BadCat

Kall det for høretut eller noe.

Håndsettet på telefoner ble kalt høretelefon. Når man fester disse høyttalerne til hodet får man hodetelefoner eller hodeklokker/øreklokker.

Mannen i gata kan ikke leve av å være influenser eller innholdsskaper. Når det står at snittbetaling er oppunder 600k i året er det de som får en halv milliard (ca 572 millioner i 2022, toppbetaling YouTube) og nedover som trekker opp snittet. Den gjennomsnittlige skaper får ikke nok til å betale for fiberlinja. Pengene er før man trekker fra utgifter og ansatte/freelance). Sett at alle fikk 600k. Det hadde ikke vært så bra etter at man trekker fra utgifter. Det går ikke på dunken med en gang, men hvis det blir mange om beinet på dårlig betalte jobber blir det stadig flere som faller utenfor det å greie å betale egne levekostnader. Folk tar mye for gitt hvis dager er talte. Det vil bli tøft. Husk at det kommer 40k ekstra innvandrere i år uten at det fører til at det bygges flere boliger enn planlagt og potensialet for økt verdiskaping øker ikke tilsvarende antall nye hoder som skal ha en del av kaka. Effekten av innvandring blir omtrent den samme som når antall livestreamere øker på Twitch uten at antall seere øker mange ganger summen. Det blir mindre på alle bortsett fra de som allerede er i topp. Det blir ikke game over med en gang, men det blir stadig flere som kjemper om en mindre og mindre pott med penger (hvis man justerer for inflasjon). Yrkesliv og business er stolleken. Hvis man ser for seg 50 arbeidere og det kommer 10 nye arbeidere og man setter kun ut 3 nye stoler vil 7 av de 60 ryke ut. Eventuelt kan det være en situasjon hvor 10 stoler ryker på grunn av effektivisering og det kommer kun 6 stoler ut i form av nye jobber. Så kan man si at man deler på 53 stoler på 60 mann og alle går ned noen arbeidstimer for å få det til å gå opp. Greit nok, men det blir færre kroner på hver og levekostnadene øker fremdeles. Etter hvert som gapet mellom arbeidere og antall stoler blir større så faller flere utenfor. En faktor er også at alle stoler ikke er like godt betalt. At man fremdeles har en stol betyr ikke at man har nok betaling. Alle kan lage sin egen fiktive innholdsskaper stol. Hvis stolen ikke materialiserer seg i form av utbetalinger så faller man på baken. Alle vil ikke ryke ut, men stadig flere vil oppdage at deres utdannelse og det de kan gjøre mot vederlag er stadig mindre verdt. I Norge har folk etablerte liv de skal betale for. Hvis man opplever å være utrangert så blir det svært vanskelig. Arbeidslivet er muligheter / utfordring. Mulighetene øker, men hvis flere velger samme løp øker utfordringene. Hvis antallet tradisjonelle arbeidsplasser minker i prosent per nordmann minker mulighetene samtidig med at utfordringene øker for alle som ikke greier å finne alternative inntektskilder. Jeg vet ikke hvor raskt effektiviseringen kommer til å gå, men hvis autonome kjøretøy blir en realitet i sjåføryrker og renhold blir automatisert sammen med industriarbeid, spøker det for mange å ha en betalt jobb. Det ser ut til å gå saktere enn først antatt, i alle fall med selvkjørende kjøretøy. Jeg tror likevel at mange arbeidere arbeider på lånt tid til de ikke gjør det mer.

Har du ikke mulighet å betale 250 kr mer og få 750/750? Det er konkurransedyktig pris. Det er ikke uvanlig at de tar seg godt betalt for de lavere hastighetene. Slik er det der jeg bor også. Prisbunnen for fiber er alt for høy for pensjonister og diverse som skal strømme dagsrevyen og litt radio. Jeg har hjulpet en del folk med å sette opp 4G-router med ICE+ da de synes det blir alt for mye å betale 700 kr for fiber.

