arne22

Ja, der tror jeg du har rett. Leste gjennom den siste læreboken for automatikerfaget, som kom i høst, og der trodde jeg i alle fall at det sto at Ethernet-APL er en hardwarestandard som ligger til grunn for industrielle ethernet som Ethernet/IP og men det ser ut til å være feil. Skal lese boken en gang til å det punktet. Ja, det ser ut til å stemme at det er feil. Her er det vel litt ulike syn på saken. De forskjellene som er der kan kanskje oppfattes som "små" men de vil ha ganske store praktiske konsekvenser. Før å gjøre tråden litt komplett, i forhold som "sti for læring", så legger jeg ut først litt dokumentasjon for Profinet og så for Ethernet/IP: https://us.profinet.com/profinet-explained/ https://us.profinet.com/webinar/how-profinet-works-a-beginners-guide/ Og så litt om Ethernet/IP: https://literature.rockwellautomation.com/idc/groups/literature/documents/wp/enet-wp001_-en-p.pdf https://realpars.com/ethernet-ip/ Vi har nå tilgjengelig utstyr fra Omron for utarbeidelse av labmodeller og uttesting. (PLS'er i NX serien, switcher, routere, HMI'er etc.) Vi har også tilsvarende Utstyr fra Unitronics. (Unilogic og Visilogic) Vi har også noe Siemens utstyr i S7-1500 serien, men det er ikke lengre nytt. Ingen ting i dokumentasjonen til dette utstyret indikerer at noe av det støtter IPv6. Det eneste som er dokumentert som ethernet støtte er IPv4 for samtlige utstyr. Det samme gjelder dokumentasjonen for Profinet og Ethernet/IP. Her er det bare IPv4 som står beskrevet. Her er manualen for Omron Sysmac Studio: https://assets.omron.eu/downloads/manual/en/w504_sysmac_studio_operation_manual_en.pdf Her er manualen for de innebygde nettverksadapterne: https://assets.omron.eu/downloads/manual/en/v2/w506_nx_nj-series_cpu_unit_built-in_ethernet_ip_port_users_manual_en.pdf Det som går fram av manualene, det er jo at det er bare IPv4 som er nevnt og IPv4 som støttes. Det samme gjelder for de andre fabrikkmerkene og modellen som vi har tilgang til også. Hvilket tilsvarende utstyr er det som "native" støtter IPv6? Har dette utstyret eventuelt noen tekniske manualer som man kan linke opp til? Og så den andre siden av saken - Gitt forutsetningen at IPv6 utstyret finnes og at vi kan bygge opp er IPv6 kontrollnettverk. Hvis vi ser på hvordan et litt større Cyberangrep ble gjennomført i litt stor skala i 2015: https://www.boozallen.com/content/dam/boozallen/documents/2016/09/ukraine-report-when-the-lights-went-out.pdf Dette handler jo om et angrep mot et IPv4 nettverk. Hvis nå dette hadde vært et IPv6 nettverk, ville da gjennomføring av angrep og forsvar bli likt? Jeg ville nok mene at rent praktisk så ville begge deler bli nokså forskjellig, hvis det hadde dreid seg om et IPv6 nettverk. Det som jeg synes er spesielt bra med denne rapporten, det er at den forklarer samspillet mellom teknologi og "menneskelige faktorer" på en meget bra måte. Vanlige industrianlegg angripes nok ikke på samme måte, med hensyn til omfang, men noen av prinsippene kan nok være i bruk, om enn i mindre målestokk.

