arne22

Som lykkelig eier av kredittkortet fra Bank Norwegian, så vet man at man kan ta ut penger i utlandet, uten gebyr og at rentene først begynner å løpe i fra forfall for betaling. Tror det samme gjelder for kontantuttak i Norge, men det har jeg ikke sjekket så grundig. Hadde før i tiden bare ett kredittkort, som jeg vanligvis ikke brukte, og et debitkort, som var forholdvis dyrt i bruk. Gikk så i gang med å teste ut litt forskjellige kredittkort, og ble litt overrasket at det var en del å spare på å bruke kredittkort i stedet for debitkort, også ved uttak av kontanter.

Selv om det har vært slik tidligere, så behøver det vel ikke å være slik nå. Det er da også mulig for en konge og en kongefamilie å oppføre seg slik at kongen bidrar negativt til samfunnets og nasjonens kultur og utvikling. Når "Alt for Norge" har blitt "Alt for meg" og kongehusets verdier har blitt gjort om til en rein egoisme og noe som bidrar negativt i forhold til samfunnets utvikling og i forhold til nasjonens anseelse i utlandet, da utgjør jo kongehuset ikke lengre noe "kulturelt lim", men snarere tvert i mot. Når kongen og kronprinsen stiller opp på et bryllup som har karakter av å være en kommersiell salgsmesse for sjamanisme og kommersilisering av eget ego, så tyder jo ikke det så bra. Gjennom ingåtte avtaler så har utenlandske medier enerett på "showet". Samtidig så sitter to av brudgommens slektninger hjemme, mor og søster, med trusler om søksmål hengende over seg, for å fortelle "sannheten". Da er det vel lite eller ingen ting tilbake av "Alt for Norge" og det som skulle være "det kulturelle limet". Når landet betaler flere hundre millioner kroner for at noen skal påta seg funksjonene som "konge" og "kongehus", så bør det jo også følge med visse krav til hvordan denne funksjonen bør eller skal utføres.

Fra spøk til alvor. Hvis monarkiet skal være arvelig og man også kan skrive kontrakt og gifte seg inn til kongelige titler og funsjoner, så vil man jo av og til ende opp med "personer i posisjon" som ikke er egnet eller i stand til den oppgaven de skal utføre. Danmark/Norge hadde for eksempel, i tidligere tider, en felles konge, Cristian den 7'de som var sinnsyk, og derved også ute av stand til å utføre siene oppgaver. I slike tilfeller så bør jo den som i utgangspunktet er berettiget til stilling/funksjon bli fratatt både sine titler, oppgaver, funksjoner og fordeler, slik at dette kan tilfalle en annen i arverekken, som er i stand til å utføre disse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Alle de "kongelige" som ikke kan utføre sin funsjon og sine oppgaver i samsvar med de forventningene som landet bør ha til dem, bør selfølgelig bli fratatt "stilling og privilegier" likt med alle andre som skal utføre en jobb. Hvis den funksjon som utføres går over til å ha karakter av å fungere som "et kongelig freak show", da er dette ikke til nytte eller fordel for noen andre enn skuespillerne selv. Det bør ikke være Kongen, men folket, dvs Stortinget, som bør avgjøre, i hver enkelt tilfelle, hvem som utfører "jobben" som "kongelig" eller "kongelig familie" godt nok til å inneha titler, fordeler og posisjoner. Hvis dette skal kunne fungere på en fornuftig måte i et moderne demokratisk samfunn, da må man jo kunne ha et system for å kunne sortere i fra de som ikke utfører sine oppgaver og sin funksjon på en brukbar måte. Det vil jo kanskje ofte være slik at alle i en familie er like godt egnet for slike oppgaver og slike posisjoner, og da må det jo være en eller annen form for kvalitetssikring, slik at de som sitter i posisjonene er egnet til oppgaven.

