BadCat

Kjøp deg et interface for lyd med de funksjonene du trenger. Det lønner seg ikke streve med gamle bokser, hvis du ikke kan gjøre jobben selv. Sannsynligvis blir det så dyrt og uvisst om det blir godt resultat at det er mange tusen mot nytt maskin. Det er en grunn til at oppdraget ble avvist. Som siste utvei er det muligå gi tastaturet en god omgang med en mikrofiberklut dyppet i isopropanol. Nok til at det trekker inn i taster, lite nok til at ikke hele maskina blir dynket. Du må vri opp kluten en del før du setter i gang. Ta heller flere omganger Eventuelt kan du bruke isopropanol og dråpeteller på enkelttaster. Noen få produsenter bruker plast som ikke tåler propanol. Møkkatastaturene til ASUS går i oppløsning ved bruk av propanol. Både i bærbare og frittstående tastatur. Jeg har gode resultater på en rekke tastatur, men jeg nevner risikoen. Alt som er nevnt skjer på eget ansvar og du kan vurdere å bruke maskina docket i stedet for å risikere å gjøre den til en murstein.

Vesten er dårlig på historiefortelling og dialog. Ta Hobitten. Ei enkel bok på 300 sider. De fikk det til å bli tre filmer som varer og varer. Den første filmen var noenlunde, men selv den varte lenger enn hele historien burde. Den siste filmen var en kjedsommelig opplevelse, eller trivielt dårlig. I tidens ånd kunne det med fordel ha vært kuttet ned til 3 minutter med slide show og enkle setninger om hendelsene. Folk har ansvar og mindre tid i dag. Det er et enda større behov for å korte ned historiene og dialogen i spill enn i gamle dager hvor det gjerne gjaldt begrensinger i minne og lagringsmedium. Jeg kan godt spille et spill med kort og enkel historiefortelling titusenvis av timer, men sjansen for at jeg spiller et spill med 100 timer historiefortelling er tilnærmet null. Det kommer et old school Terminator 2-spill på tampen av sommeren. Det vil vise seg hvordan de greier seg med dialogen. Det bør ikke være noe sære lenger enn korte fraser som. "Come with me if you want to live!". "Terminated!", "Hasta la vista Baby!". "Girls, Do you know John Connor? No!". Nå har de allerede dummet seg ut ved å lansere spillet 5 September i stedet for 29 August, som er en spesiell dato i Terminator-universet, så det spørs om de fikser biffen. Jeg vil også ha noe krydder i spillene, men i motsetning til kommentarforfatteren vil jeg ikke ha hele beholderen i retten (spillet) og heller ikke kun Safran. Gamle spill har en fordel. Man kunne ikke laste inn eller lagre "uendelig" mye innhold som i dag. Derfor måtte man nøye seg med å ta med det beste og det høyst nødvendige. Resten måtte gå. Man bør kunstig ivareta slike begrensninger i dag. At teknologien tillater mer innhold, betyr ikke at det er en fordel eller noe som bør gjøres. Less is more. Chip tunes er bedre enn studioopptak og enkle sprites er bedre enn kompliserte 3D-modeller og tunge shadere. God dialog er kort og presis. Alt unødvendig er tatt bort. Det største problemet med spill nå er at de tar så lang tid å lage, at interessen er borte før de blir sluppet. Å bruke mer penger og arbeidstimer på dialog er å bære mer ved til bålet.

Det kan godt være dialog i spill, bare det er kort og presist. I praksis at man får sagt det som er verdt å vide i det øyeblikket ved hjelp av ei eneste setning. Eksempel på perfekt dialog er "Thank you!", "Mom!" "Dad!". Japanerne er gode på spill. De korter ned navnene på karakterene og holder dialogen kort og presis. Eksempel på karakternavn. "Tam, Rit, Mom, Dad,". I Bubble Bobble like så. Bubby -> Bub, Bobby -> Bob. Japanerne er så dyktige at de greier å korte flere kapitler med tekst ned til. "Nothing was ever heard from them again." De forsvant og man trenger ikke vite hvordan. Ekstra bra blir det hvis teksten er feil oversatt fra Japansk.

