BadCat

Kommunikasjon er nøkkelen. Hvis man ikke kommuniserer har man kun antakelser å gå etter. Så finnes det mennesker som sier det andre vil høre og ikke hva de mener. Eventuelt hva som er strategisk smart å si.

Er du sikker på at det ikke kun er "clever use of mechanics"?

Vi får komme oss til Frankrike, så kan vi spise Kanapéer og drikke Cognac til ei vanlig norsk månedslønn per flaske. Nå har de fått verdensarvstatus for baguettene også. Hvilken velstand de har. Noe helt annet enn pølser. Selv om det også finnes noe pølsekultur der, er franskmennene stort sett langt mere sofistikerte enn nordmenn. Franskmennene har en snodig måte å spise pølse på. Antakelig var det en fransk baker som onanerte i en baguette, før han ble sulten og stappet ei pølse i hullet som oppstod. Fransk hot dog-dressing hadde han allerede sørget for som resultat av onanien. En merkelig skikk det der med å stappe ei pølse i et hull.

Det er neppe tilfeldig at det var så mye pølsehumor på 80-, 90- og 2000-tallet. Pølse-sangen Mormor & de 8000 ungene · 1995 Det er alt for mye pølsefjas til å ta med mer enn en brøkdel. Det er nesten så jeg blir flau av å bo her. En nasjon som synger om hvor bra det er med pølser. Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg tidlig i min artiskarriære gav ut ei pølselåt. Jeg må ha blitt påvirket av Trond Viggo og Trond Kirkvåg uten å tenke over det. Jeg har egentlig ikke skjønt sammenhengen før i senere tid. Myndighetene bør snarest komme på banen og forby både pølselåter og pølsereklamer. Nordmenn er tiltaksløse folk som stapper i seg pølser. Kommende generasjon har byttet ut noen av pølsene med energidrikker som de heller i seg litervis av hver dag og voksne som heller i seg litervis med sukkerfri brus samtidig som de eser ut. 200 kr flaska er visst ungdommen villig til å betale for energidrikke, for da blir de megakule. Drikke som ikke er lov til å selge på grunn av alt for høye verdier av vitamin A som over en tids bruk kan medføre leverskade. Det er mye å ta tak i her i pølselandet.

Det der er helt individuelt. Man har ikke vunnet i Lotto ved å bli født i Norge. Det er ikke gitt at man har det bra fordi man er født i Norge og livet handler uansett om å forbedre utgangspunktet. Som Jim Rohn pleide å si. "Livet er ikke ei seng, det er en stige til å klatre i." Så la oss si at folk i snitt får det greit i Norge, men de har ikke noen ambisjoner om å komme noe sted, altså å klartre i stigen. Det blir å leve fra hånd til munn på timesbasert inntekt til de ikke skal jobbe noe mer og så skal de dø. Det er mye elendighet rundt omkring i landet for den som orker å se etter. Blant annet er det over en million mennesker som sliter for å få endene til å møtes. En god del av disse har barn som blir berørt av fattigdomen. 70% av voksne er overvektige og det antas at en god del av disse får livsstilssykdommer som er vanskelig å reversere. Dette fører til en god del sykdom og død. Av det øverste på statistikken over hva som fører til død i Norge. Det er mange barn i Norge som ikke får gleden av å vokse opp i et trygt hjem. Som ikke har en mor eller far som bryr seg, eller som ikke har foreldre med ferdigheter eller ressurser til å legge til rette for et godt liv som barn, som igjen er grunnlaget for hvordan man får det som voksen. Min barndom var preget av fattigdom og utrygghet. Jeg kom meg ut av elendigheten på egen hånd. Hvis jeg har noe å takke er det at jeg er født med en god kognitiv funksjon og kreativitet, ikke at jeg er født i Norge.

Det er uvesentlig hva andre har. Saken er at den som forsøker å få til noe straffes hardt. Den som eier noen virksomheter og har lokaler eller utstyr i forbindelse med dette får store problemer med å betale skatt på eiendelene. For hvert år må det stilles spørsmål om det gir mening å fortsette. Hvis jeg sier "Det er dårlig vær i dag." trenger jeg ikke noen til å si at det var dårligere vær i X by eller for 50 år siden.

