arne22

Jeg/vi vurderer å starte opp et AS, som ikke vil komme til å ha en forholdsvis begrenset drift uten utbetaling av lønn. (I alle fall i løpet av første driftsår.) Det er vel en god sjanse for at det heller ikke blir noen moms i løpet av første regnskapsår. Behov for revisor kan jo heller ikke være aktuelt. I og med at det er snakk om å starte opp i det små, så ønsker man jo også å holde utgiftene nede ved, om mulig, å føre regnskapet selv. Det ser ut for meg som at det er to online regnskapsprogrammer som ser ut til å kunne være aktuelle: Fiken og DNB regnskap. Fiken er jo beskrevet av mange som "nybegynnervenlig og enkelt", menge steder, men synes at DNB Regnskap, med integrasjon mot DNB banktjenester også ser ut som et veldig bra alternativ. (Uten å ha prøvd noen av dem. Har bare sett på Youtube video.) Er det noen som har erfaringer med Fiken, eller DNB Regnskap, som kan anbefale eller fraråde noen av alternativene, eller er det andre alternative online regnskapssystemer som man heller burde se på? I så fall: Hvorfor? Hva med brukersupport er det noen av disse leverandørene som har en brukbar help funksjon og som kan forklare hvordan man løser ulike problemstillinger, når man står fast?

Jeg ville ha vært litt forsiktig med det. Selv om leietaker teoretisk har et godt vern, så er det allikevell slik at huseier har en tendens til å klare å avslutte leieforholdet, hvis man går inn for det. Huseier kan bare plutselig få behov for boligen selv og "ansette" en advokat som kjører oppsigelsesak etter oppsigelsessak. For den som er leietaker så vil det være en stressfaktor å ikke vite om man har bolig eller ikke, på sikt, og i de fleste tilfeller så er det vel slik at de fleste leietakere ikke holder ut en slik vedvarende situasjon av stress og usikkerhet. Man kan saktens vinne saken i tingretten, men da kan huseier staks gå i gang med en ny oppsikgelse, osv, osv, slik at dette blir til en nokså håpløs situasjon for leietaker. I en del saker så er det i praksis ikke den som "har rett" som "får rett", men det er den som har råd til å kjøpe seg "sin rett" ved å holde rettsprosesser i gang, som til slutt kommer ut som "den seierende part". Praktisk rettsprosess basert på styrkeforholdet mellom partene kan vel i praksis gi et litt annet utfall for en sak på sikt, enn det som skulle være ut i fra "gjeldende rett", og ut i fra lovteksten.

Det skulle jo helst ha stått i kontrakten også. Hvis man ikke har fått det man har avtalt eller blitt lovet, så kan man jo i prinsipp kreve en reduksjon i leien. Men i husleieforhold så har det vel i praksis lett for å bli slik at det er heuseier som er den sterke part, slik at man desverre kan være tjent med å gå litt stille i dørene.

Da blir vel svaret på det spørsmålet: Ja, det semmer? (Med mindre det finnes lokale regler som tilsier noe annet.)

Da jeg var guttunge så klistret jeg koblingsskjema til ei treplate. Så slo jeg inn messingstifter inn der det passet å lodde fast komponentene. Så loddet jeg komponenter og ledere fast til messingstiftene. Det fungerte helt fint med spikret elektronikk, men det så vel kanskje litt rart ut.

Jo, det kan du. Dette reguleres av Helse og omsorgsloven § 3.1 og § 3.2. Ved akutt syksdom så har alle som oppholder seg i kommunen rett til å bruke legevakten. Da kan du bare møte opp, eller ringe dem. Hvis det ikke dreier seg om en akkutt sykdom, da kan det jo være at man må ringe litt rundt. Da kan det jo også kanskje handle litt om å kjenne godt nok etter, hvor syk man egentlig er 🙂

De ser nok litt "amatørmessige ut", men når det gjelder funksjon og virkemåte, i alle fall til noen typer produkter, så kan de jo rent teknisk fungere som en permanent løsning. En annen ulempe er jo at fysiske mål gjerne blir større enn ved bruk av "ordentlig printkort". Man kan jo sånn sett "ferdigstille til eget bruk", men hvis man skulle selge et produkt, så ville det vel kanskje se litt "uproffesjonelt" ut.