Innlegget over var nok ment litt humoristisk. Det finnes jo mange grader av uførhet, og spørsmålet er vel om man matcher i forhold til funksjonsgtad, interesser og så videre og hvordan man "matcher". Om man har uføretrygd, så kan jo dette også åpne opp for muligheter som "vanlig hardt arbeidende" ikke har, i forhold til det å disponere tid og engen innsats.

"Kunne du blitt sammen med en uføretrygdet?" - Ja, forutsatt at vedkommende ikke er ufør.

Gikk nå gjennom dette pensummet en gang i tiden og synes ikke at det var spesielt komplisert. Syntes også at rapporten var interessante den gangen de ble publisert på grunn av at de ikke bare kastet litt lys over psykiatrien som fagdisiplin. Hva er det du mener som er komplisert eller vanskelig å forstå i disse to rapportene? Noe konkret? Ellers så er det jo ikke bare "lekmann" men en del fagmiljø innenfor psykiatri som mener at "terroristen må få behandling og medisiner mot psykose". https://www.aftenposten.no/norge/i/k61bWa/psykiatere-reagerer-etter-rettssaken-mener-terroristen-maa-faa-behandling-og-medisiner-for-psykose Hvordan vil du begrunne, når du sier at dette fagmiljøet innenfor psykiatrifaget tar feil?

Antipsykotika vil ikke hjelpe på religiøse fordi regligonstroen kommer jo ikke av sykdom. Det er når forestillingene kommer av sykdom/vrangforestillinger /schizofreni at antipsykotika hjelper. Det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det er jo helt vanlig at sterke religøse opplevelser opptrer som et resultat av og i sammenheng med psykoser. https://www.forskning.no/religion-psykiske-lidelser/hallusinasjoner-eller-andelige-opplevelser/395074

For å si det slik: Den rettsmedisinske kommisjon som godkjente den rapporten, besto av 6 psykiatere og 3 psykologer. Selv om fagene kan skilles ad i forhold til gjennomføring av undervisning, så ses de i sammenheng ved vurdering av strafferettslig sammenheng. Det finnes jo også andre "tilgrensende fag" som for eksempel nevropsykologi og farmasi, men disse yrkesgruppene deltok altså ikke i vurderingen av tilregneldighet, og det var vel heller ikke nødvendig eller naturlig. Ja, selfølgelig, men saken er jo den at dette har vært på forsiden av dagpressen ganske lenge. Da kan man jo ikke ha fulgt med når den første saken mot ABB gikk for domstolen, hvis man ikke la merke til det. I saken rundt ABB, så ble det besluttet av domstolen at begge de to psykiatriske rapportene skulle offentliggjøres, og det ble også gjort, og det ble linket opp i fra dagspressen, slik at vi alle, som fulgte med i saken kunne laste dem ned og gå gjennom de psykiatriske utredningene. Noen sensetive opplysninger relatert til tredje person var redigert vekk. Min reaksjon på den første rapporten, den gang, det var jo i retning av at dette er for galt at en slik person skal bli frikjent bare på grunn av denne rapporten fra disse psykiaterne. Det var det mange andre som også mente, inklusive også dommeren og domstolen, slik at det ble utarbeidet en ny rapport, der det framgikk at ABB allikevell var strafferetslig tilregnelig. Det som står i lovteksten er vel formodtlig dette: "Den endelige sakkyndige uttalelsen utarbeidet av rettsoppnevnte sakkyndig vil kun kunne utleveres til domstolen som oppdragsgiver, jf. helsepersonelloven § 27. " Det står ikke at ikke domstolen ikke kan publisere den sakkyndige utredningen og gjøre den offentlig, etter at de har mottatt den vurdert og gått gjennom den. Da jeg gikk gjennom rapport no 2 så var min første reaksjon at "endelig noen som har forstått denne saken riktig" (i den grad at man kunne mene det, uten å ha snakket med ABB). I ettertid så har jeg nok lurt på om ikke begge rapportene i og for seg kan "ha noe riktig med seg", men at det kanskje er den første som "treffer aller best". Publiseringen av de to sakkyndige rapportene skjedde i begge tilfeller i regi av domstolen, som en gradvis prosess, der man først inkalte til pressekonferanse, der det kom fram "litt og litt" og til sist så valgte domstolen å publisere hele rapporten, i begge de to tilfellene, altså begge de to rapportene. Noen sensitive opplysninger som var relatert til 3'dje person var som sagt redigert vekk. Det som jeg etterlyser det er jo en link til disse to psykiatriske utredningene, slik at de som ikke allerede har gått gjennom dem og satt seg inn i innholdet kan gjøre det. Da kan man jo også i større grad vurdere om det kan ha noe for seg å prøve ut antipsykotisk medisin, hvis man vet litt mer om "sakens faktum", Edit 1: Har sjekkte litt: Første redigerte rapport ble publisert i desember 2011. Andre redigerte rapport ble publisert i april 2012. Begge lå åpent på Internett, men de skal ikke lengre ligge åpent på nett nå. De skal allikevell være tigjengelig ved henvendelse til domstolen eller til mediehus som eventuelt sitter på de originale kopiene (Pdf filene.) Men det er jo ikke så lett å laste ned kopier og gå gjennom de redigerte rapportene, hvis de ikke lengre er offentlige, slik som de var. Edit 2: Sjekket litt videre og da viste det seg at det var et minst ett mediehus som fortsatt ser ut til å ha de to originale, redigerte rapportene offentlig tilgjengelig: https://www.vg.no/spesial/2011/22-juli/psykiatrisk_vurdering/ Jeg fant opplysningen om publiseringen i denne rapporten: https://www.regjeringen.no/contentassets/bb3dc76229c64735b4f6eb4dbfcdbfe8/no/pdfs/nou201220120014000dddpdfs.pdf Pluss at jeg jeg selvfølgelig, som nevnt, gikk gjennom begge disse to rapportene, den gangen de ble publisert. Eksakt dato for den publiseringen som er linket opp over, fant jeg i NOU'en.

