arne22

Eller man kan se på autisme som en "sykdom i tiden" og hos den eller de som stiller diagnosen. Enkelte personer kan vel ha et behov for å sette en diagnose på alle de som er annerledes enn en selv. Diagnosen ble jo funnet opp for 80 år siden av en lege som behøvde en diagnose for å forstå sin sønn. Ettersom jeg forstår det slik at trådstarter er an dame, så skulle man kanskje ikke glemme Marie Curie som eksempel på en av de flinke autistene, som har mottatt en eller flere nobelpriser: https://the-genius-of-autism.fandom.com/wiki/Marie_Curie Jeg for min de synes det er litt dumt at man oppfatter personlighet og karaktertrekk som sykdom.

Min foreløpige konklusjon er at du har rett, i den grad jeg kan bedømme det, og at det forholder seg slik at de internasjonale avtalene må få forrang og komme inn i stedet for det mer generelle nasjonale regelverket. Det er en nettside som heter retningsyd. Interessant å se hva de skriver, men det kan se ut som at noe av denne informasjonen ikke er helt rett. Det refereres til et EU direktiv, som sannsynligvis ikke finnes i virkeligheten. https://retningsyd.blogspot.com/p/emigrasjon-til-spania.html Her er noe informasjon fra EU om samme tema. https://europa.eu/youreurope/citizens/work/taxes/income-taxes-abroad/index_en.htm Når det gjelder skattenivået, så kan det se ut som at det generelle skattenivået i Spania er høyere enn i Norge, slik at man vil spare skatt med å nøye seg med 182 dager i Spania og det restrende (dvs sommeren?) i Norge. I tillegg så kommer jo også den fordel (hvis det er en fordel) å forbli medlem i den norske Folketrygden. Edit: Noe info her. Det kan vel se ut som at de bilatterale skatteavtalene faktisk kommer inn som et "Lex Specialis" i forhold til den generelle nasjonale skattelovgivningen. https://melo.no/juridisk-innsikt/skatt/stater-som-norge-har-skatteavtale-med/ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1949-07-28-15

Det skal man vel ikke utelukke. Ser for eksempel at man kan ta med seg den norske pensjonen til Uganda og betale skatt der, men det er vel ikke så lett å si hva den nye skatten blir. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-22-1999-2000-/id433713/ Får vel ringer Kampala skattekontor og høre hva de kan tilby. Med alle de skatteavtalene som finnes, så skal det vel godt gjøres at det ikke finnes "smutthull". På den annen side så er det vel ikke helt sikkert at alle de som kjenner til og bruker disse smutthullene ønsker å legge ut så mye reklame for ordningen. Hvis det er 200.000 nordmenn bosatt i utlandet og 50.000 i Spania, så skulle det da være et i hvert fall et par stykker som vet hvordan man blir beskattet. (Fant et estimat på 30% skatt på en lønn som tilsvarer en norsk pensjon, på en spansk nettside, og det høres jo ikke så kjempegunstig ut.) Edit: Hvis dette er rett så er det vel for at de er flaue for å fortelle det: https://costaluzlawyers.es/blog/paying-income-tax-on-foreign-pensions-in-spain/ Edit2. Her er en interessant oversikt over skattenivå. Ser ut som at Spania faktisk ligger høyere enn Norge. (Men så er det andre som ligger forholdsvis lavt.) (Hvis nå tallene ikke er for gamle.) https://www.ifo.de/DocDL/dice-report-2015-3_Xu_October.pdf For en del andre land: https://kpmg.com/xx/en/home/services/tax/regional-tax-centers/asia-pacific-tax-centre/guides-resources.html

