arne22

All juss er foreløpig basert på politisk semning der og da. Når den poltiske stemningen endres så endres jussen ved at man vedtar nye lover. Når man bevilger 650 millioner kroner til drift av Sametinget, så kan dette ha bidratt til at en gruppe har klart å opparbeide poltisk press til å sikre egen gruppe særfordeler som andre befokningsgrupper ikke har. Det vil også være politikk. Hvis det er en stor forskjell mellom hvordan ulike befokningsgrupper blir prioritert, for eksempel mellom Samer og Romanifoket, vil dette da være uttrykk for rasisme? Kan man behandler forskjellige folkegrupper forskjellig? Eventuelt, vil det da ikke være politisk relevant å få i gang en prosess som leder fram til likeverdig behandling og prioritering mellom de ulike folkegruppene?

Det er jo et politisk spørsmål. Politiske avgjørelser leder fram til regelverket, slik som det er. Når lover og regelver er i strid med folkets rettsoppfatning, så endrer man dem. Da behøver man først en politisk diskusjon.

Mye nytt her som jg ikke kjente til. Også interessant å sjekke litt bakgrunnsinfo og se hva som stemmer. At det er mindre enn 10% av samene som driver med reindrift, det ser ut til å stemme. Finner forskjellige tall fra 5-10%. Her er en kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Reindeer_herding#Norway At reindriften mottar økonomisk støtte fra staten, ser ut til å stemme. Denne støtten ser ut til å bli gitt ut i fra reindriftsavtalen, og i inneværende budsjettår, så se det ut som at tilskuddet er på ca 200 millioner kroner. https://www.regjeringen.no/contentassets/b61ae49155504ee98e37572e3c1f8a06/reindriftsavtale-2023_2024.pdf Dette må vel være litt for lite til å utgjøre 75% av inntektene? Det som ser ut til å være den store forbruker av økonomiske midler, det er driften av Sametinget. Tilskuddet til drift av Sametineget ser ut til å være ca 650 millioner kroner for inneværende regnskapsår. https://sametinget.no/_f/p1/ib5940dd9-db40-448f-a5fa-3dd0031bfa91/sametingets-budsjett-2024-vedtak.pdf Dette gir da et samlet tilskudd på ca 850 millioner kroner, pluss de kostnader som følger av å reservere store landarealer. Hvis man skal vurdere om Norge er et land med innebygd og skult rasisme, som behandler ulike folkegrupper forskjellig, så bør man kanskje stille dette spørsmålet: Hvilket tilsvarende beløp er det Romanifolket blir tilgodesett med av Storting og Stat?

Trygdeavtalen med india sier jo akkurat det at man må søke, og da skal man jo normalt få dette godkjent, forutsatt tilstrekkelig botid og alder. Da har man det også skriftlig. Ser nå at det ser ut til å være mulig å få et 5 års turistvisa, men oppholdet kan bare vare 3 mnd ad gangen. Da ken man jo enten pendle til et annet naboland, eller til Norge. https://indianvisaonline.gov.in/evisa/tvoa.html (Har ikke testet dette. Fant bare denne YouTube videoen.)

Kan det ellers ha noe å gjøre med EU og EU tilpasning? Blåøyde Samer er godt integrert i det norske samfunnet, gjennomfører høyere utdanning, har stor politisk påvirkningskraft, og er eller ganske lik alle oss andre. Dessuten så holder vel Samene seg stort sett til "oppe i det høye nord". Romanifolket, det har man der i mot ganske mange av sydover i Europa, og da passer det kanskje litt bedre å demonstrere "Norsk mangfold og integrering" i forhold til Samefolket, enn det passer for Romanifolket, når man skal blidgjøre våre samarbeidspartnere innenfor EU? .. For en likeverdig anerkjennelse av Romanifolkets rettigheter, det ville vel lett komme litt på tvers med interessene til våre samarbeids og handelspartnere i Europa? Kan Grunnlovens §108, være basert på en slags "utstillingspolitikk", som egentlig bygger på diskriminering og forskjellsbehandling av ulike kulturer og folkegrupper?

