arne22

Matematikk og matematikk, ftu Blom, ville nok sagt at matematikk for automatiker, det er nå bare litt forholdvis enkel formelregning. Videre på teknisk fagskole så er det fortsatt forholdsvis enkel matematikk. Skal man videre over på ingeniørutdanning, da er man over på en helt annen matematisk planet. Tror faktisk at borefaget også inneholder en god del "matematikk" i betydningen "bruk av regneformler", kanskje faktisk mer enn automatiker ville jeg tro. Det er vel også andre fag på VG1 TIF som inneholder en del formelregning, ville jeg tro, og ja man bær så absolutt trene mye og være god på denne formelregningen. (Som egentlig er ganske enkel, det gjelder bare å trene, trene og trene, fram til at det hele bare blir en hel haug med selvfølgeligheter. )

Ja, det er nok en mer korrekt formuelering. Men rent praktisk og for den personen eller den saken det gjelder, så dreier det seg om "samvirkende regler", slik at man godt kan bo fast i campingvogn ettet lov om Folkeregister, samtidig som man må oppfylle flere krav, bla søknad om å sette opp en permanent installasjon (campingvogn) for å oppfylle kravene i Plan og Bygningsloven. Man er søknadspliktig etter Plan og bygningsloven hvis man skal bo mer enn 2 måneder. Men så har man en interessant gråsone. Hvis man tar seg en kjøretur, eller en liten ferie sånn en gang i måneden eller noe slikt, og blir borte noen perioder, av og til, oppfyller man da kravet til at campingvogna bare står der "mideletidig" samtidig som det blir "permanent nok" i forhold til Lov om folkeregister? I så fall, hvis dette er riktig, så befinner man seg i en juridisk gråsone, der legalitetsprinsippet tilsier at det skal godt gjøres å kunne tildele noen forføyninger eller straff på grunn av at man har brutt bestemmelsene i Plan og bygningsloven. Man kan få et pålegg om å flytte vogna, og så gjør men det, og så etter 2 uker så er man tilbake med en ny "midlertidig periode". Sannsynligvis så ville nok kommunen kunne fått en dom eller noe slikt i sitt favør, ved å sette av store nok ressurser til en sak, som sier noe slikt at "mange påfølgende perioder med midlertidig parkering" er å betrakte som en "permanent installasjon", men dette vil ikke være praktisk mulig å gjennomføre i forhold til særlig mange saker. Noen straff kan det aldri bli snakk om på grunn av at rettsområdet er for uklart og rettskildene er for tvetydige. Kompleksiteten i regelverket og i dette tilfellet prinsippene rundt "samvirkende regler" er noe av grunnen til at saksbehandlere ikke alltid vet hvilke regler som gjelder, og at ganske mange slipper unna med løsninger som egentlig er ulovlig, år etter år. Man har ikke lov til å bo i hytta, men man har meldt flytting til Folkeregisteret og fått dette godkjent der. Man betaler skatt til hyttekommunen, og hyttekommunen synes at det er mye mer nyttig å motta skattepengene, enn å henge seg opp i detaljene rundt at bosettingen i hytta egentlig er ulovlig. Når hyttekommunen godtar å ta i mot skattepenger som for "fast bosatt" så synes jeg faktisk at hytteboer har et lite poeng i forhold til å argumentere om at "her foreligger det faktisk en dispansasjon i forhold til reguleringsplanen". (Har ikke sett inn på om det finnes noe formelt regleverk rundt dispansasjoner eller om det er en formell mulighet, men man kan jo rent logisk argumentere slik.) Mange takk for interessant info. Hadde ingen som helst oversikt over prinsippene rundt "samvirkende regler" i forhold til Lov om Folkeregister og kravene Plan og bygningsloven, men nå synes jeg bildet er rimelig klart. (Hvis jeg nå har forstått tingene riktig da.) Har ikke noen planer om å bruke det, men synes at det er ganske nyttig å ha en generell oversikt over hvordan regelverket er bygd opp og hvordan det fungerer. ************ Edit: Dispensjoner i forhold til Plan og Bygningsloven er påenbart noe som kan forekomme. https://codex.no/eiendomsrett/plan-bygningsrett/soeknad-dispensasjon-byggesaker Hvis hytteboer eller bobilboer argumenterer med at "kommunen har godtatt skattetigangen som skatt fra fastboende" så er det vel i utgangpunktet ikke helt umig å argumentere med at "her foreligger det en de facto dispansasjon fra reguleringsplanen ved at kommunen godtar skattetilgangen som for fast bosatt". Man måtte selvfølgelig se nærmere inn på rettskildene og eventuell rettspraksis rundt dette. Det å la en campingvogn eller en bobil bli stående parkert i flere påfølgende midlertidige perioder, mend avbrekk mellom periodene, vil jo ellers i prakis være en så liten dispansasjon, kanskje heller et tolkningsspørsmål, slik at det kansje ikke er nødvendig å søke? Hvis man bor i 2 uker og kjører vekk i 1 uke i gjennomsnitt, da sulle man både tilfresstille kravene i Plan og Bygningsloven til "midlertidig installasjon som ikke er søknadspliktig" samtidig som man også oppfyller kravene i lov om Folkeregister og Skatteloven om "Overveiende døgnhvile". https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/2021-2022/bosted--skattemessig-bosted/B-20.032/B-20.034/