Jeg opprettet en egen tråd som går på rettigheter og slikt. Tenkte da på Folketrygdelov, rett til behandling på sykehus, sosialtjenestelov, osv. Jeg er enig i at "stort sett så kan man flytte tilbake uten problemer". (Men det forutsetter jo at man har spart penger til hjemreisen.) Det har kommet inn en del gode svar. Tenkte denne tråden her skulle handle om skatt: Ja, det er dette jeg har sittet og grunnet litt på. Kan ikke si at jeg har noen klar konklusjon. Hvis det som har med de tre årene å gjøre har begrunnelse i "internrett", så virker det jo litt rart om dette skulle ha forrang forran eller sette tilside de internasjonale avtalene som Norge har inngått med andre land. På den annan side så er nok skattemyndighetene "ganske gode" når det gjelder even til å kreve inn skatt. De er vel ikke akkurat kjent for å ha noen høy grad av beskjedenhet. Skal tro, hvis man for eksempel flytter til Spania og henviser til skatteavtalen, er man da skattebetaler i Spania, ganske omgående, eller skal da man vente 3-4 år? Hvis man betaler skatt til Spania eller andre land, som man bor i, hva betaler man da? Edit. Fant denne presentasjonen fra Skatteetaten. Slik som jeg tolker den, så har du faktisk rett. Man regnes ikke som skattemessig emigrert før etter ca 4 år, men i mellomtiden, så har man som følge av skatteavtalen med Spania, skatteplikt til Spania etter at man har oppholdt seg der mer enn 6 mnd. https://www.norway.no/globalassets/2-world/spain/dokumenter/skatteregler-nar-jeg-bor-i-spania.pdf Skal tro om dette (denne tolkningen) virkelig kan medføre riktighet??!! Her er litt mer info fra Skatteetaten, som faktisk tyder på at disse internasjonale avtalene har forrang før og kommer inn i stedet for den mer generelle nasjonale lovgivningen: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/pensjon-og-uforetrygd/bosatt-i-utlandet/kildeskatt/mottar-du-kildeskatt-pa-pensjon-og-uforeytelser/ Her er også en oversikt over skatteavtalene med andre land: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/skatteavtaler-mellom-norge-og-andre-stat/id417330/

Det finnes en del land som Norge har skatteavtale med, der skatteavtalen sier at man ikke skal betale såkalt kildeskatt til Norge. Disse landene står listet opp på skatteetatens nettside. Noen av disse landene er land med forholdvis lave boomkostninger, for eksempel Pakistan, Maroco, Estland, Latvia, Litauen, Kroatia, Irland og Spania. https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/pensjon-og-uforetrygd/bosatt-i-utlandet/kildeskatt/skatteavtaler/ Jeg forstår det slik at for å slippe å betale Norsk skatt eller kildeskatt og å betale utenlandsk skatt i stedet, så må man først ha funnet seg et nytt bosted og så må man melde flytting til det landet man ønsker å bo i. Da vil man ut i fra prinsipper fra det man kaller for "Norsk internrett", fremdeles måtte betale skatt til Norge det året man søker, pluss de påfølgende 3 skatteår. (Er dette rett?!) https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/utland/skattemessig-emigrasjon/ Men hva vil så være skattenivået i det landet man ønsker å flytte til? Det hjelper jo ikke så mye hvis man sparer 15% kildeskatt, eller 17 % skatt, hvis dette erstattes av en ny skatt i utlandet på for eksempel 20% Er det noen som aner hva som er skattenivåene på pensjon i noen av disse landene: Pakistan, Maroco, Estland, Latvia, Litauen, Kroatia, Irland og Spania? Jeg fant en eldre tråd, der dette har vært diskutert, men den var fra 2016, og en del regler er sannsynligvis endret siden den gang.