Hvis det finnes innslag av rasisme eller forskjellsbehandling mellom folkegrupper innenfor norsk lovgivning, så er det vel ingen grunn til å la være å ha en politisk diskusjon omkring det. "Shut your mouth, and listen. And learn", hvilken type politisk styreform og hva slags politiske holdninger er nå det da? Vi har tidligere hatt rasisme innenfor lovgivningen, for eksempel Grunnlovens §2 som nektet jøder adgang til riket, og Steriliseringsloven fra 1934, som ikke nevner Romanifolket spesielt, men som i praksis ble brukt, i regi av norske myndigheter, til å utøve folkemord i for hold til Romanifolket. Jeg har undersøkt litt omkring Romanifolkets historie, og det kan se ut som et det er korrekt nok at de først kom til Norge på 1500 tallet. https://no.wikipedia.org/wiki/Romanifolket https://www.udir.no/laring-og-trivsel/nasjonale-minoriteter/romanifolktatere/ https://ndla.no/subject:cc109c51-a083-413b-b497-7f80a0569a92/topic:ba59526d-02d1-4475-84d6-07fe1fb784df/topic:40d8d4d1-78e1-4aff-a5da-b86053c51d95/topic:1a1b72c4-fb10-41c7-a68f-a28b09abb5fb/resource:1:157639 https://www.oslo.kommune.no/OBA/publikasjoner/duridrom.pdf https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2014/05/17/199885/statens-skrekkelige-historie Det ser for meg ut som at Romanifolket og Samer er sammenlignbare grupper som av en eller annen grunn behandles helt forskjellig, i forhold til kultur og rettigheter.

Kan det være det at samene ligner så mye på alle andre nordmenn og at de er så godt integrert i det norske storsamfunnet, at det i motsetning til de andre urfolkene, har nådd fram med å arbeide politisk, for å oppnå særsklte rettigheter i forhold til egen kultur? Er det da slik at det best integrerte urfolket, gjennom politisk arbeide og påvirkning har klart å framskaffe særskilte fordeler for seg selv og sin egen gruppe, som de andre urfolkene ikke har? Og nok en gang: Står det i Grunnlovens § 108 at det er "Samene" som har krav på beskyttelse, eller står det eventuelt noe annet?

Ja, men Samene skulle vel ikke ha noe mer behov for beskyttelse enn Romanifolket? Hvorfor? Det forholder seg vel ikke akkurat motsatt? https://snl.no/romani_-_folkegruppe Hvorfor skulle Samene ha behov for en særskilt "beskyttelse". Klarer ikke samene seg i det norske samfunnet på lik linje med de fleste andre? Er det det som står i Grunnlovens paragraf 108, at "Samene" skal ha et særskilt krav på beskyttelse? Er det slik at den ene gruppen på et vis representerer "urfolkets finkultur" mens den andre representerer en subkultur som på et vis betraktes som ikke er helt like bra? I så fall - Hvorfor er det slik, og hva er det eventuelt som ikke er like bra med Romanifolkets kulturarv?

Vil det ikke være en forholdvis stor urett om et urfolk samene tildeles flere fordeler og flere rettigheter enn ett av våre andre urfolk, Romanifolket? https://latjodrom.glomdalsmuseet.no/opprinnelse-og-sprak/sprak Hvorfor skal ikke Romanifolket ha like rettigheter og grunnlovsvern i forhold til egen kultur som samene? Hvorfor skal det eventuelt være slik at enkelte urfolk og enkelte kulturer skal være bedre stilt enn andre urfolk? Bør ikke også tildelingen av landområder være noenlunde lik?

Interessant. Dette tyder jo ikke på noe annet enn hva som er den politiske oppfatningen på det tidspunkt at loven ble vedtatt. Lover revideres og endres forløpende. Det vil jo da være en relevant politisk diskusjon å diskutere om dette politiske vedtaket baserer seg på rett faktum eller ikke. Men det står faktisk i Grunnlovens § 108 at samene jurisk sett er å oppfatte som et utfolk som skal ha rett til å "trygge og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt." https://lovdata.no/lov/1814-05-17-nn/§108 Det står ikke noe i dagens grunnloven at det skal følge med andre særrettigheter enn det som er nevnt. De begreper som brukes innenfor det juridiske fagområdet, gjelder jo imidlertid ofte ikke i forhold til andre fagområder enn det juridiske, som igjen gjenspeiler "det som dagens politikere har bestemt". Så vil det jo være en videre politisk diskusjon om det man har bestemt er "rett" eller ikke. Man kan vel imidlertig ikke argumentere med at samene ikke er et "urfolk" i juridisk forstand, for det er de jo. I dette ligger en grunnlovsfestet rett til å "trygge og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt." Man kan jo på den annen side lure litt på hvorfor politikerne har bruk beskrivelsen til ILO i stedet for de generelle beskrivelsene i regi av FN, for å beskrive hva et urfolk er.

