arne22

Det som presenteres som en skattelettelse, er selvfølgelig en skatteskjerpelse. De som kommer gunstigst ut kan vel spare noen hundre kroner i måneden. Samtidig så er inflasjonen større enn det som presenteres som skattelette. Når reduksjonen i skatt ikke klarer å kompensere for inflasjonen, da går jo det reelle skattenivået opp. Så med fortløpende skattereduksjoner, som er mindre enn inflasjonen, i kombinasjon med et progressivt skattesystem, så kan man presentere "skattelettelser", samtidig som det reelt sett dreier seg om skatteskjerpelser. "Nå er det vanlige folk sin tur" - Til å betale for politikere, som kanskje ikke fungerer helt optimalt i forhold til sine oppgaver.

Det kommer jo litt ann på hva du mener med "å få godkjent vandelen min". Er det for å få førerkort? Det finnes jo ellers flere typer vandelsattester alt etter hva som er formålet med attestene.

Lovene blir jo vedtatt i Stortinget, som et resultat av en vedvarende politisk prosess. Det må vel være en grei nok politisk mening å ha, at straffenivået eventuelt bør skjerpes. Et straffenivå som er i samsvar med "loven slik som den er" er jo ikke nødvendigvis ikke i samsvar med "den politiske folkeviljen". Da kan det jo være behov for å revidere lovverket.

Det er nok fornuftig. For det første så kan det ligge forhold rundt og sider ved saken som gjør at "sakens faktum" blir et litt annerledes enn det man kan få inntrykk av i tråden over. Da kan man jo straks ha en litt annen sak. Man kunne jo også tenke seg at "vedtektene" kanskje kanskje kan en del av en helhetlig problemstilling(?!) Hvis man skal forsøke å "ansvarliggjøre" etter aksjelovens § 17-1, så forutsetter jo det at hver enkelt trinn i denne prosessen gjennomføres og dokumenteres på riktig måte. Man må jo kunne dokumentere, i ettertid at det virkelig finnes et grunnlag for et krav om erstatning. Det å trekke seg i fra de to posisjonene som daglig leder og styremedlem, og så sende ut et brev, med krav om erstatning, til de gjenværende styremedlemmer og ny daglig leder, det koster jo i utgangspunktet ikke mye, men hver enkelt trinn i denne prosessen må jo gjennomføres og dokumenteres helt rett. Helt konfliktfritt vil det nok sikkert heller ikke forløpe. Da behøver man en advokat. Med litt "påtrykk og forhandlinger", så kommer man kanskje fram til en løsning gjennom forhandlinger som alle parter er best mulig tjent med. For eksempel kan man bli enig om en styrt avvikling, der alle parter kommer "best mulig" ut. "Krav om erstatning" vil da være et "forhandlingskort", og ved enighet, så strykes dette kravet.

Hvis daglig leder forsetter i sin stilling og sitt ansvarsområde, så hjelper det vel kanskje ikke så mye at DL som kreditor, retter et erstatningsansvar mot seg selv som styremedlem og daglig leder. Forutsetningen for et erstatningansvar (mot dem som ikke vil avvikle driften), det er jo at man selv har gått ut av posisjonene med den begrunnelse at driften er ulovlig på grunn av at man driver på kreditorenes regning.

En annen framgangsmåte som kanskje er litt enklere(?!), og som koster litt mindre: Aksjelovens § 17-1 slår fast at det kan rettes et personlig ansvar mot "daglig leder, styremedlem ..." hvis man driver på kreditors regning. En daglig leder som har et litt større krav mot selskapet skulle da kunne bruke følgende framgangsmåte: 1. Trekke seg fra posisjonene som daglig leder og styremedlem. Det må utarbeides en dokumentasjon som beskriver situasjonen som den er og hvorfor man trekker seg som daglig leder og styremedlem. Da er man i prinsipp ute av det formelle ansvarsforholdet. 2. Rette et økonomisk krav tilsvarende lånes verdi mot hver av de styremedlemmene som fortsatt er tilbake, da de vil hefte med solidarisk ansvar for selakpets videre drift. Det er ikke et vilkår at selskapet allerede må være konkurs for å kunne rette et slikt krav mot de gjenværende styremedlemmene. 3. Ny daglig leder/nytt styre kan så få valget mellom en styrt avvikling der tapet for alle parter reduseres til et minimum, eller å drive videre med den følge at ansvaret for selskapet gjeld flyttes over på dem selv. Kommentar i fra @krikkert eller andre etterlyses i forhold til hvorvidt foreslått framgangsmåte kan ha noe for seg eller ikke. Har ikke tilgang til Lovdata Pro eller tilsvarende alternativ, her jeg er, og kan ikke sjekke videre.

