Gå til innhold

arne22

Medlemmer
  • Innlegg

    6 624
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av arne22

  1. Men det koster reelt sett ingen ting å senke strømprisene til et nivå som er i samsvar med kostnaden til produksjon og å la norske fobrukere og norsk næringsliv dra nytte av dette. Det eneste man oppnår ved å mangedoble strømprisene i forhold til kostnader for produksjon, det er et overskudd som brukes til økt eksport av kapital til utlandet, som så brukes til å bygge opp og videreutvikle industrien i utlandet. Hvis man hadde senket strømprisene til det som tilsvarer produksjonspris og latt norske forrukere og strømkunder nyte godt av dette, så kunne man heler bruke denne fordelen til å bygge opp et mer diversert nærringsliv, og flere produktgrupper, slik at vi har flere ben å stå på, og ikke er avhengig av å impotere det aller meste av mat og forbruksartikler i fra utlandet. Det vi nå eksporterer er jo først ogfremst fisk, olje og elektrisk energi, og det er jo det typiske kjennetegnet på en u-lands økonomi - Eksport av råvarer og energi, og import av mat og forbruksartikler. Prisen på elektrisk energi er jo en av de rammefaktorene som bestemmer hva sluttsummen blir for alle de varer og tjenester som produseres i et samfunn, og hvor konkurransedyktig man faktisk er. Problemstillingen bør formuleres slik: Hva er de langsiktige skadevirkningene og de samfunnsmessige kostnadene ved at de norske strømprisene har blitt koblet opp mot det internasjonale kraftmarkedet? Hvilke fordeler medfører det? - For hvem?
  2. Ser veldig interessant ut. Har mekket PC gjennom mange år, og når det gjelder brukte PC deller, så er jeg fornøyd hvis tingene fungerer ved mottak. Resten kommer jo mest ann på neste brukers anvendelse og bruk av delene. Når det gjelder brukte PC deler så kan disse jo selvfølgelig gå i stykker, uten at dette behøver å ha noe med at det var feil med delene ved mottak. De fleste interne komponenter i en PC lar seg jo forholdvis lett ødellege med litt "uvettig" bruk. Ville sånn sett ikke legge så mye vekt på "garantitid", men kreve at delene faktisk fungerer ved ankomst hos kjøper.
  3. Hvis man er i utlandet og utenfor EU med Happybytes, og man ellers legger seg til den rutine å bruke å bruke gratis wifi, der dette er tilgjengelig, så er Happybytes rett og slett fantastisk. Tidligere så har jo alternativet vært å kjøpe datapakker, eller esim, der man aldri får brukt opp den datamengden som man kjøper. Og når man er hjemme i Norge, så er det bare å endre til den datamengden som man behøver der.
  4. Det gjør du selv. Hvis kostnaden for produksjon av elektrisk energi er 50% av det som du betaler, så betyr det at staten har en fortjeneste på 100%, etter at "de har betalt sin del av norgesprisen". Hele poenget er nok å gjennomskue og forstå at "Dette blir grisedyrt" (for staten) er en form for politisk scam. Hvis salgspris til deg for eksempel er den dobbelte av produksjonskostnadene, så må vel dette være dyrt nok. I bunnen av det hele så ligger det jo bare et politisk spørsmål: Skal produksjon av strøm og strømpriser utgjøre noen av de nasjonale rammefaktorene, der strømprisene bestemmes på nasjonalt nivå, eller strømprisene bestemmes ut i fra prisnivået i en Europeisk kraftbørs? Hvis man legger det politiske standpunktet til grunn av "strømprisene i Norge må bestemmes av prisnivået for en internasjonal kraftbørs", så kan man jo få til en forestilling at når staten selger strøm til deg med 100% fortjeneste, i stedet for 500% fortjeneste, så taper de penger på dette. Og hva skjer så med overskuddet, når man lar norsk industri og norske forukere betale mangedobbelt av produksjonsprisen? Jo det overskuddet eksporteres og invisteres i industreien i utlandet, slik at Norge fortsatt kan ha en jumboplass i norden, i forhold til inovasjon og produksjon av teknologiprodukter og mange andre typer varer. Det som kjennetegner og som er noe typisk for en u-landsøkonomi, det er jo sammensetningen av eksporten til utlandet, som typisk er basert på energi og råvarer: Olje, fisk, elektrisk energi, osv. Hvorfor ikke bruke naturgitte rammefaktorer som tilgang til billig energi komme til nytte for norsk industri og norske forbrukere, i stedet for å eksportere alt dette til utlandet, slik at Norge som nasjon kan komme opp på det samme teknologi og utviklingsnivå som det vi ellers finner i norgen og de andre landene innenfor EU/EØS? Spørsmålet om kostnader for norgespris bør nok vendes litt om: Hva er de samfunnsmessige kostnadene ved at ikke også norske industribedrifter og varehandel har tilgang til Norgespris? Man sier at prisene på dagligvarer går opp, men hva er det nå som er årsaken til det? Hvis man øker kostnadene i alle produksjonsledd, og alle handelsledd, hva skjer da, og hvem er det da som til slutt betaler?
