arne22

Hvis man skal diskutere OT og automasjonsfag da må man kunne regelverket som helhet og de prinsippene som gjelder for elektrofagene i Norge og i Europa. Det er nevnt over at det helt primære regelverket for automasjonsfaget, isolert sett, er Maskinforskriften og for praktisk utførelse NEK EN 60204-1. Ekomforskriften og NEK 700 gjelder for Ekomdelen av anlegget. NEK EN 60204-1 er også basert på IEC 60204-1, slik at dette i praksis er en verdensstandard. Maskinforskriten er basert på EU sitt Masindirektiv. Det vil være meningsløst og bortkastet tid å skulle diskutere OT og automsjonsfag, uten at den man diskuterer med har en helhetlig, grunnleggende forståelse for hva slags regelverk som gjelder, for krav til sikerhet og hvordan elektrofagene fungerer i Norge og i Europa. Tenker vi setter et punktum for diskusjonen der, i alle fall for min del.

Hvis dette er sant så kan det nok hørew ut som at du jobber i et piratfirma som driver svart arbeid i ganske stor skala. Her har du en oversikt over det viktigste regelverket som gjedr for de lovlige firmaene i Norge og EU som leverer lovlige produkter og lovlige tjenester. (Regelverket er litt forskjellig for elenergiområdet, men ellers i prinsipp likt.) De som har en fagutdanning innenfor elektrofagene kjenner nok timelig godt til dette. Krav til personellkompetanse. Forskrift om elektroforetk. Kompetansekrav for installasjon av Ekomnett. Tekniske krav til uførelse av bygningsinstallasjoner. Forskrift om elektriekse lavspenningsanlegg. Normsamling for praktisk utføresle NEK 400. Tekniske krav til Ekominstallasjoner: Ekomforskriften. Normsamling for utførese av ekominstallasjoner-NEK700. Tekniske krav til Maskiner med elektriske installasjoner. Maskinforskriften Norm for praktisk utførelse – NEK EN 60204-1 Krav tilteknisk utstyr. Forskrift om elektrisk utsyr Tekniske og funksjonelle krav om cybersikkerhet. Forskrift om restiktive tiltak mot cyberangrep. NEK820/IEC62443-Prinsipper for å hindre cyberangrap. Dette er jo bre en oppsummering av mest setrale og det viktigste. Det finnes jo mange flere bransjerettede krav og også mange flere krav som går på detaljniå. Når man jobber som elektrofaglig og/eller automasjonsfalgig ansvarlig i en bedrift så er noe av kravet at man kan regelverket godt og at man kan vurdere og forebygge all risiko ut i fra en helhetlig situasjonsforståelse. En av de grunnprinsippene som man, eller i alle fall jeg har pleid å jobbe ut i fra, det er at man har en fortløpende dialog med tilsyns/fagmyndigheter og leverandører og at man dokumenterer alle arbeider ut i fra det som leveres av dokumentasjon fra leverandørene og den dokumenasjon som man utarbeider selv. Risikovurdering og forebyggelse av risiko i forbindelse med Cyberangrep må skje ut i fra en helhetsvurdering og ut i fra summen av alle risiko og krav til sikkerhet, til sammen. Hvis man skal diskutere om man skal arbeide innenfor de lovgitte rammene som gjelder, eller ikke, da har vel diskusjonen ikke så veldig mye for seg. Det blir vel eventuelt bare noe for diskusjon.no

Det kan nok også være en skummel sak med en del fallgruber. Glemmer man for eskempel å levere regnskap, slik at man blir skjønslignet, så kan 1001 være ute. Da spørs det om det ikke vil være tryggere å bruke de 30 tusen til å opprette et aksjeselskap. De 30K kommer jo ikke i tillegg til det øvrige, de kan brukes til innkjøp av utstyr, osv. Glemmer man å levere regnskap, så blir firmaet tvangsoppløst, og man kan kanskje få kjøpt driftsmidlene for en billig penge av bostyret. Tror det kan være forholdvis lett å bli gjeldsslave ved hjelp av et personlig firma, uten å gjøre noe annet galt enn å gå litt surr i rapporteringen. Skattefuten er nok kanskje ikke så veldig solidarisk og forståelsesfull. Det er nok heller en automatisk makuleringsmaskin for skjebner. "Hobby" har blitt nevnt over. Det spørs om det ikke lønner seg å la det eventuelt være en hobby med litt overskudd til man eventuet gjør det om til aksjeselskap.

