arne22

Der var det visst slått fast at det bare dreide seg om et ganske vanlig teknisk driftsproblem, som har oppstått uten hjelp i fra fremmede stater eller andre. https://www.vg.no/nyheter/i/lwbL69/bane-nor-sjefen-om-julekaoset-en-hardwarefeil-foerte-til-kommunikasjonssvikten Det man jo har fortalt til de fremmede statene, det er jo at man har et system uten nødvendige bacupfunksjoner og der et enkelt "single point of failure" kan sette togtrafikken i hele landet ut av spill. Samtidig så er det ingen som er ansvarlig for en slik designfeil. Alternativet ville jo være å bygge opp et robust system, som tåler flere samtidige feil, uten at systemet som helhet faller ut av den grunn. - Hva er grunnen til at man ikke skal ha det?

Det høres rart ut for meg også. Høyeste tillatte temperatur for "vanlige" elektriske kabler er jo 70 grader, og for kabler beregnet for høy temperatur så gjelder det 90 grader. Hvis det er noen kabler eller elektriske brytere innenfor disse "knappene" så kan det jo bli veldig varmt der inne.

Den norske kjøpsloven gjenspeiler vel uansett kjøpslovgivningen i EU, så det må de. Norsk kjøpslov gjelder ikke i EU, men det motsatte er nok tilfellet, EU sitt regelverk rundt salg til forbrukere i Europa gjelder også i Norge, og den norske kjøpsloven representerer jo sånn sett bare en "harmonisering" a norsk regelverk opp mot EU sitt regelverk. (Ut i fra de prinsippene som gjelder ut i fra EØS avtalen.) Den norske kjøpsloven har med andre ord sitt innhold, slik som det er, på grunn av at EU sine lovgivende organer har bestemt at det er slik innholdet skal være, og så har norske stortingspolitikere bestemt at "greit nok, det kan vi være med på". En reklamasjonsrett kan man nok ha ut i fra EU sitt regelverk, slik som det bla er beskrevet i den norske forbrukerkjøpsloven, men det forutsetter jo at det virkelig er en feil på produktet.

Driver jo stadig og misjonerer litt for båtlivet. Har både båt og leilighet, men liker båten absolutt best. Båtlivet gir også denne opplevelsen av frihet, og naturen tett på. Ikke gratis, men billig, og bærekraftig på lang sikt og lar seg lett kombinere med studier og jobb.

Samferdsministeren sier vel at han har full tillit til at BaneNord ledes på en god og forsvarlig måte, samtidig så sier han jo da også at han har full tillitt til egen evne til å bedømme hvor feilene sannsynligvis ligger. Det som er typisk for de "rødgrønne" det er jo at de plasserer personer helt uten relevant fagkompetanse i ledelsen av tunge krevende departementer, slik at de politikerne man har satt til oppgaven for ens stor del ikke har en kombinasjon og utdanning og yrkespraksis som medfører at de har en relevant fagbakgrunn for å kunne klare oppgaven på en forsvarlig måte. Denne samferdsministeren ser jo ikke ut til å ha noen som helst bakgrunn innenfor teknologi, IKT, eller samferdsel. Til tross for det, så skal han ikke ha noe problemer med å bedømme driftsproblemene innenfor BaneNord. Når det gjelder en annen kjent rødgrønn luring, finansministeren, så har jo vedkommende ingen som helt utdanning eller yrkespraksis innenfor økonomi, men han skal allikevel være landets øverste økonomiske leder. Hvordan skulle dette ha muligheten til å gå bra? Men finansministeren har i hvert fall lagt ut sin CV: https://www.regjeringen.no/no/dep/fin/org/finansminister-trygve-magnus-slagsvold-vedum/id2877301/ Når det gjelder samferdsministeren, så kan det se ut som at han ikke har lagt ut noen CV hos regjeringen.no Ingen relevant bakgrunn kan det se ut som, men når man har gått gradene fra AUF og over i Arbeiderpartiet og fått mange gode venner så kan man bli tildelt en ministerpost av sine gode kamerater i Arbeiderpartiet. https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/org/samferdselsminister-jon-ivar-nygard/id2877331/ https://www.arbeiderpartiet.no/politikere/jon-ivar-nygard/ Hvis man setter inn personer, ikke basert på kompetanse, men på den type kameraderi som kjennetegner de offentlige ansatte akademikernes parti, det såkalte "Arbeiderpartiet", hvordan skulle man da kunne få noe annet enn et stort offentlig byråkrati det problemene kan saktens kan diskuteres, men kanskje ikke så lett bli løst. Enten man kaller seg offentlig eller privat, høyre eller venstre, og tilhenger av den ene eller den annen politiske ideologi, må ikke det viktigste uansett være at man faktisk har den fagkompetansen som er nødvendig for å forstå og løse de problemene man skal løse?