De som har utarbeidet de to rapportene har nok lest pensum. Så var det å finne fram til de to rapportene og så få fram psykiatristudentenes faglige gjennomgang av innholdet. Det bør være interessant og viktig stoff for de som er i eller som skal arbeide innenfor den bransjen.

Psykologi har jo ikke vært en del av diskusjonen. Begge de to psykiatriske utredningene det er snakk om er jo psykiatriske og ikke psykologiske utredninger. En anne side ved saken, det er vel at fagene kan være tilstrekkelig beslektet til at man snnsynligvis også kan bruke psykologer som en del av den psykiatriske utredningen. Her er navnene på de to gruppene med psykiatere som sto som ansvarlige for de to forskjellige utredningene som hadde hver sin forskjellige og motsatte konklusjon i forhold til spørsmålet om tilregneligehet. https://no.wikipedia.org/wiki/Rettspsykiatriske_vurderinger_av_Anders_Behring_Breivik Ser nå at den første rapporten som konkluderte med utilregnelighet og fritak for straffeansvar ble utarbeidet av: Psykiater Torgeir Husby og psykiater Synne Sørheim. Den rettsmedisinske kommisjon som godkjente den rapporten som fritok Breivik for straffeansvar hadde disse medlemmene: psykiater Andreas Hamnes psykiater Agneta Nilsson psykiater Gunnar Johannesen barne- og ungdomspsykiater Jannike Engelstad Snoek spesialist i klinisk psykologi og nevropsykologi, professor Kirsten Rasmussen spesialist i klinisk psykologi og nevropsykologi, professor Knut Waterloo psykiater Karl Heinrik Melle. Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken. Da dommeren mottok en psykiatrisk utredning som i prinsipp fritok ABB for straffeansvar, så bestilet man en ny psykiatrisk utredning som hadde motsatt konklusjon. Dersom den norske domstolen hadde fungert likt, i forhold til ABB som i forhold til alle andre straffesaker, fram til da, så hadde jo Breivik blitt frikjent for straffeansvar. Hva man ellers kan si om saken mot Breivik, så var ikke rettegangen mot Breivik lik alle andre saker. Den var tvert i mot helt forskjellig, fra alle andre tilsvarende saker, ved at den psykiatriske rapporten ble satt til side, og det bel bestilt en ny psykiatrisk utredning med motsatt konklusjon. Edit: Her er en detalj i følge Wikipedia, som jeg ikke hadde fått med meg før nå: Kan det virkelig stemme at den eneste rapporten som ble godkjent av den Rettspsykiatriske kommisjon var den som i prinsipp fritok Brivik for straffeansvar, og at han så ble dømt på bakrunn av en alternativ rapport, som ikke var godkjent i det psykiatriske fagmiljøet? Hva er da rett diagnose, ut i fra en faglig medisinsk vurdering, den diagnosen som den Rettspsykiatriske kommisjonen kom fram til, eller den diagnosen som dommeren og retten kom fram til? Kan man i prinsipp bli dømt til en diagnose?