Hvordan oppleves det å ha en diagnose som "autist", oppleves det å være til fordel eller til ulempe å ha en slik diagnose? For 80 år siden så fantes ikke diagnosen autisme, men så ble da denne diagnosen "oppdaget". Senere så er det flere og flere som har fått denne diagnosen. https://www.utdanningsnytt.no/autisme-autismespekteret-kamil-ozerk/autismediagnosen-er-blitt-80-ar/371012 Enten så er det befolkningen som har endret seg, eller så er det legevitenskapen som har utviklet seg slik at det som før var "en litt spesiell personlighet" nå har blitt til diagnosen "autisme". Det er også store fylkesvise forskjeller i Norge, ser det finnes mange autister i noen fylker og ganske få i andre fylker: https://www.fhi.no/nyheter/2019/andelen-barn-med-autisme-aukar-i-noreg-og-det-er-store-fylkesvise-forskjell/ Enten er det slik at befolkningen er forskjellig i de forskjellige fylkene, eller så er det slik at befolkningen er forholdsvis lik, mens det er en del forskjell mellom helsetjenestene slik at diagnosene i praksis blir gitt ut i fra litt forskjellige kriteria i de ulike fylkene. Som autist så er man jo i ganske godt selskap, ettersom det er ganske mange berømte personer fra verdenshistorien som man i ettertid har funnet ut har hatt autistiske trekk, for eksempel Sir Isac Newton, Albert Einstein, Nicola Tesla og Elon Musk. https://www.axios.com/2022/04/15/elon-musk-aspergers-syndrome Hvis man nå hadde kart å behandle alle symptomene, slik at for eksempel Albert Einstein kunne få seg en jobb i kassa på Rema 1000, og Elon Musk kunne få seg en jobb som miljøassistent i en barnehage, ville det nødvendigvis medføre noen stor forbedring? Det som jeg synes er litt dumt, det er hvis forskjellige diagnoser som kanskje egentlig handler litt om personlighet og som gis litt forskjellig ut i fra årstall og fylke, får en negativ effekt for selvbildet for den som får diagnosen, at man kanskje tenker noe slikt som at "jeg har jo denne diagnosen, det er ikke så lett å få til noe for meg". Noen ganger så kan det jo fungere akkurat motsatt, hvis man så og si godtar seg selv, slik som man er.

Hvis man er godt kjent med forholdene på Filippinene så gjennomskuer man jo ganske raskt at hele framstillingen i regi av NRK er såpass manipulert og farget av usannhet, at hele serien er noså lite troverdig. Det er i utgangspunktet liten grunn til å tro at det er sant at hovedpersonen har sittet på Filippinene i mer enn 10 år, uten mulighet for å reise hjem. I tillegg så kommer en noså negativ og nærmest fremmedfiendtlig og usann beskrivelse av naboer og forholdene på Filippinene. Bamsegutts avdøde mor får også en svært negativ omtale i serien. Det framkommer også opplysninger i avisene om at Bamsegutt har framsatt drapstrusler mot politikere: https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/GM7B24/sandnes-kommune-har-anmeldt-bamsegutt-for-en-rekke-drapstrusler På toppen av dette så dukker det opp flere tidligere sedelighetssaker. NRK sier at de fikk vite om dette en måned før serien skulle sendes. Bamseguttens advokat sier at han først fikk vite om denne siden av saken, etter at NRK hadde fått vite om det, og etter at NRK hadde truffet sine beslutninger. Historiens hovedperson har jo på den annen side visst om disse sedelighetssakene, hele tiden og holdt disse opplysningene godt tilbake, gjennom alle de tre årene som det tok å produsere serien. Her er en interessant podcast som belyser en del flere sider ved saken: Etter at NRK har slettet og trukket tilbake serien, så har det dukket opp ulovlige kopier på nett. Det er jo litt synd om disse kopiene er ulovlige, ettersom de på mange måter utgjør en historisk viktig dokumentasjon på hvordan en statsbedrift som NRK, kan brukes til å spre, og skaffe troverdighet til det som i utgangspunktet kanskje er en ikke helt sann historie.

Det spørs jo bla litt hva slags lovverk det er som gjelder. I forbrukerkjøpsloven så står det jo at den ikke gjelder forbrukerkjøp. I avhendingsloven som gjelder salg av eiendom, så skiller man imidlertid mellom "salg til forbruker" og salg i forbindelse med næringsvirksomhet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-03-93 Man skulle jo nesten tro at noen av de prinsippene som gjelder for avtaleinngåelse i forbindelse avtale mellom "profesjonell part" og "forbruker" også får anvendelse, noenlunde likt ut i fra det som gjelder ut i fra forbrukerkjøpsloven. Når det ut i fra det første tilbudet forutsettes at det skal skrives en kontrakt etterpå, så ligger det jo i dette at den første avtalen ut i fra tilbudet ikke var ment å skulle være det samme som den fullstendige og bindende avtalen ut i fra en kontrakt. Når vi så legger til den problemstilling at "forbruker" ikke helt forsto innholdet i det første tilbudet som den profesjonelle part, har framsatt, da synes jeg at vi er framme ved en konklusjon at "forbruker" kan informere om at han/hun at aksepten av det første tilbudet skyldtes en missforståelse, slik at det ikke foreligger noen avtale. I alle fall så synes jeg at det er en såpass stor sjanse for å nå fram med en slik argumentasjon at man med fordel kunne leie inn en advokat eller en jurist et par timer for å forsøke å komme ut av den første avtalen. Man kan i prinsipp ikke bli lurt inn i en rettsbindende avtale, spesielt ikke når det gjelder en avtaleinngåelse mellom en profesjonell selger og forbruker. "Den profesjonelle selger" vil ha ansvaret for å formidle den riktige og nødvendige informasjon, slik at forbruker ikke oppdager først i ettertid at avtalen faktisk hadde et annet innhold, enn det han trodde. https://www.dalan.no/fagartikkel/avhendingsloven/ Hvis boligen ikke er ferdig så er det vel "Bustadsoppføringsloven" som gjelder, men prinsippene rundt avtaleinngåelsen skulle vel bli noenlunde de samme: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-43 Hvis profesjonell selger, som en kalkulert sekvens av hendelser, først har lagt fram et tilbud, og så de fulle opplysninger rund tilbudet og kontrakten, i ettertid, så kan man nok argumentere for at det ikke foreligger noen rettsbindende avtale.

