arne22

Og det kan vel til og med være slik at mange av oss har behov for å fungere innenfor en kultur som vi synes at vi kjenner og trives i, ellers så oppstår det psykisk uhelse og hva man nå ellers måtte kalle det. Når det gjelder det "å lyve" så er jo ikke dette noe som en bestemt religion eller folkegruppe har patent på. "Kunsten å lyve", den kan man jo også studere på universitetsnivå og da kan jo for eksempel faget hete retorikk. Da handler det vel ikke om å undersøke om man har rett eller galt, men å kunne overbevise. En annen variant av kanskje det samme, det er jo dette som man kaller for "markedsføring" og "markedsøkonomi". Det kan man vel også studere på universitet og høyskole. All markedsføring er vel ikke nødvendigvis utformet slik at den skal gi kunden en mest mulig sann og veloverveid forståelse av hva som er best å bruke pengene på. Ideelt sett så skal vel produsenten eller leverandøren forstå kundens eller brukerens behov, men det kan vel også være at man klare å overtale ungdommene til å spise "pomes frites" i stedet for gullerøtter? Markedsdføring kan også være en slags "overbevisningens kunst" for å selge egne produkter. Som han sier forretningsmannen: "Du selger den jordbæra du har", og da er det vel ikke noe stort poeng å opplyse at du kan gå til nabogården og få et bedre produkt. Noen politiske partier sier jo også av og til at de ikke var gode nok til "å markedsføre seg", slik at de kom til å tape valget. Hvis det andre partiet har bedre fagfolk og er i stand til å gjennomføre en bedre politikk, så er det jo kanskje ikke noen stor grunn til å opplyse om det heller? Det finnes nok luringer både hist og her, og de aller lureste kan vel også være noen av de som vi stoler aller mest på (?!)

For ca 10 år siden så kjøpte jeg an Ipad, som nesten ikke har vært brukt. Den er sånn sett i stand som ny, men den har en 32 bit utgave av IOS, 10.3.3, så det er ikke mulig å installere noen apper fra app store. (Ut i fra det som jeg har funnet ut.) Tror den er første generasjon av "retina display", så den har meget bra skjerm og lyd. Testet først nettleseren og oppdaget at veldig mange moderne websider ikke fungerte. Youtube viste seg der i mot å fungere, så da var dette i første omgang anvendelsen, som "youtubeplayer". Fungerer meget bra som det. Så fikk jeg den ide å installere en webserver på PC, og se om det ikke kunne la seg gjøre å streame mp4 video fra ny PC til "Ipad Old" og bruke nettbrowseren som "player". Det fungerte helt topp, og da kan plutselig en video på PC spilles av med meget god kvalitet på "Ipad Old". Fungerer helt kjempebra, så da endret den jo status fra "nesten kassabel" til "kjempebra mediaspiller". Bruker ellers XAMPP som webserver, eller "straming server" på PC. Er det noen av dere andre som har noe andre gode ideer om hvordan man kan bruke en ca 10 år gammel Ipad på en fornuftig måte ? (System restore fungerte greit, og moderne Itunes skal kunne koble seg opp, ut i fra det jeg har funnet på nettet, men det har jeg ikke prøvd. Tror ellers min er "versjon 4", siste "tykk utgave", første med retina skjerm og 32 bit IOS 10.3.3.) En annen variant tom sikkert også ville fungere, det er jo å bygge en Raspberry Pi inn i en liten kasse og bruke den som "streaming server i lommeformat". Har testet Raspberry Pi som webserver tidligere, og det har fungert helt fint. Spilling av video på "gammel Ipad" via webbrowser og ved hjelp av streaming fra PC, fungerer faktisk en hel del bedre (etter min smak) enn ved bruk av den originale mediaspilleren som fulgte med. Edit: Lesing av PDF filer som ligger lagret på samme PC viser seg også å fungere meget bra. Det viste seg også at for pdf fiker for pdf filer, så var det også mulig å laste ned filene og jobbe videre med dem med ibook. Har ikke funnet noen tilsvarende mulighet til å laste ned video, men det er det jo heller ikke så mye plass til.