Andre steder kan du få 100 mailadresser med 15GB på hver for 49 kr i måneden. Da får du 5 databaser og 200 GB webhotell i tillegg. Ikke at du trenger så mye, men for å illustrere hvor mye man kan få andre steder i forhold til hos Telenor. Er det ikke 39 og 49 kr Telenor skal ta betalt? Griskheten når nye høyder når Telenor skal ha like mye for en epostkonto som andre tar for hundre.

Det var mye for 150/150. Du har i det minste fiber da hvis du skal se på noe positivt.

Det er få som ser for seg at de kan blir overflødige helt til det er en realitet. Det blir mange som får seg ei brå oppvåkning. Man kan streike for det "nødvendige" lavtlønnstillegget. I lavtlønnsyrker får man betalt fra første time. Når arbeidsplassene er borte så må man ut på markedsplassen og kjempe om betaling i felt hvor man ikke får ei krone hvis man ikke passerer terskelen for hvem som får betalt. Uførestrygd i fremtida blir ikke fordi folk er syke men fordi de ikke er dyktige nok til å få vederlag for noe de kan gjøre. Det har ei stund vært et arbeidsliv med rettigheter og minstelønn. Den tiden er snart forbi. Effektiviseringen umuliggjør muligheten til å belønne middelmådighet. Det blir "every man for himself". Omfordelingsprinsippet er ille nok nå, men stadig verre etter hvert hvor det blir mye dødvekt som ikke skaper noe selv men skal ha av andres verdiskaping for å få hverdagen til å gå rundt.

Jeg tror mange bør belage seg på at de blir overflødige eller får lønn som ikke dekker levekostnader etter hvert. Det oppstår nye yrker hele tiden, men terskelen for å få betalt heves. Alle kan bli utviklere, livestreamere, bloggere men der er det knapt penger til å betale de 2% beste. Norm i dag er at enten går det veldig bra eller så går det ikke. I følge statistikken er snittbetalinga til amerikanske YouTubere nesten 50k nok i måneden eller over 1100 dollar i uka. Realiteten er at de i toppen trekker opp snittet og at resten får glansbilder. Det vil vise seg hvor langt effektiviseringa kommer, men det kan bli tøft å få penger for de som ikke er i toppen av sitt felt. Hvis man er der at man i dag må streike så vet man hvor man er hvis bransjen man er i blir effektivisert. Det blir mange jobber i helsevesenet men hvilken skjebne blir det å ha en jobb man ikke føler noe for eller dårlig betaling for å slite ut egen kropp og jobbe til de mest upraktiske tider.

Det høres mer ut som du er gjennomsnittlig hvis du venter 6 år. Jeg trenker mer i retning de som står klar hver lanseringsdag. Det er flere nivå også. Noen kaster seg på hver betabios og andre oppdaterer sjelden. Ei tredje gruppe oppdaterer aldri bios eller først når de må.

@tigerdyr Hva som er fått til med AI er ikke imponerende i det hele tatt. Datakrafta har økt, det er alt.

Det er prisen man betaler for blindt å kjøpe uprøvde plattformer fordi man bryr seg om rykter om ytelse og "day 1 reviews" i stedet for å tenke på hva man kan skape med de ti eller hundretalls maskiner man allerede har. Desktop- og DIY-markedet minker år for år. Prisen blir økte kostnader og slurvete utvikling på grunn av snarveier.

5% toppen av et felt er ikke spesielt høyt. Da har man ikke kommet til folk som tjener penger på aktiviteten en gang. Jeg har liten tro på at AI blir noe innen min levetid. Nå virker ikke søkemotorene mer heller, noe de delvis gjorde før de tok i bruk AI-trente algorimer i stedet for ordsøk.

Disse folkene, 4 av 10, er ikke bekymret. Hvis man er bekymret har man en uro i kroppen som ikke går bort før situasjonen er over, noe den ikke gjør hvis man frykter AI. Hvis folk er bekymret påvirker det dagliglivet deres. Det vil si at man ikke fungerer normalt fordi man ikke legge bort tankene om at det går til helvete rundt neste sving.

Early adopter tax.