Det er bra for den som ikke har ambisjoner og de som ikke har fått til stort. Den som ikke har stort kan heller ikke bli tatt fra noe.

Sjekk end game eller prøv en annen class. Prøv med en clan. Spill med permanent død og skru opp vanskelighetsgraden. Skills er genialt, man kan velge om man vil pumpe en ability, eller kjøre flere eller om man vil fordele mellom skade og utility/overlevelse. Man kan spille akkurat slik det passer seg, noe man ikke kan i en god del andre spill og spesielt ikke i Diablo II, i alle fall ikke i Hell. Det var delvis mulig frem til Patch 1.08, men det er 22 år siden i slutten av denne måneden. Den tristeste dagen i mitt liv. 29. juni, 2001. Det ble delvis ødelagt før det i en av 1.07-patchene, men 1.07c er siste patch at Cold Mastery på Sorceress bryter immuniteter. Det ble bare faenskap i Diablo II etter hvert. Jeg hadde brukt et år til å samle utstyr til Amazon og hadde omtrent det beste Amazon-utstyret i Europa, så tok de pinameg å nerfet skaden med 25% i en patch slik at jeg fikk mindre skade enn før jeg begynte å samle utstyr. Ikke LoD-tull. Classic D2 Rares.

At noe er populært er ikke et kvalitetsstempel, heller omvendt. I stor grad kan det være mennesker som har ingen mening eller innsikt i det hele tatt som tar det de blir presentert eller følger de andre. Jeg har mer tro på en artist som en million mennesker liker på verdensbasis enn en artist som en million nordmenn liker. Det trangeste og jævligste utestedet i byen er det mest populære. Ikke fordi det er bra eller har dyktige bartendere, men det er der folk går. De som krever en viss standard går andre steder. De som forventer at en bartender bruker riktig glass og kan å lage en drink, går andre steder. De som mener at det ikke er innenfor at bartenderne fremdeles 5 år senere ikke har lært seg det de burde kunne, går andre steder. Kun død fisk følger strømmen.

Det som er mest uheldig er gruppepolarisering. Derfor er ikke dette noe for barn. Barn trenger å utvikle seg og finne ut av ting over tid, ikke å bli dratt i ei retning. Det man føler ett år er heller ikke nødvendigvis det man føler neste år. Det er ei voldsom utvikling i den fasen av livet og hvert år er en relativt stor prosentandel av levd liv.

Jeg måtte kjøpe ei drakt til trollkvinnen for jeg greide ikke å se på de gråbrune fillene noe mer. Det er vel det som er hensikten så der gikk jeg i fella. Må nok kjøpe noe til hesten også for det som var med i Ultimate-utgaven er bare sånn passe. Trist at det er blitt slik at man må betale ekstra for å få noe fint, men det er bare å innfinne seg med det. Det er ikke pengene som er problemet, men det føles ikke godt å måtte ta frem kortet samme hvor bemidlet man er. Man føler seg litt utnyttet. De vet vel hvor investert mange er i Diablo-universet og at de kommer unna med det.

Du og hvem er vi? Du får anerkjenne det virkelige urfolket. Vitenskap og fornuft må komme først. Man kan ikke akseptere at samer ved hjelp av løgnaktighet, uærlighet, bedrag og falskhet, feilaktig påberoper seg å være urfolk i dette og andre områder. At de erverver seg rettigheter og særbehandling de verken har grunnlag for å ha eller få og at dette skal danne grunnlag for videre praksis med påfølgende bedrag og urettmessigheter. Toget har nok gått siden de allerede har kommet seg inn i grunnloven. Norge erkjenner at samene er et urfolk selv om de ikke er det. Jeg har ikke noe imot samer, det er prinsippet om å erverve seg noe på feilaktig grunnlag bare man føler seg nok krenker og roper høyt nok. Jeg hadde hatt samme standpunkt samme hvem og hvilket folk det måtte omhandle.