Har aldri kommet ned på et nivå som er i nærheten av det, men har pleid å leve billig, ikke for at jeg må, men får å kunne bruke pengene på noe mer morsomt. En ganske enkel metode for å spare noe, det er jo å følge med i tilbudsavisene, og så konsevent handle inn med ca 40% rabatt. Det fungerer, og da får man også variasjon, med at det varierer hva som er på tilbud. Forholdvis store kvanta av varer som tåler lagring, når de er på tilbud, pleier også å fungere.

En av de store forsjellene mellom IT og OT, det er at for OT systemer så finnes det lovgittte krav både til kvalifikasjoner for de som skal jobbe med systemene og så finnes det også lovgitte krav til hvordn systemene skal være gjennomført og utformet, og direkte eller indirekte krav om hvordan man skal utvikle prosjektene og drifte instalasjonene. For den del av systemet eller prosjektet som faller inn under de generelle elektrofagene, så er det først og fremst Forskrift om elektroforetak som gjelder, med hesyn til formelle krav til bedrifter og kompetanse til det personellet som arbeider innenfor virksomhetene. Ekomloven og Ekomforskriften stiller også krav til virksomhet og personellkompetanse. I tillegg så kommer mange bransjerettede tillegskrav, som for petroleumsvirksomhet, trykksatte anlegg, kuldemedier, osv, osv. Man kan dele kompetansekravene inn i 3 hovedgrupper: Installatør og fagarbeiderkompetanse innenfor elektriske installasjoner. Maskinbygger og fagarbeider innenfor maskinbygging. Installatør og fagarbeider innenfor ekomsystemer. Alle disse forskjellige typene kompetanse vil jo være nødvendig for å bygge opp den elektrofaglige delen av et OT system. Kvalifikasjonskravene til "den som utfører" vil følge samme mønstert for de 3 faggruppene. For den som arbeider fysisk på systemene så vil det være krav til fagbrev, som er et kombinert løp for utdanning og praksis i bedrift som tar ca 5 år å gjennomføre. For den som skal ha faglig ledelse i en virksomhet, så er kravet gjennomgående først fagbrev og så teknisk fagskole eller ingeniørutdanning pluss 3 års relevant praksis etter dette. For noen fag så vil det være krav om en inidivuell prøve etter dette (for eksempel installatørprøve). Helt sentrale forskrifter for gjennomføring vil være Forskrift om elektriske lavspeningsanlegg, Maskinforskriften og Ekomforskriften pluss også det som gjelder bransjespesifikt for de ulike bransjene. Det finnes ikke noen lovhjemmel av det som jeg kjenner til, som kan gi en person med IT bakgrunn noen form for kompetanse til å arbeide med OT systemer, hverken som fagarbeider eller som fagansvarlig i bedrift. Et interessant spørsmål, det er jo: Når man setter opp en implementering av Purdue modellen, hvem er det da som sitter med det formelle juridiske ansvaret for at tingene er riktig gjennomført? Det blir jo faktisk Ekominstallatøren hva angår den praktiske uførelsen av kabling og montering av utstyr, og så blir det faktisk maskinbyggeren når det gjelder det som går på samlet funksjonalitet og sikkerhet for anlegget som helhet. Når man arbeider med disse tingene så fører man jo en fortløpende dialog med tilsyns og fagmyndigheter omkring krav til personellkompetanse og de sikkerhetsmessige og elektrofaglige vurderinger som blir gjort. Det er også en forventning til dokumentasjon og hvordan man lagrer og er i stand til å presentere den tekniske dokuemtnasjonen for anlegget. Selv om dette ansvaret først og fremst ligger på den som har det faglige og sikkerhetsmessige ansvaret i virksomheten, så blir lærlingene også prøvd regelmessig i frohold til dette ved gjennomføring av fagprøve. Hele denne problematikken rundt regelverk og krav til sikkerhet har jo en nokså stor betydning for utfallet av diskusjonen i denne tråden. Hvis man legger IT fagenes fagnormer til grunn så kan man komme til en konklusjon. Hvis man legger OT fagenes lovgivning og fagnormer, arbeidsmetodikk og krav til sikkerhet til grunn, så blir det til en helt annen problemstilling med en annen konklusjon. Når du mr Barfoo arbeider med OT systemer, hva er det da du konkret gjør og hvuilke kometanskrav er det du oppfyller, er du fagarbeider eller er du installatør eller maskinbygger, med et overordnet faglig ansvar i en bedrift? Kan du legge fram et lite eksempel på et prosessnettverk der du benytter IPv6 og beskrive litt av prisnippene for hvordan du vil dokumentere, risikovurdere og verifisere sikkerheten i anlegget, ut i fra de formelle lovgitte kravene som gjelder. (Mange moderne fagprøver i automatikerfaget inneholder no noe av dette, minus IPv6, slik at dette skulle være basic.)

