arne22

Nå må det vel være litt forskjell på frustrasjon og arbeidsglede. Hvis man skal kunne og opprettholde kunnskaper og ferdigheter i et fag, enten det er juridisk fag, eller noe annet, da må man praktisere forløpende, ellers går kunnskapen tapt. Jeg har så langt ikke tapt en krone på saker som jeg har fulgt opp, men jeg har tapt kroner på saker som jeg ikke har hatt tid og mulighet på å følge opp. Samtidig som det har gitt økonomisk gevinst å følge opp sakene, så har det også gitt det som jeg har syntes har vært verdifull praksis, som altså ikke gir frustrasjon, men arbeidsglede. Når det gjelder prinsippene rundt lov om Finansavtaler herunder også kjøp med kredittkort så uttaler DNB seg otrent slik: https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/din-okonomi/hva-er-dine-rettigheter-ved-innstilt-avgang-streik-eller-konkurs Nå gjelder denne formuleringen spesielt for konkurs, men jeg vil nok mene at prinsippene også gjelder generelt for kjøp av varer og tjenester med kredittkort, der varer eller tjenester ikke blir levert. Dette vil jeg mene går klart nok fram av Lov om Finansavtaler. Skal man få lært noe mer om dette, så må man jo jobbe videre med saken, man må etter behov ta i bruk Finansklagenemnda, EU klageorganer, osv, slik at man kan få opparbeidet verdifull og nytting praksis.

og ut i fra den kjøpsprosessen så vil det i utgangspunktet gjelde de avtalerettslige betingelsene som kjøper blir gjort kjent med i løpet av avtaleinngåelsen. Hva som måtte stå på en annen webside, enn den som blir brukt ved avtaleinngåelsen vil i prinsipp være uten betydning. Selger vil ha informasjons og opplysningsplikt i forbindelse med inngåelsen av avalen. Selger kan ikke i ettertid opplyse at det finnes beskrevet noen andre avtalevilkår, på et annet sted, enn det som ble opplyst i forbindelse med kjøpet. Avtalevilkår som ikke oppfyller EU-lovgivning vil også være ugyldige. Skal man i forbindelse med nettsalg gjøre visse avtalevilkår gjeldende så må kunden opplyses om det i forbindelse med avtaleinngåelsen. EU har jo ellers et lovverk rundt dette, og hvorfor skulle det da ikke gjelde? Det som jeg regner for mest sannsynlig, det er at det å kreve full betaling for en billett som ikke er levert, det er ulovlig i forhold til EU sine lovgitte regler. Det som kiwi.com så forsøker, det er å få kunden til å godta vesentlig dårligere avtalevilkår enn det som følger av de lovgitte reglene, ved å framstå som så vanskelige å ha med å gjøre, at kunden gir opp. Det egentlig mest spennende med den videre saksoppfølgingen, det er jo å avdekke hvordan DNB/Mastercard forholder seg til det samme kjøpet, og om det kommer noen form for "lure triks" fra den siden.

Nei, ikke på noen måte. Jeg brukte tjenesten momondo.com ved kjøp av biletten. Denne ledet så videre til en webside for kjøp hos kiwi.com Det kom ikke fram, på noen måte, i forbindelse med denne kjøpsavtalen at det skulle inngå noen spesielle vilkår, som tilsier at de kan ta seg betalt for en billett, men la være å levere den. I samtaler med DNB kunderådgiver, så har det også blitt opplyst at en av de store fordelene med å bruke DNB Mastercard, det er at hvis reisen skulle bli kansellert av flyselskapet, da får man pengene tilbake via DNB Mastercard. Så spørs det da om dette er helt sant.

Hvis primære hensikten ikke er å få pengene tilbake men å få avdekket eventuelle lovbrudd i forhold til EU-rett og norsk lov, da nytter det jo lite å legge saken død. Hvis det dreier seg om lovbrudd, da er det jo svindel. For å få avklart og dokumentert det på en brukbar måte, så vil det jo være relevant å ta i bruk de aktuelle mulighetene som finnes. Vil nok tro at DNB/Mastercard vi se hvor saken beveger seg og sørge for en tilbakebetaling, men det gjenstår jo enda å se. Ellers interessant å vite at erfaringene med direkte kjøp fra Wizzair er positive.

https://www.expats.cz/czech-news/article/czech-airline-ticket-reseller-faces-american-lawsuit Takker for info. Dette var jo både relevant og interessant. Noterer meg at det er brukt uttrykket "resale". Da er det jo ikke tvil om hvor ansvaret ligger i den forbindelse.