De to "fagrene" kan nok ikke skilles ad. Psykiatri handler om behandling av psykiske lidelser, og der bruker man bla antipsykotiske legemidler i behandlingen. Det vil jo også være relevant å prøve ut forskjellige medikamenter og se hvilken effekt dette kan ha, for eksempel i forhold til vrangforestillinger. Finner vi linkene til de to psykiatriske utredningene, slik at vi kan gå igjennom innholdet? Breivik la også ut sitt "politiske manifast" på Internett. Også dette bør vel være egnet til å kaste lys over innholdet i de to psykiatriske utredningene. Etter min mening så bærer hele dette "politiske maifestet" preg av å være et resultat av en slags type "halusinasjoner og vrangforestillinger". Det beskriver mye hans viktige oppgaver i forhold til en "eventyrverden" som ikke finnes i virkeligheten. I forhold til denne "eventyrverden" så er det kasnkje relevant å gjøre nazi-hilsen til dommeren når man kommer inn i rettsalen for å be om lettelser i soningsforholdene. Man er jo tross alt en ridder og en leder av en stor ikke eksisterende organisasjon, som er godt organisert, i vrangforesillingene og fantasienes verden.

Det er jo akkurat noe av dette som er ganske detaljert utredet i de to psykiatriske utredningene, som kom fram til motsatt konklusjon i forhold til hverandre. Hvor har vi linkene til utredningene? Man bør vel heller ikke helt glemme at straffesaken mot ABB endret norsk strafferett og ledet fram til et "Lex Breivik". ut i fra all norsk rettstradisjon som var etablert fram til da, så skulle Fjottolf/Breivik ha blitt frikjent, da det var konklusjonen i den første psykiatriske utredningen at Fjottolf/Breivik var utilregnelig, slik at han ikke kunne straffes. Det som da skjedde og som aldri før har skjedd i norsk rettshistorie, det var at dommeren satte til side den psykiatriske utredningen og bestile en ny, som da fikk motsatt konklusjon, at han var tilregnelig og kunne straffes, til Breivik sin store tilfredshet. Da kunne man dømme Breivik, slik som han ønsket, ut i fra sine forpliktelser i forhold til den ikke eksisternde ridderorden. Hvis saken mot Breivik hadde blitt gjennomført på samme måte som alle andre straffesaker fram til da, så ville jo Breivik ha blitt frikjent for straffeansvar. Hans adferd i ettertid kan vel også nå bidra til å kaste lys over innholdet i de to psykiatriske utredningene.