Nå handler jo ikke diskusjonen om IT nettverk og IT sikkerhet men om operasjonell teknologi og sikkerhet i OT systemer. Det er kanskje er noe litt annet. Hva med å legge ut et lite eksempel på praktisk løsning på at industriellt kontrollnettverk som bruker IPv6 med angivelse og beskrivelse av de komponentene som er i bruk?! Hvis komponentene ikke finnes, og ingen produsenter leverer noe slikt,vil ikke det da være en liten begrensning? Hvordan går men fram for å verifisere og dokumentere sikkerheten i et teknisk anlegg, basert på komponenter som ikke finnes i virkeligheten?

En del sikkerhetsmiljøer arbeider vel også opp mot denne typer trusselaktører ?! Er det ikke behov for det? Jeg mener at det kan ha mye for seg å ha et best mulig samarbeid med disse fagmiljøene. Noe av rapportmaterialet ligger jo også åpent, for eksempel SINTEF sine utredninger omkring opplegget for sikkerhet i Nordsjøen.

Det kommer jo ann på hva slags pumpe det er. Denne pumpen har jo en løftevne på ca 50 meter vannsøyle, begrenset av en pressostat. Da dreier det seg vel ikke om en ett trins sentrifugalpumpe?! En fortregningspumpe uten sikkerhetsløsning for trykk vil jo ha lett for sprenge slangen på utløpet hvis den kjører mot lukket ventil, med mindre motorvern eller sikring løser ut.

IT og OT utgjør jo på mange måter i utgangspunktet to forsjellige verdener. OT var jo tidligere ikke koblet opp mot Internett i det hele tatt, og i forbindelse med systemer der det er høye krav til sikkerhet, så er det vel fortsatt en del eksempler på at det ikke er noen direkte oppkobling mot Internett. For et OT nettverk, så er jo de sikkerhetsmessige og praktiske løsningene og risikovurderingene helt forskjellig fra IT, og det gjelder også hvordan man anvender og forholder seg til regelverk, og kanskje også det meste av det som går på planlegging og prosjektering og eventuell ombygging av det tekniske anlegget. I forhold til regelverket så dreier det seg vel hovedsaklig om tre-fire typer regelverk med krav til sikkerhet: Krav til el-sikkerhet. (Brann og farlige berøringssenninger) Krav til maskinsikkerhet. (Brann, eksplosjon, klemskade, lekasje av gass, forurensning av miljø, osv.) Bransjespesifikke krav til sikkehet, for eksempel for petroleumsindustrien. Informasjonssikkerhet ifbm tilkobling til lokalt nettverk eller internett. I de praktiske implementeringene av Purduemodellen som jeg har kikket litt på, hos de bedriftene som utarbeider slike, så har det ikke eksistert noen direkte tilkobling mellom prosessnettverket og Internett, heller ikke for oppdatering av programvare. Det brukes "ende til ende kommunikasjon" basert på IPv4, uten bruk av NAT. Når NAT ikke er i bruk, da blir jo ikke problemstillingen rundt NAT så veldig sentral. Hvis man skal implementere en variant av Purdue modellen basert på IPv6, så er dette jo teknisk mulig, hvis det tekninske utstyret hadde eksistert, men i dag så gjør det jo ikke det. Hvis man skulle omarbeide implementeringen av Purduemodellen fra IPv4 til IPv6, så vil dette få betydning for den sikkerhetsmessige statusen for det tekniske anlegget som helhet. Alt sammen fra risikovurdering til verifisering av systemsikkerhet for det tekniske anlegget vil måtte gjøres på nytt. For tekniske anlegg innenfor OT, så utgjør "IT problematikken" bare en liten del av en samlet sikkerhetsproblematikk, slik at det er nødvendig å vurdere alle sider ved denne problematikken ut i fra helhet og å se tingene i sammenheng. Når man jobber med OT så jobber man vel også normalt noe tettere opp mot fag og tilsynsmyndigheter og også leverandører og andre fagmiljøerandre, enn det som kanskje er nødvendig for IT faget. (??!! - Har aldri jobber innenfor IT, men det skulle man jo tro.) Innenfor OT-fagene, så er det vel egentig ikke så mye man finner på selv, man dokumenterer at man er innenfor regelverk, normer og anbefalinger fra leverandører. Jeg fant en video som gir et ganske interessant bildet av sammenhengen mellom IT og OT. Her kobler man faktisk OT anlegget opp mot Internett, men man bruker en "unidirectional gateway" eller en "data-diode", slik at datastrømmen fra prosessanlegget bare kan strømme en vei, ut fra prosessnettverket og ut på Internett og "cloud", men ikke motsatt. På denne måten så får man laget en digital tvilling av OT systemet. Den digitale tvillingen vil jo sånn sett være en IT-løsning. Mye interessant diskusjon mot slutten av videoen.