Hvis det fantes gode produkter tilgjengelig og man kan redusere strømregningen med for eksempel 90%, og dette var noe som mange visste om, da kan det jo være at det fantes et marked. Alternativt så kan man jo utvikle/bygge en løsning selv som gir en mer eller mindre stor forbedring. Den aller enkleste løsningen det var jo å erstatte "passiv ventilasjon" med en avtrekksvifte plassert på riktig sted. Får man vekk for eksempel halvparten av avgassene, så har man jo straks en stor forbedring. Har også kjøpt inn et par meter med 55 mm stålrør og et par brennere og vil se på muligheten av å bygge/utvikle en propanbrenner med en form for avsug eller skorstein, som kan forbedre luftkvaliteten i hytta. Strøregningen er allerede nede på nesten ingen ting, men kunne godt tenkt meg litt bedre luftkvalitet. Hadde håpet på litt diskusjon om hvordan man kan få til dette. Edit: Det kan se ut som at det finnes ferdige løsninger også: https://www.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=166723546 https://kirkenes-bil.no/

Har ikke alt for mye greie på dette, men i alle fall litt. Etter VG1 TIF så er det mange muligheter. En av dem er kryssløp til automasjon. https://www.vilbli.no/nb/nb/no/automatisering-fag-og-timefordeling/program/v.tp/v.tptip1----_v.elaut2----_/p2#kursKolonne2 Det er jo mange automatikere som jobber offshore, men det er sikkert enda flere som ikke gjør det, slik at en automatikerutdanning åpner opp for muligheter men den gir jo ikke noen garanti for at man får seg jobb offshore. Etter VG2 automasjon finnes også muligheten FO operatør - Eller fjernstyrte undervannsoperasjoner: https://www.vilbli.no/nb/nb/no/fjernstyrte-undervannsoperasjoner-fag-og-timefordeling/program/v.tp/v.tptip1----_v.elaut2----_v.elfuo3----_/p2#kursKolonne3 Så er Kjemi Prosess (og produksjon) en mulighet: https://www.vilbli.no/nb/nb/no/kjemiprosess-og-laboratoriefag-fag-og-timefordeling/program/v.tp/v.tptip1----_v.tpkpl2----_/p2 Eller man kan sikte seg mer inn mot "drilling" via VG2 Brønnteknikk: https://www.vilbli.no/nb/nb/no/bronnteknikk-yrker-og-kompetanser/program/v.tp/v.tpbrt2----/p3 https://offshoreutdanning.no/borer-driller/ Det er mange forskjellige yrker og utdanninger å velge i, etter VG1 TIF som kan være "offshorerettet". Ville tro (uten egentlig å vite det sikkert) at VG2 Brønnteknikk er det alternativet som er mest "offshorerettet".

Jeg har brukt propangass for oppvarmin på hytta gjennom en periode på godt og vel ett år. Det har gitt noen ganske behagelige strømregninger, men kanskje ikke et inneklima som alltid er like behagelig. Propanovner produserer jo CO2 som går rett ut i rommet, og sikkert noen flere avgasser også, i litt mindre kvantum. Hadde man hatt en propanovn som hadde en eller annen form for skorstein eller eksosrør, slik at man fikk avgassene ut, så kunne propan ha vært en perfekt løsning ved høye strømpriser. Tror det noen slike propanovner beregnet for bruk ombord i båter, men tror det ligger veldig høyt i pris. Vannbåren varme drevet av propan kunne også vært en teoretisk løsning. Er det noen som kjenner til, eller har en løsning for fyring med propan på en slik måte at det ikke forpester inneklimaet for mye med avgasser som går rett ut i lufte? Kunne man bare få vekk noe av dette så ville propan ha vært en veldig bra løsning for "varm hytte". Når man bruker strøm til lys og PC og slike ting så er jo strømforbruket mikroskopisk og regningene like så. Når man fyrer og koker med propan da har man så godt som 100% kontroll på kostander, og man "forhåndsbetaler", når man kjøper gassflaskene, slik at det aldri kommer overraskelser.