Det er jo ett av de momentene som vektlegges i begge de to psykiatriske utredningene som kommer fram til motsatt sluttkonklusjon. Finner vi tak i de? Hva var det han var høy på? Kan ikke huske denne detaljen, men det kan vel godt tenkes at det stemmer. I ettertid så har vi jo også atferden i fengsel og i et par rettsaker å ta med i betraktning. Hvis man kommer inn i rettsalen og så gjør nazi-hilsen til dommeren og forventer å få rettens sympati, så er man vel kanskje ikke helt "rett sammenskrudd". Det bør vel da være litt mer enn en skrue som er løs. Hvis Fjottolf bare har fokus på sin eget ve og vel, og sin egen egoisme, hvorfor gjennomfører han da en adferd konsekvent, gjennom flere år, som er bare til skade for han selv, og som bare vil forverre situasjonen? Framstår ikke dette vel nærmest som det vi kan kalle "irrasjonale handlinger" og "en gal mans verk"? Håper at de to psykiatriske utredningene, med motsatt konklusjon blir lenket opp og at psykiatristudentene henter fram sine lærebøker 🙂

De som eventuelt holder på med å lese det pensumet, inviteres da til en diskusjon rundt innholdet i de to psykiatriske utredningene, hvis vi da kan finne dem fram. Her bør det jo være mye interessant og relevant å sette seg inn i.

Nå var det vel også snakk om at Fjottolfen var ridder og leder av en hemmelig orden som vel viste seg å ikke eksistere, og at denne viktige ikke eksisterende ordenen var en viktig og primær grunn til hans handlinger. Det var jo også mye tvil og uenighet rundt diagnosen, og flere diagnoser som var i motstrid til hverandre. Hvorfor skulle det ikke være en ide å prøve ut noen antipsykotiske legemidler for å se om dette hadde en effekt mot disse vrangforestillingene? Hvis Fjottolfen kunne komme seg ut av hele straffen og hele fengselsregimet bare ved å si at "joda jeg var psykotisk i gjerningsøyeblikket", og "jeg er vel sannsynligvis litt psykotisk nå også", er i dette da en liten indikasjon på at det er nettop det han er? Ville ikke en normalt rasjonelt tenkenede person ha valgt vekk hele straffen, enn å velge å ha den, ved å holde fast ved vrangforrestillingene? Hvis antipsykotiske medisiner kunne dempe noen av disse vrangforestillingene, ville ikke dette være en indikasjon på at det faktisk er psykose som ligger bak? Hvis Fjottolfen bare var "narsisistisk" og "dyssosial" ville han ikke da valgt løsninger og handlinger som fungere best mulig for han selv? Så vidt jeg kan huske så var konklusjonen i den første psykiatriske utredningen entydig at Fjottolf var psykotisk i gjerningsøyeblikket, slik at han ikke kunne stilles til ansvar. Uredningen og konklusjonen ble satt til side av fagdommer, og det ble gjennomført en ny psykiatrisk utredning, som konkluderte motsatt, at han var tilregnelig og kunne stilles til ansvar. Fjottolf selv var sterkt uenig i den første utredningen som villa ha frikjent han for straffeansvar og han argumenterte sterkt for at han var tilregnelig og måtte dømmes og straffes. (Av hensyn til hans viktige posisjon i en ikke eksisterende ridderorden?!) Er dette et handlingsmønster som passer inn for en person som bare har fokus på seg selv og sin egen egoisme og som er ved sine "fulle fem"? Handlingene framstår nok som litt mer "skullete og irrasjonelle" enn det. Begge de to psykatriske utredningene, som hadde motsatte konklusjoner, ble den gang publisert på Internett. Det skulle vært interessant å gå gjennom dem en gang til, og diskutere litt omkring innholdet, nå i ettertid. Er det noen som har linkene? Her er ellers litt syn på saken i ettertid: Aftenposten