Samler litt informasjon for senere bruk. Det viser seg at det fysiske laget for deler av industrielle kontrollnettverk er spesifisert annerledes slik at det ikke er helt fysisk kompatibelt med tilsvarende fysisk lag/komponenter beregnet for alminnelige IT nettverk. Den nye standarden for det fysiske laget i nettverket heter Ethernet APL og denne danner basis for industrielle IP-nettverk som PROFINET, Ehernet/IP og HART IP. Spesifikasjonen for det fysiske nettverket som disse protokollstackene må tilpasses til er her: https://www.ethernet-apl.org/ Her er litt om implementeringen av Siemens/PROFINET i forhold til den nye hardware standarden: https://casestudies.segger.com/segger-emnet-supports-siemens-smart-ethernet-apl-field-devices-for-the-process-industry/ Totalt sett så må man vel kunne konkludere med at i hvilken grad IPv6 er egnet i vanlige IT nettverk, det har ikke så stor betydning i forhold til vurderingen av i hvilken grad IPv6 også er egnet for OT eller industrielle kontrollnettverk. Det er nok sånn sett flere grunner til å beholde IPv4 i industrielle kontrollnettverk, enn det er til å beholde IPv4 i andre nettverk. Proxy løsninger slik som den som er beskrevet av Siemens, bør dog kunne brukes, slik at deler av det industrielle kontrollnettverket, altså "enkelte lag" kan kjøre IPv6. (Prinsipp: OPC sever/klient/proxy mellom nettverkslagene.) Er det noen som er uenige i denne konklusjonen?

Jeg fikk ellers nå nylig opp en melding av litt av den samme type. "Du har fått 6 virus klikk på linken." Så vidt jeg kunne finne ut av det, så var årsaken at Chrome webbrowser var satt opp med tillatelse til å "poppe opp meldinger" og så var den en annonse som var laget slik at meldingen poppet opp. Tenker nok at dersom jeg hadde klikket installer, så hadde det nok kommet på noe malware. Tror nok at det kan være lurt å blokkere pop-up meldinger for alle apper. Dette var på "gamletelefonen" som var/er Huawei. Har i mellomtiden kjøpt samme telefon Pixel 6A. Det rareste med denne telefonen, synes jeg, det er at den er så vanskelig å slå av. Når jeg skulle slå den av så dukket det opp en eller annen "Google assistent.". Da ble jeg så sint at jeg sa "Fa*** i He***". Det forsto assistenten, og så ba den om unskyldning for at den ikke fungerte helt slik som den ønsket. Tror jeg da ba den om å slå seg av, og at det skjedde. Leste at fingeravtrykkleseren skulle være dårlig, men den synes jeg fungerer ok. Den er bare litt annerledes enn de andre, slik at man må trykke litt hardere. Edit: Man kan trykke litt lenge på den øverste knappen, så kommer assistenten opp. Så kan man si "slå av", så slår den seg av. Testet nå.

Da har jo arvingene krav på denne verdistigningen, hvis det skjer et skifte. For gjenlevende så vil det da være behov for et ekstra lånopptak for å betale arvingene ut i forhold til verdistigning og den nedbetaling av lånet som har skjedd i regi av avdøde.

.. Og kjører man med varmgangen fra bremsene, så kan det vel ryke et hjullager i samme slengen på grunn av varmen fra bremsen forplanter seg over til hjullagret. Lurt å fikse snarest mulig.

System restore (factory reset) og så sette opp telefonen på nytt.

Har hatt denne feilen flere ganger enn jeg kan telle opp gjennom årene. På gamle biler så er det helt normalt at kaliper ruster fast og blir hengende. Har aldri opplevd at det har blitt flere hundre grader, bare litt varmt. Hvis klossene er nedslitt, så kommer jo "skrapelyden" når man trykker på bremsen. (Og da går også bremseskiven, slik at den også må skiftes.)

Korrosjon i bremsekaliper slik at bremsekloss ligger på, eller alternativt defekt hjullager. I begge tilfeller så er det en feil som vil utvikle seg videre, slik at det er lurt å reparere snares mulig.

Det kan vel ikke være helt uten betydning for banken hvem som eier boligen. Det ser ut som at man hele tiden forutsetter at den gjenlevende skal sitte i uskiftet bo. Her er en litt mer oppdatert oversikt over regelverket for å sitte i uskiftet bo. Hvis det kommer inn en eller flere nye eiere som følge av skifte og arveoppgjør, så må jo banken forholde seg til det. https://www.ovgj.no/aktuelt/hva-betyr-det-a-sitte-i-et-uskiftet-bo-og-er-det-noen-begrensninger-knyttet-til-det/ Hvis eiendomsretten til halvparten av boligen har gått over på andre, så hjelper det jo lite å betale på hele lånet. Hvis forutsetningene for å sitte i uskiftet bo er tilstede, da kan man overta hele lånet, og opptre som om man eide hele boligen. (Selv om eierskapet på et vis er "midlertidig" og fram til endelig skifte.)

