arne22

Har brukt Ice med 1 TB data og 10 MB/S hastighet gjennom et par år. Er billig og fungerer OK til det meste. Tror ellers at kvaliteten kan variere utenfor byene, men har aldri hatt noe problem så langt. Har 100 MB/s og mer på jobb og andre steder og 10 MB/S det fungerer i praksis like bra i de fleste sammenhenger. Bruker egentlig ikke så veldig mye data, men synes det er greit å slippe å tenke på at det finnes noen grense.

Ja, det stemmer vel langt på vei. Begge disse kravene til sikkerhet var vel noe som man konkluderte med i forbindelse med 2010 revisjonen av NEK400. Da kom både kravet om jordfeilvern på alle kurser i bolig, og samtidig også kravet om fast oppkobling av varmtvannsbereder. Før 2010 så var det vel ikke noe krav om jordfeilvern og man kunne også installere varmtvannsberedere med oppkobling med 16A stikkontakt. Nå er begge disse kravene til sikkerhet innarbeidet for nye installasjoner. Det litt inkonsekvente det er jo at bor man i en moderne blokkleilighet, der selve bygget oppfyller ganske gode krav til brannsikkerhet, så gjelder det også strenge krav til elsikkerhet. Bor man der i mot i et gammelt trehus med et gammelt elektrisk anlegg, som kan bli overtent og brenne ned i løpet av noen minutter, så er det forholdvis og relativt sett små krav til elsikkerhet. Da kan man for eksempel ha varmtvannsbereder koblet opp via stikkontakt. Det er jo opp til en selv hvor man ønsker å legge risikoen for en selv og de som bor i samme bolig.

Det som er littall right og litt flaks med solkraft, det er jo at produksjonen av denne typen elenergi er på topp når behøvet for kjøling er størst. Jo sterkere sol, desto mer energi for nedkjøling. Skal man kjøle på natten, da blir det å finne en annen energikilde. Spania er jo store på solkraft, og det kommer vel ganske godt med i disse varme tider. Ellers så kreves det jo for en stor del forholdsvis mindre energi til å kjøle ned enn til å varme opp. Dette skyldes jo at delta T eller temperaturforskjellen mellom ønsket temperatur og faktisk temperatur pleier å være lavere i forbindelse med nedkjøling. Har man en utetemperatur på minus 20 og man ønsker en innetemperatur på 24 grader, da har men en delta T på 44 grader. Har man en utetemperatur på 40 grader og man ønsker 24 grader, så er delta T fortsatt bare 16 grader, selv om det er kjempevarmt. Har man 32 grader ute og man ønsker 24 grader inne, så er delta T bare 8 grader.

Tror at en ulmebrann i inntaks eller sikringsskap også er en ganske vanlig start for en elektrisk brann. Spurte kontrollør sist han var innom hva det var de pleide å kikke etter og å finne. Mener å huske at svaret var at det var først og fremst var varmgang som følge dårlige koblinger i sikringsskap, koblingsbokser og stikkontakter. (Er automatiker og ikke elektriker.) Ved normal spenning og belastning så vil jo spenningen være enten ca 230 eller 400V og en lysbue vil vel normalt kreve noen tusen volt?! Mon ikke det er en slik overspenning vi har hatt på det bildet jeg postet litt over?

Hvor kommer de 63 Amperene fra? Dette er jo en forholdvis vanlig verdi (63A) for det som hovedsikringen skal tåle som vedvarende belastning i en time før utkobling. (Liten enebolig / stor leilighet.) Største nominelle allpolige kortslutningsstrøm for boligområder pleier vel å ligge på 6.000 - 10.000 A (?!) For industriområder med distribusjon av "lavspenning" (400V/230V) så vil verdien for største allpolige kortslutningsstrøm ligge noe høyere. (Nominelle verdier, vil kunne variere med geografi og tidspunkt på døgnet.) Her er ellers et eksempel på brann i sikringsskap: https://byggebolig.no/el-installasjon-teknisk-installasjon/brann-i-nytt-sikringsskap (Men dette skapet var beskyttet ev et utvendig tilkoblingskap etter NEK399, som kanskje bidro til å begrense skadene. For gamle anlegg så finnes det jo ikke noen slik "utvendig beskyttelse" for bygningen.) Edit - Rettelse: Dette ser da ikke ut til å være en underfordeling, men der i mot selve NEK399 skapet, eller første hovedfordeling etter inntaksskapet, og skaden ser ut til å skyldes lynnedslag eller feil hos strømleverandøren. (Store skader på hovedsikring og overspenningsvern.)