Det stemmer ikke helt. Hadde en sak med SuperSaver for noen år siden, og til min forbauselse så fikk jeg pengene tilbake med en gang, av SuperSaver. (Saken var ikke helt lik, og det var til og med jeg selv som hadde gjort en feil.)

Gitt forutsetning at kontrakten er lovlig og i samsvar med EU lovgivning. Hvis ikke der det, det siste som gjelder. Man kan ikke føye til ulovlige avtalevilkår med små og forholdsvis usynlige bokstaver. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=celex%3A32004R0261 Nå dreier det jo denne gangen ikke om det helt store beløp, men kanskje heller å sette fokus på de forskjellige aktørene og graden av lovlighet i forhold til dere forretningsdrift, og i hvilken grad det er grunn til å ha tillit til dem.

Etter norsk lovgivning så er det alltid siste salgsledd ut mot kunde som sitter med hele ansvaret. Siste salgsledd må så søke regress hos leddet foran. Hvordan dette fungerer i forhold til EU lovgivning, vil forhåpentligvis bli avklart framover i forbindelse med sakens videre utvikling. Dette er jo den ene problemstillingen hvem som har plikt til tilbakebetaling når reisen ikke blir levert. Det vil nok sannsynligvis vise seg at det er den som har tatt imot betalingen og kommunisert og gått inn som avtalepart ut i mot kunden. En helt annen problemstilling, det er det som går på lovgivningen rundt kredittkort og kjøp på kreditt. Her er det snakk om et norsk kredittkortselskap som er bundet opp mot den norske lovgivningen. Jeg ser vel foreløpig ikke for meg den muligheten at pengene ikke kommer på plass. På veien dit så er det altså hensikten å dokumentere i hvilken grad de ulike aktørene opptrer i samsvar med de rettsregler som gjelder, om det altså dreier seg om lovlig eller ulovlig virksomhet, og om produkter og tjenester er til å stole på. Jeg har blitt lurt en gang før. En reise til Filippinene. Hadde DNB reiseforsikring. Airfrance/KLM kanselerte og jeg fikk ingen ting tilbake. Har bestemt med for en liten revanje for den hendelsen. Gikk trøtt av hele saken og ga opp, men ikke denne gangen. Den gangen så sa DNB: Hadde du bare brukt vårt DNB Mastercard, så hadde du fått alle pengene tilbake, så nå får vi se på det da.

Her begynner bevisene å komme på plass om at kiwi.com driver en ulovlig virksomhet. Svar fra kiwi.com: Og det man kan få refundert etter 90 dager er i følge kiwi.com 10% av det man har betalt i form av bonuspoeng. Synes nok at bevisene begynner å komme på plass. "Neste mann ut" er jo da DNB/Mastercard og så blir det jo interessant å se om hvorvidt de ønsker å opptre innenfor lovlige grenser. Det skulle man jo tro, men det gjenstår jo foreløpig å se.

Ja da, og så er det forskjellige "nivåer" og framgangsmåter for hvordan pengene kommer tilbake. Hvis man har betalt med for eksempel bankoverføring eller debit kort til et Czechisk reisebyrå, så må man vel i prinsipp saksøke dem på adressen der de har sitt forretningssted. Har man der i mot kjøpt billetten som kredittkjøp, dvs i dette tilfellet med et norsk kredittkort, så er det den norske lovgivningen rundt kredittkjøp og bruk av kredittkort som gjelder, i tillegg til den generelle lovgivningen rundt kjøp av flyreiser. Takk for link over. Fant noen detaljer rundt klage, i det tilfellet at man for eksempel ikke har brukt kredittkort: https://www.eccnet.eu/consumer-rights/what-are-my-consumer-rights/travel-and-passenger-rights/air-passenger-rights-0 https://www.eccnet.eu/contact-your-local-ecc Kiwi.com oppgir en saksbehandlingstid på 3 måneder for å få tilbake 10% av prisen som en type bonuspoeng. Sannsynligvis så er dette ulovlig iht EU-Lovgivning. DNB/Mastercard bør nok ta mål av seg til å gjennomføre en noe raskere saksbehandling og å løse saken med full tilbakeføring av beløpet i løpet av en noe kortere tid enn 3 måneder. Har ikke noen større tro på at beløpet ikke skal komme tilbake. Det dreier seg vel i praksis mer om å dokumentere hvem som driver utenfor lovlige rammer og hvordan dette skjer.