Dette reguleres vel av Barnevernsloven: Fra § 1-2: Og fra § 3-6: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97 Ser for meg ut slik at det må ha vært noen tidligere vedtak først, før 18, for at det skal bli snakk om nye vedtak for aldersperioden 18-25 år. Det ser også ut som at alle tiltak i perioden 18-25 forutsetter samtykke fra ungdommen, slik at man kan nekte tiltak, dersom man ikke ønsker det.

Lyse sitt bredbåndsprodukt er jo Altibox som leveres over hele landet. (Tror jeg da.) Det som skjer nå, det er jo at det bredbåndproduktet som leveres over hele landet, nå kombineres med mobiltelefoni og mobilt bredbånd, som også leveres over hele landet, med de samdriftsfordeler dette medfører. Stemmer ikke det?

Jeg har pleid å være enten på jobb, på hytta, på tur i seilbåten, eller i utlandet, slik at fast kablet bredbåd hjem, det har vært nesten meningsløst. Har samme type abonnement, men med litt større kvote, tror det er 40 GB, som jeg egentlig er mer enn jeg har bruk for. Med rollover så blir det vel vanligvisa 80 GB + 1 TB Ice+ Tror jeg betaler noe rundt 450,- men det er jeg ikke kikket så nøye etter. Bruker også 3 sim-kort. Det har fungert problemfritt, gjennom alle år, på hytta, i båten, hjemme og i utlandet, i EØS og utenfor EØS (med datapakke). Ingen problemer av noen art, og bare en forholdsvis liten regning å betale. Har aldri hatt årsavtale på grunn av at jeg alltid har likt tanken å kunne bytte leverandør på 5 minutter, men jeg lurer jo på om det nå kan være lurt å skaffe seg en slik årsavtale. Kanskje en god ide, hvis muligheten fortsatt finnes.

Kjøpte inn en Ice minirouter i dag for uttesting. Ser ut til at den kjører litt seinere enn den stasjonære routeren, men det kan jo bare være at basestasjonen har stor belastning ved uttestingen. Kjører ellers helt greit nok. Kjøpte den inn på grunn av at den bruker veldig lite strøm og så dekker den også 450 Mhz båndet. Tenker å bruke den ombord i seilbåten for å ha dekning lengre ut enn det vanlig 800 Mhz mobiltelefoni rekker. Den er håndholdt, den har et batteri som kan vare i 5 ca timer, den har dekning over 450 Mhz båndet, på fastlandet og ute på havet, og den selges nå som "utgått produkt" hos Power til en ganske kraftig redusert pris.

Problemet til skolen er at det forholder seg motsatt. Elevene skal lære seg demokrati, gjennom byråkrati, som reelt sett er så lite demokratisk som det er mulig å få til. Man snakker om demokrati men praktiserer i virkeligheten det motsatte. Et elevdemokrati der elevenes reelle ønsker og meninger har innflytelse over skolehverdagen, det finnes ikke. Skolens opplæring i fag og om demokrati, handler ikke om å frigjøre elevenes virketrang og ønske om å ta kontroll over egen hverdag, den handler om å lære "å gå i takt" og underkastelse for et politisk lederskap, som liker å framstille underkastelse som demokrati. Ettersom det finnes flere eksemplarer av "flink pike" blant jenter enn det finnes flinke piker blant gutter, så blir jo resultatene best blant de flinke pikene, som det er flest av. Det finnes nok undervisning omkring demokrati, men denne undervisningen skjer på tvers av og utenfor rammene av det som demokrati egentlig er. Undervisningen i demokrati hansker jo ikke om å lære seg å "lære seg å utvikle vårt demokrati, på våre premisser", men "å lære oss å tilpasse seg deres demokrati, på deres premisser". Det er ikke regjeringen eller stortinget som er i klasserommet, det er elevene. Så lenge skolens primære innhold er "å bli lært" og ikke "å lære seg", og det meste reelt sett handler om underkastelse ved å lære seg "det som de andre har bestemt". Pedagogikk og fag har jo i liten grad noen plass i dagens skole. Det aller meste av tiden og kreftene går med til å oppfylle de kravene politikere og byråkrater har bestemt. Da oppnår man jo selvfølgelig den dyrest mulig skole i kombinasjon med et svakest mulig resultat. Noe av det viktigste man kan lære seg i løpet av et liv, det er jo når man kommer ut i jobb og så kan oppnå å avlære seg noe av det man lærte seg på skolen, for eksempel forestillingen om at et toppstyrt byråkrati er verdens mest effektive og demokratiske ledelsesform. Den politikerstyrte skolen er i virkeligheten udemokratisk og den er ineffektiv. Skolen bør inneholde et læringstrykk, en progresjon i læringen, et aktivitetsnivå, og en reell styring av egen hverdag i regi av elever og lærere, slik at det blir gøy å gå på skole. Det finnes nok et stort potensiale for den norske skolen den dagen politikerne gir slipp på sin detaljstyring. Man kan ikke lære om demokrati innenfor en organisasjon som er tvers gjennom udemokratisk. Man kan heller ikke bli aktivt engasjert i en undervisning, der klasserommet reelt sett tilhører statsminister og regjering.