I og med at demokratiet kanskje har har utviklet seg til markedsføring og stemmesanking, så så kommer politikk mye til å handle om det, markedsføring mot store velgergrupper. Da ender man jo opp med forholdsvis like partier som markedsfører mot de forholdsvis samme velgergruppene. Det behøver jo ikke å være noen større sammenheng mellom den politikken man markedsfører og den politikken man faktisk gjennomfører. Man kan for eksempel være sterkt tilhenger for like rettigheter og bedre forhold for "de skjeve". Samtidig så fører man en praktisk politikk som gjør at denne gruppen blir mer og mer utstøtt. Man kan også være en sterk tilhenger av en liberal invandligspolitikk. Samtidig så fører man en praktisk politikk som er basert på en svært restriktiv innvandringspolitikk. Man kan argumentere offentlig for at integrasjon av innvandrere ikke er er noe problem eller noen utfordring. Samtidig så legges til grunn i gjennomføringen av den virkelige politikken at dette er et problem og en utfordring. Man kan hevde pg markedsføre at man er "arbeidernes parti" og "vanlig folks parti", og at man arbeider for bedre kår for de fleste sentrale velgergruppene. Samtidig så viser praktisk gjennomført politikk at man står for det motsatte, en stadig svakere kronekurs, høyere inflasjon og mindre kjøpekraft. Dels så kan vel et slikt motsetningsforhold mellom det man sier at man står for, og det man faktisk står for i form av praktisk gjennomført politikk, være basert på en slaags form for "politisk bedragerei", og dels på "politisk inkompetanse". Noen ganger så kan det vel være vanskelig å se forskjellen mellom hva som egentlig er "politisk bedrageri" og "politisk inkompetanse", ettersom resultatet kan være likt. Et politisk parti som sier at de representerer "folk flest" og "arbeiderne" kan jo for eksempel i forhold til praktisk gjennomført politikk, stå for en nedgang i kjøpekraft og en reduksjon i kjøpekraft. Den part som oppnår noen fordeler med dette er jo ikke "arbeiderne" men storkapitalen. Folk flest blir fattigere og det blir billigere å produsere i Norge. På tilsvarende måte så kan det vel være at en del "særgrupper" som ikke har store velgergrupper bak seg, allikevel har sine partier, når det kommer til praktisk "gjennomført politikk" selv om ikke dette kommer fram i "markedsført politikk". Det finnes vel for eksempel ikke noe eget parti for "offentlig ansatte akademikere" eller "de spesielt rike", men det kan vel være at disse gruppene har sine partier allikevel, når det kommer til "praktisk gjennomført politikk". Skal man bedømme et politisk parti og hvilket parti man bør stemme på, så er det da en faktor å legge vekt på, det er jo den faktiske politikken som de har ført fram til nå, og hva som ble det faktiske resultatet av den. Da kan man vite litt om hva som er "det sanne politiske innholdet" og også "evnen til gjennomføring". Det hjelper lite å være "de svakestes parti", hvis man samtidig arbeider for en rasering av det næringslivet som skal finansiere godene for de svake gruppene. Da utgjør man i virkeligheten en trussel mot de svake gruppene i samfunnet.

