BadCat

Man skal ha temmelig dårlig innsikt på maskinvare og økonomi før man begynner å betale mangegangen hyllepris for lagring og minne. Mye av utstyret til Apple er ræva fordi halvparten av komponentbudsjettet er satt av til overpriset minne og lagring. På den andre siden av gjerdet er slikt hyllevare og man betaler hva det faktisk koster. Det er ikke 6k for 32GB det er 6k for å øke fra 16. I motsatt leir får man tre sett for 6k. Når det kommer til lagring er det virkelig ille. Man skal ikke ha mye tankekraft før man skjønner at det er idioti å kjøpe lagring og minne i apples prisstige. Det meste av applikasjoner kjøres sømløst i en sky nå uansett, så i praksis spiller det en liten rolle hva man bruker av systemer. Å betale tregangen for minne og lagring vil aldri være smart.

Hun ville nok at du skulle kjøpe en nyere så hun kan spille.

Jeg trodde at jeg skulle få se om igjen "The Young Indiana Jones Chronicles" men folk i Norge må visst stå ute og fryse.

Det er kun piss i Æ og den lover stadig at det skal komme med bedre tilbud selv om årene går uten at det skjer. Ikke bare er det unyttige varer, det er færre varer med tilbud også. Rema har blitt flyttet til fjerdevalg for meg nå og snart rykker de videre ned. Denne uka er det varer jeg aldri har kjøpt og aldri skal kjøpe.

Kan dere ikke ta dere en snitzel og la det stakkars villsvinet i fred?

Dette er sannsynbligvis ikke en terrasse, vanskelig å si helt sikkert ut fra bildene, så det kan ha noe med det at folk ikke svarer. Hvis den har søyler er dette en altan, med mindre den er overbygd, da er det en veranda. Hvis den ikke har søyler er det en balkong. Dette er en terrasse.

Jeg har verken sofa eller bord, så mye irriterer jeg meg over slikt og hva det kan brukes til. Når jeg ikke har det slipper jeg at det kommer gjester også. Så får min tante si at det er synd at det aldri er mulig å komme på en kopp kaffe. Det var hennes drøm at det en gang skulle være mulig.

Et bord du har ved sofaen er ikke nødvendigvis et sofabord. Vadestøvler blir ikke fotballstøvler av at man snubler ut på en fotballbane.

Det er du som har ei imaginær tilnærming til bord. Du har en vrangforestilling om at salongbord skal eksistere som du ønsker og ikke etter slik salongbord skal være. Hvor man har bordet endrer ikke bordets spesifikasjon og type. Hvis jeg flytter studiomøblene ut på balkongen blir de ikke balkongmøbler av den grunn. Da har jeg fått malplasserte studimøbler.

Et salongbord skal være 5 cm lavere enn setehøyden, hvis ikke er det ikke et salongbord.

Problemet er å få betalt skatt de årene man går kraftig i minus eller når det kommer flere vanskelige år etter hverandre. Ja, man kan selge verdier, for eksempel en bygård og ta utbytte til å betale skatten, men da får man mer skatt og og tanken er å akkumulere verdier, ikke å selge de for å betale sin skatt.