Det er lagt opp nesten motsatt i Norge. 2-3 år på skole, med mye teori, inklusive også lite relevant teori, og så læretid etterpå. Innhold mye styrt av det som norske politikere synes er viktige. Når politikerne ser at innholdet deres ikke motiverer elevene, så mener politikerne så at det er noe feil med ungdommen, i stedet for feil med dem selv. Den norske skolen er jo et toppstyrt, politkerstyrt byråkrati, der de fleste pedagogiske og faglige hensyn er satt til side, slik at kostnadene blir maksimale og resultatene minimale. Skolen er ikke til for elevene men for at visse politiske partier skal få demonstrert at deres politiske ideer ikke fungerer særlig bra i skolen. Derfor så er det jo selvfølgelig en del ungdommer som går lei i et slikt toppstyrt byråkrati, der lærere og elever har minimalt de skal ha sagt, og der byråkrater og de politiske ideer styrer det meste av hverdagen. I Danmark så starter man opp med bare ca 5 måneder med teori, og så er det ut i lære. Så er man innom skolen noen ganger i løpet av læretiden og får påfyll med resten av teorien.

Til tross for en litt opphetet stemning, så kan man vel driste seg til å lese litt i leksikon. https://snl.no/de_lege_ferenda

Har ikke hørt om det nei. Tror ikke det stemmer. Norsk skole fungerer på den måten at det er politikerne som bestemmer innholdet i skolen. Derfor så oppnår vi forholdsvis dårlige resultater, til en høy pris, og mange unge går lei.

Tror det er normalveien i forhold til yrkesfaglig utdanning i Danmark. Man utdanner seg ute på arbeidsplassen, og så har man noen dager på skole for å legge til litt teori. https://www.tec.dk/erhvervsuddannelser/hvad-er-en-erhvervsuddannelse/opbygning-af-erhvervsuddannelserne/

Når innkrevingen skjer gjennom namsmannen event SIS og uten å gå via Forliksråd eller domstol, så er man vel ikke saksøkt, det har du vel faktisk rett i. Forliksrådet er formelt sett en domstol, og kommer kravet mot deg dit, da er du formelt sett saksøkt.

I disse digitale tider så kan man jo hente inn og sende rundt en bok på 750 sider uten at det koster en krone. Problemstillingen rundt "lemping av kreditt" er diskutert flere steder i Prop. 92 LS (2019-2020) men på side 390 så står det bare dette som kommentar, i forhold til § 5-5 og "lemping av vilkår": https://www.regjeringen.no/contentassets/0a3f3fe81f564a7a956c097da434ac0d/no/pdfs/prp201920200092000dddpdfs.pdf "Lemping" kan jo si at tilbakebetalingen kan skje over lengre tid enn opprinnelig avtalt, at renten kan reduseres, eller at deler av eller hele lånet ettergis. Har ikke inntrykk av at lovens innhold går ut på at lånet vanligvis skal ettergis hvis kredittgiver har gjort en dårlig kredittvurdering. Slik jeg tolker det så viderefører man prinsippene fra den forrige loven slik at det ikke er snakk om større endringer på dette punktet.