Det litt merkelige er jo at den opprinnelige EØS avtalen i forholdvis mindre grad innehoder noen slik plikt til å implementere "alt regelverk". Dette er jo noe som norske politikere og embedsmenn av en eller annen grunn har lagt til i ettertid, mens man skylder på "EØS avtalen". "EØS avtalen" av i dag er jo sånn sett noe helt annet enn den opprinnelige "EØS avtalen", på grunn av at man etter hvert har valgt å legge inn en stor mengde tillegg til den opprinnelige avtalen. Da Arbeiderpartiet og andre politiske partier tapte EU avstemningen, så valge man som en alternativ løsning en "EØS avtale" som skulle være en frihandelsavtale og ikke stort mer enn det. Så i ettertid så legger man til en serie med tilleggsavtaler, som medfører at den opprinnelige EØS avtalen, med alle tilleggene, får mer og mer karakter av å være et "de facto" medlemskap. Hadde norske politikere valgt å utvikle landet til å bli til et i-land med en høy grad av produskjon av avanserte industriprodukter, så kunne nok dette ha hatt noe for seg, men så lenge man velger å la være å bygge en økonomi, som i prinsipp kan klare seg uten råvareproduksjon, så har jo et slikt "tilnærmet medlemskap" ikke noe annen effekt enn at man blir til et "underbruk av Europa" eller en "nasjonal husmannsplass". Problemet er jo ikke EØS avtalen, men de tusenvis av tilleggsavtaler, som har kommet til i ettertid, og så forplikter på en helt annen måte enn den opprinnelige EØS avtalen. Når man ikke en gang klarer å opprettholde kronekursen, når man har oljefondet til hjelp, så kan man jo lure på hvordan dette vil ende når "oljealderen" er over og man skal fungere som "Europas sosialkontor" og "det fattige underutviklede området i nord". Utviklingen av kronekursen vil jo ha noe å gjøre med det økonomiske styrkeforholdet mellom landene og mellom Norge og EU.

Dette er det som står i vegtrafikklovens § 5, og det finnes jo ikke noen hjemmel for straff: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-4 Det dreier seg jo bare om et eventuelt vedtak om å fjerne skiltet. Dette vedtaket må være lovlig, og i dette tilfellet, så kan man nok ikke gjøre et slikt vedtak, på grunn av at det ikke dreier seg om utmark. Området er for nær og i en for stor del integrert inn i et boligfelt, slik at friluftslovens bestemmelser om "allemennsrett til ferdsel" ikke kommer til anvendelse.

Nå dreier det seg vel neppe om noen utmark, slik at reglene for utmark ikke vil komme til anvendelse. Det er jo en veldig enkel måte å finne ut av dette. Hvis eier av privat område setter opp et skilt, som gir beskjed om at dette er privat område og at gjennomgang er forbudt. Da vil det jo være kommunens oppgave å komme med et pålegg om å ta vekk skiltet, hvis området skal være åpent for offentlig ferdsel. Kan vanskelig se for meg noe annet enn at kommuneadvokaten kommer til den konklusjon at skitet er satt opp lovlig. Det skulle jo ikke koste særlig mye å sette opp et slikt skilt, og da får man jo testet ut om skiltet står lovlig eller ikke, eller i hvert fall kommenens syn på saken. Hvis kommunen eventuelt vedtar at skiltet skal fjernes så vil dette måtte skje ut i fra en lovlighetsvurdering i regi av kommuneadvokaten. Vedtaket vil normalt være et enkeltvedtak etter forvaltningloven. Ankemyndighet vil så være Statsforvalteren. Ved bare i all enkelhet å sette opp skiltet, som markerer at det er privat område og at gjennomgang er forbudt, så kan man få testet ut om dette er lovlig eller ikke, både hos komuneadvokat og hos Statsforvalterens fagjurist, uten at det stort sett koster noen ting.

Koblingsbokser er installasjonsmateriell som bare kan settes opp av profesjonelle.