Hvordan kan man krisemaksimere at noen forsøker å ta seg til rette på utstyr man eier og som man ikke godtar at det blir tatt seg til rette på? Det er absolutt ikke greit. Det er ikke greit at noen tar seg til rette på annen manns bekostning samme hva det gjelder. Ja, det blir for sterkt at noen forsøker å komme inn på min mobiltelefon uten mitt ønske og samtykke og i tillegg påstår at det ikke er mulig å avstå fra denne uønskede aktiviteten. Dette minner om den gangen minne medstudenter brukte net send command til å få bildet fra goatse.cx på projektoren i forelesnigssalen. Den stakkars foreleseren ble sykemeldt ut semesteret. Med god grunn ble denne kommandoen helt fjernet fra operativsystemene.

Her er det en professor som sier noe i samme gate som det jeg har sagt om at det er det vanlige norske folket som er urfolket, ikke samene. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/76jqMW/samiske-reinsdyrfamilier-er-ikke-urfolket-paa-fosen

Du vet ikke noe om meg og hva jeg burde eller ikke burde være glad for. Jeg har selv vært nede i en mørk dal hvor jeg fant det beleilig å delta i skoleteateret så jeg kunne ta på meg rød kjole, langt brunt hår og fylle bysten med tørkepapir til bristepunktet, uten å få kritiske blikk og spørsmål. Da jeg endelig hadde innfunnet meg med å være mann sa hun jeg forlovet med at det måtte bli samlivsbrudd i stedet for bryllup fordi hun ikke fikk utløp for sin rolle som kvinnen i forholdet. Jeg er den eneste i hele slekta over 25 år som ikke har stiftet familie og fått unger, noe som er forventet og påkrevd i min slekt. Jeg er 5 år eldre enn neste kull i rekken av kusiner og fettere. Jeg skulle bli et godt eksempel og forbilde for etter hvert noen titalls fettere og kusiner, men jeg endte som slektas verdiløse dritt. "Vi er skuffet over at du ikke var først ut, men vi hadde aldri sett for oss at du skulle bli sist av alle når du hadde fem års forsprang i livet. Ja du navnet, du mavnet, hva skal det bli av deg?"

Du bør slutte å prøve og begynne å levere. Hvordan forventer du å bli bedre hvis du prøver på noe du ikke tror er mulig? Hvis du begynner å ta grep som flytter deg i riktig retning er det vanskelig å unngå at resultatene ikke blir bedre. Hvis du ikke får til det du driver med så bryt det ned til mindre oppgaver og delmål. Man kan også høre med folk som har lyktes i det man forsøker å få til om det finnes noen bedre fremgangsmåter enn den man forsøker. Ikke spør familie, venner og bekjente om råd med mindre de har oppnådd det du forsøker å få til. Eller noe tilsvarende som er overførbart til ditt "prosjekt". Denne er fiksjon for eksempel, men det er likevel i toppsjiktet av visdom som finnes på tuben. Lett tilgjengelig og gjenomførbart. Hvis du står til knes i dritt er det på tide å bevege seg fremover og ha tro på at man kan lykkes. Det er ikke et alternativ å si til seg selv at man ikke kan lykkes og blir nødt til å stå i denne skiten.. De fleste har en viss tro på seg selv til andre eller i verste fall en selv begynner å si at man ikke duger og at det ikke kommer til å gå. Man har ikke tapt før man har gitt opp. Enhver fiasko gjør ei erfaring rikere. Et feilsteg er ikke slutten på visa, det er en mulighet til å justere og forbedre.

Både homser og transfolk kan være kule, men hvis man ikke kan være seg uten å feire det eller hvis man ikke kan spille konkurransespill i verdenseliten uten at det skal stå en plakat på skjermen om riktig pronomen, da får det bare være. Er du der for å forsøke å sette verdensrekord som oss andre eller er du der for å flisespikke på pronomenbruk? Mannen i gata må stort sett nøye seg med å bli akseptert, men disse menneskene skal ha en serie med feiringer og spesialbehandling etter spesialbehandling. Vær litt mer som Olav Thon. Han tar ikke seg selv så høytidelig selv om han har millioner som andre har kronestykker.