Alle som ikke betaler tilbake blir jo saksøkt. Det er jo grunnprinsippet for å hente inn pengene. De fleste som blir saksøkt, i forbindelse med manglende betaling, blir vel ikke anmeldt. Når man har tatt opp lån i banken eller kjøpt ting på avbetaling eller kreditt som man ikke kan betale, eller lar være å betale en regning, så vil man etter hvert og normalt bli saksøkt, på grunn av at det er den vanlige måten å få pengene tilbake. Hvis saken havner i Forliksrådet, som laveste rettsinstans, da er man "saksøkt".

Men det framgår stadig vekk ikke av loven at kunden slipper å betale lånet tilbake. Det vil nok bare skje i nokså spesielle tilfeller. Lettelser i tilbakebetalingen er noe annet. Ny lov kom vel i 2020 og trådte i kraft 01.01.2023, stemmer ikke det?

Det har de nok, men det betyr ikke at kunden slipper å betale tilbake lånet om lån faktisk blir gitt. For de fleste rettsområder, så vil det være slik at selve lovteksten bare vil være en del av vurderingen av hvilke rettsregler som egentlig gjelder. Man kan heller ikke tolke inn i lovteksten noe som faktisk ikke står der: At kunden slipper å betale tilbake. Banken kan opptre kritikkverdig og fortjene negativ omtale, men plikten til avslag vil vanligvis ikke medføre at kunden slipper å betale lånet tilbake.

Så vidt jeg kan se, så finnes det ingen nødvendig lovhjemmel for å bøtelegge, eller å ta beslag i det elektriske lille kjøretøyet, når dette kjøres av en voksen person, som eier kjøretøyet og som ikke har forsikringsbevis medbrakt. Hva mener panelet?

Det kan vel se ut som at det ikke er noen fare for at datteren på 12 år (eller noen andre) kan bli bøtelagt for ikke å ha med seg forsikringsbevis: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-03-26-963 (I følge legalitetsprinsippet så må man jo ha lovhjemmel for å bøtelegge.) De kan vel saktens "kreve", men ikke bøtelegge eller straffe, for manglende forsikringsbevis.

12 år ser ut til å være aldersgrensen, og man kan vel også låne kjøretøyet og være "rettmessig fører", men det ser ut for at eier kanskje har plikt til å sjekke ferdigheter før overlevering (siste ledd). https://lovdata.no/forskrift/2004-01-19-298/§12-1 Skulle vært ganske morsomt å se på en slik kontroll der politiet står og leser serienummer. Hvis venninnene låner lite elektrisk kjøretøy av hverandre, så blir det nok å rykke ut med blålys. (For å sjekke for riktig serienummer.)

Hvem eller hva er forsikret, "et lite elektrisk kjøretøy" eller føreren? Kan føreren være forsikret og kjøre forskjellige kjøretøy, eller er det kjøretøyet som er forsikret slik at det kan ha forskjellige førere? Dette må vel være en personlig forsikring som gjelder føreren? Da blir det jo eventuelt å legge fram et dokument som viser at "jeg har forsikret meg". Forsikringsdokument på mobiltelefon, skulle ikke det fungere? (Akkurat som billett for fly og tog.) Hvis "små elektriske kjøretøy" ikke har registreringsnummer, hvordan identifiserer man da kjøretøyet, slik at man eventuelt kan si at det er det enkelte kjøretøyet som er forsikret? Skal tro om det er bilansvarsloven § 15 som gjelder: Er dette "anna motorvogn"? https://lovdata.no/lov/1961-02-03/§15 DNB/Framtind viser til sine vilkår for "forsikring av motorvogn", men der er det jo det individuelle kjøretøyet som er forsikret. Skal politiet da eventuelt sjekke opp mot fabrikkmerke, modell og rammenummer? Er det noen som har et slikt forsikringsbevis og som kan kikke etter hva som står der?