Alltid interessant med nye opplysninger og nye vinklinger. Det er jo det som man lærer av. Skolene skal jo helst lære bort fakta. Finnes det noen dokumentasjon for at påstandene over medfører riktighet? Ser ut for meg som at Finnmark har vært "norsk" siden middelalderen, men at deler av Finnmark har vært svensk en periode (Karasjok og Kautokeino) og ble så ført tilbake til Norge i 1751. Er det rett? Når var det eventuelt at "Norge koloniserte Finnmark" og hviken kilder er det som kan underbygge denne påstanden?

Enig. Har litt mindre behov og klarer meg med 4 uttak. Fungerer meget bra. https://www.kjell.com/no/produkter/data/tilbehor-til-baerbar-pc/ladere-til-baerbar-pc/linocell-premium-charge-multilader-pd-100-w-svart-p90281

Nei, det stemmer stort sett ikke i det hele tatt, at man ikke kan søke om å flytte ut og ta med seg uførepensjonen. Det må i så fall gjelde i forhold til en person og i en konkret sak. Man må for eksempel ha tilstrekkelig alder og botid. Tre måneder i Norge pr år vil jo heller ikke holde til å opprettholde medlemskapet i folketrygden. Har pendlet til Asia i mer enn 20 år, og gjennom alle de årene så har jeg kjent og hatt kontakt med uføretrygdede som har bodd fast i Asia. 2 av dem surret seg litt bort og er nå døde, så man kan vel ikke si at det ikke er akkurat like trygt som i Norge. Hvis du for eksempel blir alvorlig syk så kan det godt være at flyselskapene nekter å ta deg med hjem, selv om du har penger og har kjøpt bilett. Her er SAS sin info, men disse reglene ser ut til å gjelde på tvers av flyselskapene. https://www.sas.no/reiseinfo/spesielle-reisebehov/helse-medisin/ Flytter man ut av Norge og til Asia eller hvor det måtte være, så skjer det jo til en viss grad med livet som innsats, med mindre man har en veldig god forsikring. Da har man flyttet ut av det norske sikkerhetsnettet. Det er forskjell på uføre og alderspensjon, men forskjellen er ikke slik at det ikke er mulig å flytte ut på permanent basis med uførepansjon, men man bør nok søke først for å få det godkjent. For India som Norge har trygdeavtale med, så bør det være ganske kurant. (Og det fungerer i de andre landene uten trygdeavtale også.)

FN ser ut til til å se tingene på omtrent samme måte, atså at det dreier seg om en opprinnelig urbefolkning som har blitt "kolonisert": https://social.desa.un.org/issues/indigenous-peoples/united-nations-declaration-on-the-rights-of-indigenous-peoples Men av en eller annen grunn så kan det se ut som at for den samiske befolkningen så gjelder det er annet prinsipp enn for alle andre urbefolkninger. https://www.un.org/esa/socdev/unpfii/documents/5session_factsheet1.pdf Med mindre at det bare er de samene som bor i de opprinnelige samiske områdene som er å betrakte som "urfolk" og ikke "innflytterne". Det kan vel se ut som at det er nyanser av forskjeller mellom de definisjonene og syn på saken som brukes internasjonalt og i forhold til FN sine beskrivelser, og det som gjelder i Norge. Ser at ILO som regjeringen.no refererer til definerer eller beskriver tingene litt annerledes enn det som gjelder for FN (Se Artikkel 1A i beskrivelsen gitt i linken under): https://www.ilo.org/dyn/normlex/en/f?p=NORMLEXPUB:12100:0::NO::P12100_ILO_CODE:C169 Her kan man vel lese at for eksempel sigøynere er urbefolkning. De er innflyttere med en særlig kultur som skiller de ad fra det øvrige Norge. Hvor store landområder har da sigøynerne krav på? Men hvordan kan ILO - bli brukt som en autoritet til å definere hva en urfolk, all den tid at dette i følge ILO selv ikke faller inn under organiasjonens ansvarsområde. https://www.ilo.org/global/about-the-ilo/lang--en/index.htm