  5. Hvis den totale energikostnaden skal være de samme i Cota Del Sol, på Tynset og i Alta, kan da strømprisene være de samme? Hvis de som bor i en leilighet på 80 kvadratmeter bare har råd til å varme opp et rom på 12 kvadrat meter, og bo på hybel hos seg selv, ligger da strømprisene på et passe nivå, tatt i betrakting av at salgsprisen er 5-10 ganger produksjonskostnadene? Ellers en egenskap ved solenergi: Jo kaldere og mørkere landet er, desto mindre solenegi får man produsert. Det betyr at om vineteren i norge, når behovet for energi er størst, så har man minimalt med solenergi tilgjengelig. Motsatt: I spania, når behovet for aircondition og nedkjøling er på det høyeste, så har man samtidig nær optimale forhold for produksjon av elektrisk solenergi. Bør da spanske forbrukere ha leveringsplikt for solenergi til Finnmark, eller kan det være relevant og også ta med i betraktning de naturgitte forutsetninger i de ulike land? Hva med leveringsplikt for antall soldøgn og badetemperatur til faste like priser for EØS landene?
  6. Min erfaring omkring det, det er at vrtualisering av server, det kan fungere OK, litt avhengig av hva bruken er. Virtualisering av desktop, det fungerer heller dårlig. Først og fremst på grunn av at grafisk ytelse blir for dårlig. Desuten så blir jo opplegget rundt drivere helt forskjellig. En tredje faktor det er at hvis man skal ha i gang et program man har behov for, og så skal man først behøver å starte opp 2 stk operativsystemer. Har brukt både dual boot og mye virtualisering før i tiden, men har egentlig returnert til et stk operativsystem pr PC eller SSD. Eg god anvendelse for en virtuell installasjon, det er jo hvis man skal teste programvare som kan være infisert av virus. Da er det jo bare først å ha lage en backup, og så slette den virtualle PC som man testet med etter bruk. Jeg tenkte da på å skru opp og "swappe" om, slik at man kan ha en SSD med Windows og en med Linux.
  7. Problemstillingene ligger vel ofte ikke først og fremst i datatrafikken eller i kvalitetsnivået på krypteringen, men heller i endepunktene på klient og server siden. Hvis man bruker en VPN eller SSH server som er registrert på en selv, så hjelper det jo kanskje lite fra eller til med en god kryptering. Dvs, man kan jo ikke lese innholdet i datatrafikken, men metadata omkring hvilken kommuniasjon som har skjedd. Er man så koblet opp mot en ekstern server som man ikke kontrolerer selv, så sporingsdata kunne bli liggende der i klartekst.
  8. Synes denne ser ganske bra ut, og med rett pris. Ville så ha vurdert å kjøpe inn en ekstra SSD, slik at den ene kan ha Windows og den andre Linux. (Har forsøkt dobbelt installasjon av Linux/windows mange ganger, og erfaringen den er vel at det blir det mye unødvendig rot ut ov.) https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/444577863? Det bør jo være en skjerm med full HD. Det står det vel ikke noe om? Jeg for min del bruker ofte ekstern skjerm tilkoblet laptop, og hvis man gjør det, så blir jo skjermen litt mindre viktig. Testet forresten nettop to skjerm opsett med Linux Mint på laptop nå nylig, og det fungerte helt fint. Ganske likt med Windows. På en såpass rimelig og bra PC som dette, så tror jeg faktisk at jeg ville tenkt ekstra ny SSD og nytt batteri. Da har man jo ofte i praksis "ny PC".