Men her vil det vel bli opprettet et dødsbo og gjennomført et skifte? Hvordan det da forholder seg med eiendom og gjeld, det må vel da bli en sak mellom dødsboet, gjenlevende eier og banken? Hvis det dreier seg om en "partner" så kan man vel ikke sitte i uskiftet bo(?!). Etter arveoppgjøret, der "partnerens" arvinger har fått sitt, så kan man vel begynne å se på hvordan man kan få til en ny finansiering eller om skiftet i forbindelse med dødsboet vil medføre at boligen må selges. Hvis halve lånet er nedbetalt så vil vel avdødes arvinger ha krav på et arveoppgjør og en utbetaling som er i samsvar med dette. Hvis det dreiede seg om en "ektefelle" og ikke en "partner" så kunne vel gjenlevende ut i fra visse forutsetninger sitte i uskiftet bo, og så overta ansvaret for hele lånet. Edit: Mulig at jeg tar litt feil og at man ikke lengere behøver å være gift for å sitte i uskiftet bo: https://fonus.no/planlegge-begravelse/hva-er-reglene-for-arv-og-skifte/ En problemstilling som det må klares opp i er det jo uansett.

Må tilstå at dette har jeg ikke greie på, men tror ikke at det formelt sett blir til et "boligsameie" ut i fra den lovgivningen som gjelder for det. Man er vel heller samboere som eier boligen i fellesskap. https://www.gjensidige.no/godtforberedt/content/kjope-bolig-sammen-dette-ma-dere-huske-pa https://www.eiendomsrett.no/sameie/

Ja jeg faset ut DAB radio og TV og papiraviser ved overgang til den virkelige digitale verden. Har flere DAB radioer som ligger ubrukt. Har en ganske ny TV som jeg bruker som PC monitor. Ellers en nokså stor samling med PC'er og nettbrett i forskjellig utgaver og mobiltelefoner pluss også et par internettservere, som gjør at jeg kan legge ut eller sende det jeg ønsker via Internett.. Synes PC, nettbrett og mobiltelefon dekker nær sagt alt på mottaks og mediasiden, men jeg savner FM radion. I min digitale verden så har DAB radioen ingen fornuftig plass i forhold til de andre digitale mediene, som jeg synes fungerer mye bedre. For meg så er DAB noe som er lite brukervennlig, som tilhører historien og som er utdatert. FM radione representerer rent kvalitativt noe helt annet, så den kunne jeg hatt god bruk for. De DAB-radioene som jeg har prøvd/brukt opp gjennom årene har i all enkelhet hatt et dårligere brukergrensenitt enn Sølvsuper 7. Og spørsmålet en gang til: Er det noen som kjenner til statistikk som forteller hvor mange det er som lytter til DAB radio nå i dag? Ville vel tro at DAB radioen i dag, langt på vei tilhører historien (?!)

Før DAB så lyttet jeg regelmessig på radio. Etter DAB så prøvde jeg ut et antall DAB radioer. Likte ingen av dem og heller ikke teknologien. I dag så har jeg kuttet ut all bruk av radio som følge av DAB. Etter innføringen av DAB i 2017 og fram til målinger i 2020, så var det et kraftig fall i antall radiolyttere. I denne rapporten så står det vel at antall radiolyttere på DAB radio i 2020 var ca 39% Det vil jo si at 61% ikke lyttet på DAB radio. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norsk-mediebarometer-2020 Hvor "sterkt" er egentlig det? Er det noen som har en oppdatert statistikk over hvor mange radiolyttere det finnes tilbake som fortsatt bruker DAB? Sølvsuper 7 med FM tilhører jo ellers radioens gullalder, da de aller fleste lyttet til radio. Før DAB så var jo radiosendingene på FM en del av en felles kultur, og for eksempel noe man kunne snakke om på en arbeidsplass. Etter DAB så har jeg aldri opplevd at det har vært noen som har snakket om de programmene som de hørte på DAB radioen.