Ja, det har du rett i. Da blir det jo feil, det som jeg skrev over at de kanskje er å betrakte som "frivillige medlemmer". Men vanligvis så pleier jo ikke "pliktig medlemskap" å medføre "rett til behandling i utlandet, på Folketrygdens regning". Skal tro hva som da er hjemmel for å gi studentene tilsvarende vilkår som for "frivillig medlemskap i Folketrygden"? Edit: Fant noe her i § 5-24: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-1#§5-24 Blir dette rett?

Ja, men andre enn studenter mister i utgangspunktet rettighetene etter Lov om Folketrygd etter 12 måneder, enten de melder flytting eller ikke. Tror at de vilkårene for studentene er de samme som for "frivillig medlemskap i Folketrygden", dvs at man også i noe omfang kan få dekket behandling i utlandet. Det er jo mange som bor i Utlandet mer enn 6 måneder uten å melde flytting. Trodde kravet om melding til skatteetaten bare hadde å gjøre med skatt og inntekt, men det viser seg, når man kikker etter, at alle har plikt til å melde flytting, når man skal være borte mer enn 6 mnd. Dette står i lov om Folkeregister: https://lovdata.no/lov/2016-12-09-88/§6-3 Når det gjelder det unntaket som sier at studenter ikke behøver å melde flytting, så står dette i forskriften til lovteksten: https://lovdata.no/forskrift/2017-07-14-1201/§4-4-8

Godt det er flere som liker å sette seg inn i detaljer og regelverk. Jeg har så langt ikke funnet noe spesifikt på lov eller forskriftsnivå som går spesiet på studenter i utlandet, men jeg tror at det som skjer i praksis, det er at studentene får et "frivillig medlemskap i folketrygden" etter meldig fra Lånekassen om at de lever av lån/stipend. Prisen for frivilliig medlemskap går jo eller på prosent av inntekt, og når det ikke er noen inntekt så blir det heller ikke så mye å betale. Tror det også fungerer slik at for mye inntektsgivende ektrajobb i utlandet medfører at studentene kan falle ut av den ordningen. Her er NAV sin infoside: https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/student-i-utlandet

Mye interessant info. Ser ut som at jeg tenkte litt feil rundt Norske studenter utenfor EØS. Det ser ut til å være slik at et frivillig medlemskap i Folketrygden betales ut i fra prosent av inntekt, og det ser også ut som at det finnes en minste inntekt der det ikke kreves betaling. Studentene behøver da bare en melding fra lånekassen at det er de som finansierer studiene. helsenorge.no er vel informasjon fra Norske myndigheter. Informasjonen er nok korrekt nok, men det er vel kanskje ikke her man kan regne med å finne opplysninger om hvordan man "sno systemet". Vil nok mene at dersom man utnytter noen av de mulighetene som ligger i det rundskrivet som jeg lenket opp over, så kan man kanskje spare noen små kroner i innbetaling for frivillig medlemskap, men det viser seg at det egentlig er mye mindre penger å spare, på å "være litt smart" (med den risiko som det medfører), enn det som jeg først trodde. Hvis det for eksempel er snakk om en pensjon eller en trygd utbetalt fra Norge, så koster ikke det frivillige medlemskapet mer enn 2.5 % av inntekten, slik at det ikke er veldig mye man tjener på å "gamble med medlemskapet". https://www.nav.no/frivillig-medlemskap#trygdeavgift