Nå har det jo vært slått fast ved dom at han i alle fall ikke var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Da kan han jo heller ikke tvangsbehandles med mindre han samtykker til slik behandling. Hvis man argumenterer med at "ja, han var jo ikke psykotisk i gjerningsøyeblikket, men det fengselsregimet vi har lagt opp for han, det har gjort han psykotisk, nå i ettertid", så har man vel et lite argumentasjonsproblem i forhold til det som går på forsvarlige soningsforhold. Men hvis man nå tenker seg at Fjottolfen sa seg enig i å prøve ut antipsykotiske medikamenter for å se hvordan dette virker inn på den generelle helsetilstanden og oppfattelsen av verden og virkeligheten, er det da utenkelig at medikamentene da kunne få vekk noen av de vrangforestillingene, som man mener at denne Fjottolfen egentlig har? Hva mener du at pensum eller pensumbøkene i psykiatri sier om det? I hvilken bok og hvor? Finnes det eventuelt fagressurser på nett, som kan kaste lys over den problemstillingen? Hvis man for eksempel bruker noen av de kjente legemidlene mot schizofreni og personen har vrangforestillinger som følge av sin schizofreni, vil ikke da disse legemidlene kunne bidra til å dempe eller å ta vekk disse vrangforestillingene?

Det stemmer jo, men prisen kan jo kanskje fortsatt bli lavere enn for fiber fram til hver leilighet, og det blir jo ingen større praktisk forskjell om man eventuelt bruker en utendørs antenne og en router pluss wifi inne i leiligheten. Har brukt Ice sitt nett gjennom flere år. Reiser en del og graden av mobilitet er da mye viktigere enn "høyest mulig teknisk kvalitet hjemme". Ice sitt nett har så langt fungert helt OK, rundt omkring i Norge, rundt i Europa og utenfor Europa. Stasjonær fiber hjemme i leiligheten har aldri vært noe behov. Har man behov for en giganett tilkobling så har man jo det også, men den tilgangen behøver jo ikke å være hjemme i leiligheten.

Ja, men det er vel også derfor man planlegger "5G sendere" tett i tett og på rekke og rad, gatelangs? Høyere frekvens, kortere rekkevidde og større lokal kapasitet, er det ikke det som er opplegget?! (Husker faktisk ikke hvor jeg leste om dette, om det var en NOU, eller hva det var.) Det vil jo si at det fortsatt alt vesentlig er fiber, men det er altså de siste meterne til 5G senderen borte i gata som kjører via radiosignal. Fiber går da fram til "lokal 5G sender" i stedet for til "lokal wifi sender", slik at det er flere brukere enn en bruker, som er koblet opp mot fiberens termineringspunkt. Det er jo sånn sett ikke snakk om "fiber eller 5G", men bare om hvordan man kobler opp sluttbrukeren mot fibernettets termineringspunkt, via "lokal wifi" eller via "lokal 5G sender". De to løsningene vil nok sannsynligvis bli brukt om hverandre og også i kombinasjon med mer tradisjonelle "4G/5G sendere" som dekker litt større områder.

Det er vel sannsynlig at vi vil se forskjellige teknologiløsninger i bruk ved siden av hverandre. Det er mitt inntrykk at utviklingen vil gå i retning av "5G på gatenivå", slik at i stedet i stedet for "wifi i hver leilighet" så kan man ha "5G wifi funksjonalitet" på gatenivå. Da kan det jo også være at den tekniske ytelsen til 5G blir så bra, at det ikke er så mye å vinne for "folk flest" ved å oppgradere til fiber. Har ellers streamet TV i mange år via 4G/5G og det har jo aldri vært noe problem. Tror ellers at også lyse sitt fibernett også overfører "TV signaler" via standard Internett format. (TCP/IP)