Firefoxer skulle kanskje kunne påvirke hverandre, men ikke Firefox og Safari, skulle man tro: https://www.mozilla.org/en-US/firefox/features/sync/

Nå er det som nevnt et par ganger mulig å få vekk stort sett alt sammen ad teknisk vei. Ellers så ble jo GDPR funnet opp for å beskytte brukerne mot uønsket innsamling av persondata. Når de som skal tjene penger på webpublisering skal tjene så mye penger som mulig, så blir resultatet en "skog" av krav om samtykker til ditten og datten.

Jeg trodde som sagt at vi var inne på en tråd som handlet om webteknologi, og de praktiske mulighetene for å stenge ute uønskede funksjoner og uønsket trafikk. Stort sett så er det i praksis mulig blokkere de aller fleste uønskede funksjoner og all uønsket trafikk, inklusive alle typer rapportering av persondata. Ved å bruke litt avanserte metoder, så kan man også "ta vekk og forhindre"på et veldig "finmasket nivå", men da er man over i noe som kan være veldig tidskrevende og "kostbart" hvis man skal regne arbeidstimer. Når man begrenser trafikk og funksjoner så vil det også kunne få noen uønskede følger. Det er for eksempel ikke så spesielt vanskelig å blokkere for all kommunikasjon opp mot Microsoft sine servere, men altså, den lille ulempen med det, det er jo at da har man også blokkert for alle oppdateringer. Websider helt fri for reklame, blir jo i lengden forholdvis kjedelige, selv om det også er en mulighet. Noen metoder er "quick and dirty", slik som å blokkere for alle 3'parts cockies, og det kan vel gi sånn omtrent det resultatet som man ønsker, men hvis man har et stort antall arbeidstimer å ta av, så kan man i bunn og grunn kontrollere nesten alt, som er av funksjoner og trafikk, men da er man vel liksom over i et annet fag, ikke "juss" men "hackerfag" og "cybersikkerhet". Mange av de metodene som fungerer helt OK i dag, har vært godt kjent siden før år 2000. Det kan nok være interessant nok å gå litt dypere inn i diskusjonen omkring hvordan man kontrollerer funksjoner og rapportering av data, ad teknisk vei, men den diskusjonen hører vel hjemme under et annet tema enn "juss".

Jeg har nå vært helt fri for popups som ber meg bekrefte det ene og det andre, gjennom et par dager. De som er viktige og som har en nødvendig funksjon er "ordinære cockies". De som ikke er viktige, og som tydeligvis er forutsetningen for de fleste popups er 3'parts cockiene. Når de er disablet så er problemene borte. Hvilke "3'dje parts cockies" eller "tracking cockies" er det som er viktig å beholde for sluttbruker? Har de noen annen funksjon enn for innsamling av persondata og utsendelse av reklame? Linkene gir jo akkurat det: En oppskrift på hvordan man beholder de viktige cockiene og stenger ute de som ikke er viktige. (Viktig: Ordinære cokies som har med påloggingsfunksjoner og andre nødvendige funksjoner. Mindre viktig: 3'part cockes som gir årsak til uønskede popups.) (Det kan vel sikkert dukke opp en eller annen nødvendig funksjon som benytter seg av 3'part cookies, men foreløpig så har det ikke dukket opp noe slikt i løpet av en dag med testing. Da kan man jo eventuelt enable 3'parts cokies igjen. Man kan jo også ha 2 forskjellige webbrowsere som er konfigurert litt forskjellig.) Edit: Jeg la først nå merke til at denne tråden lå klassifisert som juss. Jeg trodde jo at vi diskuterte den tekniske funksjonaliteten til webbrowsere og hvordan man får vekk uønskede "popups". Når man tenker over det på den måten så er jo dette også en del av en juridisk problemstilling: For alle de "store" og godt kjente webbrowserne som Microsoft Edge, Google Chrome og Firefox (og sannsynligvis Safari), så har systemleverandørene lagt til rette for at sluttbruker kan disable og koble ut de viktigste funksjonene som har å gjøre med innsamling av persondata, fra alle websider, uten at grunnleggende og viktig funksjonalitet går tapt.