Vi får se hva politikerne våre bestemmer. Det er vel ikke helt utenkelig at vi blir stående i kø på vinmonopolet for å få kjøpt en helfaske bensin til veteranbilen vår.

Tenkte meg nok at dette var sånn omtrent situasjonen. Det er imidlertid min erfaring at maktmennesker innenfor den offentlige forvaltningen har lett for å være veldig selvsentrerte, og hvis man klarer å snu litt på situasjonen på en slik måte at man dokumenterer lovbrudd som rammer dem selv, da vil de kanskje ha en liten tendens til å skifte mening ganske hurtig. Det forutsetter nok at man kjenner litt til "det juridiske spillet" og at man ikke har noen forventning om at "noen skal være snille".

Takker for info. Da blir det nok å teste ut Wise. Ser at de også har forholdsvis gode anmeldelser på Trustpilot: https://www.trustpilot.com/review/wise.com

Dette tolker jeg som: "Jeg har brukt Wise i 9 år uten problemer, så dette er et trygt nok alternativ for uttesting." Har det vært noen problemer? (Tenker på å teste ut Wise.)

Dette er jo ikke likt i fra person til person, men vil variere ganske mye med bruksmønster. Det som lønner seg for en person vil jo ikke nødvendigvis lønne seg for en annen person. For å få ned bensinutgiftene, så solgte jeg for eksempel bilen, slik at de utgiftene ble redusert med 100% Da blir jo ikke en besparelse på 2-3 prosent på bensin så veldig viktig. Tar ut en god del mer enn et par tusen via Banknorwegian, så hvis det var noen større positiv forskjell i forhold til Wise så ville det jo merkes. Erfaringen så langt er vel i praksis ikke noen større forskjell mellom bruk av Banknorwegian og bankoverføring til utlandet, av flere grunner. 1. Ved bankoverføring til utlandet så bruker banken "kjøpskurs". For belastning så brukes "avregningskurs". For noen typer valuta, så kan det være at "split" mellom kjøpskurs og salgskurs er såpass stor at selv om man legger til 1.75% på "avregningskurs" så er det ikke sikkert at man kommer høyere enn bankes kjøpskurs. Et valutapåslag på 1.75% betyr derfor ikke nødvendigvis at man betaler 1.75% mer, det kan også bety at man betaler 0.25% mindre, hvis valutaene har en høy "split" mellom kjøpskurs og salgskurs. Wise opplyser ellers at de bruker "midtkurs" eller "avregningskurs", men de sier ikke noe om hvor de henter kursdata i fra. 2. Så er det rentefordelen ved bruk av Banknorwegian sitt kort. Har kan Banknorwegian fort komme et par tre tusen mer gunstig ut enn Wise, på årsbasis. Dette avhenger selvfølgelig av størrelsen på beløpene man har i bevegelse. Når man handler på nett så har man 2 muligheter for å få pengene tilbake: 1. Reklamasjon ved kredittkortkjøp. 2. Forsikring. Det vil jo være mye mer vanlig at man får pengene tilbake via reklamasjon enn ved hjelp av forsikring. Tenker at jeg vil prøve ut Wise, for også å få litt erfaring med den varianten, men tviler på at Wise vil vise seg å være "lønnsomt".