Det som vi på forum faktisk kan gjøre det er å finne fram informasjon: https://www.helsenorge.no/sykdom/ore-nese-hals/betente-mandler/ https://nhi.no/sykdommer/orenesehals/svelget-midtre-del/halsbetennelse/

Dett er "standad ingeniørfag". Her er en artikkel i Wikipedia som kanskje har "noe av starten på forklaring". https://no.wikipedia.org/wiki/Peltonturbin Men hvor stor kan egentlig farten være på vannstrålen inn på en peltonturbin? Har ikke funnet noe konkret talleksempel. Man kunne jo måle den enten direkte eller indirekte, ved målinger og eventuelt regne ut. Luft har jo den egenskap at den forandrer egenskaper fullstendig ved supersonisk hastighet, men tror ikke det er noe i veien for å la en vannstråle kjøre med supersonisk hastighet. (Man kutter jo stål vha vannstråle med høy hastihget.) Å regne på fallhøyde og akselerasjon for å finne hastigheten inn på turbinen tror jeg blir omtrent skivebom.

Kjempet med nebb og klør mot å få verdipost, pakker og bankkort levert i en postkasse ut mot gata og med null sikkehet. Løsningen ble å registrere ny postadresse i Folkeregisteret med postboks i butikk. Etter dette så har jeg ikke vært plaget med uønskede leveranser i postboksen på veggen.

Dette er jo ikke snakk om fritt fall i vakum, men der i mot en strøm av vann gjennom et rør og ut i en dyse. Det som man da behøver å vite det er det statiske trykket og hastigheten av vannstrømmen i røret, inn på dysa, arealet av røret, og så arealet ov dysa. Da kan man regne ut hastigheten ut av dysa. Har ikke regnet på disse tingene på et halvt hundre år, men her ser det ut som at vi har den teorien som er nødvendig: https://ingfag.no/fysikk/9 Fluidmekanikk/Grunntekst.pdf

Dette må vel dels dreier seg om avtalerett og dels om dels om Lov om posttjenester. Hvis vi nå forutsetter at Postens informasjonsside og den avtale som man har inngått med Posten oppfyller de rettsregler som gjelder, så står det jo her hva man kan kreve å få levert hjem, og hva som er riktig framgangsmåte: https://www.posten.no/motta/fleksibelt/hjemlevering Den korte vesjonen må vel være at man har krav på den tjeneste som det har blitt betalt for, ut i fra det regelverket som gjelder.

Prinsippet bak ethvert kasino vil jo være at noen få av spillerne skal gå med overskudd, for å gi den markedsføring som medfører at det store flertallet av spillere skal tape sine penger. Hvis man velger som er basert på gambling ved valg av strømavtale. Velger man en for god avtale, så kan det jo også være at strømselskapet setter deg over på en dårligere avtale, der du taper penger. Ikke en gang et kasino vil jo opptre på den måten. Det viktigste ved valg av strømleverandør, det må jo være at man velger noen det går an å ha tillitt til og å stole på.

Når man setter sammen disse rettsprinsippene til en felles regel, så skulle da konklusjonen bli slik: Man kan ha en lovlig adresse etter Folkeregisterloven, mens man bor ulovlig ut i fra kravene i reguleringsplan og Plan og byningsloven. Er det ikke nettop dette som er tilfellet for de mange som bor fast i det som formelt er en hytte? Adressen deres er lovlig nok ut i fra Folkeregisterloven, men boseettingen er fortsatt ulovlig ut i fra regukeringsplan og plan og bygningsloven. Med andre ord: Selv om man har fått en ny lovlig adresse i folkeregistreret, så kan man allikevel bli bedt om å flytte, på grunn av at man bor ulovlig ut i fra reguleringsplanen? Det betyr for eksempel at selv om man har fått en lovlig adresse, så har man ikke oppnådd noe unntak eller tilpasning i forhold til ktavene reguleringsplanen(?!). (Det kunne jo være en nærliggende konklusjon - "Myndighetene" har godkjent "adressen" og så har man gitt et unntak fra kravene i reguleringsplanen. Så en annen interessant rettsproblemstilling: Hvis man eier en tomt som er regulert til boligformål, kan man da bo fast i en bobil eller en campingvogn som man parkerer på tomten? Eventuelt - Hvorfor ikke? Edit: Tror jeg har funnet svaret. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-30-5-plassering-av-campingvogner/id2413292/ https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/§30-5 Man kan flytte inn i campingvogna og ha det til hensikt å bo fast der og å få dette godkjent som fast adresse i forhold til Folkeregisteret. For at dette også skal være lovlig i forhold til reguleringsplanen, så må man også søke om tillatelse hos kommunen, hvis vogna skal stå der mer enn 2 måneder. Kan dette stemme?

