arne22

Det er jeg 100% siker på. Man må ha kjøpt retur for at forsikringen skal være gyldig. Grunnen til at jeg vet det, det er at jeg testet det ut ved å la være å kjøpe retur, og fikk beskjed under veis om at jeg ikke hadde noen reiseforsikring i og med at jeg ikke hadde kjøpt noen returbillett, før avreise i fra Norge. Sjekket så litt rundt for å finne et forsikringsselskap som ville tegne forsikring mens jeg var på reise. Det var nesten ingen, men fant til sist fram til et dansk selskap som kunne tilby dette. Husker ikke navnet nå, men har sikkert de gamle e-mailene. Det varierer litt mellom selskapene. Noen krever at reisen skal starte og slutte hjemme, eller i Norge, og for noen av selskapene så er det tilstrekkelig at reisen starter og begynner i norden. Dette pleier å framgå klart av vilkårene for polisen og disse bør alltid leses nøye. (Slik at man ikke ender opp slik som meg, den gangen før i tiden, da jeg hadde reist av gårde og så oppdaget at jeg ikke hadde noen forsikring.) Edit: Kan ikke huske hvilket selskap som var villig til å forsikre meg etter at jeg hadde reist av gårde uten ferdigkjøpt returbillett før avreise, men ser at man kan ha mulighet for dette hos Gouda, ut i fra en individuell vurdering: https://www.gouda.no/privat/spoersmaal-og-svar Ett av vilkårene den gangen var at forsikringen ikke ville være gyldig for skader eller sykdom som oppsto i løpet av de første 14 dagene.

Det var da en interesant problemstilling. Prinsippet skal vel være at kravet for å bli dømt i en straffesak er "det skal være bevist utover enhver rimelig tvil". Dette står ikke nedskrevet i lovteksten, noe sted man det skal være et rettsprinsipp som er innarbeidet av domstolene. Annerledes stiller det seg for et "administrativt forelegg" for eksempel et "forenklet forelegg" etter veitrafikkloven. Da er kravet til bevis mindre. Men om man nekter å vedta, slik at saken kommer for retten som "straffesak" og bilfører sier det ene og politimannen sier det annet, er det da virkelig slik at retten da håndhever prinsippet "skal være bevist ut over enhver rimelig tvil", eller er dette rettsprinsippet "på glid"? Man har da lest om saker der vedkommende "trafikksynder" har blitt frikjent på grunn av mangel på godt nok bevis. Mener at det hovedprinsippet som er skap ut i fra rettspraksis er at for å ilegge straff så er kravet til bevisførsel det samme enten straffen er bot eller fengsel. For saker som ikke dreier seg om "straff" men der i mot, for eksempel et "kommunalt gebyr", så gjelder det vel de samme rettsregler som for andre økonomiske saker.

Synes at trådstarter beskriver noe av den type reise som jeg driver med, selv om jeg stort sett holder meg på ett kontinent av gangen. Slik som jeg opplever og har erfart mitt behov, så er avbestillingsforsikring noe jeg aldri har hatt behov for. Reklamasjoner som dekkes av kredittkort, men ikke av reiseforsikring, det har det vært en del av. (Flyturer som ikke har blitt gjennomført av operatør, hoteller som ikke har fungert, osv, osv) Hvis det er mulig i forhold til pris, så kan billetter med fordel kjøpes som ombokbare enkeltstrekninger, slik at man ikke mister returen eller reisen videre ved "uønskede endringer". Også lurt å legge inn en "god pause" mellom flightene i tilfelle forsinkelser. Ville nok ha fokusert på å forsøke å få opp rammene for kredittkortene. Jeg har tidligere diskutert muligheten av å sette inn "positivt beløp" med noen av kredittkortselskapene, Slik at man har innestående beløp pluss kredittgrense til bruk. I alle fall ett kredittkortselskap svarte faktisk at det var helt greit. Man behøver jo heller ikke vente på regningen før innbetaling, slik at hvis man har kjøpt for eksempel en billett, så kan man betale beløpet inn på kredittkortet umiddelbart, slik at kreditten er belastet bare i veldig kort tid.