Mye interessant i posten over. Jeg var ikke klar over at man mistet det norske personnummeret ved å jobbe i utlandet, men dette står i Folketrydelovens § 2-14 siste avsnitt: https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§2-14 Etter at man har registrert seg som arbeidstaker i annet EØS land, så er man vel på et vis "hjemmehørende" der, inntil man eventuelt får flyttet hjem. Som EØS borger så har man jo allikvell rettigheter til helsehjelp i Norge. (?!) Man har vel uansett som norsk stadig vekk rettighetene i behold i forhold til Lov om pasient og brukerrettigheter. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 Skal tro om det er mulig at en norsk statsborger som har til hensikt å flytte til Norge men som ikke får godkjent flyttemeldingen kan måtte risikere å betale for et sykehusopphold i Norge??! For EØS borgere, så skulle man jo tro at dette ble "fanget opp" av EØS avtalen. (?!) Det er jo egentlig 3 forskjellige grupper av personer som eventuelt kan komme litt ulikt ut: De som flytter ut for å arbeide i utlandet. De som flytter ut midlertidig for å studere i utlandet. De som er pensjonister og uføretrygdede og som mottar pensjon/trygd fra Norge. Skulle i alle fall tro at de som er studenter, pensjonister og trydede og som mottar sine inntekter fra Norge, må beholde sine norske personnummere (?!) Litt merkelig, synes jeg at studenter som er i utlandet for å gjennomføre utdanning, også er blant de som mister medlemskapet, på grunn av de utdanner seg til en eventuell framtidig jobb i Norge. Utdanner man seg for eksempel til lege for å jobbe ved et norsk sykehus, da mister man medlemskapet i Folketrygden. Kjenner til en utenlandsk statsborger fra utenfor EØS som fikk en ganske stor sykehusregning etter et opphold i Norge. Skal tro om en norsk statsborger som har vært bosatt utenfor EØS og som vender hjem, kan risikere det samme? Ville ikke tro det, men det er jo ikke så enkelt å vite dette helt sikkert. Edit: I følge denne oversikten så skulle de to fra Island være klart dekket inn. https://www.helfo.no/regelverk-og-takster/rett-til-helsehjelp-i-norge/hva-slags-helsehjelp-har-en-pasient-som-ikke-er-bosatt-i-Norge-rett-til-a-fa-dekket Hva som egentlig kreves for å få gjenopptatt medlemskapet i Folketrygden etter et langvarig opphold i ulandet og utenfor EØS, det er jo framdeles litt uklart. Edit2: Etter litt undersøkelser så fant jeg fram til dette rundskrivet, med besrivelse av hvordan man tolker Folketrygdelovens § 2-1, 2'dre ledd/avsnit: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r02-00#KAPITTEL_2-1 Som vanlig så er jo beskrivelsen "litt kronglete", en jeg tror at kortvesjonen er at er man student, pensjonist eller trygdemottaker, så har man "en god sak". Hvis man der i mot for eksempel har arbeidet i utlandet, har en bolig i utlandet, osv, slik at man har tilknyting til et utland, så kan det vel være litt mer komplisert. Så vidt je kan se så gjelder også Forvaltningslovens prinsipper om klagerett og mulighet for å få overprødt et vedtak ved å prøve vedtket for domstolen. https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§21-1

Interessant. Vil forsøke å ta meg en tur til Kina når jeg får tid. Egentlig så liker jeg Hong Kong for at den er litt gammeldags, minner fortsatt litt om engelsk koloni. Når du nevner det så har jeg faktisk sett norske klesmerker og norske flagg på klær og utstyr i Hong Kong også. Hadde inntrykk av at dette ble sett på som "trendy og moderne". Ellers veldig god og billig kinamat i Hong Kong. Litt opp til en selv. Man kan finne veldig dyrt og ganske billig.