Hele verdens Internett, inklusive 4G/5G nettene er jo bygd opp ved hjelp av fiber, så det er nok ikke noen flopp. Internett er jo alt vesentlig ett nettverk av fibernett, og det er jo slik som det fungerer. En annen problemstilling det er jo om det er hensiktsmessig eller nødvendig å legge fiber helt fram til sluttbruker. Her kan man nok tenke seg at det blir billigere, mer effektivt og "godt nok" å sette opp forholdsvis tett med 5G sendere, som kan dekke den siste delen av transport av data fram til sluttbruker, i en gate eller en bydel. Tenker at Lyse sitt oppkjøp av Ice er en del av en slik erkjennelse av at flere sluttbrukere etter hvert ikke vil ha behov for noe mer enn ytelsen til et godt 5G nett. Bruker selv tilkobling med Ice sitt 4G/5G nett for hjemmebruk. Har brukt denne løsningen i mange år og er godt fornøyd. Har også en server som står på datasenter med gigabitlinje, og om jeg bruker 4G/5G eller fiberen for fjernstyring og kommunikasjon fra egen PC og ut til server, det spiller jo i praksis ikke noen større rolle. Skulle likt å ha Starlink i seilbåten, men der blir liksom Ice sine ca 400,- kr litt mer overkommelig enn Starlink sine 12.295,- Kr https://www.starlink.com/no/boats

Kikket litt på hv som fantes av rettskilder, ikke for at jeg visste svaret på denne problemstillingen, men heller på grunn av at jeg ikke visste svaret. Ser at det finnes en egen hundelov, der alle sentrale rettsprinsipper rundt "hund" er samlet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-74 https://snl.no/hundeloven Det finnes også en forskrift om hunder, som for det meste gjelder farlig hunder. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-08-20-1204 De generelle prinsippene som følger av avtaleloven, må vel gjelde, og sannsynligvis så gjelder også kjøpsloven (?!) Kan ikke se at det står noe spesielt om merking av hund, eller om chip, og da er man vel litt over i avtalerettslige problemstilliger, og rett nok da er jo problemstilligen "hva står i kjøpsavtalen"? På den annen side så kan det jo være at det ikke finnes noen skriftlig kjøpsavtale, men at man kan dokumentere på annen måte, ved for eksempel dokumentasjon av bankoverføring. Mener å ha hørt om en del tilfeller, der det har vist seg at hunden enten har hatt en sykdom, eller andre helsemessige problemer eller feil, der kjøperen har fått tilbake deler av kjøpesummen. Man skulle jo tro at manglende "omchipping" kanskje også kan gi grunnlag for å kreve tilbakebetaling av deler av kjøpesummen. Man kan i alle fall sette fram et krav om tilbakebetaling av deler av kjøpesummen, for eksempel halvparten, og så kan man jo se om ikke dette motiverer selger til å "omregistre". Rett sted for å få mer info om hvordan man kan gå fram i forhold til saken bør vel kanskje være Norsk Kennelklubb: https://www.nkk.no/hunderaser-og-kjop-av-hund/velkommen-til-norsk-kennel-klub Her er NKK sin standardkontrakt, og der står det også noe om omregistrering: https://www.nkk.no/getfile.php/13275408-1710340447/Dokumenter/Registrering/Eierskifte/NKKs kjøpeavtale.pdf Det hadde vært veldig interessant om det på et senere tidspunkt ble lagt ut info om hvordan denne saken endte opp.

Har hatt 2 stk 50cc scootere tidligere og har nå en 125 cc lett motorsykkel pluss også en 1100 cc tung motorsykkel. Når det gjelder små scootere så ville jeg ikke være så optimistisk mht levetiden. Det er veldig smått og spinkelt og motor/gearkasse minner vel nærmest på en fiskesnelle. Scootere er heller ikke så lett å skru på. Den lette motorsykkelen er mye enklere å skru på selv, og den er også lettere å få over trapper og hindre, på grunn av hjulstørrelse og ellers fasong/tyngdepunkt, osv. Vil tro at en moped av litt klassisk type, vil ligne litt på den lette motorsykkelen, slik at den vil være et bedre valg. Vil si at til lokal småkjøring, så fungerer 125 cc'en aller best, og den er veldig praktisk å ha med å gjøre, for å få den gjennom dører, lempe på osv. Ville vel tro at en moped av tradisjonell type og med store jul, vil fungere noenlunde på samme måte. En scooter minner vel nærmest om et klumpete lite såpestykke, med et hjul i hver ende, som ikke kan noe annet enn å kjøre på asfalt.