interessant. Går ut i fra dette er en forsikring som man kan få tilgang til, gjennom "jobben"? Dvs at man må være ansatt i en bedrift som har en forsikringsavtale med Gouda. Ser at vilkåret om at man må oppholde seg 6 av 12 måneder i Norge fortsatt er der, likt med "helårsreiseforsikring". Så er maksimal lengde på den enkelte reise økt i fra 45 til 90 dager. Det gjør vel "business flex super familie" er litt dårligere egnet enn de beste gratis-forsikringene man får med kredittkort?! (Hvis målet/ønsket er å være mest mulig bortreist i løpet av en periode på ett års tid.) Grunnen til oppfølgingen fra min side, det er ikke for å være "kranglete", men at jeg er på reise akkurat nå, og da skulle jeg veldig gjerne være mest mulig oppdatert på forsikringer. Jeg pendler også tilbake til Norge for å ikke overskride de begrensninger i reiselengde som gjelder. Det koster jo litt ekstra. Hadde det ikke vært nødvendig så hadde jeg nok ikke lagt opp til disse periodene hjemme i Norge. En annen side ved saken, det er jo at en del saker viser seg å ikke være en forsikringssak, men en reklamasjonssak. Har man for eksempel kjøpt en flyreise med debitkort som blir kansellert av flyselskapet, uten at man får pengene tilbake, da har man en reklamasjonssak. Etter at jeg tapte ca 8.000,- på å bruke debitkort og betalt reiseforsikring, så skiftet jeg over til kreditkort og gratis reiseforsikring. Etter det så har pengene alltid kommet tilbake, ikke som forsikringssak, men som reklamasjonssak, ved kjøp med kredittkort. Ved bruk av kredittkort så er man godt beskyttet av "Lov om finansavtaler", og det har så langt og i praksis vist seg å være mer verdt enn selve forsikringen. Her er en oversikt over noen av de kredittkortene som gir 90 dager. Det finnes flere, og BankNorwegian er jo feil, for der er det jo nå redusert til 45 dager. https://www.nettavisen.no/kredittkort/reiseforsikring/ Business Flex Super NO 676.4 (20 01 22).pdf

Ser at Gouda helårs reiseforsikring dekker reiser på opp til 45 dagers varighet, og at det også er et vilkår at man oppholder seg minimum 6 måneder i Norge pr år. Det er jo en del større begrensninger enn det som følger med en del av gratisforsikringene med kredittkort. https://www.gouda.no/privat/reiseforsikring/helaarsreiseforsikring Betalte selv flere tusen kroner i året for reiseforsikring, intil jeg oppdaget at jeg hadde dårligere vilkår enn det som følger med enkelte av de gratisvariantene som følger med kredittkort. Tapte ved en anledning noen kroner på gunn av at jeg hadde en betelt forsikring som ikke dekket tapet, mens at et kjøp med kredittkort og bruk av gratis frosikring ville ha dekker. Gouda har også noe man kaller for "enkeltresiseforsikring" som skal kunne dekke reiser på intil et års varighet: https://www.gouda.no/privat/reiseforsikring/enkeltreiseforsikring

Man bør være oppmerksom på at en helårs rerisefrosikring han vare så lite som 45 dager, dvs at forsikringen gjeldr hele året, men man må hjemmom til norge hver 45 dag. Noen av gratis de forsikringene som følger med kredittkort kan vare opp til 90 dager, dvs samme prinsippet, men man må være hemmom hver 90'ene dag, eller oftere. Banknorwegian har hatt en veldig god forsikring fram til nå. Den har vært på 90 dager, men de har sendt ut melding om at den nå reduseres til 45 dager. Så er det jo et annet viktig prinsipp, ved bruk av kredittkort, det er jo at hele reisen må være kjøpt med tur/retur til Norge eller norden (det varierer vel litt) før avreise. Man kan ikke kjøpe utreise, og så returen sånn litt etter hvert. Da blir den perioden man kan være borte vesentlig mindre. Man bør lese vilkårene godt og tenke over hva det egentlig er man har bruk for. For min del så vil jeg si at slike ting som bagasjeforsikring og slike småting er tilnærmet verdiløst. reiser for en stor del med tannbørste, PC og kanskje en ekstra underbukse, og så kredittkort. Erfaringen er vel den at reisen blir veldig mye enklere med lite eller ingen bagasje. Det eneste som har verdi for meg, det er en forsikring som kan dekke alvorlig sykdom eller eventuelt en større ulykke. Resten vurderes som unødvendig. Ingen av de vanlige helårs reisefrosikringene eller de som følger med kredittkort vil dekke ett års sammenhengende reise. Da må man svinge innom NOrge i hvert fall hver 3'dje måned. (Har sett at det er noen som dekker 120 dagers reise, men da stiger prisen ganske mye. Det kan nok være lurt å ha med seg noen "nullstilte" kredittkort, slik at man har en brukbar "reisekasse" hvis man må forskudtere sykehus eller legebehandlig eller noe slikt.