Her er da det som gjelder for flertallet av kundene: https://no.trustpilot.com/review/www.fjordkraft.no https://www.bytt.no/erfaringer/strom/fjordkraft Alternativ: https://www.bytt.no/erfaringer/strom/talkmore-stroem Er det noen grunn til å velge en leverandør som gir størst sannsynlighet for at man blir missfornøyd?

Forholdet mellom tilbudet og etterspørsel vil være det samme uavhengig av pris. Gitt at den mengden av kapital for å betale for boliglån er en konstant faktor, "det som folk har å betale med". Hvis da renten dobles så må prisene halveres for å kunne betjene lånene til de samme boligene. Dette var nok en litt grov forenkling, men den beskriver kanskje alikevell noe av dynamikken i markedet. Der det vil være et forhold mellom rentenivå og prisnivå på grunn av at det finnes en begrenset mengde kapital til å betjene lånene, når kapitalen er lånt. Motsatt så vil et kunstig lavt rentenivå over tid drive opp prisene og man legger til rette for et framtidig krakk, på det tidspunkt, eller litt etter at renten stiger.

Den siste kommentaren fra 2017 var helt topp, og ganske morsom, men jeg kikker litt inn på "det juridiske" i denne interessante tråden. Får det liksom ikke helt til "å gå opp". Forskrift til Folkeregisterloven § 5-1-2 sier jo som følger: https://lovdata.no/forskrift/2017-07-14-1201/§5-1-2 En hytte har jo ofte en adresse, men det er ikke lov å bo i hytten. Skulle det da være lov å ha folkeregistrert adresse i den campingvogna som står utenfor hytten, men altså ikke i selve hytten? Dette høres jo på et vis helt "feil" ut, men hvor er den lovbestemmelsen som sier at man ikke kan bo i en campingvogn, parkert utenfor en hytte? (Som har offesiell adresse.) Trodde ikke at dette var lov, men tar jeg feil, er det virkelig lov? På ett vis så ville det jo være en viss logikk. En campingvogn eller en campingbil, kan man jo transportere vekk for å fylle vann, tømme kloakk osv. Det kan man ikke gjennomføre for en hytte. Har et svakt minne om en eller annen bestemmesle som sier at man kan ikke bo i en bobil som står ved en hytte eller en ubebodd tomt, det må være en registrert bolig på tomten, fra før av. Finens det noe slikt krav, eller er det bare noe jeg fantaserer om? Edit: Her ser det ut til å være noe: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-30-5-plassering-av-campingvogner/id2413292/ https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/krd/rus/2005/0002/ddd/pdfv/251762-rundskriv_paragraf_85_bat_pa_land_og_hus_pa_vann.pdf Konklusjonen ser ut til å være at dersom man får lov av kommunen til å parkere vogna i mer enn 6 måneder, så kan man også ha adresse der. - Kan det stemme?

Og så var vel kanskje det en av de faktorene som drev prisene opp på et for høyt nivå, slik at man fikk det forrige boligkrakket. Det som er litt trist og dut, det er at det å kjøpe en bolig på ett årstall kan gi en kjempestor økonomisk gevinst, litt senere fram i tid. På et annet årstall, så kan man kjøpe den samme boligen og oppnå akkurat det motsatte, et kjempe stort tap. På denne måten så kan boligmarkedet fungere som et kjempe stort kasino, det tap eller gevinst avhenger av når du går inn og når du går ut. Denne gangen så er det svært lave renter over tid som har drevet prisene opp. Vi ale hadde nok hatt mere nytte av en stabil rente og et stabilt boligmarked. Da behøves det politisk styring for å stabilisere.

Det er to ting jeg har savnet med hos mine gamle Intel NUC. Det ene er dual LAN, slik at man kan bygge router, brannmur, osv. Det andre som jeg også har svanet, det er mulighet for USB-C skjerm, slik at man kan bruke den som transportabel PC med transportabel USB-C skjerm. Ser at man nå får Intel NUC med dual LAN og med USB-C tilkobling. Er det noen som vet om nyere Intel NUC støtter USB-C skjermtilkobling? Eksempel påm Intel NUC med dual LAN: https://www.dustin.no/product/5011232721/nuc-kit-11-pro-kit-2x-lan-no-cord Edit: Ser at det i alle fall er noen modeller som støtter USB-C skjerm. Skal tro om dette gjelder bare noen få modeller eller alle? https://www.intel.com/content/www/us/en/support/articles/000056438/intel-nuc.html Jeg har et par PC'er fra før av med USB-C port som ikke støtter video ut gjennom denne porten. (EN HP Mini PC eg en Huawei laptop, og så har jeg flere andre som støtter video via USB-C.)