Her har vi den samme problemstillingen. For elbiler så var det tillatt å sette opp 10A kurser for lading av elbiler. Det tilsvarer sånn omtrent det en varmtvannsbereder trekker. Selv om det fortsatt er tillatt å bruke denne løsninger for gamle installasjoner av varmtvannsberedere, men det betyr vel ikke at det er å anbefale. https://dinside.dagbladet.no/motor/advarer-70-000-nordmenn/79970024 Kontaktene som har vært brukt er dimensjonert for 16A kortvarig belastning. I forbindelse med elbilladning og oppkobling av varmtvannsberedere, så har det vist seg at de i noen tilfeller ikke tåler 10A vedvarende belastning. Elbillading er på en måte litt mindre farlig enn varmtvannsbereder på grunn av at ved elbil, håndterer man vel kabel og stikkontakt, slik at man kan oppdage varmgang under utvikling. For varmtvannsberederen så står den der nede i kjelleren, uten at man kanskje husker å sjekke for varmgang.

Mye rart som kan oppstå på diskusjon.no Nå har vi også fått konspirasjonsteorier rundt våre elektrofaglige myndigheter. NVE har vel ikke så mye med bygningsinstallasjoner å gjøre. DSB er vår overordnede elektrofaglige myndighet. DLE er det lokale eltisyn som har ansvaret for hvert sitt geografiske område.

Nå er det vel slik at alle brenner og alle kjente branntilløp som har elektrisk årsak, og alle større funn ved inspeksjoner i regi av det lokale eltisynet, DLE rapporteres fortløpende til et sentralt register hos DSB, og så bearbeides disse dataene i regi av DSB, NK64 og andre, og på basis av dette så revideres NEK 400 i forhold til nye krav til sikkerhet. Er det ikke omtrent slik det skjer?

Tror dette refererer til inntaks og hovedtavler. Her har det vært en del problemer med varmgang i forhold til gamle installasjoner. Dårlige koblinger med ohmsk overgang gir varmgang. Egentlig ikke sikringsmateriellet selv som er problemet, men tilkoblingen. Gamle skrusikringer brenner nok ikke så godt, men tilkoblingen rundt disse kan gi varmgang som leder til brann. I tillegg til de dødsbrannene som har vært så kommer jo et noe større antall branntilløp som har blitt avverget før det har blitt noen brann: https://elsikkerhetsportalen.no/elvia/sjekk-varmtvannsberederen/

Måtte rette meg selv for å huske litt feil vedrørende rapporten fra 2009. Ser at det var registrert 4 dødsbranner som følge av vedvarende høy belastning av stikkontakt. Side 57 i rapporten. https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/rapporter/kjennetegn-og-utviklingstrekk-ved-dodsbranner-og-omkomne-i-brann.pdf Litt lengre ned på siden så står varmtvannsberedere ført opp med "0", men tror det dreier seg om selve berederen eksklusive stikkontakt. Mener å huske at det ble nevnt at noen av de 4 dødsbrannene som hadde startet i stikkontakt hadde vært koblet opp mot varmtvannsbereder. Kravet til fast oppkobling av varmtvannsbereder kom jo ikke nå, men i 2010.

Å velge tekniske løsninger som faller innenfor lovlige rammer, det er vel sannsynligvis ikke så veldig sjeldent.

Men det må vel bli litt off topic hvis dette ikke er godkjent CE merket installasjonsutstyr?! Først så kreves det vel en produsent som kan integrere slike smeltesikringer i installasjonsmateriell, og når det har skjedd så kan man foreslå for normkommite NK64 å revidere opp NEk400 i samsvar med den nye typen installasjonsmateriell.

På grunn av at det dreier seg om risiko med mulig skade på eiendom og person og også mulighet for dødelig utfall, så er det jo ikke slik at man kan komponere sitt eget elektriske anlegg på basis av deler man kjøper inn fra AliExpress eller ved å ta i bruk industrikomponenter. De aller fleste nye elektriske installasjoner blir jo gjennomført i henhold til NEK400:2022. De endringer som blir gjennomført gjennomføres jo ikke ut i fra innfallsmetoden, men ut i fra an nærmere teknisk vurdering i regi av NK64. Rent teknisk så er det nok mye som kunne fungere, men tingene er nå som de er.

