arne22

Har ikke alt for mye greie på dette, men i alle fall litt. Etter VG1 TIF så er det mange muligheter. En av dem er kryssløp til automasjon. https://www.vilbli.no/nb/nb/no/automatisering-fag-og-timefordeling/program/v.tp/v.tptip1----_v.elaut2----_/p2#kursKolonne2 Det er jo mange automatikere som jobber offshore, men det er sikkert enda flere som ikke gjør det, slik at en automatikerutdanning åpner opp for muligheter men den gir jo ikke noen garanti for at man får seg jobb offshore. Etter VG2 automasjon finnes også muligheten FO operatør - Eller fjernstyrte undervannsoperasjoner: https://www.vilbli.no/nb/nb/no/fjernstyrte-undervannsoperasjoner-fag-og-timefordeling/program/v.tp/v.tptip1----_v.elaut2----_v.elfuo3----_/p2#kursKolonne3 Så er Kjemi Prosess (og produksjon) en mulighet: https://www.vilbli.no/nb/nb/no/kjemiprosess-og-laboratoriefag-fag-og-timefordeling/program/v.tp/v.tptip1----_v.tpkpl2----_/p2 Eller man kan sikte seg mer inn mot "drilling" via VG2 Brønnteknikk: https://www.vilbli.no/nb/nb/no/bronnteknikk-yrker-og-kompetanser/program/v.tp/v.tpbrt2----/p3 https://offshoreutdanning.no/borer-driller/ Det er mange forskjellige yrker og utdanninger å velge i, etter VG1 TIF som kan være "offshorerettet". Ville tro (uten egentlig å vite det sikkert) at VG2 Brønnteknikk er det alternativet som er mest "offshorerettet".

Jeg har brukt propangass for oppvarmin på hytta gjennom en periode på godt og vel ett år. Det har gitt noen ganske behagelige strømregninger, men kanskje ikke et inneklima som alltid er like behagelig. Propanovner produserer jo CO2 som går rett ut i rommet, og sikkert noen flere avgasser også, i litt mindre kvantum. Hadde man hatt en propanovn som hadde en eller annen form for skorstein eller eksosrør, slik at man fikk avgassene ut, så kunne propan ha vært en perfekt løsning ved høye strømpriser. Tror det noen slike propanovner beregnet for bruk ombord i båter, men tror det ligger veldig høyt i pris. Vannbåren varme drevet av propan kunne også vært en teoretisk løsning. Er det noen som kjenner til, eller har en løsning for fyring med propan på en slik måte at det ikke forpester inneklimaet for mye med avgasser som går rett ut i lufte? Kunne man bare få vekk noe av dette så ville propan ha vært en veldig bra løsning for "varm hytte". Når man bruker strøm til lys og PC og slike ting så er jo strømforbruket mikroskopisk og regningene like så. Når man fyrer og koker med propan da har man så godt som 100% kontroll på kostander, og man "forhåndsbetaler", når man kjøper gassflaskene, slik at det aldri kommer overraskelser.

Det som vi på forum faktisk kan gjøre det er å finne fram informasjon: https://www.helsenorge.no/sykdom/ore-nese-hals/betente-mandler/ https://nhi.no/sykdommer/orenesehals/svelget-midtre-del/halsbetennelse/

Dett er "standad ingeniørfag". Her er en artikkel i Wikipedia som kanskje har "noe av starten på forklaring". https://no.wikipedia.org/wiki/Peltonturbin Men hvor stor kan egentlig farten være på vannstrålen inn på en peltonturbin? Har ikke funnet noe konkret talleksempel. Man kunne jo måle den enten direkte eller indirekte, ved målinger og eventuelt regne ut. Luft har jo den egenskap at den forandrer egenskaper fullstendig ved supersonisk hastighet, men tror ikke det er noe i veien for å la en vannstråle kjøre med supersonisk hastighet. (Man kutter jo stål vha vannstråle med høy hastihget.) Å regne på fallhøyde og akselerasjon for å finne hastigheten inn på turbinen tror jeg blir omtrent skivebom.