  9. En brukbar brukt Lenovo Thinkpad med Linux Mint bør være et sikkert og bra valg. Busieness utgaver fra HP pleier også å kjøre bra. Testet akkuraten Huawai PC med Linux Mint og den kjørte helt problemfritt. Å teskjøre med å kjøre først med Linux Mint i fra en USB pinne er nok lurt. Da kan man få sjekket at skjermdriver, lyd, wifi, osv fungerer "rett i fra boksen" og uten behov for ekstra installasjon eller konfigurering av drivere. Hvus jeg skulle kjøpe en ny, eller brukt PC nå i dag, så ville jeg aldri ha kjøpt en PC som ikke støtter Linux. Man vet aldri når Microsoft legger inne så mye malware på Windows 11, som ikke kan fjernes, slik at Windows 11 ikke lengre kan brukes, og da kan det jo bli helt nødvendig å skifte over til Linux.
  10. Hvis man vil se hvordan en server kjører, så går det an å starte med for eksempel XAMPP. Den gir grunnleggende serverfunsjonalitet til egen Windows PC, og den vil kunne brukes til utvikling av websider for lokalnettet. Pris kroner 0,- Men det bør jo ikke finnes noen hachere på eget lokalnett, så den siden av saken får man jo ikke sett på. https://www.apachefriends.org/
  11. Det som er enda mer spennende det er å se live hvordan hackere arbeider og å forsøke å avdekke hvem de er. Hvis man setter opp en webserver, med utstyr for å logge og monitore trafikken, så tar det ikke lange tiden før angrepen er i gang. Da har man live underholdning. Ved å lese loggen og bruke "verktøy" som Google Analytics, så kan man også se hvordan de besøkende legger i fra seg elektroniske spor.
  12. Det kommer jo litt an på hvordan man definerer "det mørke nettet". Hvis man definerer dette som "innhold som ikke ligger åpent på nett", så kan man jo bare abonere på VG sin nettutgave. Da betaler du en liten sum pluss at du logger inn slik at de oppnår sporingsdata for din nettaktivitet. Ønsker du å bli sporet gratis, av samme firma, så er det bare å opprette en brukerkonto hos finn.no Så kan man jo bruke VPN og tro at dette endrer på denne sporingen. En annen definisjon av "det mørke nettet", det er vel den som følger ut i fra Store Norske Leksikon. Det er vel så vidt vites ikke ulovlig å bruke TOR, det er vel mer et spørsmål om hva man bruker den til. Den generelle konklusjonen er nok den at når man er på Internett så kan det man holder på med generelt sett bli sporet. Hvor mange ganger har man ikke for eksempel lest at vedkommende som var mistenkt for en eller annen forbrytelse, hadde googlet framgangsmåten på forhånd. Hvor kommer de opplysningene i fra?
  13. Det kommer vel også litt an på evntyrets innhold. Det finnes vel mange eksempler på at kriminelle har kommunisert via det man trodde var en "sikker kanal", og så kunne myndigheten sitte godt tilbakelent og logge trafikken, og så arrestere hele gjengen, fordelt på mange land, når man hadde samlet inn de data, som man ønsket. Da hadde jo også de kriminelle dokumentert seg selv, slik at bevismaterielet lå klart. Det som kanskje kan fungere noe bedre, det er jo å "kode inn" et budskap i det som kan se ut som helt ordnære meldinger for en utenfortående, som så sendes via åpne kanaler. I følge retten så var jo dette Eirik Jensen sin metode, men i det tilfellet så fungerte jo heller ikke dette.