Det var nå så sin sak, men det mest interessante med Banseguttsaken, det er jo det menneskesynet som NRK som norsk statsbedrift står for. Det er jo som hentet fra kolonitiden, da mange land i Syd Øst Asia faktisk var underlagt et Europeisk kolonivelde. Man tar utgangspunkt i en person som har en inntekt som er 4-5 ganger høyere enn sine Filippinske naboer, og så kan det se ut som at man mener at som Europeer og NAV klient, så er man så uendelig mye mer verdifull og viktig enn disse "innfødte", slik at som NAV klient, så har man selvfølgelig har krav på å tilhøre landet (kolonien) sin økonomiske overklasse. De Filippinske naboene blir beskrevet som "de slemme" og "de farlige" som gjør livet farlig og utfordrende for den langt mer verdifulle og viktige norske NAV klienten som bor i gata. Tore på Sporet hadde jo tatt på seg oppgaven med å oppsøke barmiljøet i Sandnes for å forhøre seg om denne Bamsegutten. Hadde han i tillegg tatt på seg oppgaven med å gå igjennom barmiljøene i Syd Øst Asia for å forhøre seg om NAV klienter som har gått tom for penger, eller som har behov for mer, så kan det jo være at han hadde kunne hente ut en del opplysninger, både fra klientellet og godt erfarne kundebehandlere. Hvis det er 200.000 nordmenn som bor i utlandet og 1 promille av dem har betydelig større problemer enn Bamsegutt, så er jo dette 200 personer og er det en prosent, så blir det 2.000 personer. Skulle man samle inn penger, så kunne man samle inn til de som virkelig sliter og som behøver det. Forholdene på Filippinene er beskrevet på en så usann og så respektløs måte som det er mulig å få til. NRK har all grunn til å skamme seg over at de har brukt 6 millioner på denne serien. Min erfaring med å bo "deltid" på Filippinene over 12 år, det er at sannheten er omtrent akkurat motsatt av det NRK beskriver. Jeg har bare møtt kjempehyggelige og positive mennesker, og det hele oppleves som meget positivt og meget trygt. Det finnes nok Nordmenn i Sør Øst Asia og andre steder som har store problemer og problemer med å komme seg hjem, og det er disse man godt kunne forsøke å hjelpe. Det kunne man godt forsøke å få til uten å rakke ned på Filippinene og uten å komme med negative beskrivelser av forholdene på Filippinene som ikke er noe annet enn blank løgn. Det som er det nesten utrolige, det er at folk rundt omkring i Norge tror på denne historien, bare for at den kommer fra NRK.

Hvor har du det synspunktet fra? Diskuterte denne problemstillingen en gang i tiden med en jurist hos NAV, for å orientere meg litt om de reglene som gjelder. Det som kom fra den gangen, slik som jeg forsto det, det var at det ikke krevdes noen form for "bevis", for at man hadde til hensikt å bli boende. Det var tilstrekkelig at man selv uttalte eller bekreftet at man hadde til hensikt å bli boende. Da er man medlem av folketrygden umiddelbart og med en gang. Hvis det kreves et "bevis for at man har til hensikt å bli boende" så vil jo det være en ganske viktig faktor å ta med i betraktning. Temaet er da både svært viktig og interessant. Googlet litt og fant et rundskriv. Her står det i avsnitt 2.1: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r02-00 Ser også ut som at denne forskriften beskriver de samme prinsippene: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1255 Det er jo litt interessant, for hvordan vet man det? Man blir vel ikke spurt ved ankomst: Hvor lenge skal du være i Norge? (Når man har norsk pass) Eller kan det være slik at etter mer enn 12 måneder i utlandet så får man et slikt spørsmål i passkontrollen? Ville uansett tro/mene at medlemskapet avhenger av at man oppgir at man skal bli værende i mer enn 12 måneder, når man eventuelt blir spurt om det. Noen som har utdypende info i forhold til denne problemstillingen, alstå at man kan måtte bevise, ut over egen erklæring, at man har til hensikt å bli boende mer enn 12 måneder?

Ja, det du sier stemmer jo ganske godt med oppsummeringen i Stortingsmeldingen som Krikkert har lenket opp over (Avsnitt 9): Når det gjelder pris på billett, så ligger den litt høyere, akkurat nå i Jula, men ellers så holder det vel med 5.000,- eller et kredittkort i beredskap for hjemreisen. Kredittkortet kan vel også i noen grad også brukes til å betale for medisinsk behandling.