Kjempet med nebb og klør mot å få verdipost, pakker og bankkort levert i en postkasse ut mot gata og med null sikkehet. Løsningen ble å registrere ny postadresse i Folkeregisteret med postboks i butikk. Etter dette så har jeg ikke vært plaget med uønskede leveranser i postboksen på veggen.

Dette er jo ikke snakk om fritt fall i vakum, men der i mot en strøm av vann gjennom et rør og ut i en dyse. Det som man da behøver å vite det er det statiske trykket og hastigheten av vannstrømmen i røret, inn på dysa, arealet av røret, og så arealet ov dysa. Da kan man regne ut hastigheten ut av dysa. Har ikke regnet på disse tingene på et halvt hundre år, men her ser det ut som at vi har den teorien som er nødvendig: https://ingfag.no/fysikk/9 Fluidmekanikk/Grunntekst.pdf

Dette må vel dels dreier seg om avtalerett og dels om dels om Lov om posttjenester. Hvis vi nå forutsetter at Postens informasjonsside og den avtale som man har inngått med Posten oppfyller de rettsregler som gjelder, så står det jo her hva man kan kreve å få levert hjem, og hva som er riktig framgangsmåte: https://www.posten.no/motta/fleksibelt/hjemlevering Den korte vesjonen må vel være at man har krav på den tjeneste som det har blitt betalt for, ut i fra det regelverket som gjelder.

Prinsippet bak ethvert kasino vil jo være at noen få av spillerne skal gå med overskudd, for å gi den markedsføring som medfører at det store flertallet av spillere skal tape sine penger. Hvis man velger som er basert på gambling ved valg av strømavtale. Velger man en for god avtale, så kan det jo også være at strømselskapet setter deg over på en dårligere avtale, der du taper penger. Ikke en gang et kasino vil jo opptre på den måten. Det viktigste ved valg av strømleverandør, det må jo være at man velger noen det går an å ha tillitt til og å stole på.

Når man setter sammen disse rettsprinsippene til en felles regel, så skulle da konklusjonen bli slik: Man kan ha en lovlig adresse etter Folkeregisterloven, mens man bor ulovlig ut i fra kravene i reguleringsplan og Plan og byningsloven. Er det ikke nettop dette som er tilfellet for de mange som bor fast i det som formelt er en hytte? Adressen deres er lovlig nok ut i fra Folkeregisterloven, men boseettingen er fortsatt ulovlig ut i fra regukeringsplan og plan og bygningsloven. Med andre ord: Selv om man har fått en ny lovlig adresse i folkeregistreret, så kan man allikevel bli bedt om å flytte, på grunn av at man bor ulovlig ut i fra reguleringsplanen? Det betyr for eksempel at selv om man har fått en lovlig adresse, så har man ikke oppnådd noe unntak eller tilpasning i forhold til ktavene reguleringsplanen(?!). (Det kunne jo være en nærliggende konklusjon - "Myndighetene" har godkjent "adressen" og så har man gitt et unntak fra kravene i reguleringsplanen. Så en annen interessant rettsproblemstilling: Hvis man eier en tomt som er regulert til boligformål, kan man da bo fast i en bobil eller en campingvogn som man parkerer på tomten? Eventuelt - Hvorfor ikke? Edit: Tror jeg har funnet svaret. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-30-5-plassering-av-campingvogner/id2413292/ https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/§30-5 Man kan flytte inn i campingvogna og ha det til hensikt å bo fast der og å få dette godkjent som fast adresse i forhold til Folkeregisteret. For at dette også skal være lovlig i forhold til reguleringsplanen, så må man også søke om tillatelse hos kommunen, hvis vogna skal stå der mer enn 2 måneder. Kan dette stemme?

Her er da det som gjelder for flertallet av kundene: https://no.trustpilot.com/review/www.fjordkraft.no https://www.bytt.no/erfaringer/strom/fjordkraft Alternativ: https://www.bytt.no/erfaringer/strom/talkmore-stroem Er det noen grunn til å velge en leverandør som gir størst sannsynlighet for at man blir missfornøyd?