  14. Logging av data kan jo skje på forskejllige nivåer. Ett av dem er logging av trafikkdata hos ISP og i nettverket. I forhold logging av denne typen metadata, så kan det nok ha en viss effekt å bruke for eksempel VPN eller TOR. Men trafikkdata vil jo med en gang kunne avdekke hvem som bruker VPN og/eller TOR. Når det gjelder den typen metadata som for eksempel av selskapet META (Facebook), Microsoft, Google, Apple og andre, så vil jo mesteparten av det som skjer av innsamling av data, skje som følge av brukerens aktiviteter på egen pc, eller mobiltelefon, og i forholdvis mindre grad på basis av nettverksdata. Noen operativsystemer krever jo i dag pålogging av egen personlig brukerkonto for at man skal kunne bruke systemet. Det medfører at alle de data som rapporteres automatisk kan relateres til en enkelt person. Tilsvarende for Facebook. Ved at brukerens PC/Mobiltelefon rapporterer data fortløpende så kan META/Facebook (og de alle de andre) motta den informasjon som er nødvendig for å utarbeide individuellt tilpassede annonser. All bruk av Internett er basert på at din egen PC/Mobiltelefon rapporterer data tilbake til Internett. TCP er laget slik. Det er en toveis protokoll, der kommunikasjonen ikke kan kjøre uten tilbakerapportering i fra egen PC/mobiltelefon. Hva som så kan følge med av "data og metadata" det vil jo avhenge litt av hva man har kjørende på egen PC/Mobiltelefon. Det er nå utviklet en teknologi som heter "client side scanning". Denne teknologien gjør det teknisk mulig for systemleverandører å lese alle meldinger og andre ting som man ønsker å kryptere, før tingene blir kryptert. Det er også teknisk mulig å inkludere rutiner i operativsystemet som rapporterer data forløpende tilbake til systemleverandør. Gjennom etablering av lokale AI systemer og funsjoner, så er det teknisk mulig å gjennomføre en detaljert overvåking og fortløpende rapportering rundt den enkelte bruker. Et system som Windows Recall er jo laget for å ta fortløpende skjemdump av alt som skjer på maskinen. Rent teknisk så er det jo også teknisk mulig å etablere rutiner for automatisk rapportering av disse dataene. Så konlusjon: Nei, VPN, det medfører vel så godt som ingen grad av beskyttelse mot den type overvåkning som skjer på klient systemnivå. TOR kan vel til en viss grad beskyttelse, men ikke for eksempel mot at skjermbilder lagres fortløpende. Hvis man vil drive overvåkning så kan man jo først lese ut i fra nettverkstrafikken hvem som bruker VPN og TOR, og så kan man jo ta det der i fra. Man kan nok forebygge noe av det som går på sporing, fortusatt at man har 100% kontroll på egen PC/datasystem, og man har en detaljert kunnskap om hvordan disse sporingssystemene fungerer. Men man kommer aldri utenom at egen PC/Mobiltelefon rapporterer noen grad av data tilbake til Internett, ettersom en slik toveistrafikk utgjør noe av den tekniske forutsetningen for at Internett skal fungere. Hvis man bruker slike løsninger som VPN og TOR, så fungerer nok det bare som et lite "flagg" omkring hvem det kan være grunn til å se litt næremere på.
  15. Korsfestet han sin neste? Hvem da?
  16. Når man søker på Evangeliesentret på proff.no så finner man ca 46 firmaer, foreninger og stiftelser som bruker dette navnet. De to største av disse stiftelsen Evangeliesentret og Evangelisentret TV omsetter for ca 200 millioner, til sammen. Da bør vel helst de som står for innbetalingene, og eventuelt jobber gratis, mene eller tro at det dreier seg om "den rette lære". Ser at de to største firmanene i "Evangeliesentergruppen" har ca 100 millioner i egenkapital, så det kan se ut som brutikken går ganske bra. (Norske forhold tatt i betraktning.)
  17. Det er vel noen lokale som driver reigiøs business i forholdvis liten målestokk. Denne karen driver jo i samme business på et noe større nivå: https://no.wikipedia.org/wiki/Kirill Alle religiøse, som har den type overbevisning som leder til krig, har jo det til felles at de hevder å stå for den eneste sanne lære.
  18. I antikkens Hellas så så skilte Aristoteles mellom moral og religion. Moral eller etikk ble beskrevet ut i fra "alminnelig sunn fornuft" uten å være knyttet opp mot noen form for religion eller gudelære. Det finnes da minst en bok, Aristoteles Etikk, som kanskje ikke akkurat er hellig, men den handler da om dette med etikk. Hvis man kikker på Aristoteles moralfilosofi så mener jeg man vil oppdage at det norske samfunnet, nå i dag har hentet mye mer av sine ideer fra Aristoteles enn i fra Kristendommen. Se for eksempel Aristoteles beskrivelse av "rettferdighet" og "vennskap". https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/den-nikomakiske-etikk-9788279901051 Det finnes mye mer av det som "folk flest er enige om nå i dag" hos Aristoteles enn det som man tilsvarende finner hos kristendommen.
