arne22

Den eneste måten å være tistrekkelig sikker på, det er å kjøpe en billett med danskebåten, og så kaste en og en bite i Skagerak, slik at halvparten er kastet på vei over til Danmark. Den andre halvparten kastes bite for bite på vei tilbake til Norge. Skal tro hva det var som var på den minnepinnen?

Ja, her var det ganske mange gode tilbud: https://www.bislet.no/Bilkategorier/Varebil

Har sett at IKEA nar noe timebasert leiebil, men har aldri prøvd. https://www.ikea.com/no/no/customer-service/services/delivery/leiebil-og-tilhenger-pub0cd01b10 Hertz har også utleie av varebil. Har aldri prøvd varebil, men vanlig personbil har jeg jo prøvd, og det har fungert meget bra. https://www.hertz.no/p/varebil Her er også en god oversikt fra Avis mht biltyper, lasterom, osv: https://www.avis.no/produkter-og-tjenester/bilflate/lokale-leiebiler/varebiler-lastebiler#

Stusset litt på problemstillingen om at bedriften skulle eie egne aksjer og så gi dem bort til arbeidstakerne, men det skal visst under visse forhold og med visse begrensninger være mulig: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9 Hvis selskapet eller "arbeidsgiver" eier aksjer i eget selskap, og så gir disse bort til arbeidstaker, da er det vel litt opplagt skulle man tro at dette blir innrapportert som lønn. Men hva hvis det ikke er "bedriften" eller "arbeidsgiver" men der i mot "bedriftens eier", hovedaksjonær eller andre, som gir en gave til de ansattei bedriften for å fremme produktivitet. Bedriftens eier er jo da ikke "arbeidsgiver". Vi denne gaven fra det som formelt sett er en tredjeperson da være skattepliktig? Edit: Det spørs om ikke aksjene rent skattemessig vil falle inn under de samme reglene, uavhengig av hvem som har gitt gaven. Det vil uansett være en fordel som følger av arbeidsforholdet. Ville ialle tilfller ha sjekket dette grundig. https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/aksjer-og-verdipapirer/om/fastsette-inngangsverdien/aksjer-anskaffet-i-arbeidsforhold/ Ellers så er det vel spesielle regler for beregning av verdien av ikke børsnoterte selskaper og nystiftede selskaper. "En kalkulator" har vi vel her: https://skattekalkulator.app.skatteetaten.no/#/

Man kan jo i prinsipp sette kalusul eller vilkår både for gave og for arv, men man kan ikke sette klausul for pliktdelsarven. Hvis det dreier seg om et enebarn, så har man vel kanskje best styring på det hele hvis det skjer som gave mens man fortsatt lever.

Også fra den samme linken over. Her kan det jo se ut som at den unge damen kan ta over og videreføre hele gården ut i fra sin nå likestilte odelsrett.

Det lå en diesel ute til 20.000,- som ikke ble solgt. Troppet opp med 12.000,- i lomma og fikk den. Forsøkte å levere den inn for å skifte registerreim, men fikk den i retur med beskjed om at den var skiftet for 3.000 km siden, og at det ellers ikke var noen feil å finne. Snart 2 problemfrie år, men nå skal den altså inn på EU, og da spørs det.

Jo, hvis man får tak i en såpass rimelig elbil, og den virker ok, da kan det vel (kanskje) lønne seg.

Hvis det er utgifter man vurderer så må man også se på det som går på økonomisk likviditet og kapitalkostnad. Det spørs om ikke en billig diesel eller bensinbil gir et mindre innhogg i lommeboken, totalt sett en en ny moderne elbil. En fosilbil som gjør jobben og som kjører ganske problemfritt, det kan man vel få for 10-20.000,- Hvis man øker investeringen fra 20.000,- til 620.000,- og kjøper en moderne elbil, så koster jo det også noe, pluss at det legger beslag på penger som kunne vært brukt til noe annet kjekt. Drivstoffet er jo bare en del av regnestykket.

Ikke speielt komplisert. Linkene i kildekoden peker på dette opplegget her: https://myshopline.com/ https://www.shopline.com/ https://shopline.ph/faq/about Ser ut som det er mulighet både å sette opp webbutikk med egene varer, eller man kan abonere på en variant med ferdig varelager. (Hva jeg tror. Har ikke sjekket i detalj.) Men helt lovlig blir jo dette ikke, når man ikke følger det norske regelverket. Og for så vidt: Hvordan oppdager man noe slikt? - For Chrome - Høyreklikk, velg "se kildekode", se hvor linkene går. (Eller man kan bare velge "Ctrl u" mens man er på websiden.)