Ja, ser at Wise og Revolut ser ut til å ha mulighet for mindre valutapåslag. https://wise.com/no/blog/kredittkort-uten-valutapaaslag https://wise.com/no/blog/revolut-kort-norge Men Wise er et debitkort, slik at man taper en rentefordel, man for eksempel har hos BankNorwegian. Hos sistnevnte så behøver man ikke å forholdsbetale inn på konto, og man får i praksis også et rentefritt lån. Så er det det som går på sikkerhet. For BankNorwegian så er alle transaksjoner beskyttet ut i fra Finansavtaleloven, og man kan klage alle tvistesaker inn for Finansklagenemnda. For Wise som er et utenlandsk debitkort, så vel graden av sikkerhet bli liggende på et vesentlig lavere nivå, skulle man tro. Når man tar med i betraktning rentefordelen og en forholdsvis større grad av sikkerhet, for BankNorwegian sitt kort, så spørs det om ikke BankNorwegian klarer seg i sammenligningen. Jeg har hatt en klagesak hos DNB Mastercard, og en hos BankNorwegian, begge med lovgivningen rundt kredittkort som forutsetning for klagen. Hos DNB Mastercard så tok det vel en måned eller to og masse mailveksling på å få medhold. Hos BankNorwegian så tok det noen minutter. I begge tilfellene så ville nok beløpet vært tapt hvis jeg hadde brukt et debitkort. Hvis man mister en reklamasjonssak på at man bruker debetkort i stedet for kreditkort, så skal man jo holde på i 100 år med å bruke debitkortet, før man har tjent inn det tapet. Om man eventuelt betaler effektivt 0.5% høyere transaksjonskostnad som "forsikring mot tap", ved å bruke kredittkort, så kan vel også det være lønnsomt. Vet ellers ikke om Wise kortet bare kan brukes til uttak i ATM eller om man også kan handle varer og tjenester. Noen som vet?

Ja, har sett at det er noe der, men har regnet det for å være så smått og dårlig at det ikke er noe å ta med seg. Gebyrfrie og rentefrie uttak i utlandet, der i mot, gir merkbare besparerlser. (Og litt tjener de jo på det, de også, i from av valutapåslag.) Også brukbar App slik at det er lett å holde kontroll, og det er jo også ganske viktig, når man er på tur. Var så dum at jeg brukte debitkort før i tiden, og da ble det jo både dårlig kurs og gebyr på alle uttakene. Det kommer vel også litt an på bruksmønsteret hva man egentlig tjener mest på. Det har vel for eksempel ikke så mye for seg å ha en rabatt hos en hotellkjede som man aldri besøker, eller noe annet som man aldri kommer til å kjøpe inn. Både DNB Mastercards og Bank Norwegian gir "målbare tusenlapper", men har ikke noen større tro på at Bank Norwegian sin cashback ville merkes noe særlig. Har i alle fall ikke lagt merke til noe som faller noe særlig inn under mitt bruksmønster.

Det var jo interessant nok å vite. Har så langt ikke lagt merke til at det har kommet en eneste krone cash back på kortet fra Bank Norwegian. Det har vel noe å gjøre med å ta det i bruk opplegget med cashbak. DNB Mastercard gir en besparelse på ca 6.000,- sånn omtrent i året, eller litt mer, avhengig av bruken. Bank Norwegian kortet er mitt førstevalg i utlandet.

To mye brukte kort har nå kuttet ned til 70 dager: TF bank og Bank Norwegian. For meg så blir det mye viktigere enn bonus på en prosent eller to. Bonuser eller cashback i den størelsesorden er ikke noe jeg gidder å legge merke til. DNB mastercard har såpass stor bonus at det er noe å ta med seg.

De har 90 dagers reiseforsikring. https://ikanobank.no/kredittkort/forsikring/reiseforsikring Det samme gjelder Santander. https://www.santanderconsumer.no/forsikring/kortforsikringer/reiseforsikring/

