arne22

Det har du helt rett i og dette kan du ellers begrunne ut i fra "prisopplysningsforskriften":
 
 
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-14-1066

Nå er det vel en forskjell på å diskutere religion og livssyn kontra det å diskutere et juridisk emne. Rettskildebruken over framstår vel som noe "svak" om ikke fraværende.
 
For det første: Hvem har hovedansvaret for at det etaleres en arbeidskontrakt og et normalt opplegg for trekk av forskuddstrekk?
 
Dette hovedansvaret ligger på arbeidsgiver.
 
http://lovdata.no/lov/2005-06-17-62/§2-1
 
http://lovdata.no/lov/2005-06-17-67/§5-1
 
http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Drive-bedrift/Arbeidsgiver/Om-arbeidsgiverrollen/Skattedirektoratets-arbeidsgiverhefter/
 
Kan man få erstatning for lønn når man har jobbet svart? Tja, det står vel noe å lese her:
https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Dagpenger+ved+arbeidsloshet+og+permittering/l%C3%B8nnsgarantiordningen/l%C3%B8nnsgarantiordningen--805331777#chapter-1
 
Er nok langt fra sikker på at det er slik, men mener at det saktens kan undersøkes nærmere om det er mulig.
 
En annen viktig problemstilling er jo "hvor konkurs" arbeidsgiver egentlig er. Er det slik at arbeidsgiver sier eller føler at han er veldig konkurs, eller er han slått formelt konkurs slik at det er oppnevnt en bobestyrer. Kravet skal vel da fremmes i forhold til bobestyrer.
 
Så kommer en for arbeidtaker kanskje ikke en helt grei problemstilling. Hvis man har jobbet "svart" gjennom flere år, uten å oppgi inntektene til ligningsmyndighetene, kan man da bli gjort ansvarlig for eget lovbrudd, og for eksempel bli ilagt "straffeskatt". Det skulle man faktisk tro. Kan man også bli ilagt straffeskatt for en inntekt man rent faktisk ikke har fått utbetalt. Sannsynligvis ikke vil jeg tro. Den innekt som man faktisk har fått utbetalt som "svart lønn" kan man vel bli holdt ansvarlig for.
 
Hvis man skulle ha fått utbetalt en eller annen form for "trygd" i den samme perioden som ikke er forenelig med "jobb" da har man vel et enda større problem.
 
Hvis man eventuelt ikke har vært "ansatt" men "kompanjong" eller "medansvarlig" så kan man vel også gjøres ansvarlig for noe av det som ligger av lovbrudd på arbeidsgiversiden.

Arbeidstiden defineres jo som "den tiden arbeidstager står til arbeidsgivers disposisjon".
 
Hvis sjåføren behøver å være på plass for å få lastet på om morgenen, så er dette arbeidstid. Hvis arbeidsgiver sørger for at bilen er ferdig lastet og sjåføren har en arbeidsplan som forutsetter ferdig lastet bil hver morgen, så er lastetiden ikke arbeidstid for sjåføren, men for den som laster på bilen.
 
Hvis bilen kan parkeres der og da etter at siste lass er tippet og det ikke lengre er behov for sjåføren lengre, så kan arbeidstiden også ta slutt "der og da" for sjåføren. Hvis det der i mot er behov for "etterarbeid" slik som å parkere bilen på riktig sted, eventuelt rengjøring og slike ting, og dette utføres av sjåføren, så inngår dette i sjåførens arbeidstid.
 
Med andre ord, hvorvidt den omtalte time er arbeidtid eller ikke, avhenger om det er tilstedeværelsesplikt og arbeidsplikt. Hvis man der i mot møter opp en halv time før arbeidstiden for å se på mens noen andre laster bilen og man er der en halv time ettertpå for å se på mens noen andre parkerer og tar seg av bilen, så er det kanskje ikke arbeidstid for sjåføren (Hvis arbeidsgiver ikke har bedt han komme og han ikke deltar i arbeidet i denne tidsperioden.)
 
En ennen side ved saken det er jo selvfølgelig om det dreier seg om sjåfører som er omfattet av en tariffavtale, da kan det jo også være andre bestemmelser som kommer inn.
 
Mitt syn på saken. Andre syn?

Dette visste jeg virkelig ikke, men Internet vet jo alt..
http://genetics.thetech.org/ask/ask225

Power circuit, Control circuit, and so on ..

Man skal vel ikke helt ta motet fra "noen" før oppstarten av skoleåret. Med litt god jobbing så kan det vel gå bra å ta igjen "saker og ting". Problemet når man ikke helt vet hvordan tingene "henger sammen" det er at man heller ikke helt vet hva man skal spørre om.
 
Hvordan man "kobler" avhenger jo bittelitt av hva slags fordelingssystem bygningen er koblet opp i mot, TN eller IT, for enkelhetsskyld så forutsetter jeg TN ettersom det er "europastandard" og (kanskje) "mest moderne".
 
Blå leder skal i henhold til NEK 400:2014 kobles til nøytralleder. (I en TN fordeling.)
Brun kan man koble mot faseleder.
Gul/Grønn vil være jord.
 
Pil, N og B refererer vel til merkingen i lysbrytere vil jeg tro. Pil ut - Der faseleder går ut i fra bryteren. B - Koblingspunkt som i utgangspunktet ikke er koblet mot noe ("blank"). N - Nøytralleder.
 
Når man skal bruke to, tre eller fireleder, det kommer jo litt an på hva man skal koble opp.
 
Foreslår at det legges ut enlinje og flerlinjeskjema for følgende to "små" installasjoner, hvis det er noen som gidder.
 
1. Kurs med ett lyspunkt pluss en stikkontakt og en enpolt bryter. (For lyspunktet.)
2. Kurs med ett lyspunkt pluss en stikkontakt og en topolt bryter. (For lyspunktet.)

Det lureste er nok om spørsmålsstilleren forsøker å legge ut starten på et eget utarbeidet svar. Da kan kan han/hun jo få tilbakemeldinger på det han/hun legger ut.
 
Et gammelt og godt prinsipp det er vel at det uansett lønner seg å gjøre leksene selv.