Det er jo ikke snakk om hvem som passer for meg. Jeg har så jeg klarer meg, i alle fall foreløpig. Saken gjelder jo først og fremst alle de andre som kan synsed det kan være vanskelig nok å få endene til å møtes. Når den økonomiske levestandarden går videre nedover, som man må kunne forvente at den gjør, og trygder og sosiale sikkehetsnett bygges ned fortløpende, hvilken effekt vil dette ha for vanlige lønnsmottakere og for de som i dag lever på trygd og støtteordninger? Politikk handler vel ikke om mer eller mindre merkelige ideologier, men om hvordan levevilkårene blir for folk flest, som følge av denne politikken, gjør den ikke det? Hva skulle være de fornuftige og rasjonelle argumentene for at det som har vært "velferdsstaten" kan videreføres inn i framtiden? Hvordan skulle dette være mulig? Hvis dette er en negativ utvikling som allerede er i gang og noe som er i ferd med å skje, hva vil da være effekten av se bort i fra at denne problemstillingen finnes? Bør ikke det å sikre en akseptabel levestandard og å sikre velferdsstaten for framtiden, og å hindre videre utvikling av kriminalitet, være en like viktig sak for alle ansvarlige partier?

Det er verken vanskeligere eller enklere, men det er allikvel akkurat så komplisert som det faktisk er. Det er mange med uføretrygd som bor i syd-øst Asia, og de aller fleste bor i land uten trygdeavtale med Norge, for eksempel Thailand og Filippinene. Kjent person "Bamsegutt" flyttet ned til Filippinene med ektefelle og barn. Ikke noe problem i det annet enn at uførepensjonen ble redusert til mindre enn det halve og ned til 14.000,- utbetalt pr mnd, i følge media. Det samme vi sannsynligvis også være tilfellet for India, at man kan ta med seg uførepensjon, samtidig som man mister eventuelle tillegg som man har i Norge. Man må gjennomføre på riktig måte og så ta med de fordeler og de ulemper som følger med, og så må man forholde seg til de visareglene som finnes i de ulike land. Mange land har spesielle visa for de som har vært fastboende tidligere og som vender "hjem". Ser at dette også gjelder India. Ellers så er jo prinsippet det at når man flytter vekk fra Norge så har man også takket nei til det Norske sosiale sikkerhetsnettet. Det er mange som ikke kommer seg hjem og som blir værende og dør i utlandet. Har kjent flere som nå er døde. Det er en del av det man må kalkulere inn i flyttingen.

Alt dette står jo i ferieloven. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-04-29-21

Det viktigste er vel egentlig bare det å klarere med NAV om man kan ta med seg uførepensjonen, og ut i fra trygdeavtalen så får man nok ja, fortusatt nok botid i Norge, men det er ikke sikkert at utbetalingen blir som før. Hvis/når man har klarert med NAV at man kan ta med seg uføretrygden, eller eventuelt deler av den, så er jo neste trinn å skaffe et relevant visum. Har hørt rykter om at det også er mulig å søke arbeidsvisum for langtidsopphold, hvis man "jobber" for en frivillig orgainsasjon. Hvis ikke så blir det vel turistvisum. Så kommer tredje steg, og det er å skaffe seg en reise eller helseforsikring som dekker den perioden man skal være borte. Fjerde steg, det er jo å kjøpe billett og så reise. (India skal ellers være ett av de landene som ikke godtar at man reiser inn på enveisbilett, man må enten ha returbilett, eller utreise til et annet land.) Mye av dette andre, det "går seg vel til" etter hvert på den ene eller den andre måte. Noe av det viktigste må jo være å søke NAV på forhånd, slik at det ikke blir "pensjonsstopp" under veis, og at man har med seg en reisekasse i tilfelle sykdom, skade eller behov for plutselig retur. Et ubelastet kredittkort med kredittramme 50 eller 100.000,- kan for eksempel være greit å ha som en reserve. Da kan man i prinsipp låne pengene hvis nøden melder seg. Banknorwegian har så langt fungert meget bra for meg som "reisekort".

