BadCat

Vi har en ok konge nå, men jeg synes ikke det er noe vi skal fortsette med. Muligens et tema som det burde ha vært folkeavsteming på før man går videre.

En master er tilnærmet verdiløs. Jeg hadde aldri i verden ansatt noen basert på det. Med unntak av medisin, ingeniørfag og diverse, er høyere utdanning heller mindre verdt i dag og stadig fallende. Denne gjengen av folk med masteroppgave i hånd, gir begrepet "papirtiger" en ny dimensjon. Når man ikke bare lager en papirtiger, men med andres papirer og ikke sine egne, da får man som fortjent. Borch ble så svak at hun måtte gå umiddelbart med halen mellom beina og hadde verken anledning for tilføyelser eller besvaring av spørsmål. Plagiering er ikke et nytt fenomen. Det finner man langt tilbake i alle fag. Forskjellen er at nå blir man tatt for det og kansellert. Noen av de mest anerkjente spillmusikerne gjennom tidene har nesten bare plagiat. Så har man også de som ikke har holdt en slik praksis. Man kom unna med hva som helst før. Det er bra at ting tas tak i nå. Hvorfor bruke tre dager eller ei uke på å komponere egen musikk når man kan kopiere noen og bli ferdig på en kveld. Mer betalt per time. Original: Plagiat: Original: Plagiat: Det er hundrevis av slike eksempler. Det var ikke enkeltstående tilfeller, det var vanlig praksis å la andre gjøre jobben. Enten man bytter noen ord i en masteroppgaver eller endrer tre toner i ei låt, så er det et plagiat av andres verk. Plagierte masteroppgaver vil vise seg å være vanligere enn folk har trodd og folks mer eller mindre suksessfulle karrierer vil gå i oppløsning. Karrierefolk vil bokstavelig talt gjøres om til ingen ting over natta. Det er som "Cinderellas" gresskarvogn, fint for ei stund, men så blir det gresskar igjen. Kun det som er ekte (selvskapt) har verdi over tid. Magi eller noen permanent "quick fix" eksisterer ikke, i alle fall ikke som jeg er kjent med.

Poenget er å gjøre sin egen oppgave, ikke å resirkulere noen annens oppgaver enten man henviser eller skriver det om med enge ord. Det er bare tull samme hvordan man gjør det hvis man ikke gjør sin egen oppgave. For å sette det på spissen. En oppgave er egentlig kun verdt noe hvis den kommer til en ny konklusjon. Å plagiere andre har mindre verdi en brukt toalettpapir og sistnevnte stinker. En plagiert oppgave har omtrent samme verdi som sistat og oversettingsartiklene til diverse norske nettsteder. De skriver sjelden og lite selv, bare referer eller oversetter andre. Verdifull journalistikk setter egne problemstillinger og besvarer disse. Det med å skrive av hva andre har skrevet er neppe et nytt fenomen, men det er mer utbredt i senere tid.

Folket i distriktene, både i nord og på vestlandet, kanskje andre steder også, er bestemt på at Kjerkol må gå, selv om hun har innfridd noen krav, som egentlig ikke er innfridd den tid det kun er midlertidig og kan opphøre når som helst. Så kan det sies at alt i livet er midlertidig, men det er liten tvil om at det her er snakk om å kjøpe tid og berge ansikt. Hva Kjerkol sier i dag er neppe forenelig med hva hun har tenkt å iverksette i morgen. Hun finner det beleilig og andre får føle på kroppen at det var høyst ubeleilig. Altså at det er ubeleilig at helstetilbudet ikke eksisterer når livet henger i en tråd. Ingvild Kjerkol tilhører Arbeiderpartiet og oppslutninga de har for tida tilsier at det er evig lenge siden det har vært så stor distanse mellom folk og regjering. "Out of sync", rett og slett. Så får folket de politikerne de fortjener, men det er likevel urovekkende at en slik politisk føring får finne sted. Den politikken som praktiseres er tilnærmet lovbrudd den tid det medfører at liv og helse står på spill for folk i distriktene. Norge er avhengig av at folk både skal bo og ha virke i distriktene. Da må helsen til disse ivaretas. Så skal man heller ikke glemme at man nødvendigvis er skånet selv om man bor i en by. I min kommune kom arbeiderpartiet seg inn posisjon selv om de falt tilbake et tosifret antall prosentpoeng og et annet parti gikk forbi. Det er når man blir motarbeidet lokalt av sine egne medborgere at det svir som verst. Hver en avgjørelse er til det verste for alle som bor i kommunen og for politikerne er det høy prestisje og gode forretninger.