Man kan jo også kurse seg selv: https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-agder/bilder-agder/helse-omsorg-og-sosialtjenester-bilder/kurs/brukere-med-okonomiske-problemer---modul-veiledningsplatformen-mars-2019.pdf

Jeg kjøpte nevnte PC hos Power, som utgående modell og til redusert pris for ca 3 mnd siden. Den har 15.6 tommer OLED skjerm og så veier den bare litt under 1.2 Kg, så dette skulle i utgangspunktet være den optimale reisepc. Den hadde 256 GB HD og i5, 8 GB RAM og for å forbedre ytterligere, så satte jeg inn en ekstra Samsung ssd på 1 TB. Operativsystem er WIn11 Home. De første par månedene så kjørte den veldig ustabilt med mange krasj, spesielt ved bruk av Google Chrome. Ainstallerte Google Chrome og brukte Firfox i stedet. Det hjelp en del men den krasjet fortsatt. Så kom det masser av oppdateringer, nå i det siste, inklusive firmware, tror jeg. Da ble den helt død og lot seg ikke slå på, på flere dager. Tenkte da at den var deffekt og at den måtte levers for reparasjon på garantien. Så kviknet den plutselig til og startet opp, og etter det så har den faktisk kjørt feilfritt og helt uten problemer. Hvis den har tenkt å fortsette å kjøre stabilt, så er det jo en fantastisk reise-pc med 15.6 tommes skjerm og en vekt på bare 1.2 kg. Synes dette var en merkelig oppførsel fra en PC. Er det noen som har erfaringer med dene typen PC og som har opplevd noe lignende? Apple har jo kommet med en 15 tommes MacBook Air som skal være fantastisk lett, men den veier jo 1.5 kg og altså 300 gram mer enn denne Samsungen. Så hvis bare Samsungen fortsetter å kjøre stabilt, så er dn jo meget bra til sitt bruk. Edit: Denne her, men jeg kjøpte den for en lavere pris. Anmeldelsen med 1 stjerne kan jo passe med den erfaringen som jeg har hatt, men som sagt, nå og intil videre så kjører den dønn stabilt. Mulig grunn til tidligere problemer: Egentlig laget for Windows 10 og ikke kompatibel med Windows 11 før firmware upgrade (min teori om mulig grunn.)

Det er bra. Da har vi etter all sannsynlighet en løsning som fungerer, etter en lang diskusjon der vi har vært innom mange løsninger 🙂

Hvordan kan du trekke fra depositumkonto hvis depositumkonto står i leietakers navn? Hvis depositumkonto står i uleiers navn, er ikke reelt sett ikke et "depositum", en et "forskudd på leie"? Hvis utleier har valgt å sette depositum inn i eget navn, er man ikke da i virkeligheten uten depositum, men med 3 måneder leie forskuddsbetalt på konto?

Det bør vel kanskje være en vannkran enten med gjenger, eller annen ferdig festeanordning for slange. Finnes det ikke, ett eller annet sted på hytta, en kran som er beregnet for tilkobling av hageslange og vanning av blomster (og vaskemaskiner) ? Hvis det er en utendørs kran, da er vel ofte de av den sorten (?!).