Forholdet mellom tilbudet og etterspørsel vil være det samme uavhengig av pris. Gitt at den mengden av kapital for å betale for boliglån er en konstant faktor, "det som folk har å betale med". Hvis da renten dobles så må prisene halveres for å kunne betjene lånene til de samme boligene. Dette var nok en litt grov forenkling, men den beskriver kanskje alikevell noe av dynamikken i markedet. Der det vil være et forhold mellom rentenivå og prisnivå på grunn av at det finnes en begrenset mengde kapital til å betjene lånene, når kapitalen er lånt. Motsatt så vil et kunstig lavt rentenivå over tid drive opp prisene og man legger til rette for et framtidig krakk, på det tidspunkt, eller litt etter at renten stiger.

Den siste kommentaren fra 2017 var helt topp, og ganske morsom, men jeg kikker litt inn på "det juridiske" i denne interessante tråden. Får det liksom ikke helt til "å gå opp". Forskrift til Folkeregisterloven § 5-1-2 sier jo som følger: https://lovdata.no/forskrift/2017-07-14-1201/§5-1-2 En hytte har jo ofte en adresse, men det er ikke lov å bo i hytten. Skulle det da være lov å ha folkeregistrert adresse i den campingvogna som står utenfor hytten, men altså ikke i selve hytten? Dette høres jo på et vis helt "feil" ut, men hvor er den lovbestemmelsen som sier at man ikke kan bo i en campingvogn, parkert utenfor en hytte? (Som har offesiell adresse.) Trodde ikke at dette var lov, men tar jeg feil, er det virkelig lov? På ett vis så ville det jo være en viss logikk. En campingvogn eller en campingbil, kan man jo transportere vekk for å fylle vann, tømme kloakk osv. Det kan man ikke gjennomføre for en hytte. Har et svakt minne om en eller annen bestemmesle som sier at man kan ikke bo i en bobil som står ved en hytte eller en ubebodd tomt, det må være en registrert bolig på tomten, fra før av. Finens det noe slikt krav, eller er det bare noe jeg fantaserer om? Edit: Her ser det ut til å være noe: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-30-5-plassering-av-campingvogner/id2413292/ https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/krd/rus/2005/0002/ddd/pdfv/251762-rundskriv_paragraf_85_bat_pa_land_og_hus_pa_vann.pdf Konklusjonen ser ut til å være at dersom man får lov av kommunen til å parkere vogna i mer enn 6 måneder, så kan man også ha adresse der. - Kan det stemme?

Og så var vel kanskje det en av de faktorene som drev prisene opp på et for høyt nivå, slik at man fikk det forrige boligkrakket. Det som er litt trist og dut, det er at det å kjøpe en bolig på ett årstall kan gi en kjempestor økonomisk gevinst, litt senere fram i tid. På et annet årstall, så kan man kjøpe den samme boligen og oppnå akkurat det motsatte, et kjempe stort tap. På denne måten så kan boligmarkedet fungere som et kjempe stort kasino, det tap eller gevinst avhenger av når du går inn og når du går ut. Denne gangen så er det svært lave renter over tid som har drevet prisene opp. Vi ale hadde nok hatt mere nytte av en stabil rente og et stabilt boligmarked. Da behøves det politisk styring for å stabilisere.

Det er to ting jeg har savnet med hos mine gamle Intel NUC. Det ene er dual LAN, slik at man kan bygge router, brannmur, osv. Det andre som jeg også har svanet, det er mulighet for USB-C skjerm, slik at man kan bruke den som transportabel PC med transportabel USB-C skjerm. Ser at man nå får Intel NUC med dual LAN og med USB-C tilkobling. Er det noen som vet om nyere Intel NUC støtter USB-C skjermtilkobling? Eksempel påm Intel NUC med dual LAN: https://www.dustin.no/product/5011232721/nuc-kit-11-pro-kit-2x-lan-no-cord Edit: Ser at det i alle fall er noen modeller som støtter USB-C skjerm. Skal tro om dette gjelder bare noen få modeller eller alle? https://www.intel.com/content/www/us/en/support/articles/000056438/intel-nuc.html Jeg har et par PC'er fra før av med USB-C port som ikke støtter video ut gjennom denne porten. (EN HP Mini PC eg en Huawei laptop, og så har jeg flere andre som støtter video via USB-C.)