Hvis man overfører utenlandsk valuta til/fra en norsk konto, så taper man vel også forskjell i valutakurs mellom kurs for kjøp og salg av utenlandsk valuta. Bruker 2 metoder, den ene er veksling hos DNB og overføring til utenlandsk bankkonto. Den andre er uttak på utenlandsk ATM med kort i fra BankNorwegian. Har ikke merket at det er noen forskjell i kostnad, annet enn at hvis beløpene er veldig små så blir kredittkort billigst pga gebyr pr transaksjon ved bankoverføring. Ved litt større bankoverføringer, så blir jo gebyrene veldig små, slik at kostnaden stort sett blir bankens forskjell i kurs mellom kjøp og salg. Hos BankNorwegian så kommer det et tillegg på 1.75% men det er mitt inntrykk at heller ikke DNB gjennomfører en slik veksling gratis og uten kursforskjell. Har prøvd å spørre DNB kundeservice om dette flere ganger, uten å få noe svar. Er det det noen som aner hva DNB regner som eventuelt valutapåslag, når man veksler til utenlandsk valuta ved overføring til utenlandsk konto? Edit: Ser at DNB opererer med 3 kurser, "kjøp", "salg" og "avregningskurs". Det kan se ut som at forskjellen mellom "kjøp" og "salg" kan være større enn de 1.75% som BankNorwegian regner i valutapåslag. https://www.dnb.no/bedrift/markets/valuta-renter/kursliste/overforsel/daglig Er det noen her på forum som kjenner til detaljene rundt kostnadene rundt overføring av utenlandsk valuta ut i fra norsk bankkonto? Vil det for eksempel kunne ligge noen fordel i å overøre til/fra egen dollar eller eurokonto, i stedet i fra egen kronekonto?

Ja, de fleste andre som jeg har forsøkt å hjelpe til rette med å få litt bedre ytelser fra NAV og andre hjelpetiltak, har faktisk, fram til nå, pleid å se dette som noe positivt, spesielt når vedtakene har gått gjennom. Båtlivet fungerer litt på samme måte. En side ved naturen som man knapt nok legger merke til når man bor i leilighet, det er endringer i været. Når man bor i båt (i uthavn), så legger man nesten merke til den minste detalj i naturen rundt seg, inklusive dyreliv og endringer i været. Det kan vel være at det å bo i telt gir et enda nærmere forhold til naturen, men det skulle man vel tro ble litt krevende over tid, spesielt hvis man skal kombinere med sosialt liv og jobb eller utdanning. Båt eller hytte kan koste kanskje bare 10% av en "vanlig bolig", og så kan det være bærekraftig over tid. Det å seile en seilbåt, det kan også gi et slags "natur-kikk". Når båten glir fram lydløst og av seg selv, så kan det liksom oppleves som noe "naturlig magisk". Mathold er også en problemstilling. Med et forholdsvis rimelig elektrisk anlegg basert på solceller så kan man godt ha med et kjøleskap i uthavn. Ingen ting behøver å være en skam, men noen løsninger kan fungere litt bedre rent praktisk og over tid, og da mener jeg at det faktisk er mulig å få til noe veldig bra, uten at det koster veldig mye.

Posten min forsvant, men ser at jeg hadde med noe av det som Salvesen nevner under. Man må vel ikke nødvendigvis trene AI modeller, man man kan ta dem i bruk for å forbedre og effektivisere eksisterende arbeidsutførelse. Det ser ellers ut for at AAP har et formål som er knyttet opp mot helse og ikke mot fravær av oppdrag. https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§11-1

Den eneste lovbestemmelsen som gir "rett til midlertidig bolig" det er vel Sosialtjenesteloven § 27: https://lovdata.no/lov/2009-12-18-131/§27 I forhold til den retten til bolig, så er det den kommunen som man oppholder seg i som må stille med midlertidig bolig. I den forbindelse så kan man krysse kommunegrensen for "å søke lykken" der. Det er vel ingen som har "rett til kommunal bolig" på litt mer permanent basis, men det kan vel være at kommunen i praksis vil prioritere de som er "gamle innbyggere" i kommunen. Det er så vidt vites ingen lovbestemmelse som sier at man man må være bosatt i kommunen over flere år for å få tildelt en kommunal bolig.

I mange tilfeller så kan det nok være slik at man ut i fra lovverket faktisk har rett til hjelp, samtidig som de ansatte hos NAV ikke forholder seg til og følger dette lovverket godt nok. Da kan jo situasjonen være den at man "har rett til hjelp", men "man får ikke den hjelpen man har rett til". I det tilfellet så behøver jo den som har rett til hjelp og som ikke får det juridisk bistand, slik at man kan nå fram med sine krav og få hjelp. Mange kommuner har jo ulike muligheter for å få en gratis samtale med en jurist, og eventuelt videre hjelp, slik at man kan nå fram i forhold til de rettighetene som man faktisk har.