Det er jo kravene i lovteksten som gjelder. Mulig at man melder om opphold i utlandet og ikke flytting. Problemstilling rundt flytting og opphold er en problemstilling. Problemstillingen runst å ta med seg uførepansjon er en halt annen problemstilling. Forsikring og rett og mulighet til behandling på sykeshus ved alvorlig sykdom er også en egen separat problemstilling. Det samme er hvilket land man til enhver tid skal skatte til, det er ogå en separat og selvstendig problemstilling. Mener at Norge har skatteavtale med India. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/fin/red/2001/0045/ddd/pdfv/127899-india_3.pdf Ingen av disse problemstillingene har jo et "enkelt svar i samsvar med sunn fornuft". Hver av disse problemstillingene vil ha sine svar ut i fra den lovgivning som gjelder og de internasjonale avtalene. Hvis man bare drar avgåde uten å ha søkt, på forhånd, så oppfyller man jo ikke kravene i trygdeavtalen med India og da kan man risikere å plutserlig sitte helt uten inntekt. Norske utenriktsstasjoner sier (merkelig nok) at de ikke har noen plikt til å hjelpe folk med hjemreisen. (Ref kjent sak om Bamsegutt.) Edit: Interessant at Norge har trygdeavtale med India, som eneste land i Asia. Ukjent for meg fram til denne tråden. https://lovdata.no/nav/andre-rettskilder/Trygdeavtaler Her er en oversikt over ulike typer visa: https://www.indianembassyoslo.gov.in/page/types-of-visa/

Men dette står i lov om folkeregister: https://lovdata.no/lov/2016-12-09-88/§6-3 Man skal tydeligvis melde fra enten man skal bosette seg eller bare "oppholde seg". Litt uklart om man skal melde flytting eller noe annet, men det kan man jo spørre om. Man kan opprettholde medlemskapet i Folketrygden og regnes som turist i opptil ett år: https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/turist-i-utlandet https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/rettigheter-i-folketrygden-opphold-i-utlandet Herer den norske trygdeavtalen med India: https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2010-10-29-70/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 Hvis man har visse tillegg i uførepensjonen så vil disse falle bort, slik at man vil kunne få utbetalt en mindre uføretrygd enn hjemme. Mener at man først må søke NAV om å ta med seg uføretrygden, men at man normalt vil få dette innvilget pgs trygdeavtalen hvis man oppfyller visse krav. Det skal for eksempel finnes et genrelt krav om 20 års botid i Norge etter fylte 16 år, for å kunne ta med seg uførepensjon til utlandet, trygdeavtalen kan imidlertid endre dette generelle kravet: https://advokatenhjelperdeg.no/jus-artikler/taper-trygderettigheter-ved-flytting/ Edit: Det står i trygdeavtalen med India, artikkel 14 at man må søke på forhånd: Mener å ha hørt om folk som har mistet uføretrygden helt, under opphold i utlandet, på grunn av at de ikke hadde søkt på forhånd.

Mange ganger så kan denne typen problemer løses ved å deaktivsere Wifi calling. Problemet kan oppstå nær telefonen forsøker å gjennomføre en automatisk omkobling til Wifi calling, samtidig som dette viser seg å ikke fungere.

Tingene henger jo sammen med at den utviklingen som vi vil se videre framover vil være et praktisk resultat av de politiske beslutningene som skjedde rundt EU medlamskapet og EØS avtalen og senere beslutninger etter dette. Utvidelsen av Schengen området vil være en del av denne utviklingen. Det interessante spørsmålet blir jo da: Hadde og har våre politikere den nødvendige kompetanse til å kunne forutberegne og forstå konsekvensene av egne beslutninger? Vil det eventuelt være forskjell mellom de ulike politkerne og i hvilken gra de har den nødvendige kompetanse til å forstå konsekvensene av egne politiske handlingen inklusive også de praktiske konsekvensene av utvidelesen av Schengen sonen. Kan man regne med at de som var "den norske vellferdsstaten" nå er er passe og forbi på grunn av den praktiske politikk som har blitt ført? I dag så går utviklingen i retning av at satadig færre yrkesaktive skal forsørge stadig flere ikke yrkesaktive, enten det nå skyldes alder eller andre årsaker, at man ikke er yrkesaktiv: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/flere-pensjonister-maa-forsorges-av-stadig-faerre-yrkesaktive Samtidig så utarbeider man også planer for en kraftig reduksjon av oljenæringen som står for størsteparten av eksportinntektene: https://e24.no/energi-og-klima/i/ve25om/klimautvalg-ber-regjeringen-lage-en-plan-for-nedfasing-av-olje Det aller meste av mat og forbruksvarer importeres og det aller meste som selges av "varer" til utlandet er olje og gass. https://www.nho.no/analyse/tall-fakta-internasjonal-handel-samarbeid/ Prinsippet i dag er jo at vi lar de andre nasjonene utføre jobben med å produsere varene, og så betaler vi med olje og gass. Tidligere så hadde vi et konkuransefortrinn for kraftkrevende industri, men dette har man nå valgt å ta vekk. Når inntektene fra olje og gass forsvinner, hvordan kan denne modellen da være konkuransedyktig med et fritt og åpent Europa, samtidig som vi opprettholder den samme levestandard som vi har i dag? Hvorfor vil det ikke være mer fornuftig å se helheten i denne utviklingen og sørge for en nærings og industripolitikk, og samfunnspolitikk forøvrig, som medfører at velferdsstaten kan videreføres, i stedet for å la det hele kjøre nedenom og hjem?! Hvilke partier og hvilke politkkere er det som presenterer gode helhetsløsninger for denne problemstillingen, og som har en nødvendig grad av kompetanse til å gjennomføre?