Det er overført fra muntlig til skriftlig form og dama snakker dialekt, som hun noen ganger pynter på. Det var omtrent det hun sa, bortimot så godt som det lar seg gjøre å gjengi skriftlig på bokmål.

Norges prinsesse er nr 2 i arverekkefølgen, men hvis vi fremdeles skal holde på med slikt tull med regentskap som går i arv, er det selvklart at Shaman Durek burde være nr 2 på lista. Ingen kunne ha målt seg med en som var både konge og sjaman på en gang. Er det egentlig en konge hvis det kun er symbolsk? Det som kjennetegner en konge er at de både har og utøver makt. Det hadde ikke vært troverdig med en diktator som ikke utøvde makt, så hvorfor skal man ha symbolske konger. Hvis Kongen i statråd er konge kan han si "Jeg hører hva dere sier, men nå har jeg bestemt at det blir slik og slik og mitt ord er deres lov. De som skal ha Cognac og kaffe finner dette i salongen bak døren til høyre og de med hoder hvis skal rulle, finner sin skjebne bak døren til venstre." Det er mange regler å følge med på. Noe irriterende å måtte sørge for at slikt blir så riktig som mulig. Jeg ser også for meg ei fremtidig problemstilling med fremtidige konger som er født i feil kropp og som vil være dronning i stedet og hva blir tittelen hvis tronarvingen er såkalt "ikke-binær". Avskaff kongehuset (mer som et sirkustelt) først som sist før man får slike problemstillinger å hanskes med.

Troverdige politikere er som lavprisbutikker i dagligvaren. Alle vet at det ikke er tilfelle.

Som mange andre er ikke Borch lei seg for det hun gjorde, hun er lei seg for at det ble oppdaget. Folk som tar ansvar ser sine begrensinger, de tar ikke friturer på andres bekostning. Det er hyklersk å fremme regler for andre som man ikke har holdt selv. Vifte med fingeren for andre når man har større svin på skogen selv. Snodig det Borch sier om hva som har vært viktig for henne. Dette klinger ikke godt. "Som statsråd for forskning og høyere utdanning, har det vært viktig for meg å sikre at vi har et godt regelverk for gjennomføring av eksamener." Utsagnet klinger av hykleri. At man har strenge moralregler for andre, men ikke for seg selv. Her tror jeg at man skal si "good riddance" i fravær av passende uttrykk på norsk. Nå håper jeg på at noen kan finne store svin på skogen hos Kaski, store nok til at det ikke er forenelig med videre politisk karriere. Eller for å snakke hennes språk, kanskje hun kan omfordele noen over til seg selv. Hun må først og fremst gå fordi hun er inkompetent og sykelig opptatt av om å omfordele verdier i stedet for å stryke verdiskapinga i lavere samfunnslag. Grunnen til at jeg håper at det er svin på skogen er at det er svært sjelden at en politiker må gå på grunn av inkompetanse eller gjentakende bruk av retorikk som ikke gir mening. Kaski er det jeg kaller et omfordelingsspøkelse. For ordens skyld er bildet generert med AI, slik at ingen tror at jeg står her og påstår å ha tegnet det selv.

Første bud er at en PC aldri skal stå på gulvet. Bud nummer 2 er at PC-en skal plugges rett i stikkontakt på vegg. Det er to ting du bør sjekke. Mulig defekt/avvik i komponent som skaper ustabil PC. Feil innstillinger eller korrupt os/programvare som fører til ustabilt system. Søkerekkefølge jeg ville ha brukt Skjermkort Minne (hastighet og timing i BIOS, MemTest86, 1 brikke hvor man prøver først den ene, så den andre, teste med annet minne) Operativsystem/programvare, feks reinstallasjon eller bruke annet bootbart media til å kjøre en testinstallasjon Hovedkort PSU Kabinett (jordingsfeil og diverse)

Man får ikke bedre borgere enn det man legger opp til. Hele utdanningssystemet må gå. Spesielt de lavere nivåene hvor alle sluses videre enten de ligger oppdatert i henhold til pensum eller ikke. Her er det bare å holde på hatten, for her skal man videre enten man er klar for det eller ikke. Folk er forskjellige, men det tar ikke systemet hensyn til. Alle skyves gjennom den samme sjakta med tiårig grunnskole og det virker ikke. Folk i høyere utdanning har ikke opparebeidet (det å gradvis bygge opp) den nødvendige balasten som kreves og bruker nødvendige overlevelsesstrategier som plagiat og annet fusk. Snarveier og uredelighet blir folks vei i livet, for de kan ikke annet og det er dette de har blitt drillet i fra første klasse. Noen ender som ærverdige mennesker takket seg selv eller tilfeldige mentorer på veien til tross for et udugelig system og samfunn og noen vil ende opp bak fasader som skuler både det ene og det andre som ikke tåler dagens lys. Her er det mye rart og man får ikke renere mel i posen av å folde sine hender.