Det du gjør er som å slå inn en spiker med ei PC-mus i stedet for å hente en hammer. Det verste er at du gjør det hver gang over år.

Spill er for å måle ferdigheter. Historiefortellingen bør være minimal. Peak ble nådd i 1983. Denne fra 1987 er også innenfor. Nintendo var også innenfor i gamle dager, men de skulle selvsagt gjøre mer ut av det da det ble importert vestover. Når prinsessen er reddet, trengs få ord.

Hva mener du med sunt kosthold? Det må være et sted hvor markedskreftene ikke påvirker hva folk spiser og jeg vet ikke om noen slike land.

Switch 2 har over 10x kraften, noe er det. Økosystemet og bevaring av spill er problemet med Nintendo. Hvis prisen er et problem burde man gjøre noe med egne inntekter før man setter seg ned på et sete og svinner hen i fortapelsens verden. Prisen er ikke spesielt høy før man legger på de >=40% som produkter fra Apple, Nintendo, NVIDIA, osv koster mer i Norge. Alt koster mer i Norge. Switch 2 med bundle burde ha kostet mellom 5200 og 5300 kr i Norge, men vi er så godt trent i at varer koster mer her, at man trenger ikke rynke på nesa over å betale kr 7449. Hvis dere husker "Classic Mini" så kostet de dobbel pris i Norge, men de fikk solgt alle pluss en ekstra produksjonsrunde likevel. Saken er at man ikke burde kjøpe forbrukerfiendtlige plattformer uavhengig av prisen.

Det som teller er hvem du er og hva du gjør. Alderen sier ikke noe om din verdi, eller hva du utretter. Lav alder er ikke nødvendigvis et fortrinn. https://www.nrk.no/innlandet/stadig-flere-ungdommer-faller-utenfor_-det-er-bade-dyrt-og-skaper-sosial-problemer-1.16788318 At du er ung betyr ikke at det blir noe av deg. Når det er en mann med noen år på baken, kan man måle hvordan han ligger an. Alder er kun et problem hvis man har dårlig helse eller ikke har fått til noe. Når dette er sagt hadde jeg neppe lagt vekt til uttrykk fra selgere jeg møtte på deres arbeidsplass. Hvis man ikke er veldig frempå og får avklart situasjonen, får man nesten vente og se hvordan vedkommende oppfører seg i en annen sammenheng. Altså utenfor jobb.

Det finnes ingen regler om at 50 ikke kan være sammen med 30, så da kom kommentaren cope. Altså at du skal takle det.

Gamle spill er ikke retro. Nye spill i gammel stil er retro. Å spille gamle spill er retro, men ikke de gamle spillene. Gammelt spill: Retro:

At du uttrykker deg fordi du ikke takler utfording i premisset (forutsetningen) om at kjærlighet er forbeholdt jevnaldrende par.

Beleilig at det står i bunnen at artikkelen er utdatert, etter at man har kastet bort tid.

Det er dårligere lysstyrke jo lavere modell. G > C > B

Det burde være omvendt. Dyrere for folk som gjør det dårlig. Prosentvis mer skatt også for folk som tjener lite. Folk burde bli motivert av å gjøre det bedre for å betale prosentvis mindre.

Med mindre det er en løgn at marginene er så lave som de er er det vanskelig å se hva staten skulle ha gjort med saken. De kan muligens selge mat til kostpris, men da må de ta penger fra andre steder i perioder med negativ drift. Hvis det ikke var for volumet og at næringsmidler ikke går av moten, hadde ingen orket å investere for så små marginer som det er i dagligvarebransjen. Hvis staten hadde kommet på banen er nok det som hadde skjedd er at de private aktørene hadde trekt seg ut av markedet, fordi det ble så lite lukrativt å drive i denne næringa at det ikke er verdt det. Private stort sett er ute etter profitt og ikke velgjøring. Det kan kombineres ved at man får profitt fra noe som er nyttig for samfunnet, men hvor mange private aktører hadde orket å drive med noe hvis profitten var redusert eller fraværende. Noe innsikt å hente her. https://menon.no/uploads/images/2023-13-Marginanalyse-dagligvareverdikjeden-Menon-januar-2023.pdf