Det blir faktisk rett. Problemstillingen rundt fordampningsvarme gjelder bare hvis det er et lite "fordampnings kretsløp" i kjølekspet, og det krever temperaturforskjeller. Når tiden har gått lenge nok og fuktigheten i luften har nådd metningspunktet slik at det ikke skjer en videre fordampning, så er temperaturen i vannet og i omkringliggende luft helt lik.

Ja, det var vel akkurat det som jeg forventet. "Rebranding" av utenlandsk webbutikk (Hong Kong, tror jeg) og leveranse der i fra, i praksis uten reklamasjonsrett og angrerett. Det kan jo være at det finnes en norsk "agent" som vil gjøre sitt beste ved reklamasjon, i forhold til feil, men hvis man driver nettbutikk som "stedfortreder for andre" så er det kanskje begrenset hva man kan få til, selv om viljen er god og intensjonen den beste. Takk for interessant ifo foresten! Gjode ikke noe innkjøp selv, men kikket på hvordan det hele var bygd opp, rent datateknisk, og da kom jeg fram til en webbutikk i Hong Kong som "motor" bak det hele. Det kan vel se ut som at Prikkdans en norsk "affiliate" som jobber ut ifra en norsk privatadresse.

Hvis man setter et lokk på og forsegler hermetisk så skulle temperaturen bli eksakt den samme. Hvis man tar av lokket så skulle dette i teorien medføre at det forsvinner noe energi ved fordampning, slik at temperaturen blir litt mindre. Men samtidig så vil dette sannsynligvis være en så liten temperaturforskjell at den rent praktisk ikke er målbar.

Sjekket litt og fant ut at det sannsynligvis dreide seg om en slags "rebranding" av en litt større kinesisk webbutikk med prikkdans som en av flere mulige "resellere" eller "agenter" i Norge, etter konseptet "etabler din egen ferdige webbutikk med ferdig varelager". Fant litt ut om det og postet litt detaljer i tråden over, men valgte å slette det ut i fra "selvsensur". Spørsmål: Hvor lang tid tok det føre varene kom? Hvor så det ut som varene var sendt fra? Fantes det noe angrerettskjema? Gikk betalingen til en norsk eller en utenlandsk bank?

Har forsøkt å nevne det et par ganger i tråden over at i de tilfellene at strømleverandøren setter kunden over på en ny avtale, uten å informere grundig nok, og å innhnente brukerens tydelige og entydige aksept, så er avtalen ugyldig, og strømkunden har ingen plikt til å betale etter den nye avtalen, man kan i utgangspunktet fortsatt forholde seg til den gamle avtalen. Så kommer i tillegg bestemmelsene rundt krav om informasjon om, og gjennomføring av bestemmelsene rundt angrerett for fjernsalg: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2014-06-20-27/KAPITTEL_6#§26 Her står det jo også en litt interessant formulering om at kunden ikke har betalingplikt, og at man med andre ord har krav på å innbetalte penger tilbakebetalt. Lovteksten inneholder så vidt vites ingen krav til spesielle skjema. Man skriver til strømselskapet og forteller hva det er man ønsker eller krever. Lovteksten gjelder foran strømselskapets egne krav og bestemmesler. Hos Norgesenergi, så anbefaler man at man ringer inn vha telefon, men jeg ville nok heller benyttet meg av skriftlig dokumentasjon, slik at jeg har noe å vise til senere. https://norgesenergi.no/faq/jeg-angrer-hvordan-benytter-jeg-angreretten/ Her var det visst noe for Fjordkraft også: https://www.fjordkraft.no/strom/kundeservice/sporsmal-og-svar/hvor-finner-jeg-avtalevilkar-og-angrerettskjema/ Ser at angrerettskjemaet til Fjordkraft kanskje inneholder en litt uheldig formulering der man bekrefter å ha inngått en avtale. Hvis man har blitt ført over på en ny avtale uten egentlig å bekrefte da bør man vel klage på det. Her ser det ut til å være noen brukbare skjemaer: https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/bld/skjema/skjema-2/skjema-om-angrerett/id614564/