Det sa Pinocchio også. Han fikk lang nese.

Nå ble jeg lettet, ca 200 maskiner er visst ikke så mye likevel.

Det er det eneste som funker og alle pengene man sparer på å slippe å bruke 100 timer på å lese om og lete etter budsjettkort.

Det har vært noen Samsung Galaxy S** på prisjakt til under 5k. Ellers har man Google Pixel osv. Det pleier å være noen muligheter til å plukke opp nest siste modell for en grei penge. OnePlus 7 og senere er også ei mulighet. Nå kan man på iPhone også. https://www.apple.com/no/shop/product/MUF82ZM/A/usb-c-digital-av-multiportadapter Poenget var å bruke det man har. Har man en PC, bruk den, har man brukt pengene på telefon, bruk den. Autentisk maskinvare > Emulator på PC > Emulator på flerbruksdings (Raspberry Pi Mobiltelefon,, whatever.>........hundre tomme båser........ > dedikerte emulatorbokser. Det kommer langt bak i køa.

Arcadespill ble designet for å ta en mynt per tre minutter over at snitt av spillere. En mynt, tre liv. Det samme på flipperspill, en mynt tre baller. Dette ble testet på location før maskina ble ferdigstilt og om nødvendig ble vanskeligheten patchet senere hvis det ble for lett. Det toppet seg da de fant ut at de kunne la fire spillere spille samtidig med hver sin mynt. Spill har endret form, men prinsippet er fremdeles å loppe kunden for penger. Riktig ille gikk det da bransjen fant ut at det finnes såkalte hvaler som er villig til å betale hva som helst, for eksempel ei vanlig månedslønn hver måned for å spille. Dette foredraget fra 2012 har mye nyttig informasjon i seg om bransjen og utviklinga av et Arcadespill fra 1985. I tidlige patcher av Gauntlet kunne proffe spillere spille omtrent evig og det kunne de selvsagt ikke ha noe av. Spill er gøy, men det eksisterer av kun en grunn, å loppe folk for penger og stadig på en mer utspekulert måte enn før. En artig mekanisme er den om å skru opp vanskelighetsgraden hvis noen plukker opp et ekstraliv. Det som folk tror er en fordel blir en ulempe. De ble nok forvirret av hjemmespill som ikke nødvendigvis rampet opp vanskelighetsgraden. Man man trygt samle 99 liv i Super Mario Bros / World uten at vanskeligheten går i taket. Spill var ikke bedre før, det var utspekulert og med ei hensikt hele veien. Så var det mindre omfattende før, at det ikke forsøkte å ta over hele livet til spilleren. Bare noen timer og mynter i Arcadehallern, eller å mase på mor om å kjøpe et Nintendo-cartidge til 6-800 kr. Dyrt var det, men hvis man f.eks. kjøpte Super Metroid fikk man spilling for livet. Det er fremdeles folk som spiller det spillet hver dag 30 år senere. Man kan gjerne spille, men enten det er gamle eller nye spill er det vesentlig at man forstår hva det er og hva det innebærer. På mange måter er det en legitim drugdealer. Så ironisk at mange arcadespill ar en skjerm med "Winners don't use drugs." Hilsen den snille onkelen hos FBI" Dopamintriggere i bytte mot mynt etter mynt. Faktisk trigger det dopamin å putte på en mynt, for nå skal man ha PayBack-time. Bare en mynt til nå, det går helt sikkert bedre nå. Nei, programmet er skrevet ned til minste detalj og testet for responsen på en location. Det er tydelig at dette funker, for det er temmelig kjedeig å spille med free play. Det ultimate er 1 credit clear og speedrun. Det er spillerens måte å slå spillet på og si at "her har jeg tatt styringa, jeg har brekt spillets metode og formål og her har jeg makta.