Oppdatering: Etter å ha kikket ganske mye rundt omkring på websiden, så fant jeg omsider et sted der jeg kunne sende denne meldingen: Har nå sendt melding både til DNB/Mastercard og til Kiwi.com, og så får vi da se hvordan dette utvikler seg. Førsteinntrykket var ikke helt bra, men det kan jo være at dette nå retter seg.

Har logget inn der og der dukker det opp et tilbud om å doble prisen eller få igjen 10% i form av bonuspoeng. Når reisen er kjøpt med kredittkort, så er det lovgivingen rundt kredittkort som gjelder, og det skal jo normalt medføre at pengene kommer greit på plass igjen. DNB sin link for reklamasjoner hadde teknisk feil men jeg sendte dem en mail om saken akkurat nå.

Jada, det var flyoperatøren som kansellerte og da var tilbudet fra kiwi.com enten en ny reise med dårligere avganger til dobbel pris, eller 10% tilbake i form av noen bonuspoeng hos kiwi.com. Sist jeg var ute for noe slikt det var i forbindelse med en flyreise med AirFrance/KLM til Filippinene under Corona. Denne ble kansellert av flyoperatøren. Jeg hadde DNB helårs reiseforsikring og trodde det var trygt, men jeg fikk så beskjed om at jeg ikke fikk noen ting dekket av tapet, på grunn av at det var flyselskapet som hadde kansellert reisen. Så sa man det, at hadde du kjøpt reisen med vårt Mastercard kredittkort, da hadde situasjonen vært en annen, og da hadde du nok fått pengene tilbake. Så nå er vi der, med en liten test av DNB Mastercard, og en liten test av hvordan sikkerheten rundt dette kortet egentlig fungerer.

Jeg kjøpte nylig en flyreise fra kiwi.com, Stavanger-Burgas for avreise i april. Flyreisen var meget billing, 1.288,- tur retur, og det var også den nær eneste grunnen til at jeg kjøpte reisen. Reisen ble kjøpt den 27 januar, og den 04 februar så fikk jeg melding om at flyselskapet Wizz-air hadde kansellert reisen. Jeg har ikke funnet noe sted der man kan kontakte support eller sende inn klage, man kan bare klikke seg videre for å akseptere tilbudt fra kiwi.com Tilbudet fra kiwi.com, var så at jeg kunne få velge mellom å kjøpe en ny reise som kostet omtrent det dobbelte, eller å få tilbake ca 10% av den prisen jeg allerede hadde betalt. Ikke noe stort beløp, men interessant å følge opp saken, og få avdekket hva som ligger videre bak i denne saken. Ettersom jeg en gang før i tiden hadde gjort den tabbe å kjøpe reisen med DNB Debitkort, så har jeg nå gått over til å kjøpe alle reiser med DNB Mastercard, for å se om sikkerheten rundt DNB Mastercard fungerer godt nok og tilfredsstillende. Hvis DNB Mastercard fungerer slik som lovet og forespeilet, så skal det jo veære en rutinemessig sak å få tilbake disse 1288,- kronene. Jeg vil sende en reklamasjon til DNB, nå i dag, og så får vi da se hvor troverdig denne garantien fra DNB faktisk er. Her skal det jo både være en reiseforsikring som er inkludert, pluss også at det er snakk om en betalt tjeneste som tjenesteleverandøren ikke vil lever.

I alle fall en interessant opplysning at dette kan fungere OK med Dropbox. Da er det jo mulig å løse problemet.

Nei, bare onlineklientene til Microsoft 365. Tror det skal være mulig å konfigurere OneDrive slik at den bare synkroniserer noen mapper, og ikke alle. Har eksperimentert med dette en gang i tiden, men husker ikke alle detaljene. https://support.microsoft.com/en-us/office/choose-which-onedrive-folders-to-sync-to-your-computer-98b8b011-8b94-419b-aa95-a14ff2415e85 Hvis man må sykronisere og bare synkroniserer det som må sykroniseres og ikke "alt", så skulle man jo tro at belastningen blir noe mindre. Hvis det for eksempel bare dreier seg om autocadfilene til et bestemt prosjekt, så skulle man jo tro at det bare ville medføre en begrenset belastning.