Du høres ut som en 107 år gammel gubbe uten teknisk innsikt, når du sier strømkabel. "E har nå kobla på strømmen no ja." Så har man de som nekter bruken av ordet kraft. Det skal være energi. Mens jeg blir irritert av de som sier strøm, blir andre irritert av at jeg sier kraft/elektrisk kraft. Skal man være helt presis skal man angi mengden energi i Joule og ikke i Watt. Så har ikke alle behov for å angi energimengden med med étt sekunds nøyaktighet. Man kan for eksempel beregne hvor mange rammer grafikkortet greier å rasterisere med 1 joule. Eller man kan beregne FPS per Watt. Slik går dagene.

Hvis du kjøper kort til 40k til en bruk du ikke tjener penger på har du tapt over 300–500k etter 40 år for ikke å spare pengene.

Jeg synes ikke at prisene er et problem. Folk er vant til at produkter koster mer i Norge. Det som er et problem for meg er at hvis man spiller i Nintendos økosystem må man være livredd for å bli glad i et spill, for så å være konstant nervøs for at det skal bli tatt bort. Før var det spillkassetter og andre media, men i dag er mye basert på nedlasting og tjenester som det ligger i tidslinjen at de en gang vil bli stengt ned. Maskinvare varer heller ikke evig, selv om tjenestene skulle bestå. Det kommer så mange spill hvert år nå at man nesten er avhengig av å kunne oppdage spill senere, men da er de kanskje ikke tilgjengelig. Et eksempel er Metroid Prime 4. Jeg ser for meg at enkelte har lyst til å lade opp med forgjengerene, men det er ingen selvfølge at folk flest har tilgang på nr 2 og nr 3.

Hvis det er fjernsalg har man angrerett.

For et søppelspann Switch 2 er og prisen er det minste problemet. Direkte forbrukerfientlig økosystem og minimal mulighet til å få spille eldre spill. Jeg har ikke sett en eneste positiv respons til produktet. Ja, det var noen som hvisket at det kom noen artige spill. Jeg ønsket meg en kraftigere Switch så jeg kan spille de spillene jeg allerede har. Switch 2 er verken binær-kompatibel eller shader kompatibel med den første. Med mindre det kommer Super Metorid Remaster eller Super Mario Maker 3, skal jeg holde meg langt unna og nøye meg med å fylle opp reservelageret med eksisterende Switch-produkter.

Apple-produkter koster allerede 40% mer i Norge. Da blir det dobbelt svinaktig dyrt.

Det er hektisk for tida. Den beste måten å få et bedre tilbud på er å si opp det man har. Så må de enten synes at du er verdifull som kunde eller at styret i selskapet må ha vedtatt at de skal ha "win back" for alle som er kvalifisert. En sjelden gang kan du bli tilbudt et bedre produkt hvis du er eksisterende kunde eller det kan være annoserte tilbud.

Hvis man skal være kritisk til hvem stom står bak produkter og tjenester, kan man omtrent ikke bruke noe. Det er kjedelige biler og det er mange av de, men la folk få kjøre i fred.

Før i tiden tok de voksne av seg beltet og de unge fikk kjenne det over ryggen og baken til de greide å høre etter. Det ble ikke folk av alle, men flere enn i dag. De siste to generasjonene greier ikke en gang å få kvitteringa si i et søppelspann, fordi ingen noen gang har krevd noe av de eller satt de på plass.

For meg høres det ut som om en relativt vanlig oppdragelse, bare at de fleste får en lusing for ingen grunn og hensikt mens her er er det for å fremme suksess. Jeg var redd for min far som barn og jeg måtte bo hos ham i 10 år. Det er mye som ikke er lov i dag, men ingen hadde rynket på nesen over dette for 30-40 år siden.