Manger takk for godt og utdypende svar. Det var vel omtrent som jeg trodde, men jeg var ikke sikker, og reiser man en del, så er det greit og ganske viktig å kunne "risikovurdere" og kunne beregne konsekvenser. Når det gjelder rett til helsetjenester, så vil man vel også ha alle rettigheter intakt etter hjemkomst. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 Finner ikke noen unntak for personer som har vært utenlands en periode og for eksempel midlertidig mistet medlemskapet i folketrygden, mens man var i utlandet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1255 Når man har lovlig opphold så har man etter hva jeg forstår "fulle rettigheter" hva angår rett til helsetjenester (i Norge). En interessant variant er jo "frivillig medlemskap i Folketrygden". Denne virker jo også som en "delvis og kanskje noe begrenset reiseforsikring". Man får da rett til å få dekket helsetjenester i Utlandet (utenfor EØS og innenfor litt trange rammer) og også hvis man er "midlertidig" hjemme i Norge. https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/pensjonister-utenfor-eu-eos/ Når det gjelder selve hjemreisen, så er det ingen ting annet som dekker enn en eventuell reiseforsikring eller en privat forsikring, eller egne sparepenger eller tilgang til kreditt. Med et par fungerende kredittkort, så kan man jo også (noen ganger) både forskuttere første dag på sykehus (akuttbehandling) og hjemreise. Ganske viktig å ha full kontroll på disse tingene hvis man er "ute på tur", så jeg vil være takknemlig for oppklaring i eventuelle misforståelser eller feil.

Eller de har observert x slike saker på litt nært hold litt itdligere. Det er nok riktig at noen av disse "pendlerne til Asia" klarer å hente mer penger ut av systemet, enn mange andre klarer gjennom fast jobb et helt liv. Da er man kanskje ikke så helt dum, nei. NRK og programleder skulle nok ha gjort litt research med sette seg inn i flere slike saker. Hadde man spurt utenrikstjesten, så må jo de sitte på en del opplysninger om tilsvarende saker.

Det er jo lagt inn et mål for innsamlingen på 4.5 millioner?! https://www.spleis.no/project/350570

Nå er det vel ikke akkurat slik at det finnes en "bamseguttsak". Til alle tider, i alle fall fra 90 tallet og fram til i nå, så har det jo vært et nokså stort antall slik saker. Det har sikkert utenrikstjenesten statistikk på, og det er vel kanskje noe av grunnen til at de vanligvis kjører en litt restritiv linje i forhold til "hjelp til hjemreise". Den typiske casen er jo at man reiser ned, gjerne med en arv eller en erstatning, og gjerne en trygd eller pensjon fra NAV. Etter hvert så forsvinner startkapitalen ut i det blå, og pengene fra NAV blir litt for knappe til at man synes at man lever slik som før og godt nok. Da kommer jo trinn i prosjektet, som går ut på å skaffe seg hjemreise for for så å jobbe litt for å få opp støtten fra NAV og annen type finansiering, slik at man kan reise tilbake og leve "herrens glade dager", slik som før. Det er da ganske mange som får til det. Men akkurat dette med "TV serie på NRK for promotering" det var da noe nytt i forhold til tidligere saker, i ale fall de som jeg kjener til. Jeg synet nok det at NRK med fordel kunne ha spurt utenrikstjenesten og hvor mange slike saker man har i året, sånn omtrent. Av 200.000 nordmenn i utlandet, så er det sikkert noen som har "alvorlige problemer", og da kunne det kanskje vært praktisk om utenrikstjenesten hadde lagt seg på en linje med å gi lån til hjemreise.