Så lenge man bruker online klienter, altså via nettleser, til arbeidet så skal det jo fungere slik, uten at det skjer synkronisering av data mellom brukerklientene.

Synes hele dette konseptet med å sykronisere lokale kopier av flere gigabyte med data er helt borte i veggene. Jeg liker å ha mest mulig kontroll over det som kjører av datastrøm fra/til PC og ønsker absolutt ingen automatisk synkronisering av OneDrive filer, eller noe annet. Selvfølgelig så må dette kreve både trafikk på nettverket, processor og RAM. Det er jo en enkel måte å unngå det på. Det er å deaktivere OneDrive klienten og i stedet bruke online grensesnittet via nettleser. Da finnes det i prinsipp bare en kopi oppe i nettskyen, og så henter man ned lokale kopier, som blir lokale, og som ikke har noen synkronisering. Man kan jo også jobbe direkte online mot filene i nettskyen. Fikk en gang innkalling til et OneDrive kurs via arbeidsgiver. Planen var at man skulle holde kurs for ca 120 deltakere, som skulle være pålogget OneDrive samtidig. Forsøkte å ringe opp kursholder å forklare at om du forsøker å synkronisere 120 OneDrive klienter på det samme nettverket, så vil dette nødvendigvis måtte knele. Hjalp det? Selvfølgelig ikke, men gjett hva som skjedde når alle 120 ansatte fikk beskjed å trykke enter samtidig. Det ble nok kansellert kurs og tilbake på jobb. Hvis man deaktiviserer OnDrive klienten og logger seg på OneDrive via nettleser, så bør prosessor RAM belastning og nettverkstrafikk falle til ro.

Det hele kan vel være noe som går seg naturlig til over tid. Kanskje det går seg best til hvis det tar den tiden som det tar.

Den skal jo ikke ryke på lavere verdier enn den nominelle. Rett nok. Men Installatør skal jo heller ikke legge opp til 0 reservekapasitet.

At det hele må dreie seg om å gi konfirmantene en god og best mulig opplevelse. Hvorden de voksne opplever dette, det bør ikke ha noen større betydning. Det må man kunne tilpasse, slik at det oppleves best mulig opplevelse for hovedpersonene.

Det kommer jo helt an på spesifikasjonen til ny sikring vs gammel sikring. Hvis en sikring slår ut når den skal slå ut så er jo ikke et uttrykk får dårlig kvalitet, men tvert i mot god kvalitet. Da ligger jo feilen hos Insallatør/elektriker, som har valgt sikring med feil spesifikasjon. Leide på et tidspunkt en leilighet i utlandet. Der var alle kurssikringene på 32 Ampere, så de utløste i praksis ikke bare sjeldent, men faktisk aldri. Fikk en kortslutning i et ferdig kjøpt apparat, og det som da skjedde, det var at kabelen til apparatet bokstavelig talt fordampet. Der det hadde vært en kabel, så lå det bare igjen en stripe med sot, og så var det en forferdelig stank i leiligheten etter gassene fra kabelen som hadde fordampet. Vil ikke si at de sikringene var spesielt "gode" i forhold til oppgaven, selv om de altså ikke utløste.

Står det ikke i NEK400:2022 at dette ikke er tillatt, og har det ikke også stått det samme gjennom flere revisjoner? Historien er altså denne: Man kobler opp en komfyr og en oppvaskmaskin gjennom en boks med sukkerbiter, og så mener man at brannforsikringen for bygg og innbo fremdeles gjelder?

Hva slags koblingsboks er det som er beregnet for sammenkobling av 4 kabler i en boks og 2 koblingspunkter? Ut i fra beskrivelsen så så kan man vel lure på om det dreier seg om ulovlig hobbymekk i regi av en som ikke har helt kontroll på tingene?! Tatt i betraktning at dette dreier seg om en kurs som har en forholdsvis høy vedvarende belastning så er jo dette en oppkobling med en forholdsvis høy risiko for varmgang og brann, ved feil fagmesig utførelse. Det vil nok være lurt å få tak i en godkjent installatør.

Det går jo an å prøve å klage. Her er litt argumentasjon: https://storage02.forbrukerradet.no/media/2022/06/gebyrfabrikker-master.pdf § 2-6: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-06-26-1125