Hvis det bare er snakk om en lampe, så er risikoen minimal, men man bør nok være forsikrig. Selvfølgelig kan man skjøte kabler, men det tyder jo ikke helt bra når man spør om det. https://www.sikkerhverdag.no/strom/gjor-det-selv/elektrisk-arbeid-dette-kan-du-gjore-selv-av-elektrisk-arbeid/

Hvis du hadde kjent til teorien omkring beregne lengde på kabler, så ville du jo vite at det ikke nødvendigvis slik at man bare kan forlenge med samme dimmensjon. Hvorfor er det ikke slik?

For å kunne gjennomføre en slik installasjon i egen bolig, på lovlig måte, så behøver du minimum å gjennomføre VG1 og VG2 i skole og påfølgende læretid i bedrift, til sammenca 4,5 år. Da har man lært tankegangen for at det skal bli gjennomtenkt. For å gjennomføre installasjoner hos andre enn seg selv, så må man være installatør, og det tar ca 10 år å bli.

Et eksempel på en sak der retten tok stilling til hva som er utmark og ikke er jo rettsaken mot Scandic hotel. I den ressaken så slo jo lagmannsretten fast at Norkappplattået var utmark, slik at Scandic hotel tapte saken. Det var allikevell stor nok tvil omkring denne saken til at saken ble avgjort i lagmannsretten: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/scandic-tapte-i-lagmannsretten-om-parkeringsavgift-pa-nordkapplataet-1.16109214 Saken kan jo kanskje bidra til en slags intuitiv forståelse av hvor grensen mellom hva som ligger i begrepet "utmark", og så kan man jo sammenligne Nordkapplatået med den geografien og de arealer det er snakk om i dette tilfellet.

En avisartikkel er ikke en rettskide, men for å sitere i fra atikkelen: Da er altså spørsmålet om en tursti opp mot et bligfelt og området inne i et boligfelt er å betrakte som "utmark". Det må bli en helt rett måte å spørre på. Lovteksten sier jo ikke noe konkret, omkring antall meter og slike ting, slik at det blir å bedømme ut i fra de andre rettskidene som finnes. Avisartikler er jo ikke en rettskilde. Lovforarbeider, lov etterarbeider og rettspraksis er rettskilder. Slik som jeg ser det så er det ikke videre sannsynlig at det området som står omtalt her, faller inn under lovgivningen for "tilgang til utmark". For å kunne dokumentere dette, så ma man gå inn på Lovdata Pro eller "tilsvarende" og dokumentere ut i fra nevnte rettskilder. Man kan jo også prøve å spørre en advokat og se om man ikke får det noenlunde samme svaret.

Er en turvei i tilknytning til et byggefelt å betrakte som "utmark", slik at friluftslovens bestemmelser kommer til anvendelse? Sansynligvis så forholder det seg ikke slik.

Men klagen sendes eller levers til det poltidsistriktet som har fattet vedtak, og så er det politidistriktets ansvar å sende den videre til Politidirektoratet(?!) For den som skal klage så ble det jo ganske viktig å vite hva som skal stå i klagen og hvor den skal sendes eller levers.

Akkurat dette med strømprisene er det nok ikke regjeringen men regjeringene som kan klandres for. Det kan vel neppe være tvil om at strømprisene har noe med nye overføringkabler til utlandet å gjøre. Men har var vel de borgelige godt i gang med den saken(?!) Selvfølgelig kan vi klandre politikerne for at vi ikke har stablile strømpriser. Det er jo tross alt en politisk beslutning at strømprisene skal være styrt av prisene i et felles europeisk energimarked.

Tilstandsforståelsen kommer i fra denne skattekalkulatoren. De som har en normal trygd eller pensjon eller forholdsvis lav arbeidsinntekt, kommer jo ut med et par hundre kroner. Samtidig så medfører inflasjon og prisstigning at prisene øker vesentlig mer enn 200,- kr. Pensjon eller trygd går så etter hvert opp for å kompensere for inflasjon og skattetrykket har økt. https://dinside.dagbladet.no/okonomi/slik-blir-skatten-din-i-2025/82040932 Hvor kommer tallet 1.000,- for 80% av alle nordmenn i fra? Som følge av inflasjon og prinsippet med progressiv beskatning, så vil beskatningen øke fortløpende hvis skattesatsene holdes uendret. For å holde beskatningen på et uendret nivå, så må man fortløpende gi "skattelettelser". Hvis skattelettelsen er mindre enn den økning i skattenivå som følger av inflasjonen, da vil man kunne ha en reel økning i skattenivå, som kanskje markedsføres som "skattelette". Det som er mest interessant for folk flest, det er vel kombinasjonen av utvikling i inntekt, i skattenivå og i priser, hva man sitter igjen med som utbetalt, og hva man får kjøpt for pengene. Her kan det vel neppe være tvil om at det var "vanlige folks tur" til å oppleve en tydelig nedgang i økonomisk levestandard gjennom årene med AP/SP, mens statens bengebinge har est ut over alle grenser.