Hvis folk ikke har noe, må de for all del få lov til å kjøpe en boks eller noe som får de i mål. Det jeg prøvde å si var at folk bør gjøre seg selv den tjeneste å prøve å få til noe med det de allerede har i stedet for å kjøpe en til boks for det kommer ut av kontroll nedover veien når man får noen bokser og årene går. Ett av argumentene for å nettop ha en PC eller to hvis man ønsker backup så får man gjort alt mulig på den uten å kjøpe dedikerte bokser til det ene eller det andre. For eksempel å kjøre en emulator eller to i stedet for å ha mange bokser man ikke bruker ofte nok til å forsvare å ha de. PS5 er greit det, men det lar deg ikke kjøre produktivitetsapper eller emulatorer etter eget ønske. Så egentlig har man noe som er helt ubrukelig i en større sammenheng. Det kan brukes, men skal man gjøre noe annet må man ha flere bokser. Kjøp ikke slike intetsigende emulatorbokser, kjøp en PC eller bruk den man allerede har, få igang en emulator og få gjort alt annet i tillegg i en og samme boks. Det er ikke emulatorboksene som er problemet men at folk ikke spør seg selv om det er vel så greit å kjøre emuleringen på en telefon, et nettbrett eller en PC de allerede har. Man får både koblet skjerm, mus, tastatur og gamepad til en mobiltelefon. Hvis det er kraftig nok chip i den så får man gjort mye.

Problemet kommer når man passerer terskelen hvor man har mer utstyr enn man noen gang greier å bruker. Da betaler man penger for å oppbevare utstyr man ikke får brukt på grunn av tidsklemma eller praktiske årsaker. Et enkelt og praktisk verktøy er å loggføre når man brukte hva sist. Tallenes tale er klar.

Det er nok verre for longevity på Switch og diverse. Det er nok noe planned obsolescence inne i bildet. Det er mye som kan gå galt i en slik og det har batteri. Det er mange svake punkt i en slik og det vil neppe vare like lenge som tidligere konsoller, selv om enkelte av disse kan ha hatt nytte av kontaktbytte til lesing av cartridge og diverse på NES, så har disse virket i snart 4 tiår med minimalt vedlikehold. Fra et forretningsperspektiv skal en slik konsoll helst ikke vare mer enn 5-8 år, for da er forpliktelser til kunden borte og de har ingen dårlig samvittighet for at kunden skal kjøpe alt på nytt i deres nye økosystem. Nå er jeg for kjøp av spill og synes at uautorisert kopiering er pyton, men hos Nintendo kan man risikere å kjøpe det samme spillet så mange ganger at ikke lar seg telle på ei hånd. Så har jeg kjøpt enkelte duplikater på PC også av den grunn av at det ikke bestandig er beleilig å lete opp fysiske kopier hvor enn de måtte være noen tiår senere. For meg er det gjerne slik at enten spiller jeg et spill i over 10 år eller så spiller jeg det ikke i det hele tatt. Det er et problem for meg når en aktør ikke kan garantere for fremtidig spilling. Jeg er ikke slik at jeg kjøper nye spill og glemmer de gamle etter hvert som de ikke er tilgjengelige mer. Det verste med nye spill er at det tar døgnet rundt og vel så det. Jeg hjelper min kjære med noen av hennes spill og selv med 24 timer i døgnet spilt er det sjelden vi greier 100% progress. Det er forbasket mye dilldall og quester som tar tid og som resettes hvert døgn eller med dagers mellomrom. Man blir aldri ferdig og det ødelegger livskvaliteten at man aldri får fred når man skal opprettholde sin posisjon. Så er det tidkrevende med gamle spill også, men jeg kan legge inn kalenderen at jeg skal ha 4 timer forsøk på speedrun en torsdag og så trenger jeg ikke å spille mer en 4 timer, jeg kan til og med gi meg etter tre eller hvis det går godt så kan jeg forsette over tida. Sist jeg satte WR skjedde det på noen timer overtid men jeg fortsatte fordi jeg lå foran WR pace på flere forsøk. I nye spill så er det timed event og da må man spille så mye som det krever enten man vil eller ikke. Man får ikke gjøre noe annet for blir man ikke ferdig før eventen går ut så har man tapt for all tid, Jeg er drittlei achievements, timed events og hva ikke. Det presser folk til å spille ekstremt mye og bruke langt mer penger enn de har tenkt. Det har kommet et forbannet modus nå nå, så er det fint at det ikke koster penger og man kan potensielt spare tusenvis av kroner. Har man 200 nøkler må man starte 1000 runder for å få alle belønningene og selv om det kan ta bare et minutt så er det tidkrevende og slitent for hodet. Man blir sittende og trykke i time etter time. Sånn går dagene. Det kan diskuteres om spill var bedre før, men det var i alle fall ikke så utspekulert laget til at man måtte bruke all sin tid på det. Det heter endless og har man nok nøkler så blir man trykkende ei god stund og man får stadig nye nøkler også, så det er bare å trykke og trykke og trykke og trykke. Jeg har kommet ned på 168 nøkler nå og jeg er jeg lei, så skal jeg til 0 og dette er ti ganger verre enn å komme til epost 0. Det er ikke en gang jeg som spiller dette spillet, men hva gjør man ikke for å bevare husfreden. Så har de forenklet det noe i siste patch for man får poeng som man kan kjøpe upgrades for så man greier dypere nivå. Slik det var først måtte man velge 1 av 6 mulige upgrades for hver bidige runde.