  19. Men da er vel fruktene fra de sanne kristene stort sett noen av de største krigene og masakreringer av mennesker som vi har sett, opp gjennom historien? Krig, er ikke det noe som har lett for å oppstå, når "folk" går rundt med en ensporet tro på en eller annen religion eller en ideologi. Er det ikke egentlig "den rette tro" som er årsaken til alle kriger og all masakrering av menensker som skjer på et religiøst eller politisk grunnlag? Er det ikke egentlig "de troende" som gjør ondskapen mulig?
  20. Men er ikke det ganske bagetellmessige problemer, i forhold til de som faktisk får bomber og misiler sendt ut over byene sine, sendt ut i fra et kristent land?
  21. Ja, har lest om den varianten men ikke testet den. Det fungerer nå ganske greit med utgangspunkt i den originale instalalsjons ISO med manuelle endringer i ettertid. Brukte også metoden med å installere uten tilkobling til Internett. Men problemet med å jobbe manuelt, det er jo å klare å huske alt det man har gjort, og å dokumentere det, slik at man kan repitere arbeidsoperasjonene til neste maskin. Det beste av alt er at Copilot ser ut til å være fullstendig vekke. Windows recall like så. De grafiske symbolene til Copilot finnes enkelte steder, men når man forsøker å klikke på dem, så finnes det ingen funksjon bak. Brukte også et "tool" i fra Microsoft som gir en ganske god kontroll over de programmene som får starte opp av seg selv: https://learn.microsoft.com/en-us/sysinternals/downloads/autoruns Bruker også denne fra tid til annen: https://learn.microsoft.com/en-us/sysinternals/downloads/process-explorer Men her fikk jeg også en del problemer ved at jeg kom til å deaktivere nødvendige prosesser, slik at enkelte funksjoner i Windows pluss Google Chrome sluttet å virke slik som de skulle, så den bør eventuelt brukes med forsiktighet. Bruker også denne fra tid til annen: https://learn.microsoft.com/en-us/sysinternals/downloads/process-explorer Og denne: https://learn.microsoft.com/en-us/sysinternals/downloads/tcpview
  22. Spørsmålet handler jo i utgangspunktet bare om Sigmund Freuds psykoanalyse og graden av "vitenskapelighet". I dag så er det vel en forholdsvis bred enighet om at flesteparten av de forutsetninger eller de "sannheter" som denne "analysen" bygger på ikke medfører riktighet, slik at graden av "vitenskapelighet" kanskje må ha vært heller begrenset. Sigmund Freud arbeidet jo heller ikke ut i fra noe vitenskapelig prinsipp ved å føre journaler og dokumentere i hvilken grad behandlingen hadde noen positiv effekt på pasientene. Problemstillingen kan vel så og si løftes opp på et litt mer generelt nivå ved å heller formulere problemstillingen slik: Kan det ha noen negative konsekvenser å bygge opp et makthiearki rundt det som egentlig er en "usannhet" eller dypest sett en løgn? Når det gjelder Freud selv, så kunne han vel leve godt og nyte en høy grad av anseelse og makt i sitt fagmiljø, ut i fra hans evne til å markedsføre sitt budkap og sine teorier, selv om de kanskje ikke var helt knyttet opp mot virkeligheten. Samfunnet brukte penger på dette, og de pasientene som gikk til behandling hos Sigmun Freud, de ble vel heller ikke friske, og det kan vel i ettertid se ut som at dette heller ikke var noe mål for behandlingen. Det skulle vel da være naturlig å bruke vitenskapelige metoder for å undersøke og dokumentere om dette var tilfellet. Det kan vel være diskutabelt hva man kan gi Freud ansvar for i den utviklingen som har skjedd videre, men det som jo er tilfellet nå i dag, det er jo at resultatene av behandlingen innenfor psykiatrien ikke er veldig gode, og for mange så medfører møtet med "det psykiatriske makthierarkiet" store negative konsekvenser. Ca 3-400 pasienter innenfor psykiatrien gjennomfører selvmord hvert år. Pasienter med alvorlige psykiatriske dignoser oppnår i gjennomsnitt en reduksjon i levealder på ca 20 år, i forhold til normalbefolkningen. En del pasienter forblir "svingdørspasienter" ved at behandlingen har liten eller ingen effekt. En del pasienter opplever også tvang og overgrep i tilknytning til behandlingen. Samtidig så er det tilsynelatende også slik at befolkningen blir stadig sykere, ved at det stilles flere psykiatriske diagnoser. Her er en litt gammel artikkel om det som man kaller for "diagnosefeber". Fra Folkehelseinstituttet så formulerer man det slik: https://www.fhi.no/publ/eldre/psykiske-lidelser-i-norge-et-folkeh/ Så er det vel også et åpent spørsmål: Medfører det riktighet at en tilstand som oppleves av halvparten av oss i løpet av et liv, og en trdjedel i løpet av et år, virkelig er en "sykdom" og ikke heller det som man kan kalle "en normal livskrise"? Hvis man overlater til den som kan tjene penger på at flest mulig er syke å sette kriteriene og å stille diagnosene, vil ikke da en naturlig konsevens av dette være at det også stilles en hel del diagnoser som det egentlig ikke finnes noen fonuftig dekning for, og som i mange tilfelelr kan medføre en stor negativ for "pasienten", som egentlig er "friske". Kan det å stille krav til psykiatrien omkring vitenskapelig etterrettelighet, og det å kunne dokumentere effekten av egen behandling, likt med de fleste andre fagdisipliner?