Og dessuten så fungerer DAB+ så vidt vites ut i fra et teknisk prinsipp som er aldeles "litt molbo" forutsatt at det jeg sier her er riktig. (Har googlet litt for å finne ut av virkemåten.) Det kan se ut som at DAB+ baserer seg på et teknologiprinsipp, der man streamer datamengden til samtlige kanaler helt fram til sluttbruker. Hos sluttbrukeren så bearbeides de mottatte data, og så henter men ut og omformer til lyd, den lille delen av datamengden som er relatert til den kanalen man vil lytte til. Har man for eksempel 100 tilgjengelige kanaler, så vil andelen brukbare data, som man behøver for å overføre ønsket lyd være 1% De øvrige 99% av overførte data vil være "datasøppel" som man ikke kan bruke til noe. Forutsatt at dette er riktig så vil man jo da også ha 1% av tilgjengelig båndbredde tilgjengelig for å ivareta "lydkvalitet i sendingen". 99% av mottatte data vi være søppel. https://www.carfinance247.co.uk/blog-post/what-is-dab-digital-radio-and-do-you-need-it-in-your-next-car Studerte som nevnt litt på hvordan DAB fungerer i forhold til å skille datamengden for de ulike kanalene fra hverandre og kom fram til at dette skjer ved å overføre datamengden for samtlige kanaler fram til brukerens mottaker, og så "separere ut" riktig datamengde der. Det skulle vært interessant om noen kunne korrigere, eller si at dette ikke stemmer, eller gi noen detaljer for hvordan DAB+ eventuelt virker ut i fra et annet teknisk prinsipp enn slik som beskrevet. DAB+ er jo som kjent enveis, slik at det ikke er mulig å "svare" eller å "sende tilbake". Internettradio virker jo ut i fra det motsatte prinsipp. Man sorterer ut de riktige data hos sender/server, og så brukes i prinsipp 100% av "anvendt båndbredde" til å ivareta lydkvaliteten i sendingen. (Minus overhead, etc) Internett er jo toveis, slik at man for eksempel kan chatte eller snakke med lytterne via samme medium. Det skulle vært interessant å bli korrigert i forhold til teknisk virkemåte for DAB+, for da har man jo eventuelt lært noe nytt. Edit: Det kan se ut som at DAB+ baserer seg på er prinsipp for "multipleksing og demultipleksing", det vil si at hver kanal har tilgjengelig en "tidsluke" på en eller noen prosent av sendesignalet. Da blir det jo riktig at mottakeren mottar digitale data for samtlige kanaler, og så plukker den ut "data for ønsket kanal" gjennom demultipleksing. Er det ellers noen som sitter på detaljer omkring hvordan denne multipleksingen skjer? (Tidsdelt, frekvensdelt, etc.) (Noe her.) https://www.worlddab.org/dab/how-dab-works Jeg for min del hadde nok valgt å oppgradere til FM som er en langt enklere og noenlunde fornuftig teknologitype. **** Den optimale oppgradering for Sølvsuper 7, for å få den opp til dagens standard, det blir nok en innebygd Raspberry PI og mottak av lokale sendinger via WiFi. Da kan man også fjernstyre Sølvsuperen fra PC og Internett, slik at vi får en utgave av "Internet of Things" basert på Sølvsuper 7 og radiorør.

Poenget er vel bare at DAB er en dårligere og litt mindre smart løsning for digital streaming av lyd, enn det som finnes på Internett fra før av. Sølvsuper PC bør fungere meget bra, med PC koblet opp som tuner og båndopptaker.

Noe av grunnen til at diskusjon.no har fungert bra, det er jo at man ikke har fulgt moten og gjennomført de endringene som mange andre har gjennomført. "Klassisk diskusjonsforum" er nok det som fungerer aller best, så vi får krysse fingrene og håpe på at endringene ikke blir for store. Men "lykke til!" er jo noe man kan være enige om.

Jada, for denne styrestrømkretsen til en dreieretningsvender så begrenser spolen i -Q1 A1 A2 strømmen slik at det ikke blir kortslutning.

Hvis man ikke har skrudd PC før så er nok eksternt tastatur den sikreste løsning. Skifting av tastatur uten at man helt kan det, kan medføre defekt maskin. Det går an å konfigurere Windows slik at man lukker lokket, uten at den stenger ned. Så kan man bruke den som en desktop med ekstern skjerm, tastatur og mus. Hvis man synes det er OK å bruke den på den måten, så kan den være god som ny.