Kravet ut i fra folketrygdeloven er jo at man har vært i arbeid i mer enn 4 uker og så er det vel i praksis også krav til minstenivå for lønn. Hvis man skal fordele 30.000 over 4-5 uker, så blir det jo ikke til den veldig store lønnen. Videoen er jo absolutt interessant, men jeg tviler på om den gir et 100% riktig bilde av situasjonen. Dette er jo det som står som vilkår i folketrygdeloven § 8-2: https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§8-2 Hvis NAV kan argumentere for eller sannsynliggjøre, at det ikke dreier seg om at det reelt arbeidsforhold, men bare en "formell konstruksjon" for å hente ut sykepenger, så kan man jo argumentere for "medlemmet ikke har vært i arbeid". Denne vurderingen kan jo så prøves for en domstol. For en del bransjer og forretningsområder så vil det jo imidlertid være normalt og ut i fra plan og forventninger at man driver med underskudd i en utviklingsfase, fram til forventet overskudd for eksempel etter noen år. Et eksempel er jo Hubro Therapeutics som startet opp i 2019 og som ble slått konkurs i 2024 etter å ha tapt aksjekapital og investerte midler. Det er jo ikke slik at de ansatte ikke har vært i jobb i løpet av disse 5 årene, og at de ikke har opparbeidet trygderettigheter, selv om selskapet ikke tjente penger. https://www.shifter.no/notis/investinor-stottet-kreftvaksine-oppstart-konkurs/315289 Men i praksis så er det nok sannsynligvis rett, at hvis man tar ut så lite som 30.000,- kr i lønn, over 4 måneder, uten at selskapet har vært i reell drift, så blir det nok ikke mye trygderettigheter ut av det. Hvis det ikke var begrensninger i forhold til dette, så kunne man jo bare låne et beløp, og så ta ut en høy lønn over en kort periode, og så bruke de sykepengene som man da hadde rettigheter til, til å tilbakebetale lånet og på den måten "lure systemet".

Den eldste elektriske sykkelen kjøpte jeg for 4-5 år siden og den har gått problemfritt hele tiden. Det var en slik. (Kostet noe mindre da.) https://www.jula.no/catalog/fritid/sykkel/sykler/el-sykler/el-sykkel-010457/ Grunnen til at jeg kvittet meg med 50cc scooteren, som jeg kjøpte brukt for 6.500,- var at det etter hvert påløp uforholdsvis dyrt vedlikehold. Har også en sammenleggbar elektrisk sykkel kjøpt hos Elkjøp. https://www.elkjop.no/product/sport-hobby-og-fritid/elektriske-kjoretoy/elsykkel/vaya-mini-elsykkel-735129-sort/595073 Den har også fungert feilfritt, men den virker ganske spinkel, så jeg er ganske forsiktig med den. Bruker mest sykkelen fra Jula, som virker veldig bra og solid. Elsykkelen (fra Jula) koster jo bare en brøkdel i bruk i forhold til scooteren som ble ganske dyr i drift pga krav til vedlikehold. Når jeg tenker meg om så hadde jeg faktisk 2 scootere, først en kinesisk og så en fransk. Det var problemer og dyrt vedlikehold med begge.

Har tung og lett motorsykkel og elektrisk sykkel og har hatt 50cc scooter. Vil mene at det er en del lettere å lempe på en lett motorsykkel/moped enn på en scooter, selv om de veier noenlunde det samme. Ville aldri ha forsøkt å lempe den tunge motorsykkelen opp eller ned ei trapp, men for den lette skulle det nok ha gått, eventuelt med en person til å hjelpe meg. Ellers så er vel erfaringen den at en elektrisk sykkel, den gjør stort sett den samme nytten som den 50cc scooteren, som jeg hadde en gang i tiden. Begge deler kan brukes til å kjøre lokalt, uten at man blir særlig sliten.