Før revisjonen av NEK400 i 2010 så gjennomførte man jo en stor brannteknisk utredning, der man gikk gjennom alle de brannene som hadde vært i Norge. Da kom jo dette med varmgang i stikkontakt med kontinuerlig belastning opp som en av de "store oppdagelsene". Her hadde det skjedd brann og så kom da dette kravet om at varmtvannsberedere på 2.000 W og videre oppover ikke kunne kobles via stikkontakt. (Når man installerer et nytt anlegg.) Elektriske bygningsinstallasjoner skjer jo ut i fra Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg (for generelle krav) og NEK 400 (som praktisk metode for gjennomføring). Kjenner ikke til at NEK400 tillater bruk av termosikringer. Tviler på at en slik termosikring i utgangspunktet vil kunne oppfylle kravene til sikkerhet etter NEK400:2022.

Men beveger an ikke seg hele tiden rundt i en labyrint av rasjonelle forklaringer, og en forstilling om at verden og Gud og hva det måte være har en slags teknisk rasjonal forklaring og at på en eller måte må "tro" på denne forklaringen. Her er en gjengivelse av en innskrift på veggen av et Budhistisk tempel, fra hukommelsen og slik som jeg kan huske det: Kan det være noe i dette og at det ikke lar seg gjøre til å resonere eller å tenke seg fram til å bli klok eller vis? Kan det være slik at den menneskelige rasjonelle fornuft virker omtrent som en gammel fjøslykt med parafin og veke. Jo høyere man skrur veken, desto større blir den omkretsen som er opplyst. Samtidig så blir også det området som ligger rundt i mørke enda større, slik at jo mer man forstår, desto mer vil man forstå at man ikke forstår. Lignende synspunkter finnes jo også i moderne vestlig filosofi, kanskje spesielt hos Martin Heidegger. (Og så vidt jeg husker også i tidlig gresk filosofi.) Er det noen god grunn til å tro at den teknisk rasjonelle fornuft er egnet for å fatte eller å beskrive alle egenskaper ved universet, eller vil det da bli slik at man må overtale seg selv til å tro på noe man egentlig ikke tror på, slik at tro og tvil blir til to sider av samme sak?

Men så var det altså dette med å kunne definere hva en "Gud" er, hva det vil si å "tro" og hva det vil si at noe "finnes". Hvis man har en ikke definert oppfatning "tro" på at et ikke definert objekt "Gud" har en ikke definert egenskap "eksistens", gir da dette noen mening? Hva handler ellers "tro" om? er det å kunne forklare livet etter døden eller meningen med livet eller noe slikt, på en litt tekniske og rasjonell måte? Er det ikke da egentlig den tekniske måten å tenke på, som er det man egentlig tror på? Må man nødvendigvis tro på "den tekniske måten å tenke på", selv om den kanskje er godt til stede i vår kultur? Denne tepotten er jo også noe teknisk, er den ikke det? Hvis man i dag har en liten mulighet til å velge mellom religioner og filosofier og kulturer, finnes det noen alternativ?

Men behøver man å være troende ateist, eller troende religiøs, eller troende på nær døden opplevelser? Hva er ulempen med å være tvilende til alle de tre variantene av tro?

Man kan jo velge å stikke hodet ned i sanden, og dagdrømme, og så kan man stå der og vente til man får en liten kikk i baken.

Hvis man blir gjennomskuet så har man jo tapt, med mindre man kommer opp og forsvarer seg. Trådstarter, stemmer det at du driver hersketeknikk?

Så var det da kanskje i så fall godt at jeg fikk koblet opp trådstarter mot to av de største hedningene i filosofihistorien Nietzche og Heidegger. De gamle grekerne hadde vel noen gudegreier, men her var det vel litt dårligere fatt med de to siste. Det finnes jo en del "troende dogmatikere" som tror på det ene og det andre. Spør man dem så om å forklare hva og hvem Gud er eller hva "å eksistere" betyr, så får man verken svar på det ene eller det andre. De er allikevel sikker på at et ikke definert objekt "Gud" har en ikke definert tilstand "eksistens". Lenge siden jeg leste noe særlig filosofi, men det jeg fikk ut av det, det var vel for en stor del akkurat det å kunne gjennomskue "tro og dogmatikk" som noe som egentlig ikke er religion, men noe man bruker til å bygge opp økonomiske, politiske og ideologiske maktstrukturer. Synes "filosofi" handler litt om å kunne gjennomskue disse menneskeskapte maktstrukturene. Skal man bygge maktstrukturer så må man vel være både "troende" og "misjonerende", må man ikke det?