Det er vel i prinsipp en kontrakt med en løpetid på 3 år, og etter de 3 årene så er det vel i prinsipp snakk om en ny kontrakt og et nytt leieforhold. Så da er det vel faktisk lov (dessverre) å gi et nytt avtaletilbud og så la det være opp til leietaker å akseptere eller ikke akseptere. Det kan vel være akkurat det som huseier spekulerer litt i ? (Hvis man samtidig tilbyr tilsvarende leilighet for lavere pris.) I prinsipp så er det vel (nesten) fritt fram å sette krav om en ny leie, men ser at det faktisk er en begrensning i husleieloven: Man vil nok kanskje tro at det skal ganske mye til før man har kommet opp på et nivå som retten vil mene er "urimelig".

Det kommer jo an på om leietaker er myndig eller ikke. For myndig leietaker så kan huseier ikke levere ut personopplysninger. For umyndig leietaker, dvs leietaker under 18 år, så stiller det seg vel annerledes, ref Vegemålsloven § 16 og 17

Det vil jo alltid, (eller vanligvis) være en vurderingssak om mangelen er alvorlig nok til at kjøpet kan heves. Hvis kjøretøyet levers til EU kontroll og eventuelt ikke går gjennom, da er det vel forholdsvis klart nok at kjøretøyet ikke kan brukes til sitt formål, slik at kjøpet da kan heves. Det skulle man vel i alle fall tro.

Det må vel være midt i blinken. Selv on en avtale pr mail kan være bindende så må jo den som eventuelt inngår avtalen ha en nødvendig fullmakt til å inngå en avtale, på vegne av firmaet. Så må det jo også framgå "klart nok" hva det er som er avtalens faktiske innhold.

Det er vel rettspraksis som tilsier at gyldig avtale kan inngås pr mail, og at avtalen da er gyldig, slik at bindende avtale kan være inngått, men det må da framgå av avalen at det er en avtale og hva avtalen omfatter. Forskjellen mellom signert kontrakt og avtale pr mail, vil vel først og fremst være hvis motparten bestrider å ha sendt noen mail. Det står ikke nevnt noe spesielt i Avtaleloven om at avtaler må ha underskrift og det står heller ikke noe om et slikt krav i Husleieloven.

Ekteskapsloven §39:

Ja, det står vel så, men det er jo ikke i samsvar med det som Tore Strømøy selv sier i opptakene, av han selv, med han selv. Der kommer det jo fram at det er han selv som er initiativtaker og som står som ansvarlig for serien. Det som Tore Strømøy sier i serien, det er jo at Bamsegutt har sendt mail til nær sagt alle i denne verden inntil han finner fram til Tore Strømøy, som er den som bestemmer seg for å reise ned for å ta initiativet til å redde Bamsegutt. Den informasjon som så formidles av Tore Strømøy må så, etter mitt syn kunne karakteriseres som uetiske usannheter. Husker ikke hvilket kronebeløp som ble nevnt for å beskrive Bamsemannens nødsituasjon. Tror det var 14.000,- kr. Det som Tore Strømøy så lar være å nevne at med dagens vekslingskurs og prisnivået på Filippienene så tilsvarer 14.000,- en lokal kjøpekraft på ca 70.000 NOK. Bamseguttens inntktsnivå var med andre ord 2-4 ganger høyere enn hans Filippinske naboer, når han var i sin ytterste nød og ikke hadde mulighet til å spare til hjemreisen, slik at han hadde behov for noen norske millioner i støtte for å komme seg hjem. Da ville det være bedre å gjennomføre en innsamling til hans Filippinske naboer som går på jobb hver dag og som tjener 25-50% ad det som Bamsegutten hadde som inntekt, når han var i sin ytterste nød. Dersom det virkelig er NRK som står bak dette uetiske programmet, da er det ikke bare Tore Strømøy, men også kringkastningssjefen som skulle hatt sparken.