Nå er det jo akkurat det du kan. Se linkene over.

Nå er det ikke Ipad jeg tester på men Chrome nettleser. Prinsippene kan kanskje overføres. Først så prøvde jeg en ekstension som aksepterte alle cockies automatisk. Det fungerte. Testet nå ved å i all enkelhet å disable funksjonen for lagring av 3-parts cookies i Chrome webbrowser. Det ser også ut til å fungere slik at man stort sett ikke får opp noen beskjed om å akseptere ditten og dattan, pluss at det jo da ikke blir lagret noen 3-parts cockies (som brukes til sporing.) https://www.cookieyes.com/blog/how-to-block-cookies/ Får jo ikke testet på Ipad, men her er beskrivelse av tilsvarende løsning: https://cookie-script.com/knowledge-base/disable-cookies-ipad Hvis man diabler alle typer cockies, da får man problmer med pålogging av mailkontoer og slike ting. Man kan disable 3-part cockies. Går ut i fra at dette er det samme som Apple kaller for "cross site tracking".

Hvis kravet iht GDPR er at bruker skal godkjenne hever gang, så behøves jo det selv om det ligger en gammel cocke der fra før. "Godta alle informasjonskapsler" utvidelsen fungerer ellers utmerket, men da får man jo installert alt som er ac cockies.

Forutsatt at selskapets lån fra daglig leder, som privatperson, er et gjeldsbrev som har en slik utforming som gjør dette mulig (vilkår for innfrielse/tilbakebetaling), så kan jo daglig leder, i rollen som kreditor, kreve gjeldsbrevet innfridd og så begjære selskapet konkurs, og så forsøke å kjøpe pengekravet i form av fakturaer i fra bobestyrer. Men det skal vel være snakk om ganske store beløp, for at dette skal kunne "lønne seg". Men alternativet kan jo inngå som et alternativ i forhandlingene med styret, og det vil vel ikke koste noe, før en eventuell gjennomføring. Hva sier @krikkert, er dette helt "på jordet", og/eller finnes det bedre muligheter?

Testet akkurat også en utvidelse til Chrome som heter "Godta alle informasjonskapsler". Ser ut til å virke akkurat "motsatt" ved at alle informasjonskapsler blir godtatt uten at det kommer opp noen popup med spørsmål. https://chromewebstore.google.com/detail/godta-alle-informasjonska/ofpnikijgfhlmmjlpkfaifhhdonchhoi?pli=1 Bør jo også kunne kombineres med å konfigurere for å slette alle nettleserdata etter endt økt, slik at det ikke hoper seg opp uendelige mengder med "cookies".

Testet med Ublock Origin på Firefox akkurat nå. Måtte hooke av for å deaktivise Javascript, og da forsvant jo både reklamen og popup boksene for å akseptere innsamlig av data. Dette er jo å si nei til all innsamling av data, men baksiden, av det, det er jo at sidene blir tomme uten reklame, og en del vil ikke fungere uten Java script, og da må man aktivisere og deaktivsere javascript, og det blir jo en del tungvint.

Kartellvirksomhet er vel ikke det rette ordet, men ja, det handler om at mange forskjellige nettsteder og tjenester samarbeider om å samle inn alle mulige brukerdata omkring dine bevegelser på Internett. Så lenge du ikke har logget inn noe sted, så er jo disse dataene ikke knyttet opp mot noen person, men straks du har logget inn på en eller annen gratis tjeneste, som krever innlogging, så går de innsamlede dataene over til å bli persondata, relatert til din person. Det kan for eksempel dreier seg om finn.no, Gmail. Facebook, og alle mulige varianter av "få en gratis konto og logg inn for å lese videre". Mulig at man kan få bort en del av dette, eller kanskje til og med det meste ved å bruke ulike varianter av "AdBlockere" som softwareløsning og tillegg til webbrosere. Det finnes også en "hardwareløsning" som man kan bygge selv ved å bruke en Raspberry Pi. Den heter Pi-Hole. Når man bruker Pi-Hole, så forsvinner det aller meste av reklame på nettsiden og også tilhørende cockies. (Så vidt jeg kan huske.) En annen fordel er at man bruker mindre båndbredde ved at reklamen forsvinner og at nettsidene laster litt hurtigere. Ulempen, det er jo at websidene blir litt "tomme å se på" når det meste av reklamen blir borte. Har testet dette grundig tidligere, og klarer ikke å huske helt eksakt om det meste av "aksepter ditten datt" blir borte, men jeg tror det.