Fant også et eksempel på et næringslokale som har blitt lagt ut for salg som leilighet/lager/kantine og med bad og dobbeltseng. Har sett slike annonser i flere byer. https://finn.no/realestate/businesssale/ad.html?finnkode=144603844&WT.synd_type=contact-advertiser-sender-copy Her er også noe om straffetiltakene hvis man bor i en hytte. Skulle jo tro at dette ble litt av det samme. https://hellvikhytte.no/lover-og-regler/hvor-lenge-kan-du-bo-pa-hytta/

Det ser ut som at det er regelverket rundt hvitvasking som er den mest sannsynlige grunn. (Ikke så mange andre grunner å velge i.) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-06-25-46 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-92-ls-20192020/id2700119/?ch=26 Men så kan man gjøre det enklere og billigere enn å gå til sak. Man kan først sende en klage til Finansklagenemnda. https://www.finkn.no/

Spania, Frankrike, Italia, Hellas, Bugaria, Tyrkia, Syria, Israel, Egypt, Lybia og Tunis til og fra Atlanterhavet. Ganske mye mer trafikk på langs gjennom Gibraltar enn på tvers over.

Og så går det jo veldig mye skipstrafikk gjennom Gibraltar.

Takk for info. Det var vel egentlig det som jeg trodde. Testet Telia sitt 5G nett for litt siden, men syntes heller ikke det ga den helt store forskjellen til "det daglige bruk".

Har ikke egentig mye greie på dette temaet, men det går da an å finne fram til de lovparagrafer som jeg mener gjelder. Hvis man skal tvangsinlegge, så er det vel "Psykisk helsevern loven" som gjelder: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62 Her står det vel spesifisert at det er en ansvarlig lege som kan tvangsinlegge og med andre ord at dette er noe som ikke kan gjennomføres av en psykolog. (§3.1) Når det gjelder taushetsplikten, så er jo denne hjemlet mange steder i lovverket, og det skal vel godt gjøres å finne unntak som lar psykologen ta kontakt med pårørende. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_3#§3-6 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/KAPITTEL_6#§6-1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_12#§12-1 Blir man tavngsinnlagt så kan man jo også klage på vedtaket om tvangsinnleggelse til kontrollkommisjonen. Bare et par famlende forsøk på å se på hva som står i lovteksten. Er det noen som har god greie på denne type juss? Rettelse: Trodde ikke det men det ser faktisk ut til at Psykolog under visse forutsetninger kan tvangsinlegge: https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/psykisk-helsevern/tvungent-psykisk-helsevern/

Har lest i reklamen at Ice nå setter opp 5G sendere i det distriktet der jeg bror. Det utstyret som jeg bruker har bare 4G+ Har det noen som helst hensikt å oppgradere til 5G utstyr når man uansette er strupet ned til 10 Mb/s via Datafrihet? Vil det kanskje være slik at man uansett vil havne på "4G+ connection" selv om man har 5G utstyr, når man bruker Datafrihet? Er det noen som har prøvd og som kan si om det har noe for seg å bruke 5G utstyr med Datafrihet oppkobling?

Eller gå tilbake til den gamle ordningen med direkte salg fra produsent til forbruker, som tidligere fungerte så godt som problemfritt gjennom en periode på ca 100 år. Når man prøver med en liberalisering av kraftmarkedet og man ser at dette ikke fungerer, så er det jo bare å gå tilbake til den gamle ordningen som faktisk fungerte. En side ved de private videreselgerne av strøm, det er jo at dette representerer et fordyrende mellomledd. En annen side er at når man lar et stort antall private aktører koble seg opp mot samfunnsritisk struktur, slik som distribusjonssystemet for elektrisk energi, så medfører dette sannsynligvis en sikkerhetsmessig risiko ved at alle disse private aktørene kan koble seg opp datateknisk, mot elnettet. (Noen som kjenner til detaljer rundt dette?) Her er en litt "gammel" artikkel, men den inneholder alikevell en del interessant info, synes jeg. https://blogg.sintef.no/sintefenergy-nb/hva-i-all-verden-skjer-med-kraftmarkedet/