Skalering bør gå etter område og ikke etter karakter. Det finnes likevel fordeler med skalering etter karakter. Man kan spille de områder man liker best og som ellers hadde vært trivielle på grunn av minimal exp gain.

Det er gøy å spille. Mekanikken er bra og gir mening. Ferks så bruker man mana, cooldowns og så er det fillers. Det er mye mer fornuftig enn i Diablo 2 hvor man spammer 1-2 ferdigheter og fyller på 30 manapots før man går til byen og kjøper 30 nye og litt delay fordi man plukker opp en og annen her og der. Den smarte spiller paladin som kan gjøre om slaktede demoner til mana og helse. Da trenger man kun noen Rejuvenation-potions så man ikke går sin permanente død i møte for karakteren. Problemet er at spillet ikke er laget for at spilleren skal ha det gøy og få verdi for pengene. De vil ha spilleren inn så han kan betale og betale. Om 10 år vil de at spilleren skal kjøpe Diablo V og betale enda mer. Det er ikke Blizzard Entertainment og dets eiere sin feil. Det er utviklinga i markedet og hva som kreves for å fortsette å gi ut spill. Hvis ikke Diablo Immortal fikk en del backlash hadde de antakelig gjort betalinga mer aggressiv i Diablo IV. Antakelig var det to formål for DIablo Immortal. Å komme seg ytterligere inn på mobilmarkedet og for å teste feedback og hva folk er villige til å betale i et spill i action-RPG-sjangeren. Jeg vil fokusere på gameplay, ikke hva jeg kan kjøpe i butikken for coins kjøpt for IRL-penger eller kjenne på FoMO over hva jeg risikerer å gå glipp av hvis jeg ikke straks kjøper disse gyldne fillene. Hvis man spiller hver dag blir det vanskelig å avstå fra ikke å kjøpe det man har lyst på. Satser man på fotball vil man gjerne kjøpe noen bedre fotballsko hvis det er mulig, eller kanskje de ikke er bedre, bare finere. Men man vil likevel ha disse finere skoene for man trenger 4-5 dager i uka og til kamper vil man ha ekstra fine sko. Det blir det samme prinsippet her. Hvis man spiller hver dag, år inn og ut, slik man gjerne gjør i ARPG-sjangeren, da vil man ha fine gjenstander.