Det er ikke mitt intrykk. Har sett serien og den framsto vel som noe "selvprodusert". La ikke merke til noen kamerafolk, lydfolk eller noen andre enn Tore Strømøy pluss lokale Filippinere på disse videoene. Kilder eller websider som kan indikere noe annet? Vile tro at den praktiske framgangsmåten er "halvfabrikata" som levers til sluttføring i samarbeid med produksjonsavdeling hos NRK, slik at det aller meste av "det journalistiske" skjer som egen selvstendig produksjon. Teknisk sluttproduksjon vil da skje i samarbeid med NRK sin produksjonsavdeling, hvis det eventuelt forholder seg slik.

Ja, si det. Det framstår vel heller ikke som videre sannsynlig at NRK ble slept med ned til Filippinene for å gjøre opptak av Bamsegutt. Skulle tro at det var "selvprodusert". Står det oppgitt noe sted?

Det mest sannsynlige, det må vel være at det er Tore Strømøy, som har tatt initiativet til å opprette sitt eget aksjeselskap i 1995, og å jobbe gjennom dette, på grunn av han ønsket en større grad av frihet og selvstendighet enn det som var mulig å oppnå i et ordinært ansettelsesforhold. Sånn sett så var jo for eksempel serien om Bamsegutt produsert i egen regi, med de feil som dette medførte, og ikke under ansvar og ledelse av NRK. Når man gjennomfører dyre produksjoner som så må trekkes tilbake og blir til en belastning for NRK, og andre feiltrinn, så ville det jo være noe merkelig om dette ikke fikk konsekvenser.

Det er jo ikke en personalkoflikt, i forhold til oppdragsgiver, når vedkommende er ansatt i sitt eget aksjeselskap, og driver virksomheten ut i fra eget ansvar og og egen risiko. https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=971090642 https://www.proff.no/selskap/tore-strømøy-as/trondheim/underholdning-og-arrangørtjenester/IG25UC207QQ https://info.altinn.no/starte-og-drive/starte/for-oppstart/arbeidstaker-eller-naringsdrivende/

En faktor vil sannsynligvis være graden av selvstendighet i arbeidsutførelsen. Hvis arbeidsutførelsen skjer under selvstendig ansvar, økonomisk og faglig, da er jo NRK ikke arbeidsgiver. Da har Tore Strømøy fungert som arbeidstaker hos seg selv og i sitt eget firma.

Har ikke med meg normen der jeg er, og hvis det står i normen at man kan bruke en slik industrikontakt i bolig, da er det jo OK.

Utviklingen i omsetningstall og og utviklingen av markedsandeler, kan vel være en av flere indikatorer for hva man kan forvente av overskudd og fortjeneste i framtiden.

Men det er jo det som er selve kjernen i rasjonalismen fra 1600 tallet. Med dette som utgangspunkt så har man jo definert sitt eget ståsted som å være rasjonalist, og så satt premissene for at "sannhet" skal defineres ut i fra premissene til Rene Descartes. Det er da ingen ting i veien for å gjøre det. Samtidig så bør man vel være klar over de begrensningene som ligger i disse premissene. Det er jo sånn sett bare å sette i gang med å formulere hva denne definisjonen av "sannhet" er med utgangspunkt i rasjonalismen. Hvis man bruker andre "filosofiske systemer" som referanse, så vil man kanskje komme ut med andre definisjoner av hva "sannhet" er. Det er jo heller ikke noe i veien for å utarbeide et sett med forskjellige definisjoner på hva sannhet er, med utgangspunkt i forskjellige referansesystemer. Vil nok si at hele filosofifaget er like interessant. Heidegger er jo bare et eksempel på noe som er litt forskjellig i fra den tradisjonelle rasjonalismen. Filosofi er jo når det kommer til stykket ikke bare et unyttig fag som finnes inne i nedstøvete reoler, men som også har en del å gjøre med den praktiske virkelighet. Man kan for eksempel tro og mene at dersom man innleder og gjennomfører et økonomisk samarbeid med store stater som er diktaturer, da er det en "iboende sannhet" at befolkningen i disse landene vil ønske seg åpenhet og demokrati, slik at hvis disse landene tilføres teknologi og økonomisk vekst, da vil disse landene utvikle seg til å bli til demokratier som tilpasser seg såkalt "vestlige verdier". Her var det vel noe med premissene for denne "sannheten" som viste seg ikke helt å stemme? Hva som er sannhet, og hva som passer som referanser og oppfatninger av hva som er grunnlaget for sannhet, vil nok kunne variere en del ut i fra hvilken del av virkeligheten man forholder seg til. For mange realfag, så vil jo rasjonalismen passe godt som et utgangspunkt. Det er jo sånn sett bare å gå i gang med å utarbeide en eller flere definisjoner av hva "sannhet" er, og så kan man ut i fra utformingen av disse definisjonene kunne identifisere hvilke "filosofiske referansesystemer" det er som ligger til grunn for de ulike definisjonene.