Nå står det vel på deres hjemmeside at det er akkurat det som de gjør. Gjennom ulovlig nekt av enkeltstående overnatting, så sender de gjestene videre til betalt overnatting, hos seg selv. https://samskipnaden.no/bolig/svalbard/diverse-informasjon Hvis gjesten overnattter gratis hos en av studentene, så kan det lett oppstå en farlig situasjon, så det må man nekte. Overnatter gjesten der i mot i et annet rom, der Samskipnaden mottar ekstra betaling, da oppstår det ikke lengre noe farlig situasjon, så det kan man godt tillate. Man behøver vel bare å betale for at overnattingen skal bli ganske ufarlig. (For regnskapet?)

Men blir ikke da graden av kompetanse i form av utdanning og arbeidslivserfaring, til det aller viktigste, slik at de forstår de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av egen politikk og egne handlinger? Vil det da være mer relevant å dele inn politikere og partier inn i graden av kompetanse og forståelse, fra de mest inkompetente til de mer kompetente, i stedet for høyre-venstre og rød-grønn-blå? Hvis man for eksempel sier og eventuelt tror at man fører en poltikk som skal gi en best mulig levestandard for folk flest, hvilken betydning har det, hvis man i praksis og ut i fra den faktiske kompetanse som man har, oppnår det motsatte resultat av det uttalte mål, at levestandarden synker. Er man da et parti som jobber for at folk flest skal få det bedre eller dårligere? Hvis man som parti sier at man er for en integrasjon og likestilling av for eksempel "de skjeive" og det faktiske resultat blir det motsatte, at "de skjeive" oppnår en forholdvis dårligere grad av integrasjon og likestilling, er da dette partiet for eller mot en forholdsvis større grad av integrasjon av "skjeive" i samfunnet? Bør ikke politikk først og fremst handle om å demonstrere kunnskap, kompetanse og troverdighet, i stedet for lettvint underholdning i regi av partibroilere, som aldri har sett eller hatt erfaring med virkeligheten og som aldri har hatt en vanlig jobb?! Kan det være at det finnes noen partier som faktisk sliter med akkurat dette, og som man kanskje kunne døpe om til noe slikt som "Innkompetent Folkeparti". Kan man styre en skute uten å forstå kartet og det farvannet som man skal navigere igjennom og uten å forstå hva som vil skje når man dreier på rattet? Er ikke det selve forutsetningen, at man forstår det? Handler ikke politikk om å skape en ny virkelighet, på kort og lang sikt?

.. Og summen av alle faktorer til sammen fungerer slik at helsen blir stadig bedre og levealdren øker år for år. Hvorfor skulle ikke IQ og intelligens også ha noe med helse å gjøre og endres og utvikles opp i mot det samfunnet som finnes i dag, slik at dagns ungdom for eksempel bruker kunstig intellgens med den største grad av selvfølgelighet? Vi det ikke da være naturlig, ut i fra de endringer og den utviklingen som skjer, at de IQ testene som ble utviklet for 50 år siden ikke lengre passer inn i forhold til den virkeligheten som finnes i dag?