Det spørs om det i dette tilfellet forholder seg akkurat motsatt, for Bane Nord som er et statlig foretak. Man har å gjøre med et offentlig byråkrati, der alle har ansvaret for alt, ingen har oversikt, og ingen har fullmakt til å ta ansvaret. Så løser man problemet med å gjennomføre flekkvise løsninger basert på outsourcing til private, slik at det sikkerhetsmessige helhetsbildet forsvinner ut i en tåkeheim av byråkrati og kontraktsbaserte løsninger. Så blir det til sist en normaltilstand at kommunikasjonssystemene for togene er nede.

De fleste av oss har vel opplevd togforsinkelser mange ganger tidligere på grunn av at "togenes signalanlegg er nede" eller "systemet for kommunikasjon med togsettene virker ikke". Hvor mange ganger har man ikke hørt dette? Vanligvis så blir det jo rapportert innenfor de miljøene som jobber med IT sikkerhet, når samfunnskritisk struktur går ned som følge av hackerangrep, og jeg kan i alle fall ikke huske å ha lest noen rapport om at de mange feilene hos Bane Nord har hatt en slik årsak. Hvis man tidligere har hatt et forholdsvis stort antall "selvforskyldte feil" på grunn av at man ikke har tilstrekkelig god nok kontroll på den tekniske driften, så må det vel i utgangspunktet være mest sannsynlig at hendelsen føyer seg pent inn i rekken av selvforskyldte hendelser. ("Selvforskyldt" i den betydning at man ikke har valgt tekniske løsninger som er tilstrekkelig robuste og pålitelige nok.) Et argument for at denne hendelsen ikke skyldes et målrettet hacker angrep, det er jo graden av dybde i angrepet og ødeleggelse. Skadene blir jo beskrevet som minimale og nærmest som litt "sand i maskineriet", slik at man for sikkerhets skyld valgte å stenge ned anlegget. Når hackergruppene går til angrep, og jobber slik som de "normalt" pleier å gjøre det, så ser man jo langt mer omfattende ødeleggelser, enn det som finnes i dette tilfellet hos Bane Nord. Eksempel. En annen mulig årsak er jo at man har fått et varsel i fra et integrert Intrusion Detection System, på at et angrep kan være i sin tidlige fase og under mulig utvikling, slik at man da ut i fra egen vurdering og som et sikkerhetstiltak velger å stenge ned. Hvis man kobler en brannmur eller en server opp mot Internett, så vil jo det normale være at man alltid vil bli angrepet, ettersom Internett inneholder mange automatiske systemer for utførelse av slike angrep. Det tar noen minutter, og så er angrepene i gang, og etter et lite døgn, så har man gjerne loggført tusenvis av angrep, hvis man har logg. At et IDS kan reagere på noe av "den normale angrepstrafikken" slik at man av den grunn velger å stenge ned, det er jo også en mulighet. Det kan man jo også betrakte som en slags "teknisk feil" eller "mangel på robusthet".

Men ikke sannsynligheten, når mange påfølgende tilsvarende feil har vært selvforskydt.

Og så kommer det vel også litt ann på hva slags system, hva slags feil, og om denne feilen har oppstått flere ganger tidligere. Ved de mange tidligere anledninger for den samme type feil, så har har vel Bane Nord klart å rote dette til på egen hånd, uten å måtte ringe etter hjelp i fra ambassader eller fremmede makter. https://www.nationen.no/60-000-ble-rammet-av-togstansen-etter-tekniske-problemer-hos-bane-nor/s/5-148-661249 https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/676e821c25224163759b5703/togkaos-kaller-inn-til-hastemote Det må vel være mindre enn 50% sjanse for at det er plass til flere feil, lagt inn fra fremmede makter, inn i mellom alle de feilene som Bane Nord vanligvis legger inn på egen hånd.