Fant også et eksempel på et næringslokale som har blitt lagt ut for salg som leilighet/lager/kantine og med bad og dobbeltseng. Har sett slike annonser i flere byer. https://finn.no/realestate/businesssale/ad.html?finnkode=144603844&WT.synd_type=contact-advertiser-sender-copy Her er også noe om straffetiltakene hvis man bor i en hytte. Skulle jo tro at dette ble litt av det samme. https://hellvikhytte.no/lover-og-regler/hvor-lenge-kan-du-bo-pa-hytta/

Det ser ut som at det er regelverket rundt hvitvasking som er den mest sannsynlige grunn. (Ikke så mange andre grunner å velge i.) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-06-25-46 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-92-ls-20192020/id2700119/?ch=26 Men så kan man gjøre det enklere og billigere enn å gå til sak. Man kan først sende en klage til Finansklagenemnda. https://www.finkn.no/

Spania, Frankrike, Italia, Hellas, Bugaria, Tyrkia, Syria, Israel, Egypt, Lybia og Tunis til og fra Atlanterhavet. Ganske mye mer trafikk på langs gjennom Gibraltar enn på tvers over.

Og så går det jo veldig mye skipstrafikk gjennom Gibraltar.

Takk for info. Det var vel egentlig det som jeg trodde. Testet Telia sitt 5G nett for litt siden, men syntes heller ikke det ga den helt store forskjellen til "det daglige bruk".

Har ikke egentig mye greie på dette temaet, men det går da an å finne fram til de lovparagrafer som jeg mener gjelder. Hvis man skal tvangsinlegge, så er det vel "Psykisk helsevern loven" som gjelder: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62 Her står det vel spesifisert at det er en ansvarlig lege som kan tvangsinlegge og med andre ord at dette er noe som ikke kan gjennomføres av en psykolog. (§3.1) Når det gjelder taushetsplikten, så er jo denne hjemlet mange steder i lovverket, og det skal vel godt gjøres å finne unntak som lar psykologen ta kontakt med pårørende. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_3#§3-6 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/KAPITTEL_6#§6-1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_12#§12-1 Blir man tavngsinnlagt så kan man jo også klage på vedtaket om tvangsinnleggelse til kontrollkommisjonen. Bare et par famlende forsøk på å se på hva som står i lovteksten. Er det noen som har god greie på denne type juss? Rettelse: Trodde ikke det men det ser faktisk ut til at Psykolog under visse forutsetninger kan tvangsinlegge: https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/psykisk-helsevern/tvungent-psykisk-helsevern/

Har lest i reklamen at Ice nå setter opp 5G sendere i det distriktet der jeg bror. Det utstyret som jeg bruker har bare 4G+ Har det noen som helst hensikt å oppgradere til 5G utstyr når man uansette er strupet ned til 10 Mb/s via Datafrihet? Vil det kanskje være slik at man uansett vil havne på "4G+ connection" selv om man har 5G utstyr, når man bruker Datafrihet? Er det noen som har prøvd og som kan si om det har noe for seg å bruke 5G utstyr med Datafrihet oppkobling?

Eller gå tilbake til den gamle ordningen med direkte salg fra produsent til forbruker, som tidligere fungerte så godt som problemfritt gjennom en periode på ca 100 år. Når man prøver med en liberalisering av kraftmarkedet og man ser at dette ikke fungerer, så er det jo bare å gå tilbake til den gamle ordningen som faktisk fungerte. En side ved de private videreselgerne av strøm, det er jo at dette representerer et fordyrende mellomledd. En annen side er at når man lar et stort antall private aktører koble seg opp mot samfunnsritisk struktur, slik som distribusjonssystemet for elektrisk energi, så medfører dette sannsynligvis en sikkerhetsmessig risiko ved at alle disse private aktørene kan koble seg opp datateknisk, mot elnettet. (Noen som kjenner til detaljer rundt dette?) Her er en litt "gammel" artikkel, men den inneholder alikevell en del interessant info, synes jeg. https://blogg.sintef.no/sintefenergy-nb/hva-i-all-verden-skjer-med-kraftmarkedet/