  23. Ja, du vil potensielt kunne spores via det operativsystemet du bruker, installert programvare og PC'ens TPM eller andre egenskaper ved hardware/software, som gjør hardware unikt identifiserbar, og eventuelt relatert til bruker, og uavhengig av IP transportvei.
  24. Nå hadde jeg vel egentlig håpet på å få @Satan666 med på en diskusjon omring hva det egetlig var som var den opprinnelige psykoanalysens faktiske innhold, og så gå punkt for punkt gjennom, hvilke av disse enkeltpunktene som egentlig har eller hadde et vitenskapelig fundament. Jeg er nok godt kjent med at mesteparten av innholdet i den opprinnelige psykoanalysen i dag er forkastet i de fleste fagmiljøene. Det er imidlertid interessant å se og observere at en person som lanserer et sett med teorier som når det kommer til stykket ikke har noe større rot i virkeligheten. Til tross for det, så oppnår han en stor påvirkningskraft i forhold til sin samtid. Det er da dette som jeg vil sammenligne med dagens influensere. Politkere og predikanter er da også en gruppe som kan ha en del påvirningskraft, selv om de heller ikke nødvendigvis er å betrakte som noen vitenskapsmenn, som kan bevise sine påstander. Men budskapet til Sigmund Freud er jo litt spesielt ved at det på et vis er lagt til rette for at dette representerer en form for vitenskap. Det dreier seg jo om "Doktor Sigmund Freud", som jo godt kan ha drevet med en form for vitenskap, i periden før han tok fatt på psykoanalysen. Så er det jo dette navnet som er satt på disse teoriene "psykoanalyse". Når det står en doktor bak og man snakker om "analyse", som en del av markedsføringen, så er det jo kanskje litt nærliggende å tro at dette har noe med vitenskap å gjøre. Da blir det jo på et vis noe som ligner litt på "falsk markedsføring". Jeg ver litt i tvil om jeg skulle la temaet handle om "psykoanalyse genrelt" men fant ut at det finnes så mange varienater av dette at det ville være praktisk å snevre inn til den opprinnelige psykoanalysen i fra Sigmund Freud, som man i dag stort sett ikke tror på, bortsett ifra noen grunnleggende begreper, som for eksempel "underbevistheten". Ellers hvordan "psykoanalytikerne" ser på graden av "vitenskapelighet" innenfor eget fag, det kan man vel få et inntrykk av ved å lese denne artikkelen. https://www.matrixtidsskrift.no/wp-content/uploads/2015/02/erik-stc3a4nicke-psykoanalysens-vitenskapelige-posisjon-oslo-ll-studien.pdf Tror vedkommende som publiserte dette i dag er proffessor hos UiO innefor dette fagområdet, og artikkelen er jo ikke trukket tilbake, (selv om den er i fra 2014.) Hvis man skulle sammenfatte, så måtte det vel bli noe slikt som "ja, vi vil jo gjerne tro at vi driver med en form for vitenskap, men hva slags vitenskap dette nå er, det er vi vel ikke helt sikker på". Litt nyere oppdatering i fra 2025: https://www.researchgate.net/publication/397691799_Systematic_Review_and_Meta-synthesis_of_Case_Studies_with_Paradoxical_Outcomes_in_Psychotherapy
×
×
  • Opprett ny...