I praksis så jobber men vel opp imot et aparat med begrenset kapasitet, slik at det kan hjelpe "å anmelde riktig". https://www.aktuellsikkerhet.no/2010-aktuell-sikkerhet-arkiv/laer-deg-a-anmelde-riktig/119567 https://www.nrk.no/norge/saken-mot-airbnb-paret_-_-politiet-ville-ikke-ta-imot-anmeldelser-1.14082588 (Litt gammel info, men jeg tror den skal være noenlunde riktig.) Man bør vel ikke komme med en "uklar historie". Og når det går på det som har å gjøre med skatt, så ser det ut til å være en mulighet her: https://www.skatteetaten.no/tipsoss/

Trådstarter har jo lagt ut en link til innkjøpt pumpe, og den viser at det er snakk om en trykkregulert pumpe med presssostat (Av/På regulering av trykk + trykktank) som er beregnet til å kunne kjøre mot stengt kran i vaskemaskin, så pumpen skulle jo sånn sett være ok. (Linken er et stykke over.) Ja, dette er jo en av de aller enkleste løsningene, og kanskje den aller enkleste. Med prinsippet "skjøteledning for vann" så behøver man jo bare en enkel simpel slange som tåler normalt vanntrykk. Så kan man skru av når den ikke er i bruk og fjerne den om vinteren eller når det er frost. Man kan ve eventuelt også kveile den sammen når man ikke vasker, hvis man ønsker det. Denne problemstillingen har vel mange løsninger, og en helt vanlig vannslange fra vannkran, det må vel bli den aller enkleste. (Tenkte litt på å foreslå dette alternativet, men tenkte da også at det har trådstarter sikkert allerede vurdert.) Det blir spennede å se hva som blir den endelige løsningen 🙂

Da er jo konklusjonen enda litt uklar med hensyn til samlet kapasitet, men det framstår vel som overveiende sansynlig at antallet kurser indikerer en samlet kapasitet til å trekke en vaskemaskin pluss en pumpe, til sammen ca 3.8 kw eller 16A. Opplegget med å koble vaskemaskin til stikkontakt og å drive pumpen via en skjøteledning fra en annen sikringskurs bør fungere. Det er restrisjoner på "fast bruk" av skjøteledninger, og ikke alle skjøteledninger er beregnet til ligge ute. 2.5 kvadrat gir bedre sikkerhet ved eventuell kortslutning, enn 1.5 kvadrat og også mindre spenningsfall.

Bildet er tatt fra en slik vinkel at man ikke kan se dataene for den øverste raden med sikringer. Der ser det ut til å sitte et jordfeilvern og et overspenningsvern, så det må vel være der oppe at hovedsikringen er? De to sikringene merket 9 og 10, som er av type C15, er det to kurssikringer som går ut til annekset. Hvis det eventuelt er tilfellet, så bør det fungere helt fint å bruke de to kursene, en for vaskemaskin og en for pumpe, fra de to kursene i anekset. (HVis det er lagt opp slik.) Det finnes kanskje også en kursfortegnelse? Spørs hva som står på den sikringen som er merket "6" Årstall for øvre rad ser ut til å være rundt år 2000, mens nedre rad er ettermontert etter 2010?

Hvis du for eksempel hadde sendt et bilde av sikringsskapet, så skulle det være mulig å vurdere den saken. Sannsynligvis så finnes det en hovedsikring på 32A eller noe slikt, og så kurssikringer på 10A eller 16A. Hvis de ruyker med pumpe og vaskemaskin, men kjører med bare vaskemaskin, så er det vel gjerne snakk om 10A sikringer. Sannsynligvis så ville det ikke "overbelaste hele systemet" å koble opp mot to forskjellige sikringskurser. Hvis det dreier seg om en noenunde moderne installasjon, så skulle det uansett ikke skje noe mer enn at hovedsikringen eventuelt kobler ut. Med vaskemaskin + pumpe som (eneste) belastning, så er det jo lite trolig at det skjer.