Nå er vel tråden postet under temaet filosofi. Hvis man går til noen av de tidsepokene som kom etter Platon/Aristoteles, så finner man vel en del andre varianter enn Platons dialoger eller Aristotels argumenterende eller resonerende stilart. Man kan vel for eksempel nevne Fredrich Nietzche: Slik talte Zarathustra, bare som et eksempel. Her ville nok innholdet sannsynligvis ha kvalifisert ganske godt for en diagnose på diskusjon.no, ville jeg nok tro. Her er en en liten beskrivelse ikke av innholdet i Nietzche sin bok, men hvordan to nordmenn ut i fra sin kultur, utdanning og annen bakgrunn opplevde innholdet, altså en subjektiv bedømmelse: https://play.acast.com/s/kristopher-og-einar-leser-nietzsche/sliktaltezarathustra Hvis man synes at Nietzche blir enkel nok i klarhet og logikk, så kan man jo fortsette med å sette seg inn i Heidegger og tenke litt over problemstillingen "Hvorfor finnes det i det hele tatt noe i stedet for ingen ting". https://shows.acast.com/transcendence-and-the-body/episodes/lecture-2-martin-heidegger-what-is-the-meaning-of-being Atter igjen, dette er jo ikke Heidegger, men bare en subjektiv beskrivelse av hvordan en eller flere personer opplever eller forstår Heidegger. Eller for å si det med et Heidegger sitat fritt fra hukommelsen: "Dikterisk bor mennesket på denne jord", eller at "noe eksisterer" eller at i hele tatt "verden og virkeligheten eksisterer", det er ikke noe som kommer helt av seg selv, "det forutsetter også en slags kreativ eller subjektiv tilstedeværelse i "verden" eller i "tiden". (Se for eksempel: Zein und Zeit) Det kan da se ut som at trådstarter, enten som et resultat av tilfeldigheter, eller som følge av innsikt, klarte å formulere noen av de viktigste forskjellene mellom klassisk gresk filosofi og eksistensialisme i form av Nietzche/Heidegger i løpet av to setninger. Skulle vært gøyalt å vite hva trådstarter egentlig mente med tråden og om det hele bare var postet som noen "tilfeldige setninger" eller ikke.

Ja, det må jeg vel si at jeg er, dvs uenig. Når det gjelder de tre første så kan man mye beskrive som en slags variant av "romaner" eller "dikning". For Heidegger så ligger det vel over i en slags form for argumentering i for "den tidlige Heidegger", men på litt andre premisser enn det som vi normalt vil kalle for "vanlig diskusjonsteknikk" og for den sene Heidegger, så var man vel mer over i en form for "fri dikning". Mener at man kan beskrive "den sene Heidegger" mer som en som beskriver "eksistensielle stemningsbilder" enn en som argumenterer på samme måte som Platon/Aristoteles. Kjenner ikke til at noen av disse filosofene bruker argumentasjon av samme type som Platon/Aristoteles altså noe av det som vi i dag kaller for "god saklig argumentasjon". Det sies at Norge er en kristen nasjon, men jeg ville nå heller sagt at vi er en nasjon som bygger på den greske kulturtradisjon, for det er utrolig mye vi har der i fra. For eksempel "rettferdighet", (Aristoteles). Hvem har ikke hørt om det? Mye av det som vi i dag kaller for "alminnelig sunn fornuft", et er jo egentlig "klassisk gresk filosofi".

Jada, det var antikkens Hellas, men hva med det som kom etterpå? (Se ellers mitt første innlegg over.) For eksempel Nietzche, Kierkegaard, Sartre, Heidegger, hvordan er det men diskusjonsteknikken der?

Bruker man vanligvis eller alltid "diskujonsteknikk" innenfor filosofi, eller finnes det andre sjangere eller måter å legge fram problemstillingene på? Vil det medføre en diagnose hvis man for eksempel har lest eller hatt nytte av filosofi som ikke benytter "diskusjonsteknikk"? Hvilke filosofer er det egentlig som benytter diskusjonsteknikk?

Vil en video om filosofiens historie gi en objektiv eller en subjektiv beskrivelse av filosofiens historien? Kan man vite noe om filosofi uten å gå til filosofiens kilder og lese gjennom de bøkene som filosofene har skrevet? Når man ser en video om filosofiens historie vil ikke denne videoen heller være en presentasjon av den personen som har produsert videoen, hvordan denne personen opplever og ser på virkeligheten og filosofiens historie? Hva heter den personen som vi indirekte får presentert gjennom vedkommendes betraktninger rundt filosofiens historie?