Løsninga er like simpel som den er vanskelig. Det meste man tenker om det som er nå er basert på hva man har hørt gjentatte ganger eller tidligere opplevelser og erfaringer. Nå er det "dyrtid" og den som har hatt det tøft (økonomisk) før, kan lett tenke "Nå er det på den igjen, jeg trodde jeg skulle få en pause, men nei. Det vil aldri gå noe bedre for meg." Løsninga er at man må leve nå, ikke mentalt i fortid eller fremtid. Det er destruktivt å dra fortid inn i det som er nå eller tolke det som er nå basert på fortid. Man kan lære seg å verdsette det som er det man har og ta mulighetene som er nå. Det er svært vanskelig å få til noe i dag hvis man tar dritt fra skitbøtta i fortida og smører inn alt som er nå med den. Jeg skal på et arrangement om noen uker. Da har jeg to muligheter for mindset. "Arrangementene for 30 år var 10 ganger bedre og det drittet som er nå er nesten ikke verdt å dra på." eller "Dette har jeg gledet meg til lenge, jeg skal møte nye folk, likesinnede og benytte denne muligheten til det maksimale." At det var bedre før hindrer en ikke i å ha det fantastisk nå og hvis man tenker og handler etter tanken om at det var bedre før og det kan ikke bli like bra eller bedre nå, blir dette en selvoppfyllende profeti. Jeg tror at jeg praktiserte det med å leve nå ved tilfeldighet og uten å tenke over det. For noen tiår siden da jeg startet mine første virksomheter så ble jeg så travel med kundeoppdrag og organisering at jeg ikke hadde noe tid til å tenke på gammel møkk fra barndomen og skolegang. Jeg fokuserte på det som var akkurat da, for det var oppgaver som måtte løses fra morgen til kveld. Mater man hjernen med møkk, kommer det møkk ut. Enten kan man tenke dårlige tanker selv, eller man kan ringe en bekjent som kan fortelle om hvor dritt alt er eller man kan skru på ekkokammeret på NRK som kan fortelle om den ene vanskeligheten etter den andre. Livet er muligheter og vanskeligheter. Hvis man kun ser vanskeligheten og dømmer seg til et dårlig resultat, da blir det slik. Forsida til Dagbladet i går var rett og slett gifttig. Her tar de frem gammel dritt og sørger for at folk får satt i gang ei tankerekke som kverner og går. Mennesker flest har nok med å konsentrere seg om det konstruktive de skal gjøre selv. La de som har med krigen å gjøre ta seg av krigen. Verden er liten i dag. Man kan få inn hendelser fra hele verden og man kan sette eget liv på pause og sitte og se på elendighet fra morgen til kveld. Dette er en distraksjon som får folk helt ute av kurs eller som et tog som sporer av. Poenget er at man må slutte å oppsøke egen og andres elendighet og jobbe med de mulighetene som er akkurat nå. Hvis man absolutt skal se nyheter og bli fylt med negativitet så gjør det ved dagens slutt når alt som skal gjøres er gjort. Skal du absolutt ringe bekjente som ikke har noe trivelig å si, så gjør det sjelden og når du ikke er påvirkelig av deres budskap. Når tankene om gammel elendighet trenger seg på, ta tak i noen håndfast som er her og nå. Man ser ikke hva som er rundt neste sving eller når man går i livets stige/trapp og kommer opp en etasje. Hvis man tenker godt om det som er og beveger seg fremover/oppover så blir det stort sett bedre enn hvis man stanser bilen og setter seg til å stirre i bakspeilet (man kommer ikke gjennom svingen på den måten) eller hvis man setter seg midt mellom to etasjer og blar i minnenes album om gammel faenskap (kommer ikke til neste etasje hvor det er nye folk og nye muligheter med både det ene og andre, men blir stående alene i en trappeoppgang av elendighet.). De elendige man gjorde i går er ikke oppskrifta for det vidunderlige man skal gjøre/oppleve i dag. De vellykkede er de som er for opptatt med å være konstruktiv og takknemmelig til å høre om dyrtid og vanskeligheter som ikke vil ta slutt. Her er en del bra om at man har muligheter og er mer enn en kropp. https://foredrag.se/foredrag-600/lasse-gustavsson-/dina-tankar,-dina-mojligheter-del-3/ Det finnes en god del materiale fra Lasse Gustavson om å se muligheter når alt ser ut til å ha blitt borte.

Det var verre nå enn før. Skulle tro man var på Matkroken. Mega har vært en mellomting.

Jeg fikk reklame om en grisedyr bil her, så reklamen føler topic.

Jeg var på Mega for første gang i år. Omtrent som å bli ranet.

Solskjerming hindrer oppvarming i å finne sted. 3M og flere har film for vinduer. Andre løsninger finnes også.

Hvis du tror jeg deler folk etter kjønn annet enn i senga eller på dansegulvet, da tar du feil. At jeg har høye tanker om kvinner som tar på alt for mye sminke, ikke vet hvem de er eller hva de ønsker og i tillegg følger strømmen, nei det har jeg ikke, men dette er ikke basert på kjønn. Jeg har absolutt sansen for kvinner som er og gjør. Du går i samme fella som andre som tror at verdi tildeles etter hudfarge og kjønn. Verdi skapes gjennom hvem mennesker er og hva de gjør.