OK. Det gir mening. Da er vi faktisk enig.

Men reglene om tilbakeføring, forfordeling av kreditorer osv gjelder da også i perioden før og nær opp til konkurs? https://no.wikipedia.org/wiki/Omstøtelse

En ting er nå hva de etterlatte mener i denne saken, noe annet er hvilke generelle rettsprinsipper det er som gjelder for bokutgivelser i sin alminnelighet. Og da er vel det generelle prinsippet det at det ikke er noe juridisk krav at en person som er omtalt i en bok skal kontaktes før utgivelse av boken. Man kan regne det som et godt etisk prinsipp å ta kontakt først. Tidligere i den gamle straffeloven så fantes det en bestemmelser om ærekrenkelser. Denne er nå endret til å handle om "Krenkelse av privatlivets fred". Det er vel sånn sett en viss fornuftig grense for hva man kan skive om, før man "krenker privatlivets fred".

Denne formuleringen skulle vel nå i dag ikke ha noen større betydning. https://lovdata.no/lov/1992-07-03-93/§3-9

Men etter en eventuell konkurs, så kan det vel forekomme at det blir "eiendeler til overs" slik at man kan gi "et lavt tilbud" som bobestyrer eventuelt kan akseptere?

Men har man ikke da en situasjon der bestemmelsene i konkursloven og dekningsloven også kommer til anvendelse? Vil det da ikke være relevant å vurdere lovligheten ut i fra den totale gjeldssituasjonen for selskapet?

Tja si det.. Når man observerer serien her nede i fra Filippinene og med utgangspunkt i et forholdvis detaljert bilde av hvordan tingene fungerer her nede, så framstår jo serien som svindel, juks og bedrageri, fra ende til annet. Det er ikke virkeligheten som presenteres, men et manipulert og forvrengt bilde av virkeligheten, der et forholdvis stort antall personer etter hvert blir forledet til å betale millionbeløp inn på konto, ut i fra en historie som ikke er sann. Sakens faktum som det beskiives er usant, og pengeinnsamlingen (hvem som nå hadde ansvaret for den) skjedde på feil og usant grunnlag. Når man vet at Tore Strømøy er en manipulator som selger en usann historie, da framstår nok det hele som et skuespill, for å føre bak lyset og skape en historie som ikke er sann. Det er godt mulig at det er NRK som har det formelle ansvaret for produksjonen men slik som Tore Strømøy beskriver sitt eget ansvar i serien, i sin egen produksjon, så er det jo han selv som er initiativtaker, og mer eller mindre eneansvarlig for Bamsemannens påståtte redningsaksjon. Man kan vel tenke seg at enkelte oppdragstakere som har tidligere suksesser å vise til, får mer eller mindre frihet til å styre det hele selv, og så overtar NRK ansvar i ettertid. Hvis dette hadde dreid seg om en produksjon som hadde karakter av eller som lignet på et "ansettelsesforhold" så ville nok seriens innhold og faktainnhold, ha vært helt annerledes. Og her er litt av beskrivelsen som fortsatt ligger ute hos NRK: https://www.nrk.no/trondelag/opprettet-spleis-for-a-fa-jan-egil-_bamsegutt_-granfoss-og-familien-hjem-til-norge-1.16639509 Her står det bla at sønnen var tatt ut av skolen på grunn av fattigdom. Nå er vel skolen vanligvis alt vesentlig gratis og Bamsemannens inntekt var vel ca 4 ganger hans Filippinske naboer og som ikke har noe problem med å sende barna på skolen. Her gjentas jo også det som Tore Strømøy også sier i serien, at det reelt sett er hans egen produksjon: https://www.nrk.no/trondelag/tore-stromoy-sin-vanskeligste-serie-hittil-_ingen-elsker-bamsegutt_-1.16590047 "Redd oss NRK, statskanalen er vårt siste håp", det er jo ikke akkurat det som står i artikkelen.

Jeg var på rundreise og hadde latt være å kjøpe det siste strekket hjem. Fikk beskjed at reisen under alle omstendigheter måtte starte og slutte i Norge, for å få å være forsikret for full periode, 70 dager. Dette var en betalt helårsforsikring, som viste seg å ikke dekke mer enn 30 dager eller noe slikt, hvis man ikke hadde kjøpt full returbillett før avreise.