Det stemmer jo det, men de har jo ansatte som skal ha lønn og eiere som skal ha avkastning, og behøves det noen kunder som synes at det er ganske smart å betale for et fordyrende mellomledd, som produserer ekstra inefektivitet og ekstra kostnader. Her har man også muligheten til å bli fattig, mens man feirer Julen med å kikke på en festlig app, som gir et nøyaktig oversikt over strømforbruket, selv om det riktig nok er neste måned man skal betale for. https://e24.no/privatoekonomi/i/wA3BOn/nok-et-stroemsjokk-fra-tibber-blir-mindre-til-julegaver Når strømleverandøren endrer avtalevilkårene, så kan man jo bare si "nei takk" og så fnne en annen leverandør. Edit: Ett nytt fordyrende mellomledd som framsetter ulovlige krav mot kundene sine. https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/forbrukerministeren-mener-stroemselskapene-maa-rydde-opp-i-avtalene-sine.x0p81y1kg Fjordkraft er åpenbart ikke alene. Felles for disse videreselgerne av strøm er at de er produsenter av ingenting bortsett fra kostnader. Noen skal jo da betale for lønn, avkastning og andre unødvendige kostnader. https://www.forbrukertilsynet.no/forbrukertilsynet-varsler-millionbot-mot-tinde-energi

Dette er vel en myte som mange tror på, uten at det derved behøver å forholde seg slik. Det er ganske mye vareproduksjon som ikke egner seg direkte for automatisering. Automatisert produksjon kan også være dyrt og arbeidskrevende å sette opp, spesielt for mindre serier. Det forholder seg jo ikke slik at for eksempel landet Norge har en høy grad av vareproduksjon ved bruk av en automatisert industri. Det motsatte er jo tilfellet. Vi ligger blant de siste i Europa i bruk av industriroboter og automatisert vareproduksjon. https://www.dn.no/morgendagens-naringsliv/teknologi/robotisering/arbeidsliv/norsk-industri-pa-robotbunnen-i-skandinavia/2-1-345556 De aller fleste av våre forbruksvarer produseres av utenlandske arbeidere, men vi opprettholder handelsbalsnsen med utlandet ved eksport av råvarer som olje, gass og fisk. Produksjonen av olje og gass er nok automatisert. Produktiviteten har nok økt siden 1970, men de mange forbruksartikler som vi bruker til daglig er jo produsert av utenlandske arbeidere. Det samme gjelder også mye av den maten som vi spiser.

Da har jeg en melding til den som skal ha USB-C med mulighet for bilde: Kjøpte meg en USB-C kabel til 150,- kr hos Biltema i dag, ikke for at jeg egentlig behøvde den, men for å teste. Og jo den overfører bilde uten problem og den er også merket at den "er god på strøm". Har bare en USB-C skjerm, men har testet på mange PC'er. 3 forskjellige PC'er og 2 forskjellige Chromebook. Det er ikke noen forskjell mellom PC'ene eller Crumbook'ene. Kjører en kabel på en, så kjører den på alle. Både kabelen fra Kjell og co og Bitema fungerte OK for billedoverføring, men kabelen fra Bitema var nesten dobbelt så lang og kostet det halve. (300,- hos Kjell og co og 150,- hos Biltema.) Da må det vel bli Bitma sin som er "anbefalt kabel". Det må vel være denne: https://www.biltema.no/kontor-teknikk/datatilbehor/datakabler/usb-type-c/usb-31-kabel-type-c-18-m-2000041527 Kobler ellers ekstern strømkilde til høyre side av skjermen via høyre USBC. Kobler så videre til PC på venstre USB-C, slik at PC mottar strøm og sender tilbake video i den samme kabelen. Ganske "fikst".