Poenget var hvor dyrt og ineffektivt alt har blitt til tross for utallige "verktøy" som har blitt lagt til i verktøykassa. I dag kan man selvpublisere ei bok, drive tvkanal, radio eller nettbutikk ut av et ekstra soverom eller ha videomøter hvor som helst i verden. Å bo koster derimot en sinnsyk innsats. Litt satt på spissen. Alt som var vanskelig før har blitt lett å gjøre og det som var lett har blitt vanskelig. I avisa kan man lese at unge par vil flytte hjem etter studier. Begge fikk jobb men det var ikke mulig å få tak i bolig da kommunen med flere hadde kjøpt alt på markedet for å huse flyktninger. Det er ikke nødvendigvis enklere på bygda og tettsteder. Boligbygging og infrastruktur lagger 20 år bak. Bredbåndsnett har kommet til alle mann, men de satte seg målet 100 megabits som er for lite på sikt. Nett er ikke kun underholdning. For mange er det hva de bruker til arbeid og verdiskaping.

BlueStacks App Player funker her, resten ikke fullt så bra eller bare noen ganger.

Jeg får installert det, men det er en del bugs. Forsøk med reinstallasjon av hele eller deler av det.

Coil whine, slark i vifter. Folk som ikke får kortet til å virke grunnet brukerfeil og alt de kan ha prøvd i et forsøk på å få det til å virke. Jeg har jobbet noen år med reparasjoner så jeg har sett hva folk prøver å gjøre med maskinvare i et forsøk på å få det installert. Noen hovedkort har en vanskelig lås på PCI-E-sporet og da pleier folk å dra i skjermkortkjøleren til kortet kommer løs. Det trenger nesten ingen kraft hvis man åpner låsen. Kortene er tvilsomt montert, kjøler mot kretskort og chipper/vrm, fra fabrikken om man ikke skal ha en ekstra faktor at noen har utsatt kortet for røff behandling. Med kort som har 12VHPWR har man en annen faktor. At pluggen ikke er laget for mer enn et titalls monteringer. Hvem vet hvor mange ganger pluggen har vært inn og ut hos kunde og så har det vært inn og ut med testing etterpå. Det er en kontakt det har vært kontroversiell med tanke på varmegang. Det blir litt for mange ukjente faktorer for min smak.

Du vet ikke om noen har tuklet med kortet. Jo finere vare, desto mer skurrer det at den har kommet i retur. Det gjorde sikkert ikke noe at Tyler Durden urinerte i suppa heller hvis gjestene ikke la merke til det.

Det er sistat fra en dyktig entrepenør. Min far var av den typen som måtte spare 50 øre der det var mulig. Selv når det medførte store ulemper.

Tankegangen er i samme kategori som historien om kona som kjøpte bønner i tomatsaus hun og mannen ikke likte smaken på for å spare 0,02 cent i stedet for å kjøpe noe de kunne spise uten å rynke på nesen.

Hvorfor må det være billig? Det holder vel at det er kraftig skjermkort som ikke har vært tuklet med. Det er en grunn til at det står skiltet "ikke ta varene ut av emballasjen". En vare som har åpnet emballasje er ikke salgbar til andre enn folk som mener at de må spare på hver krone som er mulig.

Siste 32 år er det kun 1999, 2000 og 2001 som hadde en spike i dollarkursen før det gikk helt i grøfta en gang etter 2013/14. Det behøver ikke være på 5 tallet. 6 til 8,5 kr hadde ført til mye bedre kjøpekraft. Sikkert greit for norske bedrifter som skal eksportere "lavteknologiske" produkter at krona er svak men for nordmannen som skal kjøpe importvarer for sine surt oppsparte kroner svir det godt i pungen. Det hadde gagnet meg hvis dollarkursen ble både 12, 15 eller 18 kroner så suppegjøkene må gjerne få svekke krona ytterligere.

Kodene ligger i brukerprofilen, men man må ofte motta verifiseringskoder på hovedsim for å komme inn på kontoen.

https://classic.prisjakt.no/product.php?p=5205872 To revisjoner tidligere av denne pleide å koste kr 16500. Ja, det har skjedd noen små forbedringer, men ikke som tilsvarer over dobbel pris. Den norske krona er rett og slett lite verd. Derfor øker prisene raskere enn normalt.