Det er dyrt å oppbevare eller flytte gjenstander. Om en leke er verdt 10k med eske og komplett så vil det koste like mye å oppbevare den i 20-30 år på en måte som ikke forringer verdien. Skal man gå i pluss må man kjøpe og selge videre, ikke lagre det i x år og tro at man blir rik.

Når jeg greier å ha flere titalls flippermaskiner som hver tar ca 0,91 kvadratmeter (130cm * 70 cm (avrundet) oppstilt og hundrevis av datamaskiner (mye av det miningbokser med to skjermkort i hver) tror jeg at folk greier å ha noen datamaskiner og konsoller fra sin barndom. Eller så tror jeg ikke at de prøver så hardt. Det er uansett ikke en gyldig grunn til å kaste penger etter produsenter som lager dumme produkter. Det er ikke tvil om at jeg har for mye utstyr og jeg jobber med saken om å få et enklere liv, men jeg kjøper ikke at folk ikke kan ha noe som helst. Jeg sier ikke at det er bare dårlige produkter, men mange produkter er dårlige cashgrabs.

Jeg har ikke noe imot de håndholdte annet enn at jeg ikke skal ha de selv. Det er de dumme intetsigende boksene som egentlig ikke gjør noe annet enn å samle støv som irriterer meg. Mest fordi det ikke går en dag uten at det kommer tosker i brukergruppene for de ekte maskinene og spør om hvordan de kan få piratkopierte spill inn på disse dumme boksene som kom med 25 spill. Hele brukergruppa blir møkk fordi folk vil ha piratkopier inn på dumboksene.

Gamle spill er ikke retro. Retro er nye spill som imiterer stil fra nær fortid (ca 20 år), stil fra 80- og 90- tallet er for gammel nå. Det som er med livet er at årene går og området for nær fortid endres. Songs of Conquest er Retro, det er et relativt nytt spill som hinter til 20-ish år gammel stil og med noen QoL-forbedringer. Denne hadde vært retro hvis den kom for 10 år siden. Denne er bare gammel. Her er ei side om ekte retrospill. Det er bare nye spill her. Kudos til disse folka. https://www.indieretronews.com/ Folk kan hvis de vil. Disse har ikke gått i fella og bruker korrekt terminologi. "Vintage" "of age". Disse folka er 10/10. Så har det seg slik at når mange nok er illitterære, blir tullet etter hvert til gyldig form. Inntil videre vil jeg tenke at folk har noen skruer løs eller som de sa i en snart 40 år gammel film "a couple of cans short of a six-pack". Punken med det blå håret (Bill Paxton) er dessverre død på ekte:/ Hilsen en gammel og sint mann som liker gamle spill best.. Mer sint enn gammel og det kan være et problem. PS5-en er "bærre rævva" som de sier i Midt-Norge og det er en grunn til at backlogken på Steam teller over 300 spill. Det er lett å kjøpe nye spill, men verre å bruke de. Det er som med klær. Folk kjøper en mengde klær på salg og så kaster de disse i søpla uten å bruke de. Mennesker liker å kjøpe varer enten de kommer til å bruke de eller ei. Det er kjøpsøyeblikket som gir gleden og ikke bruken. Her har du meg. Jeg skal la dere unge få leke i fred med sine nye bokser med intetsigende innhold, så skal jeg kose meg med de gamle boksene mine. Om 50-60 år kan man si "Det spillet er en antikvitet. Det hører hjemme på museum." Så vil noen komme og si at det er feil og at det kun gjelder gjenstander fra antikken. Nå skal jeg ut med snøfresen, og det er verken en lek eller et spill.