Man må eventuelt ha en tank som tåler det trykket som eventuelt skal brukes.Har aldri testet en slik tank. En gammel varmtvannsbereder er jo ellers for eksempel laget for å tåle "vanlig vannstrykk". Det kan godt tenkes at dette stemmer, men det er ikke sikkert. Hvis innstrømningen av vann i en eller flere sammenhenger styres av timere, da vil det ikke fungere. Styres det av nivåbrytere så kan det fungere. Pådrag må vel så godt som alltid være magnetventl. Vanligvis så vil de fungere uten en stor trykkdiferans, men det er ikke 100% sikkert. Det må eventuelt prøves ut. Man kan jo prøve ut prinsippet med en fødetank som befinner seg på et forholdvis lavt nivå over vaskemaskinen og se hvordan det går. Null trykk kan jo ikke fungere, men lavt trykk kan jo tenkes å fungere. Det er heller ikke umulig å kombinere metoder/forslag og ha bitte litt trykk på tanken. Det man må være 100% sikker på det er at varmeelementet ikke kommer på uten vann i maskinen. Sannsynligvis s har maskinen automatikk som hindrer dette, men man bør vel følge med slik at man har en 100% sikkerhet i forhold til akurat det. (Overheting/brann) Den aller enkleste løsningen: Det høres jo ut som at dette er en hytte med innlagt strøm. Vaskemaskinen kobles opp mot næmeste stikkontakt. Nyinnkjøpt pumpe kobles opp via skjøteledening til en kontakt som går på en annen sikringskurs. For best mulig sikkerhet, så bruker man 2.5 kvadrat skjøteledning. Regelverket innehlder krav/anbefalinger om at skjøteledninger bare skal brues "midlertidig".

Ja, det kan skje, og det er akkurat det som krever litt utpøving. Men i vanlige vannrør og for eksempel i varmtvannsberedere så har man jo høyere trykk enn dette. Ville trodd at plasttanken med stålbur faktisk holder, men det blir jo foreløpig med troen. Det er ikke noe som kan garanteres. Det måtte prøves ut med litt forsiktighet. Når forholdvis små trykk virker over store flater så blir jo dette fort til krefter på flere tonn. Men ved påfylling av vann, så vil man jo ha ganske god kontroll på om det er noe som begynner å "bule" å bli til en kule, eller gi etter. Vann er jo et lite komrimerbart medium.

Sier meg enig i de vurderingene. Det er grunn til å tro at bruk av prinsippet med trykktank kan medføre noen problemer. På den annen side så skulle det jo kanskje ikke medføre de store problemer å prøve det ut. Ser også for meg problemstiling med mulig lekasje og firkantet tank, som ikke er spesielt laget for å tåle trykk, den vil ikke tåle særlig mye. (Men "plasttank med stålbur", den tåler vel litt.) Har jo aldri prøvd, men skulle jo tro at det gikk an å få et "trykksatt brukbart volum" på for eskempel 10% av tankens kapasitet, 100 liter. Skulle nesten tro det? Man måtte jo eventuelt prøve seg fram.

Når du fyller på med vann slik at den innestengte luftmengdens volum for eksempel halveres så vil jo trykket i den innestengte luftmengden øke tilsvarende. Tenk deg en sykkelpumpe og at stemplet i pumpa tilsvarer vannspeilet. Når vannspeilet eller stemplet går opp, slik at volumet blir mindre, da øker trykket og vise versa. Derfor så blir det heller ikke noe konstant trykk, men et trykk som varierer med hvor stemplet eller vannspeilet står. Spørs om ikke tanken i den innkjøpte pumpen fungerer på noenlunde samme måte, slik at det egentlig bare er snakk om å gjenta det samme prinsippet en gang til, med større tank og større volum. Her er jo noe av det samme prinsippet med membran, men det bør jo også virke på noenlunde samme måte uten membran: https://www.hadeland-pumpeservice.no/products/industri-10bar-18-liter Det vil jo være den innestengte luftmengden som bygger opp trykket.

Nei, den må jo ikke nødvendigvis ha noen høyde. Når man pumper vann inn i en tett tank så bygger man jo opp lufttrykk over vannspeiltet, og det samlede trykket i tanken blir summen av lufttrykk og trykk som følge av nivå. Den "dårlige siden" ved en slik løsning, det er at man får et trykk som ikke er konstant, det vil variere med fyllingsgraden av tanken. "Enklest design" må vel bli å ha både innløp og utløp i undersiden av tanken, og så må jo alt sammen være "tett nok". Man bør vel også passe på at ikke trykkpumpen leverer "trykk på et farlig nivå". Trykksatt tank er jo en løsning, men det kan vel tenkes at det vi være en bedre og sikrere løsning å for ekseplel ha en tank 10 m i høyden, hvis det er mulig. (Men det kan vel sikkert også være litt farlig, hvis man for eksempel får et tonn eller et par hundre kilo med vann i hodet.)

Det kan vel kanskje tenkes at det finens en del IT folk som tror at IT og OT er noenlunde de samme fagene og at man kan bruke prinsippene fra IT fagene til å forstå OT fagene. Slik er det kansje i praksis ikke.