Det er også min erfaring. Hvis man kjøper nytt tastatur på e-bay, så finnes det "klistrelapper" med norske tegn. Ikke helt optimalt, men jeg brukte det på en PC jeg kjøpte billig i Tyskland, og det fungerte da. Fant klistrelappene med alfabeter i en vanlig norsk bokhandel.

Dere har vel ikke tilfeldighvis en pågående omlegging fra IPv4 til IPv6? Hos Ice.no mobilnett som jeg bruker så er det stengt for IPv4 (som et alltid har vært) men det er helt åpent, og kanskje litt for åpent, inn fra Internett via IPv6. Mobilrouter ser ut til å være uten brannmur og alle serverporter som settes opp på PC blir umiddelbart tilgjengelig fra Internett på IPv6 adressen. Jeg synes det er positivt, men det er vel noe man bør vite om. Hvis man har Windows så er det jo bare å se om man har fått en ny global IPv6 adresse ved å kjøre "ipconfig /all" og så forsøke å scanne den globale IPv6 adressen som eventuelt måtte komme opp utenfra.

Hvis man tar av nesehornet og vingene og lakker den om så blir det vel sikkert en OK bil. Men Chevrolet Camaro 1967 modell hadde vel en vanlig forgassermotor, slik at det vel neppe kan være snakk om denne bilmodellen? Det var vel snakk om 2007 modell? Her har vi en 2009.

Ut i fra en bokstavtolkning så er nok det korrekt. Men vanligvis så vil jo de forskjellige rettsprinsippene henge sammen på en rimelig fornuftig måte, slik at sluttkonklusjonen blir til den samme.

Da får vi følge opp med en liten kommentarer her ute fra utlandet, nærmere bestemt Rogaland. Hvis man har levert et defekt printkort, og fått det samme printkortet i retur, så tveler jeg vel på at man kan klare å få tilbake stort mer enn det man eventuelt har betalt for reparasjonen. Reparatøren vil nok sannsynligvis kunne ta seg noe betalt for "diagnose". Innenfor erstatningsretten så har man jo noe man kaller for "påregnelig skade" og når man leverer et defekt elektronikkort og får det tilbake i litt dårligere defekt utgave, så er det vel tvilsomt om man kan ha noe stort krav, etter endring i status fra "defekt" til "dobbelt så defekt". Da må man vel ha en avtale som sier at det skal utbetales erstatning dersom det planlagte under ikke skjer. Tror det ville fungere bedre for den aktuelle sak å forfølge "off-topic-sporet", altså det som har med teknologi å gjøre. Det er vel slik at det er en forholdvis liten gruppe produsenter som produserer komponenter til "alle verdens biler", slik at hvis du/dere fant fram til underleverandøren til denne kontrolenheten, så kan det jo være at "undrenes tid" ikke er forbi.

Fant en litt gammel men stadig relevant video fra "Eli The ComputerGuy", som sier noen om den fysiske forskjellen mellom "vanlige datanettverk" og "Industrielle kontrollnettverk. I tillegg til "de fysiske forskjellene" som blir nevnt, så er det jo også praktiske forskjeller mellom "standard TCP/IP" og tilpassede standarder som for eksempel Profinet og Ethernet/IP. Det som gjelder som "riktig konklusjon" for andre typer nettverk, vil jo sånn sett ikke nødvendigvis være riktig konklusjon for Industrielle kontrollnettverk. Ellers også noen "små feil" i videoen, sånn sett fra "automatiker ståsted" med mindre ting fungerer litt annerledes i USA.

Tror det stemmer, sånn i utgangspunktet. Å miste nøkkelkort to ganger faller vel neppe inn under begrepet "grov uaksomhet". Men en annen problemstilling, det er jo om det er mulig å kontraktsfeste, i arbeidskontrakten, at man har erstatningplikt i forhold til nøkkelkort som måtte komme bort. Arbeidsmiljølovens § 1-9 sier jo at man ikke kan "avtale dårligere vilkår": Og så står det også å lese i Arbeidsmiljølovens § 14-15: Her er det også et krav om "grov uaktsomhet". Det kan nok se ut som at det vil være heller vanskelig for arbeidgiver å nå fram med et krav om erstatning for tapt kort, selv om det skulle finnes en slik formulering i ansettelseskontrakten.