Livet er verdt å leve til den dagen dagen man gir opp. Da slutter man å leve og går over til kun å eksistere. Det finnes et videointervju med en fyr som fikk polio da han var 6 år og har liggert i en jernlunge ca 70 år. Hjernen hans virket fremdeles selv om kroppen er uten bevegelighet. Han greide å bli advokat og har hatt et langt og rikt liv med mennesker som bryr seg. Jeg tror at mange gjør feilen at de blir fortalt hvem de er i stedet for å finne ut hvem de er og hva de er gode for. Staten for eksempel vil ha borgere som gjør lite ugang og jobber i samfunnsnyttige jobber og i tillegg betaler skatt for å gjøre disse jobbene, som om nytten ikke var nok. Staten vil aldri be deg om å finne ut hvem du er og hva du er god for. Staten trenger at du er sykepleier eller renivovasjonsarbeider. Staten vil ikke mase om at du skal bli fotballproff eller mesttjenende YouTuber. Dette som eksempler. Poenget er at ingen kommer og forteller deg hva du er god for. Ofte vil du bli bedt om ikke å gå den veien. Hvis du kommer ut av førstegangstjenesten, bruker staten NAV til å sende ut varsel om at de trenger en mann på renovasjonsbilen og denne mannen er deg. De har ikke i planen at du straks skal til Trondheim/Bergen/Oslo og skaffe hybel til kommende semester. De trenger en mann og en 20-åring uten ansiennitet er den type menneske de kan gi minst mulig i lønn og forme i eget bilde.

Man er ikke født med verdi. Det er noe man skaper.

Frierinne som snakker fransk, tysk, italiensk, luxemburgsk og spansk, men ikke engelsk. Jeg har ei venninne her, men jeg er redd for å bli ensom i skatteparadis.

De trenger bedre økonomi i Russland. En iPhone 14 Pro Max 1TB koster 5-10 månedslønner. Det er sørgelig hvor fattige folk er.

De var for trege med å øke renta. Kun 0.25 i stedet for 0.5. Det er bedre å være tidlig ute og bremse senere enn å ligge flere år bak skjema. Jeg får betalt i dollar og gir meg en god faen i den norske krona.

Andre er så glade over å få droppe campaign i DIV at de har uttrykt seg med et hjerte.

Historie har jeg aldri brydd meg om i spill, annet at det skal være kort og ukomplisert. Verken på 80-tallet elle rnå. Dybde og endeløs dialog utgår. Her er det gameplay for alle pengene. Spill er konkurranse. Historie utgår. Skal jeg ha historie ser jeg en dystopisk antologiserie i sort-hvitt. Der er det gode historier. Passe mengde historie er omtrent slik. Introduksjon. Avslutning Dette er perfekt mengde historie. Man får vite det man trenger å vite. Så får man seg en overraskelse når det er en drage som passer på diamanten. Her er også perfekt historiefortelling. Enten trykker man skyteknappen for å starte spillet eller så hører man på musikken og ser historien i introduksjonssekvensen: Her er et annet eksempel. En kort intro og så er det noen sekvenser senere i spillet, men høyst sparsommelig. Les bøkene hvis man vil vite mer.Totalt 15 bøker finnes det og mange hundre sider i hver. Den første boka er det 896 sider i så det blir nok historie for den som absolutt må. Historien og cut-scenes var veldig masete i "DuckTales Remastered" heldigvis kan man skru det av for en ikke helt men relativt sømløs spillopplevelse. Det gåpr heldigvis å skru av campaign i Diablo IV. Dessverre ikke tidsnok. Jeg savner da spill ikke hadde cutscenes eller helt sparsommelig. Keep it simple and short! Enda et gullkorn i historiefortelling. Redd dama for i helvete! Her er den mest meningsløse avslutninga i et spill jeg noen gang har vært borti. Denne måneden er det akkurat 33 år siden spillet kom ut. Jeg er forbannet den dag i dag over denne slutten. (timestamp). Fuck. Øve i ukevis og spille sammenhengende i litt under 2 timer for å få en slik skjebne. 😕 Et annet nederlag var da de drepte karakteren Deckard Cain. Da utgikk det drittspillet i sin helhet.

Diablo har ikke vørt noe spill for enspiller siden kampanjemodusen i det første spillet. I Diablo II er det lagt opp til at man må ha 60k spillere på realmen for å ha en sjanse til å rulle nok utstyr med greie stats og så bytte dette mellom seg. Ja, folk liker å spille self found og det gjør jeg også, men det kan være røft når formlene i itemgenereingen jobber mot en.