Hvis man i større grad klarer å feildimensjonere en elektrisk kurs i en "vanlig enebolig" eller tilsvarende, da mangler man vel ikke bare "etterutdanning" men også enhver form for elektrofaglige kvalifikasjoner. Med "vanlig enebolig" så menes en bolig som faller inn under regelverket i "den forenklede bolignormen". Den originale NEK 400 kan være krevende å sette seg inn i, men i den forenklede utgaven, så kan man lese det meste rett ut av normen. Siste større endringer som gikk på dimensjonering, i NEK 400, var vel så vidt jeg kan huske i 2010. Ellers så har det vel vært endringer for litt mer spesielle ting som lading av elbil, bruk av solcellepaneler, osv.

Dette sier jo FEL §9 noe om: Og så neste ledd: https://lovdata.no/forskrift/1998-11-06-1060/§9 Det ligger jo et overordnet ansvar og faktisk et hovedansvar på eier og bruker, men det ligger vel også i sakens natur, at det ikke er et krav at den enkelte boligeier skal være elektrofagmann, slik at at vedkommende til enhver tid kan overprøve de elektrofaglige vurderingene til installatør og elektriker. Hvis huseier har brukt en godkjent installatørbedrift og sørger for å få utarbeidet samsvarserklæring, så har nok huseier i utgangspunktet en god sak. Det er jo et normkrav i NEK400:2022 at man skal ha fast oppkobling og ikke bruke stikkontakt. I teorien så kan man avvike normkrav hvis det kan dokumenteres et tilsvarende sikkerhetsnivå. For å kunne utføre denne vurderingen og utarbeide tilhørende dokumentasjon, så må man ha gjennomgått opplæring i elektrofag over ca 10 år, eller mer, slik at man har godkjenning som elektroinstallatør. Det er vel noe tvilsomt om man finner noen praktiske eksempler på at "en godkjent installatør" kobler opp en varmtvannsbereder på et nytt anlegg vha en 16A stikkontakt beregnet for utendørs bruk.

De store postene for ganske mange vil jo være bolig og bil. Hvis man vil spare mye og slik at det monner, så kan man gjøre dette: 1. Selge bilen og kjøpe inn en forholdvis billig elektrisk sykkel 2. Si opp eller selge boligen. Kjøp en båt og flytt inn i båten. 3. Si opp alle unødvendige abonnementer. 4. Si opp alle unødvendige forsikringer. Hvis man gjennomfører disse 4 "tiltakene", så vil man ha en god økonomi selv om inntekten er lav. God økonomi vil si at man har større inntekter enn utgifter, slik at det blir noe til overs hver måned.

Det er vel ikke tvil om at det finnes en rettskilde som beskriver hva et sameie er. Lov om boligsameie utelukker jo ikke andre eierformer enn sameie, for eksempel borettslag eller direkte eierskap til enebolig med eget gård og bruksnummer. Den første utgave av lov om eierseksjoner kom i 1997, og litt av spørsmålet er jo da: Hva gjorde man før 1997, var det slik at man da måtte kjøpe hele bygården for å være "selveier". Mener at jeg bodde i en selveierleilighet før 1997, altså før loven om eierseksjoner kom. Hvis man skulle se litt mer i detalj på hvordan man regulerte eierforholdene rundt leiligheter før 1997/1998, og altså før lov om eierseksjoner, så vil jeg mene at lovforarbeidene til den første eierseksjonsloven, må være det rette sted å kikke. Vet ikke svaret, men det blir jo litt off topic i forhold til denne tråden, som faktisk handler om et boligsameie.