Har fått kikket litt mer på saken, og regelverket framstår jo som "merkelig komplisert og uklart" når det gjelder dette med å kunne klage på et vedtak om å nekte førerkort med begrunnelse "dårlig vandel". Så vidt som jeg kan se/vurdere så må det være 3 primære rettskilder som gjelder. (Så sant at det ikke da også står i en dom at vedkommende er utestengt fra å ha førerkort for en periode.) Generelt så bør det gjelde disse rettskildene: Forvaltningloven som ligger som et ramme rundt det hele og gir alle grunnleggende prinsipper. Veitrafikkloven. Førerkortforskriften. Man skulle jo tro at det skulle være enkelt nok å lese ut de nøyaktige reglene ut i fra dette, men nei. Her kan det se ut som at lovgiver har lagt sin flid i å skrive utydelig, noe som kan lede til en redusert grad av rettsikkerhet. Hvem som egentlig er klageorganet og hva som er klagefristen, det er ikke så lett å tolke ut, men noen prinsipper bør kunne fungere: Hvis man sender en klage til politiet på avslaget innen 14 dager, da bør man være på den sikre siden mht frist, da må politiet vurdere og avgjøre den samme saken på nytt. Dersom politiet opprettholder vedtaket om å avslå førerkort, så må politiet grunngi avslaget og sende saken til sin overordnede myndighet (i forhold til saken) for avgjørelse. Ved å sende inn en formell klage på avslaget til politiet, så er det viktige prinsippet at da er det ikke bare politiet selv som kan avgjøre saken, de må oversende den til en annen overordnet myndighet, som også må begrunne sitt vedtak. Det er først når man har sendt en formell klage på et avslag, at man får løftet opp saken på neste nivå, slik at det ikke er politiet selv som avgjør saken. Hvis overordnet myndighet opprettholder vedtaket om avslag, så skal man vanligvis kunne få tak i en advokat, slik at man kan få prøvd avslaget for retten. Prinsippet er det at det er den instansen som har utarbeidet av avslaget som skal motta klagen, og denne klagen må så sendes opp til "høyere nivå" for avgjørelse og begrunnelse, og så kan dette klages videre til retten. Sivilombudsmannen har blitt nevnt. Det er en instans som kan brukes hvis den ordinære klagemåten ikke fungerer, men Sivilombudsmannen kan ikke avgjøre noen sak eller gi noe førekort. Sivilombudsmannan kan uttale seg og anbefale. Både en ordinær klage og en rettsvagjørelse kan gi førerkort direkte.

Ja, det er vel klart. Det er nok sameiet som disponerer felles uteområder.

Hvis kommunen skal pålegge eieren av denne private grunnen å holde den åpen for offentligheten, så behøves det en lovlig hjemmel for det, og denne tråden er jo lagt ut under rubrukken "juss". Man må må vel da kunne påpåeke en rettshjemmel som gir kunnunen muligheten til å pålegge grunneieren å holde området åpent for offentlig ferdsel. Det er vel ingen ting i diskusjonen som tyder på at en slik lovlig rettshjemmel finnes. Hva skulle den eventuelt være?

Man kan vel ved hjelp av port, skilting eller på annen måte, begrense gjennomgangen av "ikke beboere". Så lenge det ikke finnes noen skilting, port eller lignende som markere "privat område", så kan man vel heller ikke forvente noe annet enn at "publikum" tar den raskeste veien.

Ja, det må jo stemme. Dette er jo basic avtalerett. Først så gis et tilbud, som blir akseptert. Så blir produkt og tjenester levert. Så avsluttes avtalen og beløpet er fastsatt gjennom en sluttfaktura. Da er det bare betalingen som står tilbake.