Hvis inntektene ikke strekker til, til å betale avdrag og renter, da må man jo på en eller annen måte enten øke inntektene eller redusere lånet, slik at man kommer i balanse når man betaler avdrag og renter, på det lånet som man har. At man har rett til å leie ut et hus eller bygning som man eier, det følger jo av prinsippene for eiendomrett. Hvis man eier en bolig, så har man vanligvis rett til å bestemme om den skal leies ut eller ikke. I en del sammenhenger så er det slik at lovverket stiller krav om at man skaffer seg den kompetanse og forståelse for tingene som er nødvendig for at å kunne gjennomføre på en forsvarlig måte. Man kan for eksempel ikke starte opp en forretning og så si noe slikt som at: Dette med regnskap og skatt, det er det ingen som har fortalt meg om. Jeg søkte om driftskonto i banken, det fikk jeg, og da stolte jeg på banken og regnet med at alt var i orden. Man kan heller ikke kjøre bil uten sertifikat på grunn av at ingen hadde fortalt at det var et krav, eller kjøre mot enveiskjøring, og så legge skylden over på bilselger. Hvis man ikke skaffer seg den kompetanse og den kunnskap som lovverket stiller krav om at man skal ha, da kan dette falle inn under det man kaller for uaktsomhet. Dette kan også i gitte tilfeller være straffbart. Dette er jo også koblet opp mot begrepet "rettslig handleevne" som også går ut på å skaffe seg nødvendige kunnskaper og stå ansvarlig for sine valg. Forbruker er vel beskyttet i mange sammenhenger, i Norge, for eksempel gjennom forbrukerkjøpsloven og lov om husleie, men denne beskyttelsen rekker neppe så langt at banken overtar ansvaret for tap ved kjøp eller salg av bolig, som følge av dårlige råd eller en mellomfinansiering som ikke skulle vært gitt. Her er det nok fortsatt huseier/låntaker som både sitter med risiko og mulighet for fortjeneste, som eier av boligen(e). Finansavtaleloven kan jo heller ikke bare leses isolert for seg, paragraf for paragraf. Den må ses i sammenheng med lovforarbeider, andre lover, og rettspraksis. Det som kan gjøres konkret, det er jo å legge begge boligene ut for salg og se hva som kommer inn av bud. Så kan man også forsøke å leie ut og se om man klarer å øke inntektene på den måten. Hvis man oppnår enten mindre lån, eller større inntekter. slik at man kan betale avdrag og renter, da kan jo situasjonen være reddet. Man kan selvfølgelig forsøke å snakke med en annen bank, men det grunnleggende økonomiske må nok uansett være i orden. Hvis man ikke vil leie ut til "personer med barn og andre problemer", da kan konsekvensen av det bli at man mister begge boligene, og at man selv blir til en leietaker, som fortsatt skal betale på lånet for de to boligene, som man har mistet. Da ville jeg nok heller tatt sjansen på å hjelpe noen med barn og andre problemer, slik at jeg da også kan hjelpe meg selv. Den gamle boligen har det ikke vært noen bud på, men den nye boligen var det vel noen bud på, da den ble kjøpt, så der må man vel ha en indikasjon på hva den er verdt, så den bør vel kunne selges?

Finnes det rettskilder eller eksempler på rettspraksis der risiko for et boliglån har blitt lagt over på banken? En ting som trådstarter jo også kan gjøre: I mange kommuner så finnes det mulighet for en gratis halvtime med en advokat. Jeg, ville tatt kontakt for en slik halvtime med en advokat for å undersøke om det er slik at en klage til Finansklagenemda kan føre fram, og om det er slik at banken bærer risiko for de boliglån den gir til privatpersoner. Hvis man man kjører seg fast i en feil forestilling om at banken har ansvaret for innfrielse av boliglånet, da er man kanskje over i et spor som ikke vil føre noe godt med seg. Hvis man skal løse en situasjon til det bedre, så er jo den første forutsetning at man har en rett forståelse av hva situasjonen faktisk er.

Hvis man velger tvangssalg av to boliger og eventuell personlig konkurs, i stedet for å leie ut til noen som har barn eller andre problemer, så er jo det et frivillig (godt?) valg (?)

Hvis man bor slik til at man både kan leie ut hele den gamle boligen, og i en overgangsperiode kanskje også litt av den nye (?!), så kan man kanskje klare å betale avdrag og renter på begge husene, også er man "langsiktig boliginvestor".

Man må se på hvilke bud som faktisk kommer inn. Hvis man ønsker å selge til en høyere pris enn de faktisk bud som kommer inn, da får man ikke solgt. Hva selger har hatt av utgifter det angår jo ikke neste kjøper.