mange forskjellige innspill! Jeg vet ikke hvor mange bøker fra krigen jeg har lest, men det er en god del.

Jeg har ikke sett filmen, men slik trådstarter fremstiller den må den vel trolig regnes som en ren underholdningsfilm?

Når det gjelder "den mystiske skibuksemannen" så er han inne på noe jeg har ment i mange år, men om vi mener det samme vet jeg jo ikke. Historiemanipuleringen og historieforfalskningen om det som hendte før og under krigen kan kun betegnes som masiv.

Mange mener feks. at AP-regjeringen satte både motstandsfolk og landet i fare ved å misbruke sin makt for å få politisk kontroll over milorg. Dette gjorde de for å sikkre seg full kontroll når de kom hjem etter krigen. De hadde gjort mye som ikke skulle frem i lyset. Og mere skulle de komme til å gjøre i årene som kom.

Akkurat nå leser jeg forresten en bok som heter "Mein lieber Reichskanzler" av Staffan Thorsell. Den handler om akkurat den samme formen for historieforfalskning i vårt sosialdemokratiske naboland Sverige. Den var like utrolig.

For meg så det ut som om dette bildet kunne bli enda finere med litt kraftig beskjæring.

Alt for mye av bildeflaten er tom.

Det "stående" bildet nederst til høyre synes jeg var bra. Siluetten blir et tydelig motiv. De andre står til stryk. Når de er så mørke og sammensatte blir de så rotete.

snip

Magnetisk fluks: en skala fra null til hundre prosent. Takk for oppklaringen, jeg har alltid trodd at man brukte weber, men jeg har nok tatt feil. </Sarkasme>

 

Følger din tanke: Terskelverdier for å lese 1 er 95% magnetisk fluks, for 0 er den 5%. Du punktmåler så tett du klarer fem punkter på en disk. Verdiene er: 2%, 50%, 96%, 98%, 98%. Ut ifra dette skal du finne: a) Tettheten på bits, ha Nyquist-shannon i bakhodet, b) Verdi for lag 1, og c) verdi for lag 2 og 3.

 

Det er faktisk ikke mulig. Om du kjenner svaret på a, kan du finne svaret på b, men selv om verdier innenfor terskelene kan variere, er det langt mer sannsynlig at det kommer av siste overskrivning enn av av restmagnetisme. Hvordan du har tenkt å finne flere lag, kan du jo bare drømme om. Gjerne prøv o gjenvinn overskrevet data, ta utdanningen du trenger (om du ikke har den fra før), søk om støtte fra SINTEF, FFI eller E-tjenesten og sett igang et forskningsprosjekt. Om du faktisk klarer det er det ikke mindre enn en sensasjon, om du ikke klarer det, kan vi snakkes.

 

Jeg vet at vi ikke kommer til å bli enige på dette, jeg vet også at jeg har all oppdatert forskning bak meg. Du skal få lov til å overskrive så mange ganger du vil, jeg bare sier det er unødvendig.

Ikke så veldig mange er vant til å bruke betegnelser som "weber" og "flux". Magnetisme er jo et ord alle kjenner selv om det ikke er så imponerende

Det vil som sagt aldri være snakk om absolutte magnetiserte punkter med absolutte "av eller på-verdier", men et avgrenset område som innen gitte tolleranser kan skape nok induksjon i et lesehode.

Deler man hele den avsatte bredden til et hardiskspor inn i feks. ti nye spor, og leser dem hver for seg i lengderettningen vil man kanskje kunne finne flere systematiske variasjoner i de ytterste sporene enn det som er ment å være det sist skrevne. Kanskje til og med små systematiske variasjoner i "nord-syd-rettningen" kan avleses og oversettes til rester av digial innlest kode?

Forskningen som utvikler den mest avanserte teknologien på dette området ligger på sitt eget nivå. Det mest avanserte vil vansligvis være hemmelig i lang tid. Men det de utvikler kan brukes av helt vanlige folk.

Den eldste hardisken jeg har sett er ikke så veldig gammel, men den veide over ti kilo, og kunne lagre ti MB eller noe slikt. I sin tid et ufattelig høyteknologisk vidunder!

Hva vil man kunne få til i fremtiden? Ingen i dag burde si noe om det. Det burde alle ha lært av alle de utrolig flaue uttalelsene fra kjente personene i databransjen. Som feks da IBM mente at 286-gennerasjonen av pc'er ville dekke datakraftbehovet til evig tid. De hadde det "ypperste av kompetanse" i ryggen når de hevdet dette.

Ser for meg fremtidens sladdrenettavis: "Hardisken til kjendis "nn" funnet! Kan det være sant? blablabla PORNO! blabla BREV! blablabla..."