I følge Wikipedia så skal det bo ca 200.000 personer med norsk pass i utlandet. Av og til så hender det jo at noen av disse går tom for penger og har behov for hjemreise. Set vises for eksempel til saken om "Bamsegutt". Det er jo et interessant spørsmål hvilke rettigheter disse personene egentlig har. I utgangspunktet så er jo alle medlemmer av Folketrygden, men etter ett års tid i utlandt så opphører vel det medlemskapet. Man kan faktisk risikere å måtte betale inn avgift, uten at det i utgangspunktet gir rettigheter. (For eksempel andel av trygd/pensjon.) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_2-2#shareModal Man kan tenke seg at en person har vært ute av landet i ut over de tidsbegrensningene som gjelder og at medlemskapet såldedes er opphørt, til tross for vedvarende betaling. Lov om sosiale tjenester, gjelder i utgangspunktet for "alle som oppholder seg i landet": https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131#shareModal Og så finnes det noen få unntak som ikke ser ut til å gjelde for "norske utvandrere": https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1251#shareModal Jeg har forstått det slik ut i fra samtale med x antall personer som har forsøkt å få dekket hjemreise av den norske ambassaden, at det har ambassaden i de aller fleste tilfeller vært lite villig til å gjøre. (I motsetning til en del andre land, for eskempel USA, som gir "lån for hjemreise" ) I de tilfeller som jeg kjenner til, så har det blitt hjemreise gjennom kronerulling og venner.) Men hvilke rettigheter har man egentlig når man lander hjemme i Norge? Så vidt som jeg kan bedømme så gjelder rettighetene etter Folketrygdeloven fra det øyeblikk at man sier "nå har jeg vendt hjem, her ønsker jeg å bo". Det er ikke noe krav at man allerede skal ha fast bopel, etter det jeg kan se. Tisvarende så skulle man også ha "rettigheter" etter Lov om Sosiale tjenester, slik at man også skulle kunne møte opp hos NAV og kreve bolig og penger til opphold. Man har ikke rett til noen hjemresie, men hvis man først har kommet seg hjem og man har til hensikt å være "hjemme" så har man de samme rettigheter som alle andre "fastboende"? Er dette rett tolkning av lovverket?

Det var nå også en vinkling. Hvis Jesus hadde gått opp over gaten i barangayen, og truffet på en norsk NAV'er som beklaget seg over at han bare hadde 4-6 ganger så høy inntekt som sine naboer, ville ikke da Jesus kanskje ympte frampå om å dele litt av disse NAV midene med naboene, som kanskje tjener noe mindre? Hvis vi nå tenker oss Jesus og NRK som motpoler i denne saken, ville ikke da Jesus lett komme til å mene at alle mennesker er like gode og like verdifulle, og bør ha rett til å få dekket sine grunnlegende behov, slik at midlene kunne fordeles likt over hele barangayen? NRK, på den annen side, vil kanskje mene at en ekte norsk NAV'er han er da så mye viktigere og mye mer verdt enn sine Filippinske naboer, at her må vi samle inn millioner til støtte for den som har mest fra før. Er det slik at når man flytter ut av landet, basert på midler fra NAV, så har man alltid krav på å tilhøre en rik overklasse i det landet man kommer, som den ekte NAV'er som man er? Hvis en norsk NAV'er har utbetalt 14.000,- NOK mens en filippinsk alderspensjonist har 1.000,- kunne ikke dette være noe å ta tak i for de som eventuelt snakker på vegne av Jesus?

Har bare vært en gang i Kina, uten for flyplassen, og flere ganger i Hong Kong enn jeg klarer å holde tall på. Det er i alle fall ikke mitt inntrykk av Hong Kong framstår som mer moderne. Jeg ville nok heller sagt tvert imot .. 2 etasjes engelske busser, taxi biler som ser ut som de er fra 70 tallet, osv. Skyskraperne seg jo ut som skyskrapere flest. Hva er det som er spesielt moderne?

Jo, faktisk så kan dette være et problem: https://ambulanseforum.no/artikler/bruker-enorme-summer-pa-falske-alarmer Hvis man i tillegg ringer inn trussel om å drepe brannsjefen, for at han ikke er rask nok, så er det jo et enda større problem. Nå er jo NRK en offentlig eid instans. I følge wikipedia så skal det bo ca 200.000,- norske statsborgere i utlandet. Hvis vi nå tenker oss at en prosent av disse på ett eller annet tidspunkt går tom for penger og har en del mindre inntekter enn Bamsemann, så er det jo snakk om 2.000 personer. NRK som offentlig eid foretak, burde nok ha behandlet disse personene rimelig likt, i stedet for å arrangere "show mot betaling og fare for eget liv" for en enkelt person. Hvis man skulle lage en serie TV program som setter fokus på mangelen på hjelp ved problemer for de mange nordmenn som er i utlandet, så kunne man vel ha valgt en litt mer vanlig nordmann, der det ikke ville være et problem at hele historien kom ut.