Antakelig ikke i store nok mengder til at det monner. Det går nok ikke en gang til å kjøpe seg inn i neste battlepass, hvis det blir mulig. Jeg mener at noen har ytret at det skal være mulig senere. Det er ikke penger det står på men prinsippet og at dette bare er ei trinn i ei utvikling som kommer til å gjøre det dyrere og dyrere å spille. Det var dyrt å sette hi-sorces i arkadehallen også, men prosessen var delvis transparent. 5 kroner for 3 liv. Det som ikke var transparent var at vanskeligheten ble kunsig økt hvis man ikke døde på et brett og satt ned igjen hvis man mistet et liv. Ofte økte vanskelighetsgraden hvis man fikk ekstraliv også. Så sa kidsa, "yes, jeg fikk et ekstra liv, nå kommer jeg lenger". Men egentlig var det en ulempe i forkledning. Strategier som gir 1 credit clear inngår nesten alltid at man ikke plukker opp ekstra poeng eller ekstraliv for da øker vanskelighetsgraden. Spiller man for eksempel Bubble Bobble og tar poeng eller liv så beveger monstrene seg raskere og boblene de er fanget i sprekker raskere slik at når nooben tror at alle er fanget så bryter de ut og tar en ordentlig stampeede i turbofart. Skal du greie alle 100 brettene på en mynt er det best at du ikke plukker opp en eneste banan og og man må drepe monstrene ett og ett for poengene dobler seg for hvert ekstra monster som dør samtidig. Selvfølgelig gir det et kick når høytaleren sier plingelingeling og 64.000 poeng står over skjermen i ekstra stor font, men det er altså ei felle. Slik må man absolutt ikke gjøre det. Med mindre man er naiv så har kommersiell spillutvikling alltid vært å finne nye måter for å tjene penger på, gjerne mer enn før. I arkadehallen var det noen som fant ut at hvorfor tjene 25 cent per 3 minutter når vi kan tjene en dollar. Vips var spill med 4-player introdusert. Det var vel i 1985 at dette begynte å ta av. Hvis vi er 4, da blir det enklere å ta krypene. Nei de skalerer og hvis en eller flere av spillerne ikke dør så blir det hinsides vanskeligere for alle fire. Maskinene med 2 spillere ble også grådigere. Hvorfor la spilleren få vinne flere kamper på rad mot CPU når man kan få en spiller nr 2 til å bli med og betale 50 cent for en duell i 2 runder, maks 90 sekunder per runde, totalt 3 minutter. Alt handlet om penger tjent per 3 minutter. Flipper maskiner også. 3 kuler. Average ball time 1 minutt +/- 3 sekunder i hver retning, helst nedover. Designet tweakes til dette oppnås. Om de må bygge om layouten 10-20 ganger spiller ingen rolle så lenge de blir ferdige innen et år. I Europa på 80 og 90-tallet var det en rekke dyktige studenter og unge mennesker som utviklet spill, men nesten samtige av disse havnet i klørne på etter hvert ganske så grådige utgivere. Den ikke-kommersielle spillutviklinga ble kommersialisert. Hjemmemarkedet var spillhusenes våte drøm. Det er mye mer å tjene på å selge hundre millioner av en konsoll og så selge spill til denne enn å bygge arkadekabinett og selge disse til distributører som igjen selger disse til operatører. Både logistikkmessig og i ren profitt. Grådigheten og jakten på profitt kjenner ingen grenser. Prisen for å spille øker i takt med folks vilje til å åpne lommeboka. Jo flere som kjøper pay to win eller kosmetiske produkter desto mer blir det av det og hardere prising. Det er for eksempel helt greit at det koster penger for oppgraderinger i mobilspill. Problemet er at det som burde ha koster 50 kr, koster 500 kr i stedet. Hvis du går på en restaurant forventer du å betale 250 kr for en rett, ikke 2500 kr, men slik er det i mobilspillene. Du blir ikke ferdig av å betale 500 kr, skjønner du. Hvis du ikke vil bruke 10 år på det du får uten vederlag hver dag blir du nødt til å betale 500 kr i alle fall 200 ganger. Ikke koster oppgraderingen 500 kr heller. Den koster 2500 kr, men du slipper unna med 500 kr siden de gir deg hele 80% avslag for hva det egentlig hadde kostet. Mobilspillene trumfer konsollene tigangen for alle har en mobil og når spillene er gratis å laste ned, men koster 100k eller mer å spille så kan alle bli lurt inn i fella i et svakt øyeblikk. Selv om du aldri har tenkt å spille et mobilspill og rister på hodet av de som gjør det så går det noen år og så blir du sengeliggende i 14 dager og vips blir et spill lastet ned. Resten blir historie og en lang transaksjonshistorikk med beløp fra 22-1300 kr, igjen og igjen og igjen og iigjen. De mest aggressive spillene har et månedskort til 500 kr også som må kjøpes hver måned. Selv med månedskortet er det ein annen betalingsvegg som må fornyes hver 10-ende dag og siden du får større og større bonuser for hver gang du fornyer så kan du ikke stoppe nå. Det er alltid noe litt lenger ned i eventene som koster tusenvis å sikre seg og alltid i trinn slik at man sier, bare ett til, jeg greier neste belønning, bare litt til nå, bare 500 til. Nå har jeg betaløt 1000 så da tar jeg 1500 til så jeg får alle. Den siste er nesten lik den man fikk midt i men den er mye finere også. Ja, da må jeg ha den. På hver skjerm man får noe gratis kan man også kjøpe mer og får man 10 av en ressurs så forsvinner muligheten for å bruke en om gangen. Hvis quest sier at du mangler én så gir ikke spillet deg mulighet til å bruke bare én hvis du har flere enn 9. På TV skrøt de nylig av at de har fått ned antallet som er spillavhengig (gambling). Ja, hadde de bare visst hvilken ulykke som ligger rundt neste sving. Denne ulykka kommer i stor grad til å ramme tenåringer som blir utsatt for daglige reklamer for disse spillene og kanskje ikke har noe annet enn en mobil å spille på. Hvis man er forelder bør man i alle fall sørge for at ungene har en konsoll eller PC å spille på og gjerne noen abonnement som gir nye spill hver måned. Det kan spare en hel mengde tårer melka. Google vil ha 1/3 av disse pengene for spill på sin plattform og snille som de er så har de gjort det slik at man kan betale med et klikk. Dette er en milliardindustri og på full fart inn i PC og konsollspill selv om det i første omgang nå "bare" er kosmetisk. Selvsagt skal de som gir ut spill og deres investorer få tjene penger, men prisene øker hinsides. Selv 1200 kr + kosmetiske kjøp er mye penger for et action RPG. Spillet er klart verdt 1200 kr hvis man har tenkt å spille det ei god stund, men hva blir sluttsummen på "kassalappen". Prisen er ikke 10x som i mobilspill, men prisene går i feil retning også på PC og konsoll. De som knyttet neven over betalt DLC noen år tilbake har mye frustrasjon og sinne i vente i kommende år. Et selskaps oppgave er å tjene penger. Det vil knapt eksistere et selskap av en viss størrelse som ikke vil bruke beste tilgjengelige strategi for maksimering av profitt.