Det må jo finnes et lovverk som gjør det mulig for skattemyndighetene å skjønnsligne. Skjønnsligningen kan jo også bare være første trinn i en forholdsvis omfattende klageprosess. Norge skal jo i prinsipp være en rettsstat, der også en skjønnsligning først kan påklages og så prøves for domstolene ut i fra det regelverket som gjelder. Regner med at Skatteloven og Skatteforvaltningsloven må være de sentrale rettskildene man saksbehandler ut i fra. https://verdtavite.kpmg.no/skatteprosess/?s https://novalaw.no/2021/01/27/skattesaker-for-domstolene-om-rammer-og-utfordringer/ https://ndla.no/subject:1:19dae192-699d-488f-8218-d81535ce3ae3/topic:2:168542/topic:2:56226/resource:1:168573 Her er ellers en sak fra skatteklagenemnda som skulle passe rimelig godt. Her fikk ellers den person som var skjønslignet medhold. https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/vedtak/skatteklagenemnda/sporsmal-om-adgang-for-skjonnsligning-pa-bakgrunn-av-manglende-sammenheng-mellom-inntekt-og-sannsynlig-forbruk/

Perfekt. Passer vel best for liten last. Bremeselengden avhenger vel ogdå litt av hvordan man bremser. Lavt trykk og pumpebremsing så er man vel kanskje på noe av det beste man får til. (Lurt å prøve seg litt fram i sikre omgivelser der det er forsvarlig å teste ut.)

Ja, det har du helt rett i. Testet ut akkurat nå og kom til samme konklusjon. Det er noe man må ta høyde for, for eksempel når man er i utlandet. Men når man bruker for eksempel nettbank, så vil man jo vanligvis ha wifi eller internett i nærheten BankID på PC hadde jo da vært både mulig og lettvint. Tror ikke det finnes i Norge?

Interessant. Jeg mente at jeg hadde hørt litt bra om Komplett Bank, så jeg ble egentlig litt forbauset over de negative omtalene.

Enig. I følge denne websiden så er riktig trykk 3.6 Bar. Det kommer jo også an på hvor mye man skal laste bilen. Mer last krever mer trykk. https://www.carsguide.com.au/ford/transit/tyre-pressure Ville ikke hatt noen betenkeligheter med å prøve med 3.6 bar, eller kanskje enda litt lavere, og så ta høyde for at det også kan gi noe reduserte kjøreegenskaper i noen situasjoner.

Sjekket litt opp hva som finnes av formelle regler rundt dette: https://www.skatt.no/2019/09/12/frivillig-retting-hvor-mange-ar-tilbake-i-tid-kan-skatteetaten-gjore-endringer/ https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§12-6 Det kan vel se ut som at hovedregelen er at skattemyndighetene kan gå 5 år tilbake i tid for å etterligne, og at de i noen tilfeller ogsåm kan være snakk om å gå 10 år tilbake i tid.

Her kan det se ut som det er litt rom for forbedringer, ja. Rangering no 29 av 30 på bytt.no https://no.trustpilot.com/review/komplettbank.no https://www.bytt.no/erfaringer/bank/komplett-bank https://www.bytt.no/erfaringer/bank/kredittbank

Synes at "bankapp" fungerer enklere og bedre enn "bank id på mobil". Hadde tekniske problemer med "bank id på mobil" nå og da, men så langt ingen problemer med "bankapp". De er jo litt like, sånn sett fra brukerperspektiv, men synes at "bankapp" er litt enklere og kjappere. Men hvordan virker egentlig "bankapp", er den avhengig av en internettilkobling som fungerer monn tro? Har bare lagt merke til at den fungerer ok hele tiden, men vet ikke helt hvordan. Noe info her, men det står ikke om man behøver en fungerende internettilkobling for at bankid skal fungere. https://www.bankid.no/privat/bankid-app/

På sydvestlandet er det ofte omvendt. Det er plussgrader i bakken, og når det kommer noe snø så smelter det hurtig. Akkurat dette bør man nok ha en liten forståelse for, når tele i bakken kan medføre at overflatevann fryser og motsatt når plussgrader i bakken medfører at snø smeter forhodsvis fort. Det slår meg at man kanskje sitter med litt forskjellig referanse for hva glatt føre er, litt avhengig av hvor man bor i landet og hva man er vant til av kjøreforhold.

Det som jeg gjorde før jeg tok i bruk det var å først få det gamle mummeret mitt over på OneCall ringkontant. Ville være 100% sikker på at det aldri kunne bli problem med en glemt regning elller noe slikt. Så bestilte jeg nytt nummer og 3 simkort fra Ice. Kanskje litt overdrevet frosiktighet, men så har det heller ikke vært ett eneste problem.Har BankID hos OneCall ringkontant. 2 simkort i samme telefon, ett fra Onecall og ett fra Ice. Null problemer i godt og vel 2 år, tror jeg.