Jeg er ikke negativ hvis det blir kompatibelt med spill man har kjøpt til den Switchen som er nå. Hvis ikke tror jeg at Nintendo er historie for min del. Det er begrenset hvor mange bokser man orker å ha som voksen, spesielt når man må ha reservebokser for overskuelig fremtid og selv da vil de skru av nedlastingen av spill etter ei viss tid. En PC kjører alt man noen gang har kjøpt av programvare der, så hvorfor skal man orke å ha et halvt dusin bokser fra Nintendo og vedlikeholde disse.

Emulatorer har vært en greie i 28 år og hvorfor ikke bare kjøpe et gamepad-grip til mobilen eller noe. Alle disse dumme boksene med noe svak og elendig maskinvare og folk som skal ha inn et minnekort med tusener av piratkopierte spill. Jo kanskje, hvis folk ikke har fått børstet støvet av det de har på loftet eller i kjelleren eller fått installert en emulator etter alle disse årene, trenger de kanskje en slik idiotboks. Det er det autentiske utstytret som er en stor del av moroa her. Ikke minst å få liv i utstyr som har vært stuet bort i 25 år, spesielt hvis man får kjøpt det for en brøkdel av hva det egentlig er verdt. Heldigvis har jeg mine gamle hjemmedatamaskiner fra 80-tallet. Det er priceless med minnene fra bruken og da man endelig fikk spart nok penger til å gå i butikken og hente det hjem. Det gir en god følelse å restaurere utstyr og ta det i bruk som sitt eget, men ikke noe slår å få bruke sitt eget autentiske utstyr fra langt tilbake. Jeg får tårer i øynene hver gang jeg setter meg ned i stolen og skal ha ei live spilløkt. Konsoller var dessverre 50 Hz her så den slags er både verdiløst og noe som har medført mye elendighet når man senere skulle spille seriøst i 60 Hz. Der blir man nødt til å bestille refurbished NTSC fra over fjorden eller restaurere noe ræl man kjøper. Selv den mest gulnede SNES kan bli fin hvis man orker å knote med uv-lamper og hydrogenperoksid, eller hvis man kjenner noen som er gode med airbrush/lakkering og kan lage et kunstverk. Så kan man sikkert være kat og kjøpe en dum boks som kjører nøyaktig 60 Hz når ekte vare kjører 60,1. Det er mye rart man kan gjøre hvis man er lat eller ikke har peiling. Så finnes det andre muligheter. Hvis man installerer en emulator på sin PC og kobler til en slik, så har man en så godt som autentisk spillopplevelse uten at man trenger å kjøpe noen teite bokser. https://www.proshop.no/Spill-Tilbehoer/Speed-Link-Competition-Pro-Extra-Gamepad/2860857 Vel og merke bør man fikle litt med noen CRT-filter, for det ser alldeles ikke bra å vise pikselgrafikk på et flatpanel. Bestill "den hellige gral" i dårlig stand og ha mange fine kvelder med restaurering. Dette ser ikke ut til å være så gulnet, selv om det er vanskelig å si helt sikkert fra bildet. Hvis selgeren går med på å selge både skjerm og maskin for 5-6k er man langt på vei til "evig" lykke. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=330653511 Så sier selgeren at han har en Amiga som skal selges, det trenger ikke å være den på bildet. Den på bildet ser ut til å ha lite til moderat gulnet chassi og tastene er noe gulnet, som ikke er det verste å fikse på eller med mulighet for å kjøpe nye. Noen liker at det viser spor av tida som har gått. Hver sin smak og mange muligheter. Hvis jeg ikke hadde for mye utstyr fra før, hadde jeg kjøpt det på rappet. Det er i alle fall langt bedre enn å kjøpe fjotteboksen A600 GS. Produsenten har ikke vist frem bilder, selvsagt fordi den er helt kjedelig og uinspirert, men nå har noen tryllet frem et bilde. Når produsenten kun viser bilder av emballasjen og et flygeblad med oppramsede features, da vet man at det er dårlig. Huff og huff.

Det har nok mer for seg med TG for folk som er yngre og har ei anna tilnærming til det sosiale og hva slags aktiviteter som skal skje. Det finnes andre treff for folk som har blitt voksne, hvor man kan drikke øl og hvor gamle gubber med langt grått skjegg skriver maskinkode. Tenk om ungdomnen kunne lære seg 68k ASM eller lære seg dithering. "Hæ, det der og dere hører hjemme på et museum." I gamle dager hadde vi verken kraftige prosessorer eller RTX 4090, men vi hadde akseleratorkort som GVP 530 Turbo (1992).