Men de skal ikke være den de er. De skal skjære av seg penis og lage en vagina. Eller så skal de skjære av seg brystene i tenårene. Sier en ting og gjør noe annet. Vi må være den vi er slik at vi kan bli den vi ikke ble men skulle ha vært.

Det spørs om det ikke er en variant av "It's just good business." Man kan få noen farger i spillet hvis man er villig til å åpne lommeboka. Selvsagt får man ikke kjøpe det man vil ha med det samme eller så kommer det noe finere senere og da har man det gående. Kjøp nå og om 3 dager og hvem vet hva som kommer etter der igjen. Hesten må også få bli "fin. Mobilspill koster allerede 100-500k å spille, så det blir vel veien for komputerspill også når tiden er moden.

Hvis det var innenfor med seksualisert innhold i dansk barne-TV i 1999 skal man ikke se bort fra at det er innenfor med pride i 2023. /ironi Nei, det hadde aldri blitt gjort slik i dag. Her er coveret hvis det er den minste tvil om hva det er slags "ting" de skal gripe etter og antakelig putte i munnen eller kna, gnikke og gnu på til det kommer ei gledesfontene, slik man vanligvis gjør med slike "ting".

Å løfte seg uit av elendigheten man er født inn i. Hva folk ønsker er forskjellig. Noen ønsker verdier i kroner og øre og andre ønsker å male et maleri eller å ta opp og gi ut et album. Noen vil skrive ei bok og andre vil bestige et fjell eller lage en dokumentarfilm. Drømmene er forskjellige, men de fleste ønsker å få til noe. Spesielt de som ble fortalt at de ikke var gode for noe som helst og heller aldri kom til å få til noe.

Janteloven er satt i system i Norge. Du må ikke tro at du skal få lykkes. Gjør du det for godt skal det omfordeles så det monner for alle andre. Og hvis du flykter til Sveits så skal du henges ut og vi skal si at det er en smålig til forkastelig oppførsel. Troen på at man en dag skal lykkes er egentlig den eneste grunnen til å stå opp om morgenen, men det er ikke lov å lykkes i Norge. Det hele er en catch 22. En fattigs drivkraft er at han en dag skal ha noen verdier, men det er sterke krefter i sving for at det skal være vanskelig å oppnå og at det blir for dyrt å lykkes. Hvis du er fattig skal du få fra de rike og hvis du blir rik skal du gi til de fattige og staten. Det er ingen vei ut.